Den østeuropeiske slette

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Europas topografi

Den østeuropeiske slette (også kalt det østeuropeiske lavland og den russiske slette) er et vidstrakt slettelandskap i Øst-Europa. Innen Russland har den vært kjent som den russiske slette (på russisk: Русская равнина (Russkaja Ravnina)). Begge navnene brukes om hverandre. Geologisk er området nesten synonymt med det østeuropeiske kraton, en 2-3 milliarder år gammel grunnfjellsprovins som i Øst-Europa helt til Uralfjellene er dekket av 1,6 – 1,9 milliarder år gamle sedimenter.

Sletten utgjør det største enhetlige landskapsområde i Europa. Den omfatter rundt 4 000 000 km² med en gjennomsnittlig høyde over havet på 170 meter. Den strekker seg fra Uralfjellene og dekker mesteparten av europeisk Russland, de baltiske stater, Hviterussland, mesteparten av Ukraina, Moldova, østre Polen og vestre Kasakhstan.

Den avgrenses av Kvitsjøen og Barentshavet i nord, Uralfjellene, Ural-elva og det Kaspiske hav i øst, Kuma-Manytsjsenkningen og Svartehavet i sør, Karpatene og andre høyland i Polen i vest. Sammen med Det nordeuropeiske lavlandet utgjør den europeiske slette.

Sletten er oppdelt etter høyde og geologi i et antall distinkte landskapsregioner. Lavlandene og senkningene, som gjennomstrømmes av tallrike store elver, ligger på høyder fra noen få meter til 150 moh., mens de mellomliggende høydedragene og åslandskapene ligger på 300 til 500 moh.

Landskaper[rediger | rediger kilde]

Innenfor den østeuropeiske slette ligger disse landskapsregionene (fra nord til sør):

Elver[rediger | rediger kilde]

Innenfor den østeuropeiske slette ligger blant annet følgende større elver:

Land[rediger | rediger kilde]

Innenfor den østeuropeiske slette ligger følgende stater (fra nord til sør):