Svartehavsflåten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Svartehavsflåtens armemblem

Svartehavsflåten (russisk: Черноморский Флот} er en del av den russiske marine som er stasjonert i Svartehavet og opererer i dette, Azovhavet og Middelhavet. Flåtens hovedkvarter ligger i Sevastopol.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Flåten ble etablert 13. mai 1783 av Grigorij Potemkin, samtidig med at byen og flåtebasen Sevastopol ble etablert. Disse tiltakene var en del av konsolideringen og utviklingen av de nye store områdene som Det russiske keiserriket hadde sikret seg langs Svartehavet etter Küçük Kaynarca-traktaten og besettelsen av Krim-khanatet under ledelse av Potemkin, samme året som flåten ble etablert.

Historie[rediger | rediger kilde]

Svartehavsflåten etter sjøslaget ved Sinope i 1853

Keiserdømmet[rediger | rediger kilde]

Flåten har siden den ble etablert, hatt en stor politisk og militær betydning for Russland. Allerede de første årene var den viktig i å sikre russisk innflytelse og kontroll i det sørøstlige Europa, og vant allerede i 1790 en viktig sjømilitær seier over Det osmanske riket i slaget ved Kertsjstredet under den russisk-tyrkiske krig (1787–1792).

Til tross for at fredsavtalen fra Paris etter Krimkrigen slo fast at Svartehavet skulle være demilitarisert, fikk området snart et russisk militært nærvær etter krigen.

Etter det smertelige nederlaget i den russisk-japanske krig, hvor store deler av den russiske marine ble utslettet, brøt det ut et opprør på panserkrysseren «Potemkin» i 1905, noe som senere viste seg å være en viktig gnist både i forhold til 1905-revolusjonen og den senere revolusjonen i 1917.

Under første verdenskrig var det en rekke sammenstøt mellom Svartehavsflåten og fartøyer fra Det osmanske riket.

Sovjettiden[rediger | rediger kilde]

Under den russiske borgerkrigen ble store deler av flåten konfiskert av vestmaktene. Noen av disse ble overlevert på 1920-tallet, men de fleste ble erstattet av en storstilt nybygging og modernisering.

Etter det tyske angrepet på Sovjetunionen under andre verdenskrig ble flåtens aktiviteter koordinert med Den røde arme, særlig under beleiringen av Odessa og slaget om Sevastopol.

Under Yom Kippur-krigen i 1973 ble flåten sendt ut i Middelhavet for å balansere nærværet fra United States Navy.

Deling med Ukraina[rediger | rediger kilde]

Dagens flåte[rediger | rediger kilde]