Dmitrij Pozjarskij

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Pozjarskij og Minin-monumentet foran Vasilijkatedralen i Moskva.

Dmitrij Mikhajlovitsj Pozjarskij (russisk: Дмитрий Михайлович Пожарский; født 17. oktober 1577, død 30. april 1642) var en russisk fyrste. Han ledet folkeoppstanden mot det polsk-litauiske styret under perioden kjent som Den store urotiden.

Sammen med Kusma Minin og med støtte fra patriark Filaret dannet Pozjarskij en frivillig hær i Nizjnij Novgorod. Hæren var under Pozjarskijs kommando, og sammen med Moskvas innbyggere greide den russiske hæren i 1612 å befri hovedstaden. I august samme år slo Pozjarskij en polsk-litauisk styrke under Jan Karol Chodkiewicz.

Etter seieren ble det laget en monument til ære for Pozjarskij og Minin på Den røde plass i Moskva. For å minnes seieren fikk også Pozjarskij bygget Kazan-katedralen i Moskva.