Permafrost

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fordeling av permafrost, tele og snø på den nordlige halvkula. Lilla: Område med permafrost. Blått: Område med tele mer enn 15 dager per år. Rosa: Område med tele, men bare i mindre enn 15 dager per år. Tjukk linje: Grense for område med snø.

Permafrost er definert som område der MAGT, gjennomsnittlig årlig bakketemperatur (mean annual ground temperature) ligger under trykksmeltepunktet i minst to år på rad. Dette tilsvarer som oftest områder der MAAT, gjennomsnittlig årlig lufttemperatur (mean annual air temperature), er −2°C eller kaldere. I Norge er det typisk permafrost i høyfjellet og på Svalbard.

[rediger] Inndeling

Det finnes tre hovedtyper permafrost, egentlig bare definert etter hvor mye permafrost det er i et område:

[rediger] Sporadisk permafrost

Sporadisk permafrost finnes i områder som egentlig er for varme for å ha permafrost. Men lokale forhold gjør at det likevel er isolerte flekker med permafrost. Typisk er dette i myrområder, som palsmyrer. Dette finner vi mange steder i Norge, f.eks. på Dovre eller i Jotunheimen, rundt 300 til 400 meter lavere enn der vi finner diskontinuerlig permafrost.

[rediger] Diskontinuerleg permafrost

Diskontinuerlig permafrost finner vi i Jotunheimen, på Dovre, i Sølen, og andre steder i Sør- og Nord-Norge. Dette er områder med mye permafrost, men som ofte vil være avbrutt av områder uten.

[rediger] Kontinuerleg permafrost

Kontinuerlig permafrost finner vi bl.a. høyt i Jotunheimen og på Svalbard. Dette er steder der permafrosten er over alt bortsett fra enkelte steder. På Svalbard f.eks. er det kun under de store isbreene det ikke er permafrost. Her er permafrosten 100 meter tykk ved kysten mens han er 400 til 500 meter tykk i fjellområdene.

[rediger] Aktivt lag

Hver sommer smelter det øverste laget i permafrosten. Dette kalles det aktive laget og vil ha forskjellig tykkelse avhengig av hvordan det lokale klimaet er. Tykkelsen kan variere fra 0,5 til 5 meter.

[rediger] Landformer

thumb|Eksempel på iskilepolygon Permafrosten gir opphav til en mengde landformer. De kan være:

[rediger] Infrastruktur i permafrostområder

Bygging i permafrostområde kan være ei utfordring. F.eks. må alt av kabler og vannrør gå over bakkenivå for ikke å bli pressa opp av permafrosten og alle oppvarma bygg må plasseres på peler over bakkenivå så varmestråling ikke smelter permafrosten i løsmassene under. Og pelene må være lengre ned i grunnen enn det aktive laget er tykt. På Grønland løser de problemet på en annen måte, ved å sette opp bygg på berggrunn.