Madagaskar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Repoblikan'i Madagasikara République de Madagascar
Republikken Madagaskar
Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Tanindrazana, Fahafahana, Fandrosoana (gassisk: Fedreland, frihet, rettferdighet)
Innbyggernavn		Gasser, gassisk
Hovedstad		Antananarivo
Tidssone		UTC+3
Areal  – Totalt:  – Vann:		Rangert som nr. 47 587 040[a] km² 0,9 %
Befolkning  – Totalt:		Rangert som nr. 55 20 653 556[b]
Bef.tetthet		35,18 innb./km²
Styreform		Forretningsregjering
President		Andry Rajoelina
Statsminister		Monja Roindefo
Offisielle språk		Fransk og gassisk
Uavhengighet fra		Frankrike 26. juni 1960
Valuta		Ariary (MGA)
Nasjonaldag		26. juni
Nasjonalsang		«Ry Tanindraza nay malala ô»
Toppnivådomene		.mg
Kart over Republikken Madagaskar
a^ CIA World Factbook (15. juli 2008) b^ CIA World Factbook (est. juli 2009)

Republikken Madagaskar er en afrikansk øyrepublikk i det Indiske hav. Den er verdens fjerde største øy, og rommer fem prosent av verdens plante- og dyrearter, hvorav åtti prosent er unike for øya. Den mest kjente arten er lemuren. Madagaskar og Mauritania skiller seg ut fra andre land ved at de er de eneste hvis valuta ikke følger desimalsystemet. Frem til 1960 var landet en fransk koloni. Landet produserer størsteparten av verdens vanilje.

Innhold 1 Historie 2 Politikk 3 Geografi 3.1 Den østlige kysten 3.2 Tsaratanana-massivet 3.3 Det sentrale høylandet 3.4 Den vestlige kysten 3.5 De sørvestlige områdene 4 Administrativ inndeling 4.1 Provinser og regioner 5 Natur 6 Økonomi 7 Demografi 7.1 Språk 7.2 Religion 7.3 Misjonsvirksomhet 8 Trivia 9 Kildehenvisning 10 Eksterne lenker

[rediger] Historie

Hovedartikkel: Madagaskars historie

Landets skrevne historie starter i det 7. århundre, da arabere etablerte handelsstasjoner langs nordvestkysten. Kontakten med europeere kom på 1500-tallet, da den portugisiske kapteinen Diogo Dias så øya etter at skipet hans kom bort fra en flåte på vei mot India. Mot slutten av det 17. århundre etablerte Frankrike handelsstasjoner langs østkysten. Fra omkring 1774 til 1824 var øya et beryktet tilholdssted for pirater.

Under middelalderen begynte høvdingene fra de forskjellige bosetningene på øya å styrke makten sin ved hjelp av handel med Madagaskars naboøyer i Indiahavet, blant annet med Nord-Afrika, Midtøsten og India. Etter hvert begynte kongedømmer å dominere større deler av øya. Blant disse var Sakalava-kongedømmet i Menabe, som hadde sitt hovedsete i det som i dag er byen Morondava, og av Boina som hadde hovedstaden sin i dagens Mahajanga (Majunga). Innflytelsen av Sakalava ble etter hvert utvidet til å omfatte provinsene Antsiranana, Mahajanga og Toliara. Men med den britiske flåten og arabiske slavehandelen, mistet etterhvert Sakalava makten sin til det voksende Merinakongedømmet. For en kort periode var også Betsimisaraka en del av kongedømmet, men dette varte bare i en kort periode.

Fra 1790-årene etablerte merinafolket et hegemoni over mesteparten av øya, inkludert kysten. I 1817 ble det inngått en avtale mellom den britiske guvernøren og merinaenes hersker som forbød slavehandel, som til da hadde vært viktig for øyas økonomi. Til gjengjeld fikk øya militær og økonomisk støtte fra Storbritannia. Den britiske innflytelsen forble sterk i lang tid, blant annet gjennom konverteringen av merinahoffet til presbyteriansk og anglikansk kristendom.

I 1885 godtok britene at Frankrike opprettet et protektorat for Madagaskar, mot at britene gradvis fikk ta over Zanzibar, og som en del av justeringen av interessesfærene i området. Frankrike etablerte full kontroll over Madagaskar gjennom militære maktmidler i årene 1895–1896, og merinaenes monarki ble oppløst.

Under første verdenskrig kjempet gassiske styrker i Frankrike, Marokko og Syria. Under andre verdenskrig tok Vichy-regimet kontroll over øya, noe som utløste en britisk okkupasjon i 1942 for å hindre at den falt i japanernes hender. Frie franske styrker fikk overdratt øya i 1943.

I 1947 brøt det ut et nasjonalistisk opprør, som ble slått ned etter flere måneders bitre kamper. Frankrike reformerte øyas institusjoner i 1956 under Loi Cadre, loven om oversjøiske reformer, og dermed startet en fredelig vei mot uavhengighet. En autonom republikk ble proklamert 14. oktober 1958. I 1959 ble en grunnlov vedtatt, og 26. juni 1960 fikk republikken full uavhengighet.

[rediger] Politikk

Madagaskars første president, Philibert Tsiranana, ble valgt da hans sosialdemokratiske parti fikk makten etter uavhengigheten i 1960. Han ble gjenvalgt uten motstand i mars 1972, men måtte gå av bare 2 måneder senere. Etterfølgeren hans, general Gabriel Ramanantsoa, måtte også gå av på grunn av store demonstrasjoner den 5. februar 1975, og hans etterfølger Richard Ratsimandrava ble myrdet etter bare 6 dager.

I juni 1975 ble en ny regjering opprettet under Didier Ratsiraka, og de neste årene ble landet styrt av et sosialismebasert styre. I denne perioden var det tilnærmet ulovlig med politisk opposisjon og ingen diskriminering av presidenten var lov i pressen.

Etter hvert måtte Ratsiraka-regimet gjøre større endringer på grunn av stort press. På slutten av 1980-tallet fjernet regjeringen pressesensureringen og åpnet for privatisering.

Under valget i desember 2001 ble det mistanker om valgfusk som skapte opptøyer. Siden ingen av kandidatene fikk rent flertall, ble det besluttet å avholde nytt valg. Etter valget i april 2002 ble det erklært unntakstilstand da Marc Ravalomanana utropte seg selv til president. I april samme år fikk han medhold med høyesterett i å ha over halvparten av stemmene, og fikk dermed beholde makten. Marc Ravalomanana er i dag fortsatt president.

Den 5. desember 2006 ble det utstedt nyvalg, og Ravalomana ble gjenvalgt med 54,80 prosent av stemmene.

[rediger] Geografi

Utdypende artikkel: Madagaskars geografi

Madagaskar kan bli delt opp i fem geografiske regioner. Den østlige kysten, Tsaratanana-massivet i nord, det sentrale høylandet, den vestlige kysten og de sørvestlige områdene.

Det er to årstider på Madagaskar, en varm og regnfull fra november til april, mens en kjøligere og tørr periode varer fra mai til oktober. Vindene kommer stort sett fra sørøst, og sykloner kan opptre av og til.

[rediger] Den østlige kysten

Den østlige kysten består av en 50 kilometer bred stripe med lavland og er svært frodig i forhold til resten av landet. Kystlinjen her er for det meste helt rett, bortsett fra en naturlig havn i nord. Innover i landet er det bratte fjell som grenser mot høylandet i de sentrale områdene.

Klimaet er subtropisk, og vindene fra Indiahavet i øst gir mye regn. I dette området er det omtrent 3500 mm nedbør i året.

[rediger] Tsaratanana-massivet

Tsaratanana-massivet i nord har mange høye fjell over 2000 meter. Det høyeste fjellet i Tsaratanana-massiven er 2880 meter høyt. Kystlinjen her er svært forreven, i motsetning til den rette kystlinjen langs den østlige kysten. Tsaratanana-massivet er dessuten et relativt tørt område.

[rediger] Det sentrale høylandet

Høylandet strekker seg fra Tsaratanana-massivet i nord til Ivokoany-massivet i sør. I øst deler de stupbratte fjellene høylandet med østkysten. Fra de østlige delene av høylandet er det svak «nedoverbakke» hele veien ned til den vestlige kysten. Hvis man ser øya fra sør eller nord, ser det derfor ut som om den er skråttstilt.

Området ligger omtrent 800 til 1800 meter over havet. Topografien her er variert, og det er både runde og eroderte fjell, store granittberg, sloknede vulkaner og vidstrakte platåer i dette området.

Hovedstaden Antananarivo, som ligger midt i landet, får omtrent halvparten av de gjennomsnittlige 1,4 meterne med regn i regnsesongen. Selv om frost og rim sjelden forekommer i Antananarivo, er det vanligere i høyere deler av høylandet under tørkeperioden. Mange mener at himmelen over de sentrale delene av høylandet er blant de klareste og vakreste i verden.

Madagaskar har ofte blitt kalt «Den røde øya». Grunnen består av lateritt, som gjør jorden rød på grunn av høyt innhold av jern og aluminium. Det er spesielt grunnen i høylandet som inneholder mye lateritt.

[rediger] Den vestlige kysten

Den vestlige kysten er, i motsetning til den østlige kysten, svært ujevn. Den er sammensatt av mange lag som har blitt dannet over lengre tid. På grunn av ujevnheten i kystlinjen, er det mange naturlige bukter som har beskyttet områdene mot sykloner og hardt vær. Dype bukter og vernede havner har i hundrevis av år vært et sted med utforskere, handelsmenn, pirater fra Europa, Afrika og Midtøsten. Området har derfor vært et viktig knyttepunkt mellom Madagaskar og omverdenen.

Selv om vestkysten er forholdvis tørr, er det store deler man mener kan bli til gode jordbruksområder. Men disse områdene er tynt befolket og mye er uoppdaget.

[rediger] De sørvestlige områdene

De sørvestlige områdene består av høye fjell, likt de nordlige områdene. I øst ligger Ivakoany-massivet, i nord Isala Roiniforme-massivet. Det er to hovedområder her; Mahafaly-platået og ørkenområdet. I ørkenområdet holder Antandroy-folket til.

Hele sørvest består av halvørken, med omtrent 330 mm nedbør i året, og er dermed tørrere enn både den vestlige kysten og det sentrale høylandet. De tørreste områdene på Madagaskar ligger faktisk på den sørligste delen av øya.

[rediger] Administrativ inndeling

Mellom 1975 og 1991 var Madagaskar delt opp i fem administrasjonsnivåer: Faritany (provins) Fivondronana (eller fivondronampokontany) Firaisana (eller firaisampokontany) Fokontany Fokonolona

I dag er det fire administrasjonsnivåer: Faritany mizakatena (autonom provins) Faritra (region) Departemanta (distrikt) Kaominina (kommune)

I følge konstitusjonen fra 1992 skulle landet bli desentralisert i mindre områder. Navnet, antallet og begrensningene til disse områdenes administrasjon skulle bli satt ved lov. Loven som ble godkjent i 1994 av nasjonalforsamlingen i 1994 definerte tre slike administrative områder: region (faritra), distrikt (departemanta) og kommune (kaominina). Kommunene ble dannet i 1996.

Da Didier Ratsiraka kom til makten, ble konstitusjonen endret i 1998 slik at landet også skulle ha seks autonome provinser, som igjen skulle bli delt opp i regioner, distrikter og kommuner. De autonome provinsene, som hadde de samme navnene og områdene som de eksisterende provinsene, ble opprettet i 2000.

Under maktkampene etter valgene i 2001, erklærte fire av provinsene der guvernørene støttet Ratsiraka, seg uavhengige fra republikken. Den nye presidenten, Marc Ravalomanana, erstattet dermed administreringen av provinsene med en egne delegasjoner, utnevnt av presidenten. Dette betyr at de autonome provinsene mer eller mindre har sluttet å eksistere slik de var. Det er derfor uvisst om de fortsatt kommer til å administreres.

I 2004 ble regionene endelig opprettet av nasjonalforsamlingen. Fra loven hadde blitt godkjent til regionene ble opprettet hadde antall regioner sunket fra 28 til 22. Selv om de er underinndelinger av provinsene, er de representanter for republikken, og ikke provinsen.

[rediger] Provinser og regioner

Utdypende artikkel: Madagaskars provinser og regioner

Madagaskar er inndelt i seks provinser (faritany): Antananarivo Antsiranana Fianarantsoa Mahajanga Toamasina Toliara

[rediger] Natur

Utdypende artikkel: Madagaskars natur

Madagaskars lange isolasjon fra kontinentene rundt gjør at det har oppstått et unikt biologisk mangfold, og mange av landets dyr og planter finnes ingen andre steder i verdenen. Noen økologister kaller derfor Madagaskar for «det åttende kontinent», skjønt et egentlig kontinent defineres ved at det har sitt eget innenlandsklima.

Ser man bort fra flaggermus som kom via luftveien og havlevende pattedyr, levde det opprinnelig kun fire ordener av pattedyr på øya; primater, gnagere, insektetere (tenreker) og rovdyr. Av krypdyr finner vi her flest arter av kameleoner i verden.

Omtrent 150 000 av artene som lever på Madagaskar, eller 80 %, finnes kun på øya. Selv om Madagaskar er en del av Afrika, er de fleste artene på øya nært beslektet med arter i Sør-Amerika og øyene i det sørlige Stillehavet. Dessverre har avskoging blitt et større problem de siste årene, og mange av artene på øya er nå truet.

[rediger] Økonomi

Strukturelle reformer begynte på slutten av 1980-tallet, hovedsakelig på grunn av press fra internasjonale finansielle organisasjoner, spesielt Verdensbanken. Et nytt privatiseringsprogram ble startet i 1988 og fram til 1993 var utviklingen av en frihandelssone en viktig milestein. En periode med en vesentlig stillstand i økonomien mellom 1991 og 1996 ble etterfulgt av fem år med sterk økonomisk vekst og utenlandsinvestering, drevet av en ny bølge av privatiseringer og utvikling av frihandelssoner.

Selv om det etter hvert ble fremskritt i de strukturelle reformene, forble regjeringen svak, og det var ekstremt høy korrupsjon. Under perioden med sterk økonomisk vekst mellom 1997 og 2001 var fattigdommen fortsatt høy, spesielt utenfor byene.

En seks måneder lang politisk krise utløst ved en debatt over utfallet av presidentvalgene holdt i desember 2001 stanset økonomisk aktivitet i store deler av landet i den første halvdelen av 2002. Bruttonasjonalproduktet falt i 2002 med 12,7 %, den utenlandske investeringen falt brått, og krisen gjorde at Madagaskars rykte som et lovende sted å investere fikk en knekk. Etter en løsning på krisen, kom økonomien raskt på fote da bruttonasjonalproduktet steg med over 10 % i 2003. Verdiforringelse og økende inflasjon i 2004 har hindret økonomisk utvikling, men BNP-en for samme år nådde 5,3 %, med en inflasjon som nådde omkring 25 % på slutten av året. I 2005 ble inflasjonen ført under kontroll av en tilstrammet økonomisk politikk.

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP	5,5 mrd US$		2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken)	4,60 %		2005, UNDP Database
Konsumpriser	20,0 %		2004, UNDP Database
Arbeidsløshet	5,0 %		2002, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse	-0,24 mrd US$		2005, UNDP Database
Betalingsbalanse	-0,21 mrd US$		2005, UNDP Database
Utviklingshjelp	0,96 mrd US$		2005, UNDP Database
BNP per innb	266 US$		2005, UNDP Database

[rediger] Demografi

Befolkningen på Madagaskar er stort sett en blanding av asiatisk og afrikansk opprinnelse, men folk som har tydelig asiatiske trekk er i minoritet og lever stort sett i høylandet. Nyere forskning har vist at øya var ubebodd fram til omtrent 1500 til 2000 år siden da malayiske folk kom fra Sør-Asia. Langs kysten er det også arabisk, indisk og europeisk innflytelse. I tillegg til innvandrere fra forskjellige deler av verdenen, er det 36 atskilte stammer i Madagaskar. De største folkegruppene er Merina-folket, med omtrent 3 millioner medlemmer, og Betsileo-folket med omtrent 2 millioner medlemmer.

[rediger] Språk

Det gassiske språket er av malayo-polynesisk opprinnelse. Siden gasserne er nært beslektet med indonesiere, deler det gassiske språket omtrent 90 % av de grunnleggende ordene med Maanyan-språket fra den sørlige delen av Borneo i Indonesia. Fransk er det vanligste språket blant de utdannede, fordi undervisningen hovedsakelig foregår på fransk. Selv om Frankrike ikke lenger styrer landet, driver fortsatt Frankrike franske skoler i Madagaskar for å fremme fransk kultur og støtte u-land.

Engelsk blir stadig mer utbredt, og i 2003 startet regjeringen et prosjekt med å lære barn i de første årene på skolen engelsk. De igangsatte dette i 44 skoler i landet, og håper at flere følger etter på landsbasis. Flere internasjonale fredsorganisasjoner har i dag frivillige som hjelper til med dette og lærer opp flere lærere.

I Madagaskars grunnlov fra 1960 ble gassisk og fransk «republikkens offisielle språk». I dagens grunnlov er det ikke nevnt noen offisielle språk, men gassisk blir i stedet kalt det «nasjonale språket», men siden de offisielle dokumentene bare er på fransk, blir fransk ofte regnet som det offisielle språket. I dag jobber lokalbefolkningen for å gjøre gassisk som eneste hovedspråk. Blant annet trykkes det nå kart hvor de franske stedsnavnene blir byttet ut med navn på gassisk.

[rediger] Religion

Litt over halvparten av landets befolkning har tradisjonelle religioner, som ofte er et bånd mellom liv og død. Spesielt kjent er likvendingskultusen i høylandet Merina- og betsileo-folket i nord holder seg til denne religionen. De tror at de døde vil møte sine forfedre, og tilber ofte de døde.

Mellom 40 % og 45 % av landets innbyggere er kristne, og det er nesten helt likt fordelt på katolikker og protestanter. Mange innlemmer dødskulten og de tradisjonelle religionene med sin religiøse tro, og kan blant annet ha tradisjonelle ritualer når noen dør. Den katolske kirken er åpen for denne typen tilbedelse, mens konservative protestanter mener at det er demondyrking, og at det bør avskaffes.

Langs kysten er det også en minoritet av muslimer.

[rediger] Misjonsvirksomhet

Mere enn 100 nordmenn på øya, var ansatt av NMS,på 1970-tallet.^[1]

[rediger] Trivia

• Madagaskar og Mauritania er de eneste landene i verdenen som ikke har et desimalbasert pengesystem. Begge landene bruker i stedet et system basert på 5.
• På 1980-tallet gikk Coca-Cola over til ny oppskrift med New Coke. Coca Cola hadde vært verdens største kjøper av vanilje, men den nye oppskriften inneholdt kunstig vanillin. Da dette skjedde fikk Madagaskar et merkbart tilbakefall i økonomien. Heldigvis var ikke New Coke noen suksess, så vaniljeproduksjonen går fortsatt for fullt i Madagaskar.
• Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger på Madagaskar, ville vi bare trenge 0,4 jordkloder.

[rediger] Kildehenvisning

[rediger] Eksterne lenker

• Globalis.no: Side om Madagaskar, drevet av FN
• (en) CIA World Factbook – fakta og statistikk om Madagaskar
• (en) US State Department – Om Madagaskar
• (en) Madagaskars nasjonalsang