Bolivia

Andesregionen har vært bosatt i om lag 20 000 år. Rundt 1450 innlemmet inkaene det som i dag er Bolivia inn i sitt rike. Inkaene kontrollerte området frem til 1525, da Spania hærtok og koloniserte området. Landet fikk sin selvstendighet i 1825 da gruveeierne og landadelen gjorde opprør mot et svekket Spania. Man valgte å kalle opp landet etter frihetskjempen Simón Bolívar. Siden da inneholder landets historie nesten 200 militærkupp og motkupp. Landet mistet sin tilgang til kysten under Salpeterkrigen mot Chile rundt 1880, og mistet to tredeler av Gran Chaco-regionen til Paraguay under Chacokrigen mellom 1932 og 1935. All krigingen og alle tapene har vært deler av grunnen for at Bolivia idag er Sør-Amerikas fattigste land.

[rediger] Demokrati (1982-)

Et demokratisk styre ble opprettet i 1982, men landet har store problemer med utbredt fattigdom, sosial uro og narkotikaproduksjon. President Sánchez de Lozada flyktet fra landet i 2003 etter å ha privatisert nasjonens eiendom mot bestikkelser fra internasjonale selskaper, noe som nesten drev landet til ruin. Før han flyktet ranet han, og flere andre ministre, nasjonalbanken. Etter dette ble visepresident Carlos Mesa innsatt som ny president i Bolivia.

Ved presidentvalget i 2005 vant Evo Morales med 54 % av stemmene. Morales er den første indianske presidenten i Sør-Amerika. Den 1. mai 2006 nasjonaliserte Bolivia landets olje- og gassfelt, idet Morales ga hæren ordre om å okkupere feltene. De tidligere eiere ble kjøpt ut, i en nasjonaliseringsprosess som fortsatt pågår, nå (mars 2007) med gruvene. Statens andel av oljeinntektene steg fra 13 % til 84 %.

Den 2. juni 2006 lovte Morales en landreform hvor 20 000 km² land skal overføres til fattige indianere. Uttalelsen kom etter at forhandlingene om landbruksrevolusjonen med de rike landeierne, ble brutt. Under disse forhandlingene fremmet Morales forslag om omfordeling av hele 200 000 km² land, men dette ble for mye for lederne i landbruksindustrien å godta. 4. juni 2006 begynte så Morales å dele ut land fra landeierne til lokale bønder. I alt 30 000 km² ble fordelt under en seremoni i Santa Cruz.

Landet som frem til 1954 hadde føydalt landeierskap, med livegenskap og hals og hands rett, og blant annet den sterkt mislikte «ritus prima nocturna» har fortsatt en meget sterk «landadel», og det mistenkes at livegenskap fortsatt eksisterer i store avsidesliggende gods i det østlige lavland.

[rediger] Sosialt demokrati 2005-

Bolivia har under Evo Morales' første år bak roret hatt den høyeste veksten på 50 år, cirka 4 % i 2006. Delnasjonaliseringen av gassen har gitt store ekstrainntekter alt i år, men neste år kan det være snakk om 2-3 milliarder dollar ekstra takket være den økte statlige kontrollen over denne sektoren. En rekke europeiske land har økt sin bistand til landet. Dette kan muliggjøre en ambisiøs plan for å modernisere landet og bygge ut grunnleggende velferdstilbud til befolkningen. Denne planen ventes å koste cirka sju millioner dollar bare i 2007.

Regjeringen har nå begynt å dele ut stipender til skoleelever for å hindre at de skulker skolen, eller må jobbe for familien sin. Alle offentlige skoler skal tilby skolemat, noe som er nødvendig i et land hvor 615 000 barn går sultne til sengs hver kveld. I tillegg skal universitetssystemet utvides og desentraliseres, og bli gjort tilgjengelig for alle. Det skal bygges flere store veiprosjekter hvor det i dag er dårlig fremkommelighet, en skal reparere forfalne togstrekninger, og elektrisitet og telefon skal bygges ut til utkantstrøk

[rediger] Administrativ inndeling

Utdypende artikkel: Bolivias departementer

Bolivia er inndelt i ni departementer (departamentos):

Chuquisaca, Cochabamba, Beni, La Paz, Oruro, Pando, Potosí, Santa Cruz og Tarija.

[rediger] Geografi

I vest strekker Bolivia seg inn i Andesfjellene, hvor Nevado Sajama er det høyeste fjellet på 6542 moh. De sentrale delene av landet ligger på et høyfjellsplatå, Altiplano, hvor mesteparten av befolkningen bor. De østre deler av landet er et lavlandsområde kalt Gran Chaco, som er delvis dekket av regnskogen i Amazonas. Her ligger også landets laveste punkt, ved elva Paraguay, 90 meter over havnivå. Titicacasjøen ligger på grensen mellom Bolivia og Peru. Helt i vest ligger Salar de Uyuni, som er verdens største saltørken.

[rediger] Økonomi

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	År, kilde
BNP	11,2 mrd US$	2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken)	4,06 %	2005, UNDP Database
Industriproduksjon	3,9 %	2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Konsumpriser	4,0 %	2004, UNDP Database
Renter 3 mnd
Arbeidsløshet	6,0 %	2002, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse 2005	0,29 mrd US$	2005, UNDP Database
Handelsbalanse 2006	0,68 mrd US$	2006, WTO Trade Profiles (stat.wto.org)
Betalingsbalanse 2005	0,50 mrd US$	2005, UNDP Database
Betalingsbalanse 2006	0,50 mrd US$	2006, WTO Trade Profiles (stat.wto.org)
Utviklingshjelp	0,58 mrd US$	2005, UNDP Database
BNP per innb	1.059 US$	2005, UNDP Database

[rediger] Øvrige fakta

Naturressurser: tinn, naturgass, petroleum, sink, wolfram, antimon, sølv, jern, bly, gull, litium, tømmer, vannkraft
Befolkning: Blant annet befolkningsgruppene quechua (30 % av befolkningen) og aymara (25 %), afrobolivianere
Befolkningens gjennomsnittsalder: 20,8 år (2002)
Spedbarnsdødelighet: 5,6 % (2003)
Gjennomsnittlig levetid: 64,8 år (2003)
Religiøs tilhørighet: katolikker 95 %, protestanter 3 % og naturreligioner 95 % (sterke synkretistiske tendenser mellom katolisismen og de eldre religionene hvor, innbyggerne går gjerne i kirken og ofrer til moder jord (Pacha mama) eller Solguden (Inti)om hverandre)