Indonesia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 4°12′54″S 120°14′04″Ø

Republik Indonesia
Republikken Indonesia

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Bhinneka Tunggal Ika
(gammel javaeisk: forent i mangfold)

Kart over Republik Indonesia

Innbyggernavn Indonesier, indonesisk
Hovedstad Jakarta
Tidssone UTC+7 til +9
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 15
1 919 440[a] km²
4,85 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 4
242 968 342[b]
Bef.tetthet 126,58 innb./km²
HDI 0,684 (rangert som nr. 108)
Styreform Demokratisk republikk
President Joko Widodo
Offisielt språk Indonesisk
Uavhengighet fra Nederland
17. august 1949
Valuta Indonesisk rupiah (IDR)
Nasjonaldag 17. august
Nasjonalsang Indonesia Raya
ISO 3166-kode ID
Toppnivådomene .id
Kart over Republikken Indonesia
Kart over Republikken Indonesia

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)
Tsunami i Indonesia
Tsunami i Indonesia

Den indonesiske republikk (Indonesisk: Republik Indonesia) er et land bestående av 17 508 øyer[1] i Sørøst-Asia mellom Australia og det asiatiske fastlandet. Med en befolkning på om lag 237,5 millioner mennesker er Indonesia det fjerde mest folkerike land i verden, det land i verden med flest muslimer og verdens tredje største demokrati etter India og Amerikas forente stater. Det har vært avholdt frie valg siden 1998. Indonesias hovedstad er Jakarta. Landet grenser til Papua Ny-Guinea, Øst-Timor og Malaysia.

Rundt 6 000 av landets mange øyer er bebodd. De seks største og mest befolkede øyene er: Sumatra, Java, Sulawesi, Bali, Kalimantan og Irian Jaya.

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Indonesia grenser til Malaysia (1 782 km), Papua Ny-Guinea (820 km) og Øst-Timor (228 km). Landet har 54 716 km kystlinje.

Indonesia ligger på begge sider av ekvator og det meste av landet har tropisk kystklima. Temperaturen er lik hele året og det regner mye. I lavlandet er det svært varmt, mens det i fjellene er kjøligere. Der er gjennomsnittstemperaturen under 20 °C. På Små Sundaøyer, Øst-Java og sørlige del av Sulawesi er det tørketid om vinteren og regntid om sommeren, men i resten av landet er nedbøren ganske jevnt fordelt. Likevel regner det mest sommerstid på sørsiden av øyene og om vinteren på nordsiden. De fleste steder er nedbøren rundt 2 000 mm i året, men noen steder er den mye høyere.

Siden Indonesia ligger i et område hvor tre deler av jordskorpen møtes, er det mange fjell og vulkaner. Om lag 220 av vulkanene er aktive. De høyeste fjellene finner vi på Ny-Guinea, deriblant Puncak Jaya (5 030 meter over havet).

Indonesias høyeste punkt er Puncak Jaya på 5 030 meter.

Demografi[rediger | rediger kilde]

86 % av befolkningen i Indonesia er muslimer. Det finnes en større kristen minoritet i landet på ca. 10 %. På Bali er befolkningen i hovedsak hinduer, disse utgjør ca. 1 % av landets totale befolkning. I Indonesia bor det også buddhister. De utgjør 1,8 % av befolkningen.

Befolkningsveksten i Indonesia er på 1,6 % i året. 13,7 % av innbyggerne er analfabeter.

Indonesias etniske grupper kan i grovt sett deles inn i to. I vest er befolkningen hovedsakelig malayer, i øst er befolkningen i hovedsak papuere. Disse to hovedgruppene kan imidlertid deles inn i tallrike undergrupper, i tillegg til mange ikke-relaterte etniske grupper.

Det eksisterer en rekke ulike språk i Indonesia. De fleste innbyggerne i landet snakker sitt lokale språk, i tillegg til dette er språket bahasa Indonesia brukt som undervisningsspråk i skolen. De fleste indonesiere snakker derfor bahasa Indonesia som første fremmedspråk. Bahasa Indonesia er republikkens offisielle språk.

Historie[rediger | rediger kilde]

Forhistorie[rediger | rediger kilde]

De første levningene av formennesket Homo erectus ble funnet på Java. H. erectus utviklet seg fra Homo habilis i Afrika for omkring 1,8 millioner år siden og spredte seg utover i tropisk some utenfor Afrika, og kom etter hvert til Sør-Øst Asia. Fossilfunn ved Sangiran og Mojokerto på det sentrale Java viser at H. erectus fantes her allerede for 1,6 og 1,8 millioner år siden. Fra én million år senere ble det funnet fossiler i huler på Sarawak, Filippinene og det østlige Java som tyder på at mennesker av australoid utseende, som dagens australske aboriginer og melanesierne stammer fra, levde i Sørøst-Asia for ca. 30 000 år siden.

Dagens javanesiske mennesketype er av mye yngre, og mongolsk avstamning. Deres forfedre, som var en del av del store astronesiske familie, synes å være ankommet for bare 4 000–5 000 år siden fra fastlandet i nord. Sammen med denne steinalderkulturen kom åkerbruk og forbedret teknikk. Man har funnet fint polerte steinøkser, kurver og keramikk fra denne tiden på Java. Men det var den vietnamesiske Dongson-kulturen, som kom til Indonesia ca. år 800 f.Kr., som bragte med seg bronse og jern.

Indonesia ble selvstendig fra Nederland i kjølvannet av andre verdenskrig. Under krigen var landet okkupert av Japan, og da japanerne forlot området greide ikke Nederland å gjenvinne kontrollen over sin tidligere koloni. I 1949 gav nederlenderne opp, og anerkjente Indonesias uavhengighet den 27. desember.

1960-tallet gikk landet i nasjonalistisk retning under president Sukarno. Sukarno og hans parti representerte «den tredje vei» gjennom Organisasjonen av alliansefrie nasjoner. I et CIA-støttet statskupp i 1967 grep general Suharto makten, og i urolighetene som fulgte ble hundretusenvis av vanlige mennesker påstått å være kommunister, og venstreradikale ble drept.

Internasjonale institusjoner beregner med forsiktige estimater at fra 500 000 til én million mennesker ble massakrert. Suharto dreide så politikken i en diktatorisk og USA-vennlig retning.

7. desember 1975 invaderte Indonesia Øst-Timor, som nettopp hadde oppnådd uavhengighet fra Portugal. Av totalt innbyggertall på 600 000 — 700 000 ble om lag 200 000 drept under okkupasjonen. Øst-Timor ble selvstendig 20. mai 2002.

Suharto beholdt makten frem til 1998 da han måtte gå av som følge av et massivt press på grunn av den utbredte korrupsjonen og de økonomiske problemene. Bacharuddin Jusuf Habibie (født 25 juni 1936) ble Indonesias tredje president i perioden 1998—1999. Han ble avløst av Abdurrahman Wahid den 20. oktober 1999. Wahid var president frem til 23. juli 2001. Da overtok Sukarnos datter Megawati Sukarnoputri presidentvervet. I 2004 vant Susilo Bambang Yudhoyono presidentvalget da han slo Soekarnoputri. Med dette ble Yudhoyono Indonesias første president noensinne som var valgt direkte av folket.

Partiet til Suharto, Golkar, var fortsatt Indonesias største til og med parlamentsvalget i 2004.

Til tross for nye tanker og krav er resirkuleringen av politiske eliter tydelig i Indonesia. Og de som satt med makten under Suharto har makt også i dag, det være seg militære eller sivile.[2]

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Indonesia er en republikk som ledes av en president og en visepresident. Disse kan sitte i inntil to femårsperioder.

Presidenten og viserpresidenten velges av Majelis Permusyawaratan Rakyat (folkets rådgivende forsamling). Denne forsamlingen er igjen inndelt i to kamre, Dewan Perwakilan Rakyat (DPD) og Dewan Perwakilan Daerah (DPR).

DPR består av 462 valgte representanter, i tillegg til 38 representanter utpekt av politiet og militæret. Fra og med 2009 skal ordningen med representanter utpekt av politi og militære avvikles.

Provinser[rediger | rediger kilde]

Indonesia har en autonom region.

samt 33 provinser:

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Indonesia utgjør den største økonomien i Sørøst-Asia, og er del av G20.[3] I 2009 ble landet rangert som nummer 111 på Human Development Index.

Ifølge Verdensbanken lever nesten halvparten av Indonesias befolkning på under to dollar per dag.[4] I desember 2008 var Indonesias utenlandsgjeld på 78 milliarder dollar.[5] Den indonesiske organisasjonen INFID mener at mesteparten av Indonesias gjeld er illegitim gjeld, spesielt etter Suhartos regime.[6] Time Magazine anslo den 24. mai 1999 at Suharto-familien samlet hadde aktiva på over 70 milliarder USD.[7]

I 2008 var Indonesias utestående bilaterale gjeld til Norge 125 millioner dollar.[8] Denne gjelden stammer i stor grad fra utviklings- og miljøprosjekter fra 1990-tallet. Syv prosjekter ble støttet med en total kostnadsramme på 198 millioner dollar. Indonesia skylder fremdeles Norge 99,4 millioner dollar for disse prosjektene.[9] Den norske organisasjonen SLUG lanserte i 2010 en rapport om Indonesias gjeld til Norge, som konkluderte med at Indonesias gjeld til Norge er illegitim, og at den bør slettes.[10]

Indonesia er rikt på naturressurser, og eksporterer naturgass, tinn, kobber og gull. På tross av store forekomster av råolje må landet likevel importere olje.

Det indonesiske landbruket produserer i hovedsak gummi, ris, bananer, kaffe og kokosnøtter.

Landets viktigste handelspartnere er Japan, USA, Singapore, Australia og Malaysia.

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP (Verdensbanken) 364,5 mrd USD 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) 6,3 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Industriproduksjon 4,3 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Konsumpriser 6,9 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Renter 3 mnd 8,09 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Børsindeks 1. jan—7. mai 2008 -13,2 % The Economist mai 2008
Arbeidsløshet 9,8 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Handelsbalanse 12 mnd 41,7 mrd USD Aug 2007, The Economist nov 2007
Betalingsbalanse 21 mnd 11,0 mrd USD 2,4 % Q2 2007, The Economist nov 2007
Budsjettbalanse -1,7 % 2007, The Economist nov 2007
BNP per innbygger 1 263 USD 2005, UNDP Database

Eksport og import[rediger | rediger kilde]

Viktige importvarer er maskiner, transportutstyr, kjemikalier, mineralolje og råmaterialer. Viktige eksportvarer er naturgass, olje, naturgummi og tekstiler. De viktigste handelspartnerne er USA, Australia, Sør-Korea, Singapore, Tyskland og Japan.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Byer[rediger | rediger kilde]

De største byene i Indonesia er Jakarta (hovedstad, ca. 15 millioner innbyggere), Surabaya (2,7 millioner), Bandung (2,4 millioner) og Medan (1,9 millioner).

De fleste byene ligger på Java, som er ett av verdens tettest befolkede områder. Der bor 60 % av landets befolkning — vesentlig pga. gode jordbruksområder, selv om øya bare utgjør 7 % av landet. Mange millionbyer til tross bor fortsatt storparten av befolkningen på landsbygda.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ U.S Library of Congress (2004): «Country Profile: Indonesia» (PDF). Pressemelding. Arkivert desember 2004.
  2. ^ NUPI
  3. ^ What is the G20
  4. ^ Making the New Indonesia Work for the Poor. World Bank. 2006
  5. ^ Directorate General of Debt Management Office, Ministry of Finance of the Republic of Indonesia – Central Government Debt Quarter I 2009, fra fra nettstedet slettgjelda.no
  6. ^ International NGO Forum on Indonesian Development - INFID
  7. ^ NOU 2009:19 Skatteparadis og Utvikling
  8. ^ Departemen Keuangan Republik Indonesia 2008 – Complete Debt Registration fra ”Is Indonesia’s Debt to Norway Illegitimate?” på slettgjelda.no
  9. ^ Departemen Keuangan Republik Indonesia 2008 – Complete Debt Registration fra ”Is Indonesia’s Debt to Norway Illegitimate?” på slettgjelda.no
  10. ^ Is Indonesia’s Debt to Norway Illegitimate? fra slettgjelda.no

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikinews-logo-no.png
Wikinytt har nyheter relatert til Indonesia.
Commons Commons: Indonesia – bilder, video eller lyd