Russland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Rossijskaja Federatsija (Российская Федерация), Rossija (Россия) Den Russiske føderasjon

Flagg	Riksvåpen

Offisielt språk:	Russisk
Hovedstad:	Moskva
Styreform: President: Statsminister:	Republikk Dmitrij Medvedev Vladimir Putin
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 1 17 075 200 km² 0,5 %
Befolkning: Totalt (2006) Tetthet	Rangert som nr. 8 142 893 500 8,37/km²
HDI:	0,802 (rangert som nr. 67)
Uavhengighet fra:	Sovjetunionen 26. desember 1991
Valuta:	1 Rubel=100 kopek
Tidssone:	UTC +2 til +12
Nasjonaldag:	12. juni
Nasjonalsang:	Hymne til den russiske føderasjonen
Toppnivådomene:	.ru
Kart over Russland:

Den russiske føderasjon (russisk Российская Федерация, Rossijskaja Federatsija) er verdens største land. Det grenser mot Norge, Finland, Estland, Latvia, Hviterussland, Litauen og Polen (via Kaliningrad-enklaven), Ukraina, Georgia, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Kina, Mongolia og Nord-Korea. Hovedstaden er Moskva. Russland er blant annet et fast medlem av FNs sikkerhetsråd og medlem av G8. Russland er også blant mange regnet som en militær supermakt, på linje med USA og delvis Kina. Russland dekker 17% av jordens landområder, og er 60 ganger større enn Norge. Russland strekker seg 11 250 km fra Europa i vest til Stillehavet i øst. Tidsforskjellen over denne store strekningen er 9 timer. Det betyr at samtidig som folk legger seg for å sove i Moskva, står innbyggerne ved Stillehavet opp neste dag.

[rediger] Historie

Utdypende artikkel: Russlands historie

[rediger] Det tidlige Russland

Steppene i dagens Russland ble tidlig befolket av folkegrupper som blant annet skytere. Senere slo greske kolonister seg ned rundt Svartehavet, og brakte med seg impulser fra den klassiske verden. Under folkevandringstiden ble også det senere Russland invadert av nomader som avarene og hunerne. Noe senere dannet khazarene ett rike i det nordlige Kaukasus.

Fra 500-tallet kom slavere fra Sentraleuropa, og ble gradvis over de neste par hundre årene den dominerende folkegruppen i det vestlige Russland.

[rediger] Kievriket og invasjoner fra øst

Fra midten av åttehundretallet dominerte skandinaviske vikinger vannveiene i det vestlige Russland og Ukraina. Datidens krøniker forteller at en Rurik skal ha blitt konge i Novgorod rundt 860, og etterkommerne hans ekspanderte sydover til Kiev og flyttet maktsenteret dit. I løpet av de neste par hundre årene var Kievriket dominerende i Øst-Europa.

I det ellevte og tolvte århundre ble slaverne invadert av tyrkiske folkegrupper som kiptsjakene og petsjenegene. Senere ble de tyrkiske rikene invadert av mongolene. Mongolene dannet staten Den gylne horde, og skulle kontrollere mesteparten av Russland i tre hundre år.

[rediger] Storfyrstedømmet Moskva

Storfyrstedømmet Moskva var det mektigste av arvtagerne til Kievriket. Moskvas dominans økte gradvis, og rivaler som Tver og Novgorod ble etterhvert annektert. Mongolene (eller tartarene som de etterhvert ble kjent som) ble også gradvis drevet tilbake, og Ivan III («den store») firedoblet Moskvas territorium på andre halvdel av 1400-tallet. Ivan tok tittelen «storfyrste over alle russere», og bygde Moskvas Kreml.

I 1547 ble Ivan IV («den grusomme») kronet til Tsar. Ivan innførte en rekke reformer, og Storfyrstedømmet Moskva ble omdannet til det multietniske imperiet Russland. På 1600-tallet ekspanderte Russland østover, og dannet kolonier i Sibir og ved Stillehavet.

[rediger] Tsar-Russland

Peter den Store, tsar 1682-1725. Maleri av Paul Delaroche, 1838.

Fra 1613 til 1917 ble det enorme russiske imperiet styrt av tsarfamilier. De russiske tsarene gjorde lite for å bedre leveforholdene for andre enn de rikeste. Størstedelen av befolkningen var rettsløse landarbeidere som levde under godseierne. Hvis et gods ble solgt, ble gårdsarbeiderne automatisk den nye eiernes eiendom. Loven om at gårdsarbeiderne lå under godseierne ble avskaffet i 1861, men selv om folk ble frie, levde de fortsatt et svært kummerlig liv. De fleste var analfabeter, og det var ofte problemer med å få nok mat.

Russland fremsto på 1800-tallet som en av de ledende maktene i Europa og verden. Seieren over Napoleon og den påfølgende russiske okkupasjon av Paris var et høydepunkt for russisk stormakt. Men det vokste også fram betydelig indre opposisjon, ikke minst av agrar-populistisk karakter (narodnikene) og tidlige sosialistiske opposisjonsgrupper omkring de nye fabrikkbyene. Mye av motstanden mot tsar-styret var derimot religiøs og tilbakeskuende, og rettet seg imot vestliggjøringen som startet med Peter den Store (1682-1725).

Russlands svakhet ble stadig tydeligere på 1900-tallet. Tapet i den russisk-japanske krig i 1905 utløste et revolusjonsforsøk som ble slått ned i St. Petersburg i januar 1905. Deltakelsen på Ententens side mot Tyskland og sentralmaktene i den første verdenskrig viste hvor svakt samfunnet var - soldatenes utrustning var elendig, rasjonene kom ikke fram, og under hungersnøden som fulgte ble de hjemværende som dyrket jorda hjemme i landsbyene nektet adgang til å jakte i adelens skoger. I februar gjorde militærstyrker, arbeidere og bønder opprør og kastet Tsar Nikolaj II. Det ble innført en moderat, midlertidig regjering i Petrograd. Men regjeringen evnet ikke å avslutte deltakelsen i krigen, og det var misnøyen med dette i arbeiderrådene (sovjetene) som la grunnlag for Oktoberrevolusjonen samme år.

[rediger] Sovjetunionen

Josef Stalin, leder i Sovjetunionen 1922–1953

Utdypende artikkel: Sovjetunionen

Gjennom andre trinn i Den russiske revolusjonen kom kommunistene under ledelse av Vladimir Iljitsj Lenin til makten 7 november 1917 (oktober etter datidens ortodokse kalender). De inngikk øyeblikkelig fred med Tyskland i grensebyen Brest-Litovsk. Ukraina og de baltiske statene var selvstendige stater på denne tiden. Etter at kommunistene seiret i Den russiske borgerkrigen fra 1918 til 1922, fikk landet navnet Sovjetunionen. De delene av det gamle Tsarriket som var dominert av andre folkegrupper enn russere, fikk nå status som egne sosialistiske sovjetrepublikker, formelt likestilt med Den russiske føderative Sovjetrepublikk, men reelt uavhengige og fullt underlagt den russisk-dominerte Sovjetunionen fra 1923. RSFSR utgjorde 2/3 av folketallet og over 70 prosent av landarealet i Sovjetunionen, og russere hadde de fleste lederposisjoner i partiet.

Kampene mot Tyskland under Andre verdenskrig ble en veldig påkjenning på Sovjetunionen, men seieren mot nasjonalsosialistene gjorde at Sovjetunionen ble en av verdens to supermakter. I etterkrigstiden var store deler av verden delt mellom amerikansk og sovjetisk innflytelse, i det som ble kjent som den kalde krigen.

Det sovjetiske samfunnet var basert på planøkonomi og kommunisme. På 1980-tallet begynte sprekkene i sovjetsystemet å vise seg, og vanlige borgere kunne føle problemene på kroppen. På slutten av 1980-tallet innførte Sovjetunionens leder Mikhail Gorbatsjov store økonomiske og politiske reformer i landet. Han fikk bragt den kalde krigen til en fredelig avslutning gjennom forhandlinger med USA om drastiske reduksjoner i de kjernefysiske våpenlagrene og ved å trekke de sovjetiske soldatene tilbake fra Øst-Europa. Da landene i øst et etter et vendte seg bort fra kommunismen og åpnet seg for den vestlige kapitalismen, unnlot Gorbatsjov å gripe inn, men han ønsket ikke at det samme skulle skje med Sovjetunionen.

I 1991 ble det tydelig at Gorbatsjovs økonomiske reformer ikke fungerte etter hensikten. Prisene på varer steg, og levestandarden sank. De politiske reformene var også mislykket, sett fra kommunistpartiets synspunkt. I løpet av 1991 gikk Sovjetunionen i oppløsning.

[rediger] Den russiske føderasjon

Boris Jeltsin, Russlands første president etter Sovjetunionens fall.

Tiden etter Sovjetunionens fall var preget av et kaotisk privatisering og økonomisk kaos. BNP ble halvert på første halvdel av nittitallet, mens korrupsjon og organisert kriminalitet økte kraftig.

I 1993 var Russland på randen av borgerkrig mellom president Boris Jeltsin på den ene siden og parlamentet på den andre siden. Jeltsin vant maktkampen, men fikk en turbulent tid som president med blant annet en blodig krig i Tsjetsjenia.

Jeltsin gikk av nyttårsaften 1999, og ble etterfulgt av Vladimir Putin. Putin har senere stått for et stabilt styre med økonomisk vekst, men har samtidig fått kritikk fra vesten med påstander om bruk av udemokratiske midler.

[rediger] Politikk

Russland er en republikk med en sterk presidentmakt. Presidenten velges for fireårsperioder, og velges direkte av folket. Presidenten er statsoverhode, og kan stille til valg for to perioder på rad. Vladimir Putin var president fra 1999 til mai 2008, da han ble avløst av Dmitrij Medvedev.

Statsministeren utpekes av presidenten og godkjennes av parlamentet. Statsministeren er nummer to i rang i landet, og tar over for presidenten om han skulle dø. Viktor Zubkov var statsminister fra september 2007 til mai 2008, da han ble avløst av avtroppende president Putin.

Det russiske parlamentet har to kamre. Underhuset heter Statsdumaen, mens overhuset heter Føderasjonsrådet. Hver føderal enhet sender to representanter til Føderasjonsrådet, mens representantene til Statsdumaen velges i forholdstallsvalg. Boris Gryzlov har vært president for Statsdumaen siden 2003.

[rediger] Kultur

Bolsjojteateret er Russlands nasjonale scene for ballett og opera. Teateret ligger i Moskva og ble grunnlagt i 1776.

Russland har en svært rik kulturarv med berømt kunst, musikk, arkitektur og litteratur. Den ortodokse kirke, som bidro til å spre den bysantinske kulturen til de slaviske folkene, forbindes med sine kirker og ikoner ofte med Russland.

[rediger] Litteratur

Russlands litterære historie skriver seg tilbake til det tiende århundre, og på starten av attenhundretallet hadde det utviklet seg en egen nasjonal litterær tradisjon. Aleksandr Pusjkin regnes ofte som grunnleggeren av den moderne russiske litteraturen. Andre kjent forfattere fra denne tiden er Anton Tsjekhov, Michail Lermontov, Lev Tolstoj, Nikolaj Gogol og Fjodor Dostojevskij.

På 1880-tallet var den russiske litteraturen i endring, og romaner ble erstattet av poesi og noveller som de dominerende sjangere. Denne perioden kalles ofte for «sølvalderen». Mellom 1893 og 1914 ble også realisme erstattet av symbolisme i litteraturen. Kjente forfattere fra denne epoken er Andrej Belyj, Aleksandr Blok, Dmitrij Merezkovskij, Fjodor Sologub, Anna Akhmatova, Osip Mandelstam, Leonid Andrejev, Ivan Bunin og Maksim Gorkij.

Etter den russiske revolusjonen i 1917 og den påfølgende borgerkrigen ble det russiske åndslivet liggende nede. En ny generasjon forfattere kom på 1920-tallet, og fikk stor artistisk frihet. Under Josef Stalin ble imidlertid den sosialistiske realismen den foretrukne skrivestilen. Det var først etter Stalins død at sensuren og restriksjonene ble myket opp noe. Blant de ledende forfatterne fra sovjettiden var Jevgenij Zamjatin, Isaak Babel, Ilf og Petrov, Vladimir Nabokov, Mikhail Bulgakov, Boris Pasternak, Aleksandr Solzjenitsyn, Vladimir Majakovskij, Mikhail Sjolokhov, Jevgenij Jevtusjenko og Andrej Voznesenskij.

[rediger] Klassisk musikk og ballett

Russlands store antall etniske grupper har alle distinkte tradisjoner innenfor folkemusikk. På 1800-tallet var det en åndskamp i det russiske musikklivet, mellom «De Fem» og Mikhail Glinka på den ene siden, og de mer konservative Nikolaj og Anton Rubinstein. Senere kom Pjotr Tsjajkovskij, en av de mest kjent romantikerne. Den russiske romantiske tradisjonen ble tatt videre av Sergej Rakhmaninov inn i det tyvende århundre.

På 1900-tallet var Rakhmaninov, Aleksandr Skrjabin, Igor Stravinskij, Sergej Prokofjev og Dmitrij Sjostakovitsj russiske komponister i verdensklasse. I sovjettiden var den klassiske musikken i Russland under stramme tøyler, og var gjerne svært konservativ i tråd med doktrinen om sosialistisk realisme.

Russiske konservatorier har gitt verden generasjoner av utmerkede solister. Blant de mest kjente er fiolinisten David Ojstrakh, cellisten Mstislav Rostropovitsj, pianistene Vladimir Horowitz, Svjatoslav Richter og Emil Gilels, og sopranen Galina Visjnevskaja.

Pjotr Tsjajkovskij stod bak verdens mest kjent balletter med Svanesjøen, Nøtteknekkeren og Tornerose. Tidlig på 1900-tallet ble ballettdanserne Anna Pavlova og Vatslav Nizjinskij verdensberømte, og senere ble tradisjonen tatt videre av dansere som Maja Plisetskaja, Rudolf Nurejev og Mikhail Barysjnikov. Bolsjoj i Moskva og Mariinskij i St. Petersburg er verdensberømte ballettscener.

[rediger] Film

Filmplakaten til Panserkrysseren Potemkin (1925), et eksempel på sovjetisk montasjefilm.

Denne seksjonen er en stubb. Du kan bidra med å utvide den.

[rediger] Økonomi

Denne seksjonen er en stubb. Du kan bidra med å utvide den.

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP	986,9 mrd US$		2006, Verdensbanken
BNP (vekst)	7,8%		Q3 2007, The Economist nov 2007
Industriproduksjon	6,1%		Q3 2007, The Economist nov 2007
Konsumpriser	7,1%		Q3 2007, The Economist nov 2007
Renter 3 mnd	10,00%		Q3 2007, The Economist nov 2007
Børsindeks 1.jan-7.mai 2008	-6,7%		The Economist mai 2008
Arbeidsløshet	8,9%		Q3 2007, The Economist nov 2007
Handelsbalanse 12 mnd	121,6 mrd $		Aug 2007, The Economist nov 2007
Betalingsbalanse 12 mnd	73,5 mrd $	5,5%	Q3 2007, The Economist nov 2007
Budsjettbalanse		4,0%	Q3 2007, The Economist nov 2007
Utviklingshjelp	- 0,08 mrd US$		2005, UNDP Database
BNP per innb	5.349 US$		2005, UNDP Database

[rediger] Demografi

Russland befolkes av mange titalls forskjellige etniske grupper som domineres av russerne. Dernest kommer nasjonaliteter fra de mange nabolandene, men også mange urbefolkningsgrupper fra bl.a. Ural og Sibir.

[rediger] Kolanordmenn

På slutten av 1800-tallet utvandret en del nordmenn til den russiske Fiskerhalvøya, like sør for Varangerhalvøya i Finnmark og slo seg ned der. Etter revolusjonen i 1917 flyttet ytterligere noen finnmarkinger som sympatiserte med kommunismen. Gruppen som gjerne kalles kolanordmenn ble av Stalin fordrevet og massakrert og fantes i 1940 ikke lenger på Fiskerhalvøya, men noen bodde i Murmansk og i byene på Kolahalvøya. På slutten av 1900-tallet fikk kolanordmennene mediaoppmerksomhet og det ble kjempet for at kolanordmenn og deres etterkommere skulle få norsk statsborgerskap.

[rediger] Språk

Russland består av et utall folkegrupper, og det tales en rekke språk. Det eneste offisielle statsspråket er russisk, men mange delstater har gjort sitt lokale språk medoffisielt. I før-revolusjonær tid var russisk først og fremst bøndenes og provinsbefolkningens språk i det kjernerussiske området. Borgerskapet i de vestlige byene snakket gjerne tysk, og den russiske (høy)adelen, herunder tsarfamilien, snakket vanligvis fransk, evt. tysk.

Russisk skrives med kyrilliske bokstaver. Andre språk i Russland kan skrives med forskjellig tegnsett.

[rediger] Religion

Kristendommen kom til Russland i det tiende århundre. Den russisk-ortodokse kirke er landets største trossamfunn, men Russland har også mange ateister. Det er også en betydlig muslimsk minoritet i Russland. Andre religioner i Russland omfatter protestantisme, katolisisme, buddhisme og jødedom.

[rediger] Geografi

Elbrus er Russlands høyeste fjell med 5621 meter over havet.

Russland kan inndeles i 5 hovedregioner: Europeisk Russland som strekker seg fra vestgrensen til Uralfjellene, tradisjonelt oppfattet som grensen mellom Europa og Asia, men i nyere tid har man brukt elvene som grense - Russland er et enormt lavtlandsområde, som gjennomskjæres av flodene Volga, Don og Dnepr. Det er den rikeste regionen i den russiske føderasjon. Uralfjellene strekker seg fra nord mot syd og rommer viktige mineral- og oljeforekomster. Sibir strekker seg fra Uralfjellene til Stillehavet. Dette enorme området er rikt på naturressurser, men er tynt befolket på grunn av det de harde klimatiske forholdene. Kaukasusregionen er et enormt steppeområde, som strekker seg nord for fjellene av samme navn mellom Svartehavet og Kaspihavet. Deler av russisk Sentralasia ligger under havets overflate og består av ørken, stepper og fjell.

[rediger] Landskap og klima

Fordi Russland er et så stort land, er klima og landskap svært variert. Det meste av landet er flatt, mens Øst-Sibir og Kaukasus ved Stillehavet for en stor del av fjellområder. På Kamtsjatka-halvøya, som ligger helst øst i Sibir, er det mange aktive vulkaner. Her forekommer det også hyppige jordskjelv.

Russland kan deles opp i fire forskjellige typer av landskap. Lengst i nord ligger tundraen. Det er et goldt, forblåst og øde område. Mesteparten av tundraen ligger nord for polarsirkelen, og vintrene der er ekstremt kalde. Om sommeren smelter bare den øverste delen av bakken, og det vokser stort sett bare mose der.

Sør for tundraen ligger taigaen. Det er et bredt belte med barskog som strekker seg over hele det sentrale Russland. Alle barnålene og konglene som faller fra trærne gjør jorden sur, og områdene der egner seg derfor svært dårlig til jordbruk.

Som på tundraen er det permafrost, det vil si evig tele ned til en kilometer under bakken. Om sommeren smelter det øverste laget, og området forvandles til en gigantisk sump med milliarder av mygg.

Lenger sør avløses taigaen av flate, gresskledde stepper. Jorden her egner seg ypperlig til landbruk. Sør for steppene ligger områder med ørken og halvørken. Her er det nødvendig med kunstig vanning for å få noe til å gro.

Store deler av Russland ligger nærmere Nordpolen enn ekvator, så klimaet er kaldt. Jorden er dekket av snø, og elver, innsjøer og hav er tilfrosset mange måneder i strekk. I det nordlige Sibir kan temperaturen synke til under 70 minusgrader, noe som gjør det til det kaldeste bebodde stedet på jorden.

Det vestlige Russland har kortere og mildere vintre. Her faller temperaturen sjeldent til under 15 minusgrader. De varmeste områdene ligger helt i sør langs Svartehavet og Det kaspiske hav. Her kan temperaturen bli høyere enn 40 grader. Det vestlige Russland har mest nedbør. Tørrest er det helt nord og sør i Sibir.

[rediger] Største byer

Per 2005 har Russland 13 byer med over én million innbyggere. Moskva er desidert størst, mens St. Petersburg regnes som kulturhovedstad.

Rank	By	Russisk	Distrikt	Innbyggere
1	Moskva	Москва	Moskva	10 342 151
2	St. Petersburg	Санкт-Петербург	St. Petersburg	4 661 219
3	Novosibirsk	Новосибирск	Novosibirsk oblast	1 425 508
4	Nizjnij Novgorod	Нижний Новгород	Nizjnij Novgorod oblast	1 311 252
5	Jekaterinburg	Екатеринбург	Sverdlovsk oblast	1 293 537
6	Samara	Самара	Samara oblast	1 157 880
7	Omsk	Омск	Omsk oblast	1 134 016
8	Kazan	Казань	Tatarstan	1 105 289
9	Tsjeljabinsk	Челябинск	Tsjeljabinsk oblast	1 077 174
10	Rostov-na-Donu	Ростов-на-Дону	Rostov oblast	1 068 267
11	Ufa	Уфа	Basjkortostan	1 042 437
12	Volgograd	Волгоград	Volgograd oblast	1 011 417
13	Perm	Пермь	Perm kraj	1 001 653

[rediger] Administrative inndelinger

Russland har i alt 84 administrative områder som hver har 2 delegater i forbundsrådet i Det russiske føderasjonsrådet som er overhuset i den russiske nasjonalforsamlingen. De 84 områdene består av 6 forskjellige kategorier, med forskjellige grader av selvstyre:

21 republikker har egen grunnlov, parlament og president. De har selvstyre på mange områder og er normalt hjemland for et bestemt ikke-russisk folkeslag.
8 territorier (krajer («land»)) kan sammenlignes med provinser, men er vanligvis mer perifere og tynt befolkede.
5 selvstyrte distrikter (okrug) har mer selvstyre enn provinsene, men mindre enn republikkene. Disse har normalt en dominerende etnisk minoritet.
2 føderale byer: Moskva og St. Petersburg (som også er oblaster).
47 provinser (oblaster) som tilsvarer våre fylker
1 autonom oblast: Den jødiske autonome oblast