Russland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Rossijskaja Federatsija (Российская Федерация), Rossija (Россия)
Den russiske føderasjon
Riksvåpen Flagg
Basisdata
Innbyggernavn		Russer, russisk
Hovedstad		Moskva
Beliggenhet
Tidssone		(UTC+2 til +12)
Karakteristikker
Areal  – Totalt:  – Vann:		Rangert som nr. 1 17 075 200[a] km² 0,5 %
Befolkning  – Totalt:		Rangert som nr. 9 140 041 247[b]
Bef.tetthet		8,2 innb./km²
Styre
Styreform		Republikk
President		Dmitrij Medvedev
Statsminister		Vladimir Putin
Nasjonale egenskaper
Offisielt språk		Russisk
Uavhengighet fra		Sovjetunionen 26. desember 1991
Valuta		1 Rubel=100 kopek
Nasjonaldag		12. juni
Nasjonalsang		Hymne til den russiske føderasjonen
Toppnivådomene		.ru
Kart over Den russiske føderasjon
a^ CIA World Factbook (15. juli 2008) b^ CIA World Factbook (est. juli 2009)

Den russiske føderasjon (russisk Российская Федерация, Rossijskaja Federatsija) er en stat som ligger dels i Europa og dels i Asia, og er etter areal verdens største land. Russland grenser mot Norge, Finland, Estland, Latvia, Hviterussland, Litauen og Polen (via Kaliningrad-enklaven), Ukraina, Georgia, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Kina, Mongolia og Nord-Korea. Hovedstaden er Moskva. Russland er blant annet fast medlem av FNs sikkerhetsråd (fra 1991) og medlem av G8 (fra 2002). Russland er også av noen regnet som en militær stormakt, selv om landets omfattende forsvar ikke lenger kan måle seg med det amerikanske hva gjelder standard og teknologisk utvikling. Russland dekker 17 % av jordens landområder. Russland strekker seg 11 250 km fra Europa i vest til Stillehavet i øst. Tidsforskjellen over denne store strekningen er ni timer. Det betyr at samtidig som folk legger seg for å sove i Moskva, står innbyggerne ved Stillehavet opp neste dag.

Innhold 1 Historie 1.1 Det tidlige Russland 1.2 Kievriket og invasjoner fra øst 1.3 Storfyrstedømmet Moskva 1.4 Tsar-Russland 1.5 Sovjetunionen 1.6 Den russlandske føderasjon 2 Politikk 3 Kultur 3.1 Offisielle fridager 3.2 Litteratur 3.3 Klassisk musikk og ballett 3.4 Film 4 Økonomi 4.1 Industri og naturressurser 4.2 Landbruk og fiske 5 Demografi 5.1 Kolanordmenn 5.2 Språk 5.3 Religion 6 Geografi 6.1 Landskap og klima 6.2 Største byer 6.3 Administrative inndelinger 7 Se også 8 Kilder 9 Eksterne lenker

[rediger] Historie

[rediger] Det tidlige Russland

Steppene i dagens Russland ble tidlig befolket av folkegrupper som blant annet skytere. Senere slo greske kolonister seg ned rundt Svartehavet, og brakte med seg impulser fra den klassiske verden. Under folkevandringstiden ble også det senere Russland invadert av nomader som avarene og hunerne. Noe senere dannet khazarene ett rike i det nordlige Kaukasus.

Fra 500-tallet kom slavere fra Sentraleuropa, og ble gradvis over de neste par hundre årene den dominerende folkegruppen i det vestlige Russland.

[rediger] Kievriket og invasjoner fra øst

Fra midten av åttehundretallet dominerte skandinaviske vikinger vannveiene i det vestlige Russland og Ukraina. Datidens krøniker forteller at en Rurik skal ha blitt konge i Novgorod rundt 860, og etterkommerne hans ekspanderte sydover til Kiev og flyttet maktsenteret dit. I løpet av de neste par hundre årene var Kievriket dominerende i Øst-Europa.

I det ellevte og tolvte århundre ble slaverne invadert av tyrkiske folkegrupper som kiptsjakene og petsjenegene. Senere ble de tyrkiske rikene invadert av mongolene. Mongolene dannet staten Den gylne horde, og skulle kontrollere mesteparten av Russland i tre hundre år.

[rediger] Storfyrstedømmet Moskva

Storfyrstedømmet Moskva var det mektigste av arvtagerne til Kievriket. Moskvas dominans økte gradvis, og rivaler som Tver og Novgorod ble etterhvert annektert. Mongolene (eller tartarene som de etterhvert ble kjent som) ble også gradvis drevet tilbake, og Ivan III («den store») firedoblet Moskvas territorium på andre halvdel av 1400-tallet. Ivan tok tittelen «storfyrste over alle russere», og bygde Moskvas Kreml.

I 1547 ble Ivan IV («den grusomme») kronet til Tsar. Ivan innførte en rekke reformer, og Storfyrstedømmet Moskva ble omdannet til det multietniske imperiet Russland. På 1600-tallet ekspanderte Russland østover, og dannet kolonier i Sibir og ved Stillehavet.

[rediger] Tsar-Russland

Monarkene fra 1613 til 1917 i det enorme russiske imperiet representerte Romanov-dynastiet, som deretter gikk i eksil. Samfunnet var patriarkalsk og sterkt rangdelt, med liten grad av liberalisme som kunne skape økonomisk vekst. Størstedelen av befolkninga var rettsløse landarbeidere som levde under godseierne. Hvis et gods ble solgt, fulgte gårdsarbeiderne automatisk med som eiendom. Loven om at gårdsarbeiderne lå under godseierne (livegenskapet) ble avskaffet i 1861, men sjøl om folk ble frie, levde de fortsatt et svært kummerlig liv. De fleste var analfabeter, og det var ofte problemer med å få nok mat.

Russland fremsto på 1800-tallet som en av de ledende maktene i Europa og verden. Seieren over Napoleon og den påfølgende russiske okkupasjon av Paris var et høydepunkt for russisk stormakt. Men det vokste også fram betydelig indre opposisjon, ikke minst av agrar-populistisk karakter (narodnikene) og tidlige sosialistiske opposisjonsgrupper omkring de nye fabrikkbyene. Mye av motstanden mot tsar-styret var derimot religiøs og tilbakeskuende, og rettet seg imot vestliggjøringa som startet med Peter den Store (1682-1725).

Russlands svakhet ble stadig tydeligere på 1900-tallet. Tapet i den russisk-japanske krig i 1904 utløste et revolusjonsforsøk som ble slått ned i St. Petersburg i januar 1905. Deltakelsen på Ententens side mot Tyskland og sentralmaktene i den første verdenskrig viste hvor svakt samfunnet var – soldatenes utrustning var elendig, rasjonene kom ikke fram, og under hungersnøden som fulgte ble de hjemværende som dyrket jorda hjemme i landsbyene nektet adgang til å jakte i adelens skoger. I februar gjorde militærstyrker, arbeidere og bønder opprør og Tsar Nikolaj II ble tvunget til å abdisere. Dette forsterket motsetningene og oppløsninga av samfunnsmaskineriet. Ei midlertidig regjering ble innsatt i Petrograd. Men regjeringa evnet ikke å avslutte deltakelsen i krigen, og det var misnøyen med dette i arbeiderrådene (sovjetene) som la grunnlag for Oktoberrevolusjonen samme år, der bolsjevikene tok makta tross liten oppslutning i befolkninga.

EPILOG: Tsar Nikolaj II og hans familie ble holdt fanget av kuppmakerne, før de ble likvidert natt til 17 juli 1918 i Jekaterinburg. Den Ortodokse Kirka i Russland kanoniserte keiseren og hans familie i år 2000, nesten 9 år etter unionsoppløsninga, og helgenen Tsar Nikolaj den Hellige ble i 1998 begravet sammen med øvrige monarker. Også eksil-monarken Vladimir, som var tronpretendent 1938-1992 er begravet sammen med øvrige monarker av Russland. Særlig betydningsfullt var hans "nei" til den forestående tyske okkupasjonsmakta, mht tilbudet om å bli symbol for "frigjøringa" av Russland fra sosialismen i 1941. Han ble etterfulgt etter at den mannlige linja er utdødd, av sin datter Maria (f.1953. Offisiell side: www.imperialhouse.ru), som ofte deltar på offisielle arrangementer i Russland, i hovedsak i regi av Kirka. Hennes sønn Georgij (f.1981) har de seinere år i intervjuer uttrykt sin patriotiske beredskap til å gjøre innsats for sitt fedreland på flere nivåer. Fra desember 2008 er "Storfyrst Georgij" eksempelvis det statlige foretaket Petsjenganikel sin lobbyist i EU-systemet. Dagens tronpretendent stammer fra Tsar Aleksandr II (reformkeiseren). Vladimir sin far Kirill var den som fremla abdikasjonsforslaget for Tsar Nikolaj II. Av mange patrioter ble han dermed sett på som en forræder, og arvefølgen gjennom han har vært omstridt, men forsvares av tvangssituasjonen ved mangelen på alternative konstitusjonelle arvelinjer. Faren til Kirill var tredje sønn av Tsar Aleksandr II; Vladimir.

KONSTITUSJONELT TRONARVEFØLGE-OPPHAV etter regjeringstida 1894-1917 til Tsar Nikolaj II (1867-1918):

fra Tsar Aleksandr III ("reformkeiseren", 1818-1881; drept av terrorist; etterfulgt av Aleksandr III 1845-1894)

fra Storfyrst Vladimir (1847-1909), general, Garde-/Infanterisjef (dvs bror av Tsar Aleksandr III)

Storfyrst (og utropt eksil-monark fra 1922) Kirill (I) (1876-1938) (dvs søskenbarn av Tsar Nikolaj II)

Storfyrst og eksilmonark Vladimir (III) (1917-1992) (dvs tremenning av kronprins Aleksej 1904-1918)

Storfyrstinne og eksilmonark Maria (I) (1953- )

Storfyrst og kronprins/"tsarevitsj" Georgij (1981- )

OM VLADIMIR ALEKSANDROVITSJ (1847-1909): Ei utbredt oppfatning var at Vladimir var mer egnet enn sin to år eldre bror Aleksandr (III) til å bli ny tronfølger etter at den fire år eldre kronprins Nikolaj døde i Italia i 1865. Storfyrst Vladimir var en utpreget ledertype, og ble også tjenestegjørende general, og som sjef for såvel Garden som Infanteriet besøkte han nordområdene sist i 1899 og grunnla den nye hovedstaden på Murman; Aleksandrovsk (1930-2009: Poljarnoje/Poljarnyj; staben for Nordflåten), og besøkte forøvrig samtidig 2 juli Vardøhus festning på svensk-norsk side med det pansra keiserskipet "Svetlana", som ble medfulgt av det svensk-norske panserskipet Tordenskiold. Dette besøket til Murman bidro til den seinere eksplosivt forsterka russlandske nordområdepolitikken, med infrastruktur som jernbane og havn. Storfyrst Vladimir var en nær rådgiver for nevøen Tsar Nikolaj II, som trengte all faglig støtte han kunne få. Han sluttet i Forsvaret etter bruken av militærmakt mot sivile i 1905.

[rediger] Sovjetunionen

Gjennom andre trinn i Den russiske revolusjonen kom kommunistene under ledelse av Vladimir Iljitsj Lenin til makten 7 november 1917 (oktober etter datidens ortodokse kalender). De inngikk øyeblikkelig fred med Tyskland gjennom Freden i Brest-Litovsk. Ukraina og de baltiske statene var selvstendige stater på denne tiden. Etter at kommunistene seiret i Den russiske borgerkrigen fra 1918 til 1922, fikk landet navnet Sovjetunionen. De delene av det gamle Tsarriket som var dominert av andre folkegrupper enn russere, fikk nå status som egne sovjetrepublikker, formelt likestilt med Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk (RSFSR), men reelt avhengige av og fullt underlagt den russisk-dominerte Sovjetunionen fra 1923. RSFSR utgjorde ²⁄₃ av folketallet og over 70 prosent av landarealet i Sovjetunionen, og russere hadde de fleste lederposisjoner i partiet.

Kampene mot Tyskland under andre verdenskrig ble en veldig påkjenning på Sovjetunionen, men seieren mot nasjonalsosialistene gjorde at Sovjetunionen ble en av verdens to supermakter. I etterkrigstiden var store deler av verden delt mellom amerikansk og sovjetisk innflytelse, i det som ble kjent som Den kalde krigen.

Det sovjetiske samfunnet var basert på planøkonomi og kommunisme. På 1980-tallet begynte sprekkene i sovjetsystemet å vise seg, og vanlige borgere kunne føle problemene på kroppen. På slutten av 1980-tallet innførte Sovjetunionens leder Mikhail Gorbatsjov store økonomiske og politiske reformer i landet, kjent som perestrojka og glasnost. Han fikk bragt den kalde krigen til en fredelig avslutning gjennom forhandlinger med USA om drastiske reduksjoner i de kjernefysiske våpenlagrene og ved å trekke de sovjetiske soldatene tilbake fra satellittstatene i Øst-Europa. Da landene i øst et etter et vendte seg bort fra kommunismen og åpnet seg for den vestlige kapitalismen, unnlot Gorbatsjov å gripe inn, men han ønsket ikke at det samme skulle skje med Sovjetunionen.

I 1991 ble det tydelig at Gorbatsjovs økonomiske reformer ikke fungerte etter hensikten. Prisene på varer steg, og levestandarden sank. De politiske reformene var også mislykket, sett fra kommunistpartiets synspunkt. I løpet av 1991 gikk Sovjetunionen i oppløsning.

[rediger] Den russlandske føderasjon

Tida etter unionsoppløsninga ble preget av et kaotisk privatisering og økonomisk kaos. BNP ble halvert på første halvdel av nittitallet, mens korrupsjonen og den organiserte kriminaliteten ble åpenlys og privatisert. Privatisering fikk i det nye Russland tilsvarende status som "perestrojka" hadde på slutten av unionstida. I 1993 var Russland på randen av borgerkrig mellom president Boris Jeltsin på den ene sida og parlamentet på den andre. Jeltsin vant maktkampen, men fikk ei turbulent tid som president med blant annet en blodig krig i Tsjetsjenia. Jeltsin gikk av nyttårsaften 1999, og ble etterfulgt av Vladimir Putin. Putin ble våren 2000 valgt på nedsettelse av skatter og avgifter og forenklinger, og det ble et stabilt styre som sammenfalt med økonomisk vekst, og den sterkeste i Europa. I takt med den økonomiske veksten økte kritikken fra USA med allierte med påstander om bruk av udemokratiske midler. Putin ble etterfulgt av Dmitrij Medvedev i 2008, som fortsetter konsolideringa av Moskva som føderal hovedstad med erkjent nødvendig styrking av sentralmakta.

Den Russlandske Føderasjon (rossijskaja federatsia) er en suveren stat, og valgte å overta forpliktelsene til den tidligere "Unionen av Sosialistiske Rådsrepublikker" (1922-1991), og definere historien som lineær, dvs tilsvarende arvtakelse fra Imperiet Russland som var defacto statsmakt til 1917. Dette har i årene som fulgte medført vanskelige valg mht også formelt ansvar overfor egen og andres befolkninger som skriver seg fra forhold i unionstida. Et alternativ om total nullstilling eller motsetningsforhold til tidligere sosialistregime ville kunne fritatt Russland for ansvar for såvel statsgjeld som menneskerettsbrudd fra tidligere. I den reelle verden ville likevel et "Nürmberg-oppgjør" mot medløperne under Sosialismen ikke vært mulig all den tid dette ville skapt for store spenninger i samfunnet. Store deler av intelligentsiaen og den kvalifiserte eliten som trengs i samfunnsbygginga, ville også blitt ødelagt. I det Forente Russland (også navn på myndighetspartiet) er det som er aktuelt, å bygge på den eksisterende innenlands kompetansen og kunnskapsgrunnlaget, tross huller utfra tidligere sensur osv, og forene det som forenes kan, for å bevare en sterk stat med mest mulig felles identifisering til denne. Allerede i utgangspunktet er oppgaven utfordrende da verdens største land Russland konstitueres som føderasjon av 21 nasjoner og 64 øvrige regioner med ulik betegnelse og suverenitetsgrad.

[rediger] Politikk

Russland er en republikk med en sterk presidentmakt. Presidenten velges for fireårsperioder, og velges direkte av folket. Presidenten er statsoverhode, og kan stille til valg for to perioder på rad. Russlands nåværende (2008) president er Dmitrij Medvedev.

Statsministeren utpekes av presidenten og godkjennes av parlamentet. Statsministeren er nummer to i rang i landet, og tar over for presidenten om han skulle dø. Siden 2008 har tidligere president Vladimir Putin vært statsminister.

Det russiske parlamentet har to kamre. Underhuset heter Statsdumaen, mens overhuset heter Føderasjonsrådet. Hver føderal enhet sender to representanter til Føderasjonsrådet, mens representantene til Statsdumaen velges i forholdstallsvalg. Boris Gryzlov har vært president for Statsdumaen siden 2003.

[rediger] Kultur

Russland har en svært rik kulturarv med berømt kunst, musikk, arkitektur og litteratur. Den ortodokse kirke, som bidro til å spre den bysantinske kulturen til de slaviske folkene, forbindes med sine kirker og ikoner ofte med Russland.

[rediger] Offisielle fridager

1. januar - Nyttår

7. januar - Juledag

23. februar - Fedrelandsforsvarernes dag (mannsdagen)

8. mars - Kvinnedagen

1. mai - Vårens og Arbeidets dag

9. mai - Seiersdagen (1945)

12. juni - Russlands Dag (uavhengighetserklæringa fra Unionen 12.06.90)

4. november - Forsonings- og enighetsdagen

[rediger] Litteratur

Russlands litterære historie skriver seg tilbake til det tiende århundre, og på starten av attenhundretallet hadde det utviklet seg en egen nasjonal litterær tradisjon. Aleksandr Pusjkin regnes ofte som grunnleggeren av den moderne russiske litteraturen. Andre kjent forfattere fra denne tiden er Anton Tsjekhov, Mikhail Lermontov, Lev Tolstoj, Nikolaj Gogol og Fjodor Dostojevskij.

På 1880-tallet var den russiske litteraturen i endring, og romaner ble erstattet av poesi og noveller som de dominerende sjangere. Denne perioden kalles ofte for «sølvalderen». Mellom 1893 og 1914 ble også realisme erstattet av symbolisme i litteraturen. Kjente forfattere fra denne epoken er Andrej Belyj, Aleksandr Blok, Dmitrij Merezkovskij, Fjodor Sologub, Anna Akhmatova, Osip Mandelstam, Leonid Andrejev, Ivan Bunin og Maksim Gorkij.

Etter den russiske revolusjonen i 1917 og den påfølgende borgerkrigen ble det russiske åndslivet liggende nede. En ny generasjon forfattere kom på 1920-tallet, og fikk stor artistisk frihet. Under Josef Stalin ble imidlertid den sosialistiske realismen den foretrukne skrivestilen. Det var først etter Stalins død at sensuren og restriksjonene ble myket opp noe. Blant de ledende forfatterne fra sovjettiden var Jevgenij Zamjatin, Isaak Babel, Ilf og Petrov, Vladimir Nabokov, Mikhail Bulgakov, Boris Pasternak, Aleksandr Solzjenitsyn, Vladimir Majakovskij, Mikhail Sjolokhov, Jevgenij Jevtusjenko og Andrej Voznesenskij.

[rediger] Klassisk musikk og ballett

Russlands store antall etniske grupper har alle distinkte tradisjoner innenfor folkemusikk. På 1800-tallet var det en åndskamp i det russiske musikklivet, mellom «De Fem» og Mikhail Glinka på den ene siden, og de mer konservative Nikolaj og Anton Rubinstein på den andre siden. Senere kom Pjotr Tsjajkovskij, en av de mest kjent romantikerne. Den russiske romantiske tradisjonen ble tatt videre av Sergej Rakhmaninov inn i det tyvende århundre.

På 1900-tallet var Rakhmaninov, Aleksandr Skrjabin, Igor Stravinskij, Sergej Prokofjev og Dmitrij Sjostakovitsj russiske komponister i verdensklasse. I sovjettiden var den klassiske musikken i Russland under stramme tøyler, og var gjerne svært konservativ i tråd med doktrinen om sosialistisk realisme.

Russiske konservatorier har gitt verden generasjoner av utmerkede solister. Blant de mest kjente er fiolinisten David Ojstrakh, cellisten Mstislav Rostropovitsj, pianistene Vladimir Horowitz, Svjatoslav Richter og Emil Gilels, og sopranen Galina Visjnevskaja.

Pjotr Tsjajkovskij stod bak verdens mest kjent balletter med Svanesjøen, Nøtteknekkeren og Tornerose. Tidlig på 1900-tallet ble ballettdanserne Anna Pavlova og Vatslav Nizjinskij verdensberømte, og senere ble tradisjonen tatt videre av dansere som Maja Plisetskaja, Rudolf Nurejev og Mikhail Barysjnikov. Bolsjoj i Moskva og Mariinskij i St. Petersburg er verdensberømte ballettscener.

[rediger] Film

Etter Oktoberrevolusjonen i 1917 ble montasjefilm den viktige filmatiske uttrykksformen i Russland og Sovjetunionen. Sovjetiske regissører ble kjente for innovative filmer som Panserkrysseren Potemkin, og arbeidene til blant annet Sergej Eisenstein, Lev Kulesjov og Andrej Tarkovskij ble kjent langt utenfor landets grenser. Vladimir Gardin grunnla samtidig verdens første filmskole i Moskva.

I 1932 gjorde Stalin den sosialistiske realismen til landets eneste tillatte sjanger, men etter Stalins død blomstret igjen filmkunsten i Sovjetunionen. Leonid Gaidais komedier fra 60- og 70-tallet ble enormt populære, og filmene hans selger fortsatt bra i det tidligere Sovjetunionen. I 1969 kom Vladimir Motyl med filmen Ørkenens hvite sol, noe som skapte sjangeren «Ostern», Sovjetunionens svar på Westernfilmer.

1980- og 90-tallet var roligere år for den sovjetrussiske filmindustrien, men siden årtusenskiftet har bransjen vært i kraftig vekst. Russland produserer nå flere filmer hvert år enn Storbritannia og Tyskland.

[rediger] Økonomi

Siden Sovjetunionens fall har Russland skiftet fra en økonomi som var basert på landbruk til en industri-basert økonomi. I 1998 var det en stor kollaps i den russiske økonomien og landet kjemper fortsatt for å bygge opp en moderne markedsøkonomi etter en lang periode med planøkonomi. I 2007 og i starten av 2008 var det høy inflasjon, og en av grunnene var stigende matvarepriser. Mange russere er fattige og de ble hardest rammet av dette. Korrupsjon innenfor økonomien er mer omfattende i dagens Russland enn det var under Sovjetregimet og ifølge den kjente russiske økonomen Grigorij Javlinskij må utenlandske investorer forholde seg til dette.^[1]

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP	986,9 mrd US$		2006, Verdensbanken
BNP (vekst)	7,8 %		Q3 2007, The Economist nov 2007
Industriproduksjon	6,1 %		Q3 2007, The Economist nov 2007
Konsumpriser	7,1 %		Q3 2007, The Economist nov 2007
Renter 3 mnd	10,00 %		Q3 2007, The Economist nov 2007
Børsindeks 1.jan-7.mai 2008	-6,7 %		The Economist mai 2008
Arbeidsløshet	8,9 %		Q3 2007, The Economist nov 2007
Handelsbalanse 12 mnd	121,6 mrd $		Aug 2007, The Economist nov 2007
Betalingsbalanse 12 mnd	73,5 mrd $	5,5 %	Q3 2007, The Economist nov 2007
Budsjettbalanse		4,0 %	Q3 2007, The Economist nov 2007
Utviklingshjelp	- 0,08 mrd US$		2005, UNDP Database
BNP per innb	5 349 US$		2005, UNDP Database

[rediger] Industri og naturressurser

Industrien omfatter produksjon av stål, tekstiler, landbruksmaskiner og næringsmiddelindustri. De fleste industrivarene lages i og omkring byene.

Landet har rike mineralforekomster, spesielt i Sibir. I tillegg finnes det andre naturressurser som olje, kull, naturgass, sink, jernmalm, bauksitt, kobber, bly, gull og andre edle metaller. Russland har verdens største naturgass-reserver og verdens nest største kull-reserver.

[rediger] Landbruk og fiske

Landbruk står for omtrent 5 % av landets bruttonasjonalprodukt. Hvete er landets viktigste jordbruksprodukt. Det dyrkes også en del bygg, sukkerrør og poteter. Mindre enn 10 % av Russland er dyrket opp til åkerjord og omtrent halvparten av kornet som trengs blir importert.

I Russland og særlig i Sibir finnes det gigantiske skoger. I senere tid har det blitt hogget store mengder skog som har blitt solgt som tømmer. World Wide Fund for Nature mener at nesten halvparten av tømmeret har blitt hogget uten tillatelse. Inntektene fra tømmereksporten har økt fra 1,65 millioner dollar i 1994 til 3,5 millioner dollar i 2003. Dermed har de blitt mer enn doblet på 9 år.

Fiskefangsten var på omtrent 3 millioner tonn i 2002. Fiskerinæringen ble privatisert i 1990 og etter dette har eksporten gått kraftig ned. En av grunnene er at fisken ble for dyr, og folk foretrakk å kjøpe fisk fra andre land som for eksempel Norge.

[rediger] Demografi

Russland befolkes av et hundretall etniske grupper, og et titall nasjoner, men domineres av russerne. Dernest kommer nasjonaliteter fra de mange nabolandene, men også mange urbefolkningsgrupper fra bl.a. Ural og Sibir.

Fra 2001 er nasjonalitet, som russer, ukrainer, tysker, tsjetsjener osv utelatt fra de russlandske passene, og det oppgis kun statsborgerskap russlandsk for alle russlenderne (innbyggere i føderasjonen Russland). Protestene mot reformen har i stor grad pr 2009 stilnet. Begrepet "russer"/russisk (russkij) brukes med varsomhet på andre forhold enn språket russisk. På alt som omhandler staten og dens innbyggere gjelder begrepet "russlender"/russlandsk (rossijanin/rossijskij). Mht etnisitet var det 2002 79,83 % russere, 3,83 % tatarer, 2,03 % ukrainere, 1,15 % basjkirer, 1,13 % tjuvasjere, 0,94 % tjetjenere, 0,78 % armenere og andre grupper 10,3 % (hviterussere, moldaver, kosakker, inuiter, tyskere, koreanere, med flere). Dette statistikk-grunnlaget for etnisitet og nasjonalitet forventes gradvis å svekkes i årene etter nevnte reform.

Den russisk-ortodokse kirke er landets dominerende kirke; andre trossamfunn er blant annet islam, protestantisme, katolisisme, buddhisme og jødedom.

[rediger] Kolanordmenn

På slutten av 1800-tallet utvandret en del nordmenn til den russiske Fiskerhalvøya, like sør for Varangerhalvøya i Finnmark og slo seg ned der. Etter revolusjonen i 1917 flyttet ytterligere noen finnmarkinger som sympatiserte med kommunismen. Gruppen som gjerne kalles kolanordmenn ble av Stalin fordrevet og massakrert og fantes i 1940 ikke lenger på Fiskerhalvøya, men noen bodde i Murmansk og i byene på Kolahalvøya. På slutten av 1900-tallet fikk kolanordmennene medieoppmerksomhet og det ble kjempet for at kolanordmenn og deres etterkommere skulle få norsk statsborgerskap.

[rediger] Språk

Russland består av et utall folkegrupper, og det tales en rekke språk. Det eneste offisielle statsspråket er russisk, men mange delstater har gjort sitt lokale språk medoffisielt. I før-revolusjonær tid var russisk først og fremst bøndenes og provinsbefolkningens språk i det kjernerussiske området. Borgerskapet i de vestlige byene snakket gjerne tysk, og den russiske (høy)adelen, herunder tsarfamilien, snakket vanligvis fransk, evt. tysk.

Russisk skrives med kyrilliske bokstaver. Andre språk i Russland kan skrives med forskjellig tegnsett.

[rediger] Religion

Russlendere -herunder særlig russere- er blant de mest religiøse av de kristne folkegruppene i verden. Kristendommen ble innført i år 988 ved at herskeren Vladimir konverterte. (Østligste deler av norsk territorium ble forøvrig seinere også kristnet fra Russland, særlig Varanger-området.) Den russisk-ortodokse kirke er det konsituerende trossamfunnet i "den Russlandske Føderasjonen" (off. fra russisk språk). Andre religioner finnes også, som buddhisme og jødedom. I de sørligste regionene er det også en betydelig muslimsk minoritet, og i enkelte regioner også majoritet. Andre retninger innen kristendommen, som protestantisme og katolisisme, er lite utbredt.

Den Russisk-ortodokse kirka regnes i kulturhistorisk forstand i Russland å være den egentlige kristendommen (pravoslavie; rettroende), og representerer "det Tredje Rom"; arvtakeren etter Romerriket, som dels også karakteriserer Russland som sådan. Noen karaktertrekk fra ortodoksien i motsetning til katolisisme og herunder protestantisme, er at det guddommelige erkjennes gjennom tilstedeværelsen og det individuelle forholdet til Gud. Det er altså i mindre grad dogmer, argumentering og overbevisning, som i vestlige retninger regulerer livsførselen til individer i det til eihver tid gjeldende verdslige regimet. I den sammenheng er Den Ortodokse Kirke ikke totalitær, som flere vestlige retninger av og arvtakere etter kristendommen er. Det guddommelige inntas altså personlig gjennom identifisering og erkjennelse i det guddommelige rom, ikke gjennom argumentering, forklaring og logiske resonnementer. På den annen side er ritene og ritualene og formene i det offentlige rom vesentlige uttrykk for det kristne Russland.

Gjennom Patriark Aleksij II sin innsats ble den Ortodokse Kirka i verden ellers gjenforent med Kirka i Russland i år 2007, og utgjør nu ei felles Ortodoks Kirke i verden. Øverste leder for denne er etter Patriark Aleksij II sin død Kirill. Patriark Kirill har fortsatt foreningslinja til sin forgjenger, som også inkluderer forholdet til verdslig statsmakt i eksil etter 1917, som etter eksil-monark Vladimir sin død i 1992 er Maria I. Forholdet mellom Kirke og øverste statsmakt har historisk vært tett i 1000 år, men Staten kontrollerer ikke Kirka i form av "statskirke" el.l, Kirka er istedet sideordnet staten, og i enkelte henseender står over verdslig statsmakt. Det legitimerer dermed i noen grad eihver defacto statsmakt å ha Kirka ved sin side, noe sjøl føreren for den Sosialistiske Unionen Josef Stalin innså som vesentlig for å motivere til seieren over Tyskland i 1945.

[rediger] Geografi

Russland kan inndeles i 5 hovedregioner: Europeisk Russland som strekker seg fra vestgrensen til Uralfjellene, tradisjonelt oppfattet som grensen mellom Europa og Asia, men i nyere tid har man brukt elvene som grense - Russland er et enormt lavtlandsområde, som gjennomskjæres av flodene Volga, Don og Dnepr. Det er den rikeste regionen i den russiske føderasjon. Uralfjellene strekker seg fra nord mot syd og rommer viktige mineral- og oljeforekomster. Sibir strekker seg fra Uralfjellene til Stillehavet. Dette enorme området er rikt på naturressurser, men er tynt befolket på grunn av det de harde klimatiske forholdene. Kaukasusregionen er et enormt steppeområde, som strekker seg nord for fjellene av samme navn mellom Svartehavet og Kaspihavet. Deler av russisk Sentralasia ligger under havets overflate og består av ørken, stepper og fjell.

[rediger] Landskap og klima

Fordi Russland er et så stort land, er klima og landskap svært variert. Det meste av landet er flatt, men Kaukasus og Øst-Sibir ved Stillehavet har store fjellområder. Landets høyeste punkt er på fjellet Elbrus (5642 meter over havet). På Kamtsjatka-halvøya, som ligger helst øst i Sibir, er det mange aktive vulkaner. Her forekommer det også hyppige jordskjelv.

Russland kan deles opp i fire forskjellige typer av landskap. Lengst i nord ligger tundraen. Det er et goldt, forblåst og øde område. Mesteparten av tundraen ligger nord for polarsirkelen, og vintrene der er ekstremt kalde. Om sommeren smelter bare den øverste delen av bakken, og det vokser stort sett bare mose der.

Sør for tundraen ligger taigaen. Det er et bredt belte med barskog som strekker seg over hele det sentrale Russland. Alle barnålene og konglene som faller fra trærne gjør jorden sur, og områdene der egner seg derfor svært dårlig til jordbruk.

Som på tundraen er det permafrost, det vil si evig tele ned til en kilometer under bakken. Om sommeren smelter det øverste laget, og området forvandles til en gigantisk sump med milliarder av mygg.

Lenger sør avløses taigaen av flate, gresskledde stepper. Jorden her egner seg ypperlig til landbruk. Sør for steppene ligger områder med ørken og halvørken. Her er det nødvendig med kunstig vanning for å få noe til å gro.

Store deler av Russland ligger nærmere Nordpolen enn ekvator, så klimaet er kaldt. Jorden er dekket av snø, og elver, innsjøer og hav er tilfrosset mange måneder i strekk. I det nordlige Sibir kan temperaturen synke til under 70 minusgrader, noe som gjør det til det kaldeste bebodde stedet på jorden.

Det vestlige Russland har kortere og mildere vintre. Her faller temperaturen sjeldent til under 15 minusgrader. De varmeste områdene ligger helt i sør langs Svartehavet og Det kaspiske hav. Her kan temperaturen bli høyere enn 40 grader. Det vestlige Russland har mest nedbør. Tørrest er det helt nord og sør i Sibir.

[rediger] Største byer

Per 2005 har Russland 13 byer med over én million innbyggere. Moskva er desidert størst, mens St. Petersburg regnes som kulturhovedstad.

Rank	By	Russisk	Distrikt	Innbyggere
1	Moskva	Москва	Moskva oblast	10 342 151
2	St. Petersburg	Санкт-Петербург	Leningrad oblast	4 661 219
3	Novosibirsk	Новосибирск	Novosibirsk oblast	1 425 508
4	Nizjnij Novgorod	Нижний Новгород	Nizjnij Novgorod oblast	1 311 252
5	Jekaterinburg	Екатеринбург	Sverdlovsk oblast	1 293 537
6	Samara	Самара	Samara oblast	1 157 880
7	Omsk	Омск	Omsk oblast	1 134 016
8	Kazan	Казань	Tatarstan	1 105 289
9	Tsjeljabinsk	Челябинск	Tsjeljabinsk oblast	1 077 174
10	Rostov-na-Donu	Ростов-на-Дону	Rostov oblast	1 068 267
11	Ufa	Уфа	Basjkortostan	1 042 437
12	Volgograd	Волгоград	Volgograd oblast	1 011 417
13	Perm	Пермь	Perm kraj	1 001 653

[rediger] Administrative inndelinger

Russland har i alt 84 administrative områder som hver har 2 delegater i forbundsrådet i Det russiske føderasjonsrådet som er overhuset i den russiske nasjonalforsamlingen. De 84 områdene består av 6 forskjellige kategorier, med forskjellige grader av selvstyre:

1. 21 republikker har egen grunnlov, parlament og president. De har selvstyre på mange områder og er normalt hjemland for et bestemt ikke-russisk folkeslag.
2. 8 territorier (krajer («land»)) kan sammenlignes med provinser, men er vanligvis mer perifere og tynt befolkede.
3. 5 selvstyrte distrikter (okrug) har mer selvstyre enn provinsene, men mindre enn republikkene. Disse har normalt en dominerende etnisk minoritet.
4. 2 føderale byer: Moskva og St. Petersburg (som også er oblaster).
5. 47 provinser (oblaster) som tilsvarer våre fylker
6. 1 autonom oblast: Den jødiske autonome oblast

De 84 områdene ligger igjen under 7 føderale distrikter som med deres administrasjonsbyer er:

1. Nordvest-Russland (St. Petersburg)
2. Sentral-Russland (Moskva)
3. Sør (Rostov-na-Donu)
4. Volga (Nizjnij Novgorod)
5. Ural (Jekaterinburg)
6. Sibir (Krasnojarsk)
7. Russisk Fjernøsten (Khabarovsk)

De 21 selvstyrte republikkene er Adygia, Altaj, Basjkortostan (Basjkiria), Burjatia, Dagestan, Ingusjetia, Kabardino-Balkaria, Kalmykia (Khalmg Tangtj), Karatsjajevo-Tsjerkessia, Karelia, Khakasia, Komi, Mari El, Mordovia, Nord-Ossetia, Sakha (Jakutija), Tatarstan, Tsjetsjenia, Tsjuvasjia, Tuva og Udmurtia.

[rediger] Se også

• Russlands forsvar

[rediger] Kilder

1. ^ «- Dere må forstå at korrupsjon er et stort problem i Russland, det kan ikke sammenliknes med hvordan det var i Sovjet, sa han og siktet til at det er blitt langt verre. Tror du utenlandske investorer kan få gjennom kontrakter i Russland uten at det er korrupsjon involvert? Nei, jeg tror ikke de kan handle i Russland uten korrupsjon. Jeg kan ikke se for meg hvordan det kan ha skjedd. Men det er vanskelig å si, svarte han på DN.nos spørsmål.», fra Dagens Næringsliv, 13. juni 2009

• Info fra Russiske Statistiske Sentralbyrået om levealder
• SSB om levealder i Russland

[rediger] Eksterne lenker

Commons: Kategori:Russland – bilder, video eller lyd

Wiktionary: Russland – ordboksoppføring