Kolahalvøya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 68°1′26,479″N 35°19′55,312″Ø

Murmansk ligger i Murmansk oblast
Murmansk
Adm. senter Murmansk i Murmansk oblast
Kart over Kolahalvøya

Kolahalvøya (fra nordsamisk: Guoládat = fiskerikt område) (russisk: Кольский полуостров, Kol'skij poluostrov) er ei halvøy i Nordvest-Russland. Den grenser i nord mot Barentshavet og i øst og sør mot Kvitsjøen. Murmansk oblast (region) består av Kolahalvøya og landområdet vestover mot grensen til Finland og Norge, og sørover til den russiske republikken Karelia. Halvøya hører dermed også til det landskapet som kalles Fennoskandia. Vestgrensen av Kolahalvøya strekker seg langs en meridian fra Kolabukten gjennom innsjøene Imandra, Kola og elven Niva til Kandalaksjabukta.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Halvøya dekker et område på rundt 100 000 km². Nordkysten er bratt og høy, mens kysten i syd består av lavland. Den 2 000 m lange kontinentalsokkelen strekker seg fra Varangerfjorden i Norge til byen Kandalaksja. I vest rager to fjellkjeder, Khibiny med den 1 200 m høye Judytsjvumtsjorr som høyeste punkt og Lovoziorskije Tundry hvor den 1 120 m høye Angvundastsjorr rager høyest. Sentralt på halvøya er vannskillet på Kejvyhøydene. Det er også mange elver og innsjøer på Kolahalvøya. De viktigste av elvene er Ponoj, Umba, Varzuga, Teriberka, Voronja og Jukanga. De største innsjøene er Imandra, Umbozero og Lovozero.

Klima[rediger | rediger kilde]

Til tross for sin nordlige beliggenhet, har Kolahalvøya et relativt mildt klima, på grunn av de varme strømmene fra Atlanterhavet. Gjennomsnittstemperaturen i januar ligger rundt -10 °C og i juli på rundt +10 °C. Grunnen på halvøya består av taiga i sør og tundra i nord.

Mineraler og gruvedrift[rediger | rediger kilde]

Kolahalvøya er et av områdene som er rikest på mineraler i hele Russland. Det er påvist over 700 ulike mineraler på halvøya, det vil si en fjerdedel av alle kjente mineraler på jordkloden. De viktigste er nikkel, aluminiumoksid, jernmalm, glimmer, titan og vermikulitt, i tillegg til sjeldne jordarter. Kola Superdeep Borehole (KSDB) er verdens dypeste hull skapt av mennesker, det er 12,26 km dypt.

Historikk og samfunnsliv[rediger | rediger kilde]

Det er funnet spor etter prehistorisk bosetting fra mellom år 2000 og 1600 f.kr. på Kolahalvøya. Eldre russisk navn på Kola er Ter, og området i Nordvest-Russland ble i vikingtiden kalt Bjarmeland. Ottar fra Hålogaland fortalte fra sin reise østover på 800-tallet om Terfinner som bodde i Bjarmeland. På 1570-tallet ble Kola by grunnlagt i Kolafjorden.

Den største havnen i regionen er byen Murmansk. Gjennom sovjetperioden var Murmansk sentrum for produksjon av undervannsbåter, og byen er fremdeles et viktig militært hovedkvarter i dagens Russland. I vesten er Kolahalvøya først og fremst kjent for sine militærbaser, der bl.a. den russiske nordflåten er stasjonert.

Sekundært er området kjent for sine atomkraftverk og nikkelverk, som har tilført naturen massiv forurensning p.g.a. sine store urensede utslipp gjennom flere tiår. I tillegg er området forurenset av militærindustrien. Det er i dag rundt 250 kjernereaktorer fra denne industrien som ikke er i bruk, men som fremdeles produserer radioaktivitet og lekker radioaktivt avfall på Kolahalvøya. [1]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]