Sperregrense

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sperregrense er en ordning i forbindelse med valg, som brukes for å forhindre for stor fragmentering av organet det velges representanter til. Ordningen er mest kjent i forbindelse med valg til nasjonalforsamlinger. Sperregrensen er satt til en prosentandel av stemmene, og et parti som kommer under grensen vil ikke kunne bli representert i parlamentet, eller ikke kunne bli tildelt utjevningsmandater (som i Norge). I Norge er sperregrensen på fire prosent og et parti som havner under grensen deltar i fordelingen av de 150 distriktsmandatene men ikke av de 19 utjevningsmandatene.

[rediger] Sperregrensen i Norge

I Norge er det en sperregrense på fire prosent for å kunne bli tildelt en av de 19 utjevningsmandatene ved stortingsvalg (Grunnloven § 59), det gjelder derimot ingen sperregrense ved fordelingen av de 150 distriktsrepresentantene.^[1] I praksis gjelder det likevel en sperregrense ved tildeling av distriktsrepresentanter ettersom divisoren ved tildeling av førstemandatet er 1,4 og ikke 1 (St. Laguës modifiserte metode). Dette gjøres for å forhindre at for små partier blir representert.^[2]

Ved Stortingsvalget 2001 fikk Venstre 3,9 % oppslutning på landsbasis. To representanter ble valgt inn som distriktsrepresentanter, men partiet fikk ikke ta del i kampen om de åtte utjevningsmandatene i landet for øvrig ettersom det lå under sperregrensen. Steinar Bastesen fra Kystpartiet kom inn på Stortinget samme år med bare 1,7 % på landsbasis, men 10,9 % av stemmene i Nordland.

[rediger] Sperregrensen i andre land

I noen land beskyldes de største partiene for å bruke sperregrense for å hindre nye opposisjonspartier i å etablere seg. I Tyrkia har man f.eks. hatt en grense på 10 prosent for at et parti i det hele tatt skal kunne være representert i parlamentet, noe som fører til at det er svært vanskelig for et nytt parti å få innpass. I andre land, f.eks. Italia, har mangel på sperregrense ført til at en mengde småpartier er representert i parlamentet, noe som i lange perioder har gjort det vanskelig å etablere et styringsdyktig flertall, med stadige skifter av regjering som resultat.

[rediger] Referanser

1. ^ Et forslag om å innføre en sperregrense på fire prosent også for distriktsmandater ble avvist av Stortinget i mai 2003. Se Innst. S. nr. 205 (2002–2003) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om forslag fra Gunnar Halvorsen om endring av Grunnloven § 59.[1],[2] (forslag 10, side 33) Et lignende forslag ble igjen fremmet av Gunnar Halvorsen i 2004, i dette forslaget ble det gjort unntak fra kravet om fire prosent oppslutning på landsbasis for partier som har oppnådd en oppslutning på minst 12 prosent i et valgdistrikt (fylke). Stortinget forkastet dette forslaget i mai 2007.[3], [4] (PDF)
2. ^ Arne Fliflet: Grunnloven med kommentarer (Universitetsforlaget, 2005) s. 265.