Kosovo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 42°36′06″N 20°51′07″Ø

Republikken Kosovo

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen

Kart over Republikken Kosovo

Innbyggernavn Kosover, kosovisk, kosovoalbaner
Hovedstad Prishtinë / Prishtina (alb.)
Tidssone UTC+1
Areal
 – Totalt:
Rangert som nr. 168
10 887[a] km²
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 148
1 815 048[b]
Bef.tetthet 166,72 innb./km²
Styreform Republikk
President Atifete Jahjaga
Statsminister Isa Mustafa
Offisielle språk Albansk og serbisk[1][2]
Uavhengighet fra Serbia
(erklært) 17. februar 20081
Valuta Euro (EUR)
Nasjonalsang «Europa»
Kart over Republikken Kosovo
Kart over Republikken Kosovo

1Ikke anerkjent av Serbia, men anerkjent av 108 av FNs 193 medlemsland per 22. februar 2014. Kosovo er ikke medlem av FN.
a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Kosovo (albansk Kosovë/Kosova, serbisk Косово и Метохија/Kosovo i Metohija) er en republikk i Europa som erklærte seg som uavhengig stat den 17. februar 2008. Kosovo grenser til Montenegro i nordvest, til Albania i sørvest, Republikken Makedonia i sør og Serbia i nord og øst. Landet har 1,8 millioner innbyggere. Hovedstaden er Prishtina, hvor de fleste av Kosovos universiteter og høyskoler ligger.

Kosovo var frem til uavhengighetserklæringen formelt ansett som en provins i Serbia. Etter Kosovokrigen i 1999 ble området i realiteten blitt styrt av NATO, FN og EU i fellesskap. Kosovos nasjonalforsamling vedtok i en uavhengighetserklæring den 17. februar 2008 at Kosovo er en suveren og demokratisk stat og dermed uavhengig av Serbia. Kosovo er anerkjent som suveren stat av de aller fleste vestlige land og 108 av FNs 193 medlemsland. Serbia og landets støttespiller Russland, gjorde det ved uavhengighetserklæringen klart at de «aldri» ville anerkjenne Kosovos uavhengighet. I april 2013 inngikk Serbia og Kosovo en avtale om å «normalisere» forbindelsene mellom de to landene.[3] Av EU-landene, er det i første rekke Spania og Hellas som motsetter seg anerkjennelse av Kosovo.

Den internasjonale domstolen, FNs øverste juridiske organ, avgjorde i 2010 at Kosovos uavhengighetserklæring var i samsvar med folkeretten.[4] Avgjørelsen ble ansett som en seier for Kosovo.[5] Veien frem til en eventuelt medlemskap i FN synes imidlertid å være lang. I Sikkerhetsrådet blokkerer Russland. I FNs Generalforsamling kreves 2/3 dels flertall for at Kosovo skal bli opptatt som medlem.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Kosovos geografi

Kosovo har et areal på 10 887 km². Landet er omgitt av land og har dermed ingen kystlinje. Landegrensene er totalt på 702 km og landene Kosovo grenser mot er Serbia i nord og øst, Makedonia i sør, Albania i sørvest og Montenegro i vest. Plasseringen på Balkan, mellom Middelhavet og fjellområdene i sørøst-Europa gir landet et fuktig innlandsklima med store variasjoner i temperatur gjennom året, med varme, tørre somre og en kald høst og vinter med store snømengder.

Store deler av Kosovo er fjellkledd, og høydene går fra 297 moh. ved Hvite Drin til Deravicas 2 565 moh.

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Etnisk sammensetning i Kosovo.

Ifølge en offisiell undersøkelse i 2005 fra det statistiske kontoret i Kosovo,[6][7][8] ble den totale befolkningen i Kosovo estimert til mellom 1,9 og 2,3 millioner fordelt på følgende etnisk sammensetning:

Islam er den dominerende religionen blant majoriteten av den albanske, bosnjakiske, goraniske og tyrkiske befolkningen, og hos noen av Romani-folket. Religiøs retorikk var stort sett fraværende fra det offentlige liv i de muslimske samfunnene, oppmøter i moskeer var lavt, og offentlig bruk av konservativ islamsk påkledning og kultur var minimal. Den serbiske befolkningen, estimert til 100 000 til 120 000 personer, er hovedsakelig serbisk ortodokse. Anslagsvis 3 prosent av de etniske albanerene er romersk-katolske. Katolske samfunn er konserterte rundt de katolske kirkene i Prizren, Klina, og Gjakova. Protestanter utgjør mindre enn én prosent av befolkningen, og er stort lokalisert i byer, med de fleste finnes i Prishtina. Der finnes ingen synagoger eller jødiske institusjoner, og det er kun to kjente familier med jødisk avstamning. Antallet ateister eller de som ikke praktiserer noen religion er vanskelig å bestemme, og estimater er stort sett ikke troverdige.[9][10][11] I grunnloven som er vedtatt den 9. april 2008, artikkel 8 heter det at Republikken Kosovo er sekulær, og at staten skal forholde seg nøytral i religiøse anliggender.[12] Den kosovoiske sekulariteten viser seg bl.a. gjennom et fobud mot hijabskoler (men ikke på universiteter, siden man da er over 18 og kan ta egne valg).[13]

Etniske albanere i Kosovo har den største befolkningsveksten i Europa.[14] Vekstraten er på 1,3 %. Regnet over en 82 år lang periode (1921–2003) ble befolkningen 4,6 ganger så stor. Hvis veksten fortsetter vil befolkningensstørrelsen, basert på noen estimater, øke til 4,5 millioner innen 2050.[15]

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Kosovos historie

Kosovos historie før 1989 er omdiskutert og sterkt omstridt blant de ulike parter som har fremsatt versjoner som til dels er sterkt preget av motstridende påstander.

Kosovo og oppløsningen av Jugoslavia[rediger | rediger kilde]

I 1981, like etter Titos død, økte spenningen i Kosovo. Kosovoalbanerne ønsket større selvstyre, men sentralmaktene i Beograd sa tvert nei - da de fryktet at dette ville være første steg på vei mot at Kosovo ville slutte seg til nabolandet Albania. Svaret førte til store opptøyer og hæravdelinger fra andre republikker ble sendt inn i området. Ni mennesker skal ha blitt drept og rundt 50 ble såret. Konsekvensene av uroen ble at presidenten og førsteministeren i Kosovo ble avskjediget. I tillegg måtte formannen i Kosovos kommunistparti gå av, 210 professorer, lærere mistet jobben og 900 personer ble ekskludert fra kommunistpartiet. Jugoslaviske myndigheter arresterte i tillegg over 200 unge albanere i et forsøk på å stoppe albanernes nasjonalfølelse.[16] Opptøyene startet opprinnelig som et studentopprør Prishtina der studentene klagde på forholdene og maten ved Universitetet i Prishtina.[17] I perioden 1981 - 1987 ble rundt 8000 kosovoalbanere fengslet i Jugoslavia av politiske årsaker.[17] Mye av den spenningen og uroen som oppstod på begynnelsen av 1980-tallet hadde sin bakgrunn i en stor økonomisk krise som rammet Jugoslavia i 1981, og som rammet hardest i Kosovo.[17] Etter opptøyene i 1981 følte serberne seg undertrykket av det albanske flertallet i Kosovo. Episoder av vold og trakasseringer førte til at nærmere 35 000 serbere forlot provinsen i perioden 1981-87. Dette førte til at sentralmyndighetene i Beograd oppmuntret serberne til å bli i Kosovo ved gi dem økonomiske fordeler, og i noen tilfeller opprette fabrikker og industri der bare serbere ble ansatt. Dette forhold bidro til å skape ytterligere spenning og vondt blod mellom de to folkegruppene.[17]

Inter-etnisk spenning fortsatte å vokse i Kosovo utover 1980-tallet. Spesielt klagde den serbiske minoritets-befolkningen i området, på mishandling fra det albanske flertallet. Milošević brukte denne misnøyen til å konsolidere sin stilling internt i Serbia. Milošević ble sendt av Ivan Stabolić for å møte lokale ledere, fordi de truet med å lage en demonstrasjon i Beograd.[18] Men en stor demonstrasjon av serbiske nasjonalister ble lagt samtidig med Miloševićs besøk. Da demonstrantene brøyt gjennom politisperringene, brukte politiet køller og situasjonen begynte å bli stygg og farlig. På dette tidspunktet gikk Milošević til et vindu og deklarerte: «Ingen må noensinne igjen våge å slå disse menneskene.» Etter det gikk han med på å lytte til representanter for serberene som luftet sin misnøye, noe som fortsatte til dagen etterpå.[19] Fra dette øyeblikket, brukte Milošević Kosovo i sin ferd mot makt i Jugoslavia.[20]

28. juni 1989, holdt Milošević en tale i Gazimestan, foran en stor gruppe med serbere ved feiringen av 600 års jubileumet av slaget ved Kosovo. Mange mener at denne talen var med på å konsolidere Milošević sin autoritet i Serbia.[21]

Etter urolighetene i 1989 reduserte myndighetene i Beograd Kosovos spesielle autonome status.[22] Kosovo ble på dette tidspunkt nærmest beleiret av serbiske soldater og portforbud, unntakslover og hyppige kontroller av folk og kjøretøyer preget store deler av provinsen.[23]

Like etter det, organiserte kosovoalbanere en separatistbevegelse som tok i bruk sivil ulydighet med et uttrykt mål om å oppnå uavhengighet for Kosovo. Kosovoalbanerne boikottet statlige institusjoner og valg, og etablerte egne albanske skoler og politiske institusjoner. 2. juli 1990, erklærte et ukonstitusjonelt parlament i Kosovo området som uavhengig nasjon, noe som ikke ble anerkjent av noen land. Nesten to år senere (26. september 1991) organiserte parlamentet en uoffisiell folkeavstemning, som ble overvåket av internasjonale observatører, men som ikke oppnådde internasjonalt anerkjennelse. Med et oppmøte på 87%, stemte 99% for at Kosovo skulle bli uavhengig.[24]

Kosovokrigen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Kosovokrigen

Kosovokrigen startet som borgerkrig, og utviklet seg til en internasjonal storkonflikt. Albanske separatister startet geriljakrigføring mot styresmaktene fra 1996, noe som ble omtalt som frigjøringskrig av albanerne og terrorisme av serberne. I 1999 kom det til krig mellom Serbia og NATO. Etter serberne nektet å underskrive Rambouillet-avtalen, fulgte en omfattende bombekrig fra NATOs side, samtidig som væpnede albanere og serbere fortsatte å slåss på bakken, og store befolkningsgrupper havnet på flukt. Krigen endte etter at regjeringen i Beograd godtok betingelser som var fremforhandlet av en finsk-russisk meglingsgruppe. Alle serbiske tropper ble trukket tilbake fra Kosovo, og NATO og FN gikk inn med fredsbevarende styrker.

Straffeforfølgelse[rediger | rediger kilde]

I juli 2006 startet rettssaken i krigsforbryterdomstolen i Haag mot Serbias tidligere president Milan Milutinović, tidligere statsminister Nikola Šainović, tidligere forsvarsminister og generalstabssjef Dragoljub Ojdanić, sikkerhetssjef Sreten Lukić, samt militærsjefene Nebojsa Pavković og Vladimir Lazarević. Anklagen lyder på forbrytelser mot menneskeligheten og en rekke krigsforbrytelser, deriblant drap og seksuelle overgrep utført av serbiske soldater.[25]

Selvstendighet[rediger | rediger kilde]

Kart over stater som har anerkjent Kosovos selvstendighet

██ Kosovo

██ Stater som formelt anerkjenner Kosovos selvstendighet

██ Andre stater

Forhandlingene rundt Kosovos endelige status pågikk og ble avsluttet i løpet av de første månedene i 2008. Albanerne, som utgjør om lag 92 %, krevde full selvstendighet, mens serberne, som er i mindretall, ville at Kosovo fortsatt skal være en del av Serbia. EU har lagt frem et forslag forfattet av Slovenia. I dette forslaget vil Kosovo erklære selvstendighet etter valget i Serbia er avsluttet i mars 2008. Planen innebærer også at Storbritannia, Frankrike, Italia og Tyskland vil anerkjenne Kosovo innen 48 timer.[26] Kosovos president Fatmir Sejdiu, uttalte i desember 2007 at Kosovo «var kun dager fra selvstendighet», uten å spesifisere en dato.[27] Thaçi sa 10. januar 2008 at «datoen for selvstendighetserklæringen er fastsatt, men at den ikke vil bli offentliggjort før etter at andre runde av presidentvalget i Serbia er avviklet 3. februar»,[28] og fulgte opp to uker senere med å si at uavhengighet bare var «dager unna», men at det var noen prosedyrer og konsultasjoner som måtte foretas.[29]

Statsminister Hashim Thaçi sendte brev til 192 stater og ba dem om å anerkjenne Kosovo som uavhengig nasjon.[30] Thaçi innkalte parlamentet i Kosovo til et ekstraordinært møte 17. februar 2008 for å erklære provinsen som uavhengig,[31] og parlamentet vedtok med overveldende flertall å erklære Kosovo som en uavhengig nasjon[32] De elleve parlamentarikerne som representerte etniske minoriteter, boikottet avstemningen.[33] I april 2008 vedtok nasjonalforsamlingen i Kosovo en ny grunnlov som overfører makt fra FN til den albanske flertallsregjeringen, etter ni år med FN-styre.[34]

Regjeringene i Kosovo og Serbia inngikk i april 2013 en avtale om å «normalisere» forbindelsene mellom de to landene.[35] I henhold til den femten punkter lange avtalen skal kommunene i Nord-Kosovo, der serberne er i flertall, utgjøre en region med selvstyre i saker som gjelder økonomisk utvikling, arealplanlegging, skolevesen og helse. Regionen skal underlegges Kosovos lover og integreres i Kosovos politi- og rettssystem, men med en regional ankedomstol og en serbisk, regional politisjef utpekt av Kosovos innenriksdepartement og godkjent av regionen.[36] Regjeringene i Serbia og Kosovo ble også enige om at de ikke skal hindre hverandre i å søke medlemskap i EU.[37]

Per 22. februar 2014 hadde 108 av FNs 193 medlemsland formelt anerkjent Kosovo som suveren stat:

I tillegg er Kosovo anerkjent av Republikken Kina (Taiwan)[154] og Malteserordenen.[155]

Politikk[rediger | rediger kilde]

17. november 2001 ble det gjennomført valg til en provinsforsamling, Kosovoforsamlingen (serbisk Скупштина Косова, albansk Kuvendi i Kosovës). Partiet til Ibrahim Rugova, LDK, ble det største partiet, og Nexhat Daci ble partiets leder i Kuvendi. Rugova ble innsatt som president i mars 2002, men døde av lungekreft 21.januar 2006. Rugovas etterfølger ble valgt i februar 2006, og det ble Fatmir Sejdiu, fra partiet LDK. Ibrahim Rugova som døde i januar 2006, hadde vært Kosovos president siden 1992.

Siste valg til Kosovoforsamlingen ble gjennomført 17. november 2007, valgdeltagelsen var på 45 prosent.

Partier[rediger | rediger kilde]

De tre største partiene etter valget er:

Lidhja Demokratike e Kosovës (LDK), Kosovos demokratiske liga. LDK, det eldste partiet, var ledet av Ibrahim Rugova frem til hans død i 2006. Han hadde da i nesten 10 år arbeidet for at Kosovo skulle bryte ut av Serbia med fredelige midler, som blant annet inkluderte boikott av statlige valg og institusjoner og oppbygging av et separat albansk skolevesen. Fatmir Sejdiu tok over etter Rugova døde.

Partia Demokratike e Kosovës (PDK), Kosovos demokratiske parti stammer fra den politiske fløyen til UÇK (Ushtria Çlirimtare e Kosovës – Kosovos frigjøringshær, også forkortet KLA) under ledelse av Hashim Thaçi.

Aleanca për Ardhmërinë e Kosovës (AAK), Alliansen for Kosovos fremtid regnes som det tredje største partiet. AAK er en allianse mellom flere nasjonalistiske småpartier under ledelse av Ramush Haradinaj, tidligere UÇK-kommandant for Dukagjin-regionen vest i Kosovo. Haradinaj er anklaget for å ha begått krigsforbrytelser og har blitt forhørt av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia.

Til tross for dette ble han den 3. desember 2004 utnevnt til statsminister i Kosovos regjering. I mars 2005 meddelte han sin avgang som statsminister i grunnet disse anklagene og i påvente av en forventet rettssak i Haag. Han ble avløst som statsminister av Bajram Kosumi, som hadde oppgaven i ett år, til mars 2006. Fra 2007 var Agim Çeku statsminister i Kosovo, men ble avløst av tidligere KLA-leder Hashim Thaçi i desember 2007.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Kosovo er et av de fattigste områdene i Europa. I 2001 var arbeidsledigheten på 57 %. Kosovos bruttonasjonalprodukt per innbygger var 3000 US dollar i 2002. En stor del av inntektene består av overføringer fra utlandet. I 2003 var importen 969 millioner euro, eksporten kun 36 millioner euro. Arbeidsløsheten ble i desember 2007 anslått til 60–70 prosent.

Idrett[rediger | rediger kilde]

Kosovos olympiske komité er landets nasjonale olympiske komité. Den ble anerkjent av Den internasjonale olympiske komité i desember 2014.[156] [157]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ CIA World Factbook om Republikken Kosovo (besøkt 9. oktober 2008)
  2. ^ Constitution of Kosovo Article 5.
  3. ^ «Serbia and Kosovo reach EU-brokered landmark accord», BBC News, 19. april 2013.
  4. ^ http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/spania-vil-fortsatt-ikke-anerkjenne-kosovo-3253697.html
  5. ^ http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/-fndomstolens-kjennelse-gir-kosovo-full-stoette-3253356.html
  6. ^ UNMIK. «Kosovo in figures 2005» (PDF). Ministry of Public Services. 
  7. ^ BBC News (23/12/05). «Muslims in Europe: Country guide». 
  8. ^ BBC News (20/11/07). «Regions and territories: Kosovo». 
  9. ^ International Crisis Group (31/01/01). «Religion in Kosovo». 
  10. ^ International Religious Freedom Report 2007 (U.S. Department of States) – Serbia (includes Kosovo)
  11. ^ International Religious Freedom Report 2006 (U.S. Department of States) – Serbia and Montenegro (includes Kosovo)
  12. ^ Kosovo Constitution
  13. ^ BBC News. «Headscarf ban sparks debate over Kosovo's identity». Besøkt 24. august 2010. 
  14. ^ Albanian Population Growth
  15. ^ Kosovo-Hotels, Prishtina – Kosova-Hotels, Prishtinë
  16. ^ VG - Uro i albansk grenseprovins (06.10.1981)
  17. ^ a b c d VG - Ett land, to folk (16.10.1987, s.17)
  18. ^ The Serbs Tim Judah p162
  19. ^ Yugoslavia's Ethnic Nightmare. Ed Jasminka Udovićka and James Ridgeway p. 82
  20. ^ The Serbs Tim Judah p. 162
  21. ^ The Economist, June 05, 1999, U.S. Edition, 1041 words, "What's next for Slobodan Milošević?"
  22. ^ Reuters 1988-07-30, "Yugoslav Leaders Call for Control in Kosovo, Protests Loom"
  23. ^ VG - Beleiret provins (31.03.1989, s.18)
  24. ^ University of Maryland, 2004, Minorities at Risk Project, "Chronology for Kosovo Albanians in Yugoslavia", [1]
  25. ^ http://www.nrk.no/nyheter/utenriks/1.704425
  26. ^ «EU proposal lays out steps on Kosovo independence». International Herald Tribune. 12. desember 2007. Arkivert fra originalen 13. desember 2007. Besøkt 2. januar 2008. 
  27. ^ «Serbian key presidential elections set for Jan. 20». International Herald Tribune. 12. desember 2007. Arkivert fra originalen 21. januar 2008. Besøkt 2. januar 2008. 
  28. ^ Dagsavisen: Kosovo skal anerkjennes, presentert 12. januar 2008
  29. ^ BBC News: Kosovo's independence 'in days', presentert 24. januar 2008
  30. ^ Aftenposten: Nå blir Kosovo en egen stat, presentert 17. februar 2008
  31. ^ Nettavisen: Kosovo holder ekstraordinært møte, presentert 17. februar 2008
  32. ^ Nettavisen: Kosovo MPs proclaim independence, presentert 17. februar 2008
  33. ^ VG: 109 av 109 stemte for et uavhengig Kosovo, presentert 17. februar 2008
  34. ^ Store Norske Leksikon - Kosovos historie, selvstendighetsprosessen
  35. ^ «Serbia and Kosovo reach EU-brokered landmark accord», BBC News, 19. april 2013.
  36. ^ Historic agreement could pave way for Kosovo and Serbia, Southeast European Times, 20. april 2013.
  37. ^ Majorities in Kosovo, Serbia support new deal, Deutsche Welle, 19. april 2013.
  38. ^ International Herald Tribune: Afghanistan recognizes Kosovo's independence, 18. februar 2008
  39. ^ nasdaq.com: Albania Recognizes Kosovo As Independent State, 18. februar 2008
  40. ^ The Principality of Andorra recognizes Kosovo’s independence, Kosovos utenriksdepartement, 8. juni 2011.
  41. ^ [2], 19. februar 2008
  42. ^ [3], 19. mai 2009
  43. ^ «Serbia withdraws its ambassadors from Belgium, Peru». Focus News Information Agency. 25. februar 2008. Besøkt 25. februar 2008. 
  44. ^ [4], 7. august 2008
  45. ^ The Republic of Benin is the 80th state to recognize Kosovo’s independence , Kosovos utenriksdepartement, 18. august 2011.
  46. ^ Brunei Darussalam recognizes Kosovo independence, Kosovos utenriksdepartement, 25. april 2012.
  47. ^ [5], 25. april 2008
  48. ^ [6], 19. mars 2008
  49. ^ «Burundi recognizes Kosovo», M-mag, 29. oktober 2012.
  50. ^ [7], 18. mars 2008
  51. ^ [8], 6. august 2008 (spansk)
  52. ^ [9], 17. februar 2008
  53. ^ «Denmark recognises Kosovo» (engelsk). Ministry of Foreign Affairs of Denmark. 21. februar 2008. Besøkt 21. februar 2008. 
  54. ^ Central African Republic recognized Kosovo independence, Kosovos utenriksdepartement, 22. juli 2011.
  55. ^ «Recognition is confirmed by Djibouti». Ministry of Foreign Affairs of the Republic of Kosovo. 12. mai 2010. Besøkt 12. mai 2010. 
  56. ^ [10], 11. juli 2009
  57. ^ «State of Dominica Recognizes Kosovo», M-mag, 11. desember 2012.
  58. ^ «Dominica recognizes Kosovo’s independence», Kosovos utenriksdepartement, 11. desember 2012.
  59. ^ Republika e Egjiptit njeh Kosovën shtet të pavarur e sovran, Kosovos utenriksdepartement, 26. juni 2013.
  60. ^ Ivory Coast recognizes Kosovo, Top Channel, 21. september 2011..
  61. ^ El Salvador njeh Kosovën, 30. juni 2013.
  62. ^ «Estonia recognises Republic of Kosovo». Estonian Ministry of Foreign Affairs. 21. februar 2008. Besøkt 21. februar 2008. 
  63. ^ «Pavarësia e Kosovës njihet nga shteti i Fixhit», BalkanWeb, 19. november 2012.
  64. ^ «Fixhi njeh pavarësinë e Kosovës», Kosovo News Network, 19. november 2012.
  65. ^ VG: Finland anerkjenner Kosovo, 7. mars 2008
  66. ^ a b c Nettavisen: Venter på verden, 18. februar 2008
  67. ^ [11], 14. oktober 2008
  68. ^ Kosovo’s recognition confirmed by the Republic of Gabon, Kosovos utenriksdepartement, 13. oktober 2011.
  69. ^ Ghana Republic – the 86th country recognising the Independence of Kosovo, Kosovos utenriksdepartement, 23. januar 2012.
  70. ^ [12]
  71. ^ Prime Minister Thaçi meets the Foreign Minister of Grenada, Nickolas Steele – he officially accepts recognition of Kosovo by Grenada, Office of the Prime Minister, Republic of Kosovo, 25. september 2013.
  72. ^ a b The Republic of Niger and the Republic of Guinea Conakry recognize Kosovo’s independence , Kosovos utenriksdepartement, 16. august 2011.
  73. ^ The Republic of Guinea-Bissau Recognized the Republic of Kosovo, Kosovos utenriksdepartement, 14. januar 2011.
  74. ^ «Guyana Recognises Kosovo as Independent State», Balkan Insight, 18. mars 2013.
  75. ^ Haiti’s recognition of Kosovo confirmed during Minister Hoxhaj’s visit to this state, Kosovos utenriksdepartement, 10. februar 2012.
  76. ^ Honduras recognizes Kosovo
  77. ^ iht.com
  78. ^ [13]
  79. ^ «"L'Italia riconosce il Kosovo"» (italiensk). 21. februar 2008. Besøkt 21. februar 2008. 
  80. ^ [14]
  81. ^ Le Yémen reconnaît l'indépendance du Kosovo, RIANovosti, 12. juni 2013.
  82. ^ [15]
  83. ^ Kiribati recognizes the Republic of Kosovo, Kosovos utenriksdepartement, 25. oktober 2010.
  84. ^ [16], 18. mai 2009
  85. ^ [17], 19. mars 2008
  86. ^ Kuwait formally recognizes the Republic of Kosovo, Kosovos utenriksdepartement, 11. oktober 2011.
  87. ^ «Announcement by Minister of Foreign Affairs of Republic of Latvia on recognition of Kosovo's independence». Besøkt 20. februar 2008. 
  88. ^ «Anniversary of declaration of Kosovo's independence», B92, 17. februar 2014.
  89. ^ «The Kingdom of Lesotho is 106th state to recognize Kosovo», In Serbia, 11. februar 2014.
  90. ^ "Liberia Recognizes Kosovo" liberianobserver.com, 30. mai 2008
  91. ^ Today, in New York, the Prime Minister of the Republic of Kosovo, Hashim Thaçi met the Prime Minister of Libya, Ali Zeidan in a private meeting, Office of the Prime Minister, Republic of Kosovo, 25. september 2013.
  92. ^ Libya officially recognises Kosovo, Libya Herald, 26. september 2013.
  93. ^ [18], 25. mars 2008
  94. ^ [19], 6.mai 2008
  95. ^ [20], 20. februar 2008
  96. ^ [21], 01. november 2008
  97. ^ «Republika e Malavit njohu Kosovën, shtet të pavarur dhe Sovran» (Albanian). Ministry of Foreign Affairs of the Republic of Kosovo. 16. desember 2009. Besøkt 29. mars 2010. 
  98. ^ [22], 19. februar 2009
  99. ^ [23], 21. august 2008
  100. ^ [http://www.newkosovareport.com/20080417889/Politics/Republic-of-the-Marshall-Islands-has-recognized-Kosovo.html
  101. ^ [24], 9. oktober 2008
  102. ^ «The Islamic Republic of Mauritania recognized the Republic of Kosovo». Ministry of Foreign Affairs of the Republic of Kosovo. 14. januar 2010. Besøkt 29. mars 2010. 
  103. ^ [25], 6. desember 2008
  104. ^ [26], 19. mars 2008
  105. ^ [27], 09. oktober 2008
  106. ^ [28], 23. april 2008
  107. ^ [29], 04. mars 2008
  108. ^ «New Zealand recognizes the Republic of Kosovo». Ministry of Foreign Affairs of the Republic of Kosovo. 9. november 2009. Besøkt 29. mars 2010. 
  109. ^ Nigeria recognizes Kosovo Independence, Top Channel, 12. september 2011.
  110. ^ Norge anerkjenner Kosovo som selvstendig stat (28. mars 2008)
  111. ^ Republic of Kosovo Established Diplomatic Relations with Sultanate of Oman, Kosovos utenriksdepartement, 4. februar 2011
  112. ^ «Kosovo Comes Close to 100th Recognition», BalkanInsight, 25. desember 2012.
  113. ^ «Recognition to the Republic of Kosovo», Pakistans utenriksdepartement, 24. desember 2012.
  114. ^ [30], 11. jmars 2009
  115. ^ [31], 16. januar 2009
  116. ^ PNG links with Kosovo, Post-Courier, 3. oktober 2012.
  117. ^ Papua New Guinea confirms recognition of Kosovo, M-Magazine, 3. oktober 2012.
  118. ^ «Perú decide reconocer independencia de Kósovoe». Peruvian Ministry of External Relations. 22. februar 2008. Arkivert fra originalen 26. februar 2008. Besøkt 22. februar 2008. 
  119. ^ Portugal recognizes independent Kosovo 7. oktober
  120. ^ «Rząd uznał niepodległość Kosowa» (polsk). TVN24 Agency. 26. februar 2008. Besøkt 26. februar 2008. 
  121. ^ Qatar recognized the Republic of Kosovo, Kosovos utenriksdepartement, 7. januar 2010.
  122. ^ Verbalnote fra São Tomé og Príncipes regjering, 13. mars 2012..
  123. ^ «Saint Kitts dhe Nevis njeh pavarësinë e Kosovës», 14. november 2012.
  124. ^ «Saint Kitts dhe Nevis njohin pavarësinë e Kosovës», Kosovo News Network, 14. november 2012.
  125. ^ Santa Lucia is the 81st UN member state to recognize the Republic of Kosovo, Kosovos utenriksdepartement, 19. august 2011.
  126. ^ [32], 15. september 2008
  127. ^ [cite web|url=http://www.sanmarinortv.sm/politica/default.asp?id=32&id_n=25819] 11. mai
  128. ^ [33], 20. april 2009
  129. ^ «Senegal recognises Kosovo's independence: ministry». IC Publications. 19. februar 2008. Besøkt 19. februar 2008. 
  130. ^ "SIERRA LEONE RECOGNIZED KOSOVA" kosovapress.com, 13. juni 2008
  131. ^ Nettavisen: Slovenia anerkjenner Kosovo, 5. mars 2008
  132. ^ «Somalia recognized the Republic of Kosovo». Ministry of Foreign Affairs of the Republic of Kosovo. 21. mai 2010. Besøkt 21. mai 2010. 
  133. ^ regjeringen.se, 4. mars 2008
  134. ^ kln.gov.my, 27. februar 2008
  135. ^ «Recognition of the Republic of Kosovo by the Kingdom of Swaziland». Ministry of Foreign Affairs of the Republic of Kosovo. 12. april 2010. Besøkt 13. april 2010. 
  136. ^ «Recognition of the Republic of Kosovo». Ministry of Foreign Affairs and Trade of the Republic of Korea. 28. mars 2008. Besøkt 28. mars 2008. 
  137. ^ Pacolli: Tanzania na njohu, merita është e imja , telegrafi.com, 30. mai 2013.
  138. ^ Kosovo wins recognition from over half United Nations states, Foreign & Commonwealth Office, Storbritannia, 21. juni 2013.
  139. ^ Prime Minister Thaçi officially receives Thailand recognition of Kosovo in a meeting with Thailand Deputy Prime Minister Dr. Surapong Tovichakchaikul, Office of the Prime Minister, Republic of Kosovo, 26. september 2013.
  140. ^ Kosovo opens talks for more recognition, Southeast European Times, 10. oktober 2013.
  141. ^ «Tonga recognises Kosovo», Focus Information Agency, 19. januar 2014.
  142. ^ Chad recognizes the Republic of Kosovo, Kosovos utenriksdepartement, 1. juni 2012.
  143. ^ Czech Ministry of Foreign Affairs: The Czech Republic has recognized independence of Kosovo, 23. februar 2008
  144. ^ Tuvalu recognises Republic of Kosovo, Kosovos utenriksdepartement, 19. november 2010.
  145. ^ Nettavisen: Viktig med norsk anerkjenning, 20. februar 2008
  146. ^ The Republic of Uganda recognizes the independence of Kosovo, Kosovos utenriksdepartement, 17. februar 2012.
  147. ^ [34], 19. mars 2008
  148. ^ Dagbladet: Kosovo er selvstendig, 18. februar 2008
  149. ^ «AKR: Vanuatu e ka njohur Kosovën» (Albanian). Kohanet. 28. april 2010. Besøkt 28. april 2010. 
  150. ^ «Austrian government recognises Kosovo's independence». EUbusiness.com. 2008. Besøkt 22. februar 2008. 
  151. ^ «Österreich erkennt das Kosovo an» (tysk). Der Standard. 27. februar 2008. Besøkt 27. februar 2008. 
  152. ^ "Austria moves forward with recognition of Kosovo", Monsters & Critics, 27. februar 2008. Link accesseed 2008-02-07.
  153. ^ «Timori Lindor njeh pavarësinë e Kosovës», Kosovos utenriksdepartement, 9. november 2012.
  154. ^ The Republic of Kosovo officially declared independence on February 17, 2008. As of today, the Republic of China (Taiwan) formally recognizes the Republic of Kosovo, Republikken Kinas utenriksdepartement, 21. februar 2008.
  155. ^ Deputy Prime Minister Selimi received in a meeting Malta’s Order of Templars, Kosovos utenriksdepartement, 26. oktober 2011.
  156. ^ «Kosovo can send Olympic teams», ESPN, 9. desember 2014. Lest 11. desember 2014.
  157. ^ «127th IOC Session comes to close in Monaco», Den internasjonale olympiske komité, 9. desember 2014. Lest 11. desember 2014.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]