Pontiske språk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Må ikke forveksles med pontisk gresk, også kalt pontisk.

Pontiske eller nordvestkaukasiske språk er en språkfamilie som snakkes i Kaukasus, hovedsakelig i Russland (Adygia, Kabardino-Balkaria og Karatsjajevo-Tsjerkessia), Georgia (Abkhasia) og Tyrkia. Familien er en av tre som kun snakkes i Kaukasus, og noen ser på den som beslekta med dagestanske språk.

Hovedtrekk[rediger | rediger kilde]

Lydverk[rediger | rediger kilde]

Hele familien karakteriseres ved en fattigdom på fonemiske vokaler (to eller tre avhengig av analyse) kombinert med et rikt konsonantsystem som inkludere mange former av sekundær uttale. Ubykhisk, for eksempel, har både det minste antallet vokaler (to) og et konsonantforråd som kun kan måle seg med de i språk i sørlige Afrika (ca. 80).

Lingvistiske rekonstruksjoner antyder at både rikdommen i konsonantforrådet og fattigdommen i vokalforrådet kan være resultatet av en historisk prosess hvor vokaltrekk som labialisering og palatalisering ble gitt til nærliggende konsonanter. For eksempel kan opprinnelig */ko/ ha blitt til /kʷa/, og */ke/ blit til /kʲa/, slik at de gamle vokalene */e/ og */o/ har blitt til de nye konsonantene /kʷ/ og /kʲ.

Grammatikk[rediger | rediger kilde]

Pontiske språk har relativt enkle substantivsystemer, og bruker relativt få kasus, kombinert med et agglutinerende verbsystem så komplekse at så å si hele den syntaktiske strukturen i setningen innehas i verbet. Språkene godkjenner gjerne ikke mer enn ett endelig verb per setning, noe som fjerner muligheten for bisatser på den måten de brukes i indoeuropeiske språk; likeverdige funksjoner utføres av et stort antall nominelle og partisippelle ikke-endelige verbformer.

Klassifikasjon[rediger | rediger kilde]

Det er fem språk i den pontiske familien: abkhasisk, abazinsk, kabardisk, adygeisk og ubykhisk. De klassifiseres på følgende måte.