Det sentralsibirske platå
Det sentralsibirske platå (russisk Среднесиби́рское плоского́рье - Srednesibirskoje ploskogore) er et skarpt markert platå med varierende høyde som dekker det meste av Sibir mellom elvene Jenisej og Lena. Platået dekker et område på 3,5 millioner kvadratkilometer. Det høyeste området er Putoranplatået som stiger til 1701 meter over havet. Purotanfjellene ligger helt nord på platået og sør for platået ligger de østlige Sajanfjellene og Bajkalfjellene. I øst glir platået over i lavlandet i Sakha.[1]
Klimaet er kontinentalt med korte, varme somre og lange, særdeles kalde vintre. Det meste av området er dekket av barskog (lerketre). Den største elven på platået er Nedre Tunguska. Området er geologisk kjent for De sibirske trappene med spesielt mange mineralressurser, som kull, nikkel, kobber, palladium, jernmalm, gull, diamanter og naturgass. Berggrunnen under er sedimenter fra karbon og senere, og under dette igjen ligger et mer enn 2 milliarder år gammelt grunnfjellskraton som kalles Angaraland.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «The Central Siberian Plateau». Encyclopædia Britannica. Besøkt 4. november 2008.