Arsenal FC

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Denne artikkelen handler om fotballklubben Arsenal i London. For andre betydninger, se Arsenal (andre betydninger)
Arsenal
Arsenal Football Club
Stiftet 1886
Kallenavn The Gunners
Hjemmebane Emirates Stadium
Kapasitet 60 432
Liga Premier League (2013/2014)
Annet Nr. 4 i
Premier League
i 2013/14-sesongen
Administrasjon
Styreleder Peter Hill-Wood
Adm. direktør Ivan Gazidis
Hovedtrener Arsène Wenger
Ass. trener Steve Bould
Kit left arm arsenal1213h.png Kit body arsenal1213h.png Kit right arm arsenal1213h.png
Kit shorts.svg
Hjemmedrakt
Kit left arm arsenal1213a(2).png Kit body arsenal1213a(2).png Kit right arm arsenal1213a(2).png
Kit shorts.svg
Bortedrakt

Arsenal Football Club er en engelsk fotballklubb som spiller i Premier League. Klubben ble stiftet i 1886, og ble valgt inn i The Football League i 1893. «The Gunners», som er kallenavnet til Arsenal, spiller hjemmekampene sine på Emirates Stadium i Holloway. Holloway er et sted i bydelen Islington som ligger i det nordlige London.

Historie[rediger | rediger kilde]

Arsenal i 1888

Arsenal ble grunnlagt under navnet «Dial Square» i 1886 av arbeidere ved Royal Arsenal i Woolwich, men navnet ble etter kort tid endret til Royal Arsenal. Navnet ble på nytt endret i 1891 til Woolwich Arsenal, da klubben ble profesjonell. Klubben kom med i ligaen (The Football League) i 1893 og startet i andre divisjon, men rykket opp til første divisjon i 1904. Klubben hadde en usentral plassering geografisk sett, og dette medførte et lavere tilskuertall enn det som andre klubber hadde. Dette medførte at klubben ble hengende med finansielle problemer, og var egentlig konkurs i 1910 da den ble tatt over av Henry Norris. Norris ønsket å flytte klubben, og i 1913 kort tid etter nedrykket til andre divisjon flyttet klubben til det nye Arsenal Stadium i Highbury-området. Klubben fjernet Woolwich-delen av navnet året etter.

Det skjuler seg en interessant historie bak Arsenals opprykk i 1919. Arsenal hadde havnet på 5. plass i 2. divisjon i 1915, den siste sesongen før første verdenskrig. Tottenham kom sist i 1. divisjon men øynet likevel sjansen til å bli værende i toppen ettersom det ble besluttet å utvide 1. divisjon fra 20 til 22 lag da fotballen rullet i gang etter krigen. Den enkleste løsningen hadde vært å beholde de 20 opprinnelige lagene og la de to beste i 2. divisjon rykke opp. I stedet stemte ligaledelsen for å gi den siste plassen til et tredje lag fra 2.divisjon. Det ble ikke lagene på 3. eller 4. plass, men derimot femteplasserte Arsenal! – For lang og tro tjeneste for ligafotballen erklærte de høye herrer. Fortsatt er det ingen som helt vet hva som skjedde på det møtet. Flere teorier om hva som skjedde oppstod, men ingen av dem har blitt bevist. Uansett ble det opptakten til en rivalisering og et hat mellom Arsenal og Tottenham som lever i beste velgående den dag i dag.

Woolwich Arsenal (her i mørke trøyer) i semifinalen i FA-Cupen mot Newcastle United. Newcastle vant kampen på Victoria Ground i Stoke-on-Trent dem 31. mars 1906 med 2-0.

I 1925 ble den svært suksessfulle Herbert Chapman utnevnt som manager. Chapman hadde vunnet ligaen med Huddersfield Town i 1923–24 og 1924–25, og han brakte Arsenal sin første suksessfylte periode. Hans revolusjonerende metoder vedrørende taktikk og trening, sammen med signeringene av spillere som Alex James og Cliff Bastin, la grunnlaget for klubbens dominans på 1930-tallet. Mellom 1930 og 1938 vant Arsenal ligaen fem ganger og FA-cupen to ganger. Chapman levde ikke lenge nok til å oppleve alle disse triumfene, han døde av lungebetennelse i 1934 og ble etterfulgt av George Allison. Det blir påstått at Herbert Chapman stod bak navneendringen av undergrunnsstasjonen «Gillespie Road», som i 1932 fikk navnet «Arsenal». Arsenal er derfor den eneste fotballklubben som har fått oppkalt en stasjon på «London Underground» etter seg.

Ligaen var suspendert under den andre verdenskrig, men etter krigen hadde Arsenal sin andre suksessfylte periode. Under ledelse av Tom Whittaker vant klubben ligaen i sesongene 1947–48 og 1952–53, FA-cupen ble vunnet i 1949–50. Det meste av 1950- og 1960-tallet tilbrakte Arsenal i den «ikke-trofevinnende» mellomklasse, klubben klarte ikke å tiltrekke seg spillere av samme kaliber som de klubben hadde på 1930-tallet. Ikke engang den tidligere kapteinen for det engelske landslaget, Billy Wright, kunne bringe klubben suksess i sin managerperiode mellom 1962 og 1966.

Først etter den overraskende utnevnelsen av klubbens fysioterapeut Bertie Mee som manager i 1966, startet Arsenal på nytt å vinne trofeer. Etter å ha tapt to ligacupfinaler, vant de «Messebycupen» i sesongen 1969–70, klubbens første europeiske trofe. Dette ble etterfulgt av en enda større triumf i 1970–71, da klubben vant sin første liga/FA-cup-dobbel. Imidlertid så ble det dobbeltvinnende laget snart «oppløst», og det neste tiåret ble karakterisert av en serie av «nære-på». Arsenal kom på andreplass i ligaen i 1972–73, tapte tre FA-cupfinaler (1971–72, 1977–78 og 1979–80). Klubben tapte også Cupvinnercupen i 1979–80 etter straffesparkkonkurranse. Klubbens eneste suksess i denne perioden var FA-cupen i 1978–79, denne seieren mot Manchester United med 3–2 scoringen i siste minutt blir generelt sett på som en klassiker.

I 1986 ble den tidligere Arsenal-spilleren George Graham utnevnt som manager, og dette brakte klubbens tredje suksessperiode. I Grahams første sesong som manager, 1986–87, vant Arsenal ligacupen. Dette ble etterfulgt av ligatittelen i 1988–89, etter et mål i siste minutt i den siste kampen i sesongen. Arsenal ledet 1–0 da det nærmet seg slutten av kampen og dette ville gi Liverpool tittelen, men i siste minutt scoret Michael Thomas og Arsenal vant ligaen på målforskjell. I 1990–91 vant Arsenal ligaen på nytt med kun ett tap i løpet av sesongen. Arsenal vant både ligacupen og FA-cupen i 1992–93, og sin andre europeiske triumf med cupvinnercupen i 1993–94. George Grahams rykte fikk seg et tilbakeslag da det ble avslørt at han hadde mottatt «bestikkelser» av agenten Rune Hauge, for å signere visse spillere. Graham fikk sparken i 1995, og hans etterfølger Bruce Rioch forlot klubben etter en sesong på grunn av uenigheter med klubbens styre.

Arsenal i kamp mot Middlesbrough 4. september 2006 på Emirates.

Klubbens suksess i siste del av 1990-tallet og utover i årene etter 2000, skyldes mye utnevnelsen av Arsene Wenger først var assistentmanager før han ble manager i 1996. Wenger brakte ny taktikk, et nytt treningsregime, et samarbeid med Tottenham og flere utenlandske spillere som utfylte de engelske talentene som allerede var der. Arsenal vant sin andre liga/FA-cup-dobbel i 1997–98 og en tredje dobbel i 2001–2002. I tillegg kom klubben til finalen i UEFA-cupen i 1999–00 (tap på straffespark mot Galatasaray). Klubben vant FA-cupen i 2002–03 og 2004–05, og i sesongen 2003–04 vant Arsenal Premier League uten å tape en eneste kamp. Laget fikk kallenavnet «The Invincibles» (De uslåelige), og laget var ubeseiret 49 ligakamper på rad, noe som er en engelsk rekord. Arsenal har endt på første eller andre plass i ligaen i åtte av Wengers elleve sesonger i klubben. De er et av fem lag (sammen med Manchester United, Blackburn Rovers, Chelsea og Manchester City) som har vunnet Premier League siden den ble opprettet i 1993, men klubben har aldri klart å forsvare ligatittelen året etter at tittelen ble vunnet.

Inntil nylig hadde klubben aldri kommet lenger enn til kvartfinalen i Champions League, men i 2005–06 var Arsenal den første klubben fra London som nådde finalen i konkurransens femtiårige historie. Arsenal ble slått 2–1 av Barcelona i finalen. Denne kampen spilte Arsenal med ti mann i store deler av kampen. Klubben kom til semifinalen i 2009, men ble slått ut av Manchester United.

[rediger | rediger kilde]

Arsenals første logo fra 1888
Arsenals logo fra c. 1949 til 2002

Royal Arsenals første logo, avduket i 1888, inneholdt tre kanoner sett ovenfra, pekende nordover på en liknende måte som logoen til bykommunen Woolwich. Disse kanonene kan bli feiloppfattet som skorsteiner, men utsmykningen av kanonene med blant annet utskårne løvehoder gir en klar indikasjon om at de er kanoner. Denne ble droppet etter flyttingen til Highbury i 1913, men i 1922 fikk klubben sin første logo med bare en kanon. Logoen inneholdt en kanon som pekte østover, og inneholdt også klubbens kallenavn «The Gunners». Denne logoen varte kun til 1925 da den ble erstattet av en logo der kanonen ble snudd vestover og kanonløpet ble gjort slankere.

I 1949 ble en modernisert logo avduket med samme type kanon og med klubbens navn, skrevet med gotiske bokstaver, satt overfor kanonen. I tillegg var der en banner prydet med klubbens nye latinske motto, «Victoria Concordia Crescit» (seier kommer fra harmoni), mottoet var laget av klubbens programredaktør Harry Homer. For første gang var logoen utført i farger, der fargene varierte litt i løpet av logens levetid, til slutt var fargene rød, gull og grønt.

På grunn av de mange revisjonene av logoen var det ikke mulig for Arsenal å få godkjent en copyright av den, dette på tross av at klubben hadde fått godkjent logoen som varemerke (trademark) og vunnet en rettssak mot en gateselger som solgte uoffisielle Arsenal produkter. Arsenal ønsket en bedre rettsikkerhet og introduserte derfor i 2002 en ny logo med moderne kurver og en forenklet stil som de kunne få copyright på. Kanonen vender på nytt østover og klubbens navn er skrevet med en sans-serif skrifttype ovenfor kanonen. Grønt ble erstattet med mørk blå farge. Den nye logoen fikk en kritisk mottakelse fra supporterne, «the Arsenal Independent Supporters’ Assosiation» hevdet at klubben hadde ignorert mye av Arsenals historie og tradisjon med en slik radikal moderne design, og beklaget også at klubbens fans ikke hadde blitt konsultert godt nok vedrørende denne saken.

Farger[rediger | rediger kilde]

Historisk sett har Arsenals hjemmefarge hovedsakelig vært røde overdeler med hvite ermer og hvite shorts, men det har ikke alltid vært slik. Valget av rødt som farge er en anerkjennelse av en veldedig donasjon fra Nottingham Forest, rett etter Arsenals grunnleggelse i 1886. To av Dial Squars grunnleggere, Fred Beardsley og Morris Bates, var tidligere Forestspillere som på grunn av arbeidet hadde flyttet til Woolwich. Da de holdt på å sette sammen det første laget i området, var det ikke mulig å finne et draktsett, så Beardsley og Bates skrev hjem for å få hjelp og mottok tilbake et draktsett og en ball. Overdelen var i fargen «redcurrant», en mørktonet rødfarge som ligner burgunder, og ble brukt sammen med hvite shorts og blå strømper.

Herbert Chapman ønsket at spillerne skulle bruke drakter som skilte seg mer ut, og i 1933 ble draktsettet oppgradert. Overdelene fikk hvite ermer og fikk en klarere rødfarge, relativ lik den fargen som var på postkasser. Årsaken til at draktene fikk hvite ermer er ikke helt klar, men to mulige teorier eksisterer. Den ene er at Chapman så en tilskuer på tribunene som hadde ermeløs rød genser over en hvit skjorte, en annen teori er at han var inspirert av en lignende utrusting som ble brukt av tegneserietegneren Tom Webster, som Chapman brukte å spille golf sammen med. Om historien er sann eller ikke, så har denne kombinasjonen definert Arsenal og laget har brukt denne drakten siden 1933 med to unntak. I 1966–67 brukte Arsenal helrøde overdeler, men dette ble ikke godt mottatt og laget gikk tilbake til de hvite ermene året etter. Den andre gangen var i sesongen 2005–06, den siste sesongen på Highbury, da laget for ett år igjen brukte den redcurrent-fargede (burgunder) overdelen for å minnes den første sesongen på Highbury i 1913. Fra 2006–07 sesongen på Emirates Stadium gikk laget tilbake til de tradisjonelle fargene.

Arsenals hjemmefarger har gitt inspirasjon til minst tre andre klubber. Sparta Praha tok i 1909 i bruk et mørkerød draktsett som lignet på de Arsenal brukte på den tiden. Hibernian hentet, i 1938, inspirasjon til sitt draktsett med å bruke hvite ermer på sine grønne og hvite draktsett. Treneren for det portugisiske laget Sporting Clube de Braga returnerte fra en kamp på Highbury på 1930-tallet og endret lagets grønne farger til ett draktsett som var en duplikat av Arsenals farger, dette gav laget kallenavnet «Os Arsenalistas». Alle disse tre lagene bruker fremdeles de nevnte designene.

Arsenals bortedrakter har tradisjonelt vært gule og blå, selv om de mellom 1982 og 1984 brukte et draktsett med fargene grønt og navy. Siden tidlig 1990-tallet da det lukrative markedet med salg av kopier av drakter tok fart, så har bortdrakt-designet blitt endret regelmessig og det utgående designet har blitt brukt som et tredjealternativ den neste sesongen. Generelt sett så har bortefargene vært ett design med to blåtoner, eller ett design som bygger på variasjoner av gult og blått som for eksempel designet med gull og navy som ble brukt i 2001–02-sesongen og det gule og mørkegrå designet som ble brukt i sesongene 2005–06 og 2006–07. Men fra 2007–08 sesongen har Arsenal gått bort fra dette ved å ta i bruk ett draktsett med hvit overdel, burgunder shorts og strømper med hvite/burgunder striper. Fra 2007–08 sesongen har Arsenal også tatt i bruk ett nytt design på det tredje draktsettet. Overdelen har tversgående striper i burgunder og mørk blå, med mørkeblå shorts og strømper i burgunder med mørkeblå striper. Dette settet vil i tillegg til å være tredjevalg i den hjemlige liga, bli brukt som bortedrakter i Champions League. I 2009/2010-sesongen har Arsenal endret bortedrakter til navyblå med hvite horisontale pinstripes. De hvite bortedraktene er i 2009/2010 tredjevalg.

Produsenter og sponsorer av draktene[rediger | rediger kilde]

Periode Produsent Sponsor
1930s–70s Bukta Ingen
1975–82 Umbro
1982–86 JVC
1986–94 Adidas
1994–99 Nike
1999–2002 Dreamcast / SEGA
2002–06 O2
2006– Fly Emirates

Diverse rekorder[rediger | rediger kilde]

Største ligaseier:12-0 over Loughborough Town12. mars 1900 Største tap:0-8 for Loughborough Town12. desember 1896 De har også rekorden for å gå gjennom en hel sesong uten tap.

Stadion[rediger | rediger kilde]

North Bank Stand, Arsenal Stadium, Highbury.

Det meste av tiden i sør-øst London spilte Arsenal på The Manor Ground i Plumstead, med unntak av en periode på tre år mellom 1890–93 der de holdt til på den nærliggende Invicta Ground. The Manor Ground var i utgangspunktet bare et stykke jord, men klubben installerte tribuner og terrasser i tide for sin første ligakamp i september 1893, og klubben spilte her i de neste tyve årene før de flyttet til Highbury i 1913.

Arsenal Stadium, mer kjent som Highbury, var klubbens hjem fra september 1913 til mai 2006. Det originale stadion var designet av den kjente fotball-arkitekten Archibald Leitch, og hadde et design som var vanlig på mange fotballbaner på den tiden med en overbygd tribune og tre sider med terrasser i friluft. På 1930-tallet undergikk stadionet en massiv oppgradering, med konstruksjonen av de nye tribunene på øst og vest siden i Art deco-design. Det ble også lagt tak over terrassene på North Bank og Clock End. På det meste kunne Highbury ta i mot over 60 000 tilskuere og kapasiteten var på 57 000 til tidlig på 1990-tallet. Taylor-rapporten og nye regler fra Premier League tvang Arsenal til å fjerne ståplassene og bygge Highbury om til en stadium med kun sitteplasser, innen 1993–94-sesongen og Highbury fikk da en tilskuerkapasitet på 38&nsbp;419. Ved kamper i Champions League ble tilskuerkapasiteten ytterlig redusert for å få plass til ekstra reklamemateriell. Kapasiteten ble redusert så mye at i to sesonger valgte Arsenal å spille sine hjemmekamper i Champions League på Wembley, der det var plass til mer enn 70 000 tilskuere.

Det ble vanskelig å utvide Highbury på grunn av at East Stand ble erklært verneverdig og de tre andre tribunene var så nær boligeiendommer at naboene protesterte mot videre utbygging. Dette hindret klubben i å utnytte det inntjeningspotensialet som det ligger i å arrangere fotballkamper de seneste årene. Etter å ha vurdert flere muligheter, valgte Arsenal i 1999 å bygge en ny stadion men kapasitet på 60 000 tilskuere på området Ashburton Grove ca. 500 meter sør-vest for Highbury. Stadiumet fikk senere navnet Emirates Stadium. Prosjektet ble i starten forsinket på grunn av byråkratiet og økte kostnader, men anlegget var ferdig i juli 2006, i tide for starten av 2006–07-sesongen. Stadion er oppkalt etter sin sponsor, flyselskapet Emirates, som Arsenal signerte den største sponsoravtalen i britisk historie verdt omtrent £ 100 millioner. En del av klubbens tilhengere er ikke enige i at arenaer skal kalles opp etter sponsorer, og velger derfor å bruke benevnelser som Ashburton Grove eller «the Grove». Anlegget vil ikke få endret navnet Emirates Stadium før tidligst i 2012 og flyselskapet vil være draktsponsorer til minst utgangen av sesongen 2013–14.

Supportere[rediger | rediger kilde]

Arsenals spillere og supportere feirer ligatroféet i 2004.

Arsenal har en stor og generelt lojal supporterbase, og bort imot alle hjemmekamper er utsolgt. I 2006–07 sesongen hadde Arsenal det nest høyeste gjennomsnittlige tilskuertall av alle engelske klubber, med et gjennomsnitt på 60 045 som var 99,8 % av tilgjengelig kapasitet. Dette er det fjerde høyeste gjennomsnittlige besøkstallet gjennom tidene. Arsenalfansen kaller seg selv ofte for «gooners», et begrep som er hentet fra kallenavnet til klubben «the Gunners». Klubben ligger i et område der de finnes forskjellige bo-områder rundt. I Finsbury Park og Stoke Newington dominerer arbeidsklassen. I Islington, Holloway og Highbury er det mer blandet, mens Canonbury og Barnsbury er et mer velstående område. Arsenal har også den største andelen (7,7 %) av «ikke-hvite» supportere på kampene (iflg. en 2002 rapport).

Som alle engelske fotballklubber så har 'Arsenal flere engelske supporterklubber, der i blant The Official Arsenal Football Supporter Club, som er en del av klubben, og der er the Arsenal Independent Supporters Association som drives uavhengig av klubben. Klubbens supportere publiserer også forskjellige fanzines som for eksempel The Gooner, Highbury High, Gunflash og den «mindre intelligente» Up The Arse!. I tillegg til de mer vanlige engelske supportesangene, så synger Arsenalfansen bl.a. «One-nil to the Arsenal» (tone: Go West) og «Boring, Boring Arsenal» som brukte å være en vanlig nidvise fra motstanderens tilhengere, men som nå med en ironisk tone synges av Arsenalfansen når Arsenal spiller bra.

I nyere tid så har ikke supporternes følelser overfor klubben vært så avhengig av det å tilhøre et geografisk område, så har mange tilhengere utenfor London både i England og ellers i verden. Mye av veksten av supportere utenfor England skyldes utbredelsen av satellitt-TV, og i en rapport fra 2005 utarbeidet av Granada Ventures blir det anslått at den globale Arsenal tilhengerbasen er på ca. 27 millioner fans, den tredje største i verden. Det finnes også mange supporterklubber utenfor Englands grenser, i Norge er supporterklubben Arsenal Norway med over 5000 medlemmer.

Arsenals lengste og dypeste rivalisering er mot den største naboen i området, Tottenham Hotspur, og kampene mellom de blir omtalt som the North London derbies. Kamper mot andre London lag som Chelsea og West Ham er også derbyer, men rivaliseringen her er ikke så intense som oppgjørene mellom Arsenal og Tottenham. I tillegg så har også Arsenal og Manchester United hatt en sterk rivalisering på banen, spesielt etter den siste delen av 1980-tallet, og den har blitt mer intensiv i de senere år når begge lagene har kjempet om ligamesterskapet.

Eierskap og finanser[rediger | rediger kilde]

Arsenals eierselskap, Arsenal Holdings plc, er et ikke-børsnotert aksjeselskap. Arsenals eierskap er svært ulikt eierskapet i andre fotballklubber. Det er kun utstedt 62 219 aksjer i Arsenal, og aksjene blir ikke omsatt på de store børsene, en sjelden gang er det handel av aksjene gjennom PLUS som er et spesialisert omsetningsselskap for mindre bedrifter. Pr. 27. mars 2007 var markedsverdien av Arsenal beregnet til £ 415,3 millioner og klubben hadde et overskudd før skatt på £ 15.9 millioner da det finansielle året ble avsluttet 31. mai 2006. Forretningsmagasinet Forbes rangerte i mars 2007 Arsenal som den tredje mest verdifulle klubb i verden, etter Manchester United og Real Madrid, med en verdisetting på £ 495 millioner. Regnskapsselskapet Deloitte rangerte i 2007 Arsenal på niendeplass i verden når det gåes ut i fra klubbenes inntekter, med en omsetning på £ 133 millioner i 2005–06 sesongen.

Medlemmene i Arsenals styre har en eierandel på 45 % av klubbens aksjer. De største eierne er Danny Fiszman (en diamanthandler fra London) med 24,1 % og Nina Bracewell-Smith (konen til barnebarnet til klubbens tidligere styreformann Sir Bricewell Smith) med 15,9 %. Styremedlem Richard Carr har 4,4 % og styreformann Peter Hill-Wood mindre enn 1 %. Tidligere nestformann i styret David Dein hadde 14,6 %. Dein solgte denne aksjeposten mot slutten av august 2007 til selskapet Red and White, som har den russiske milliardæren Alisher Usmanov som en av sine eiere. Ved utgangen av september 2007 er Red and White sin eierandel øket til 23 %. Den amerikanske sportsmagnaten Stan Kroenke eier 7 007 aksjer eller 12,19 % av akjene. I tillegg så er det flere mindre poster som er blitt kjøpt opp av ukjente kjøpere. I de siste årene har flere større klubber blitt kjøpt opp av utenlandske eiere, blant annet Manchester United, Chelsea og Liverpool. Arsenal har flere ganger blitt utpekt som et mål for oppkjøp, og aksjekjøpene til Kroenke og Red and White har ført til spekulasjoner i pressen vedrørende oppkjøp.

Arsenal og populærkulturen[rediger | rediger kilde]

Som en av de mest populære lagene i England, så er Arsenal ofte med når fotball blir skildret i den britiske kulturen, og laget har flere ganger kommet frem i såkalte medias «første gang». 22. januar 1927, var kampen på Highbury mot Sheffield United den første kampen som ble overført direkte på radio. Et tiår senere, 16. september 1937, var en oppvisningskamp mellom Arsenals førstelag og reservelag den første kamp til å bli overført direkte i fjernsynet. Arsenal var også med i den første utgaven av BBC-programmet Match of the day, som viste høydepunktene fra kampen på Anfield mot Liverpool 22. august 1964.

Arsenal har også formet bakgrunnen i en av de første fotballrelaterte filmene, The Arsenal Stadium Mystery (1939). Filmen handler om en vennskapskamp mellom Arsenal og et amatørlag, der en av spillerne på amatørlaget blir forgiftet mens han spiller kampen. Mange Arsenalspillere deltok som seg selv, men det var bare manager George Allison som fikk en rolle med dialog.

I nyere tid så kom boken Fever Pitch (Fotballfeber) av Nick Hornby. Denne er en autobiografisk historie om Hornbys liv og forhold til Arsenal. Boken som ble publisert i 1992, ble en del av (og kanskje også en aktiv del av) gjenfødelsen og rehabiliteringen av fotballen innenfor det britiske samfunn på 1990-tallet. Denne boken ble senere filmatisert med Colin Firth i hovedrollen, og handlingen ble sentrert rundt klubbens ligamesterskap i 1988-89. Boken har også inspirert en amerikansk filmutgave som handlet om en fan av klubben Boston Red Sox i Major League Baseball.

Arsenal har ofte blitt generalisert som et defensivt og kjedelig lag, spesielt på 1970- og 1980-tallet. Mange komikere som for eksempel Eric Morecambe lagde vitser på Arsenals bekostning. Temaet ble tatt opp på nytt i 1997 i filmen the Full Monty (I blanke messingen), der skuespillerne bevegde seg på en slik måte at de hermet etter Arsenals offsidefelle når de i filmen prøve å koordinere strippingen. En annen film som refererer til klubbens forsvarsrekke er filmen Plunkett & Macleane, der to av karakterene har fått navnene Dixon og Winterburn etter Arsenals solide sidebacker, Lee Dixon på høyresiden og Nigel Winternburn på venstresiden.

Klubben er også nevnt i flere av sketsjene til Monty Pytons Flying Circus og i tv-serien The Hitchhiker’s guide to the Galaxy, her kommenterer en mann i baren at den nærstående verdens undergang er en «lucky escape» for Arsenal. I filmen Ocean’s Twelve fra 2004, bruker hovedkarakterene Arsenal treningsdresser som forkledning for å unnslippe fra et hotell.

Arsenal har også blitt omtalt i popmusikk, Joe Strummer skrev sangen «Tony Adams», tilegnet til den daværende Arsenalkapteinen, og som var med på Strummers album Rock Art and the X-Ray Style fra 1999. Strummer var også kjent for i bruke et Arsenalskjerf under konserter, selv om han egentlig var en Chelsea-supporter. Arsenal er også nevnt (sammen med Tottenham) i sangen Billy’s Bones med the Pogues, som er på deres album Rum, Sodomy and the Lash.

Arsenal Ladies[rediger | rediger kilde]

Arsenal Ladies er en fotballklubb for kvinner som samarbeider med Arsenal. Grunnlagt i 1987, og ble halvprofesjonelle i 2002. Vic Akers er manager. Arsenal Ladies er for tiden det mest suksessfulle damelaget i engelsk fotball. De er regjerende mestere i the FA Women's Premier League og UEFA Women's Cup, etter å ha tatt den unike «kvadruppellen» i sesongen 2006–07. I tillegg til de nevnte titlene vant de også the FA Women’s cup og the FA Women’s Premier League cup.

Formelt sett er Arsenal og Arsenal Ladies to forskjellige klubber, men de har i realiteten en nær tilknytning. Arsenal Ladies har rett til å spille en kamp pr. sesong på Emirates Stadium, men spiller til vanlig sine hjemmekamper i Boreham Wood.

Rekorder og Statistikk[rediger | rediger kilde]

David O'Leary har rekorden for flest spilte kamper, 722 førstelagskamper mellom 1975 og 1993. Tony Adams kommer nærmest med 669 kamper. Rekorden for en keeper tilhører David Seaman med 563 kamper.

Thierry Henry er klubbens toppscorer med 226 mål i alle konkurranser mellom 1999 og 2007, han passerte Ian Wrights rekord på 185 mål i oktober 2005. Wright satte sin rekord i 1997, og passerte da en rekord på 178 mål som Cliff Bastin satte i 1939. Henry har også klubbrekorden for antal mål i ligaen – 174 – en rekord som tilhørte Bastin inntil februar 2006.

Arsenals rekord når det gjelder tilskuere på en hjemmekamp er 73 707, satt 25. november 1998 på Wembley Stadium i UEFA Champions League kampen mot RC Lens. Tilskuerrekorden på Highbury er 73 295 fra uavgjortkampen (0–0) mot Sunderland, 9. mars 1935. Kapasiteten på Emirates Stadium er 60 432 så det er usannsynlig at disse rekordene skal kunne slås i nær framtid.

Arsenal har også satt rekorder i engelsk fotball, ikke minst rekorden for antall år sammenhengende i øverste liga (80 sesonger ved utgangen av 2006–07). Arsenal har rekorden for flest sammenhengende ligakamper uten tap (49 mellom mai 2003 og oktober 2004), dette inkluderer alle 38 kampene i sesongen 2003–04 der Arsenal vant ligaen og ble det andre laget som vant ligaen ubeseiret. Preston North End (spilte 22 kamper) var ubeseiret i sesongen 1888–89.

Arsenal satte også en UEFA Champion Leagues rekord i 2005–06 sesongen ved å spille ti kamper uten å slippe inn mål, den tidligere rekorden tilhørte AC Milan på 7 kamper. Arsenal spilte 995 minutter uten å slippe inn mål, før finalen mot Barcelona det Samuel Eto'o utlignet i det 76. minutt.

Meritter[rediger | rediger kilde]

Arsenal-laget skal til medaljeutdeling etter seriemesterskapet i 2004
TROFE ANTALL ÅR
Ligamester 13 1930/31, 1932/33, 1933/34, 1934/35, 1937/38,
1947/48, 1952/53, 1970/71, 1988/89, 1990/91,
Premier League 3 1997/98, 2001/02, 2003/04
FA-cupen 11 1930, 1936, 1950, 1971, 1979, 1993, 1998, 2002, 2003, 2005, 2014
Ligacupen 2 1987, 1993
FA Charity Shield 10 1930, 1931, 1933, 1934, 1938, 1948, 1953, 1991, 1998, 1999
FA Community Shield 2 2002, 2004
Messebycupen 1 1969/70
Europacupen for cupvinnere 1 1993/94
FA Youth-cup 7 1966, 1971, 1988, 1994, 2000, 2001, 2009
  • Finalist i Mesterligaen: 2005/2006.
  • Finalist i FA-Cupen: 1927, 1932, 1952, 1972, 1978, 1980 og 2001.
  • Finalist i ligacupen: 1968, 1969, 1988, 2007 og 2011.
  • Finalist i Europacupen for cupvinnere: 1979/80 og 1994/95.
  • Finalist i UEFA Cupen: 1999/00.

Spillerstall[rediger | rediger kilde]

Sist oppdatert 28. juli 2014.[1]
Nummer Spiller Nasjonalitet Alder I klubben fra Forrige klubb Merknad

Målvakt

1 Wojciech Szczęsny Polen 24 2006 Legia Warszawa
13 David Ospina Colombia 25 2014 OGC Nice
50 Damián Martínez Argentina 21 2010 Egen Stall

Forsvar

2 Mathieu Debuchy Frankrike 29 2014 Newcastle
3 Kieran Gibbs England 24 2004 Egen Stall
4 Per Mertesacker Tyskland 29 2011 Werder Bremen
5 Thomas Vermaelen Belgia 28 2009 Ajax
6 Laurent Koscielny Frankrike 28 2010 Lorient
18 Nacho Monreal Spania 28 2013 Málaga
21 Calum Chambers England 19 2011 Southampton
25 Carl Jenkinson England 22 2011 Charlton

Midtbane

7 Tomáš Rosický Tsjekkia 33 2007 Borussia Dortmund
8 Mikel Arteta Spania 32 2011 Everton Visekaptein
10 Jack Wilshere England 22 2001 Egen stall Tredjekaptein
11 Mesut Özil Tyskland 25 2013 Real Madrid
16 Aaron Ramsey Wales 23 2008 Cardiff
19 Santi Cazorla Spania 29 2012 Málaga
20 Mathieu Flamini Frankrike 30 2013 AC Milan
24 Abou Diaby Frankrike 28 2006 Auxerre
27 Serge Gnabry Tyskland 19 2012 VfB Stuttgart
31 Ryo Miyaichi Japan 21 2011 Chukyodai Chukyo High School
35 Gedion Zelalem Tyskland 17 2013 Hertha Berlin

Angrep

9 Lukas Podolski Tyskland 29 2012 Köln
12 Olivier Giroud Frankrike 27 2012 Montpellier
14 Theo Walcott England 25 2006 Southampton
15 Alex Oxlade-Chamberlain England 20 2011 Southampton
17 Alexis Sánchez Chile 25 2014 Barcelona
22 Yaya Sanogo Frankrike 21 2013 AJ Auxerre


Utlånte spillere[rediger | rediger kilde]

Nr. Posisjon Spiller

Norske spillere[rediger | rediger kilde]

  • Pål Lydersen har spilt for klubben.
  • Håvard Nordtveit har spilt for klubben. Januar 2011 ble han solgt til Borussia Mönchengladbach.
  • Sean McDermott har spilt for klubben. Begynte i juli 2009, signerte kontrakt juni 2010.

Managere[rediger | rediger kilde]

Pr. 17. mai 2014. Kun obligatoriske kamper er tatt med i statistikken. Spilte kamper, Vunnet, Uavgjort, Tapt, mål For, mål Mot.

Navn Nasjonalitet Fra Til Statistikk
S V U T F M
Sam Hollis England August 1894 Juli 1897 95 43 14 38 213 181
Tom Mitchell Skottland August 1897 Mars 1898 26 14 4 8 66 46
George Elcoat England Mars 1898 May 1899 43 23 6 14 92 55
Harry Bradshaw England August 1899 Mai 1904 189 96 39 54 329 173
Phil Kelso Skottland Juli 1904 Februar 1908 151 63 31 57 225 228
George Morrell Skottland Februar 1908 Mai 1915 294 104 73 117 365 412
Leslie Knighton England Mai 1919 Juni 1925 267 92 62 114 330 380
Herbert Chapman England Juni 1925 6. januar 1934 403 201 97 105 864 598
Joe Shaw[2] England 6. januar 1934 Juni 1934 23 14 3 6 44 29
George Allison England Juni 1934 Juni 1947 283 131 75 77 543 333
Tom Whittaker England Juni 1947 24. oktober 1956 428 202 106 120 797 566
Jack Crayston England 24. oktober 1956 Mai 1958 77 33 16 28 142 142
George Swindin England 21. juni 1958 Mai 1962 179 70 43 66 320 320
Billy Wright England Mai 1962 Juni 1966 182 70 43 69 336 330
Bertie Mee England Juni 1966 4. mai 1976 539 241 148 150 739 542
Terry Neill Nord-Irland 9. juli 1976 16. desember 1983 414 187 117 112 601 446
Don Howe England 16. desember 1983 22. mars 1986 116 56 32 31 187 142
Steve Burtenshaw[2] England 23. mars 1986 14. mai 1986 11 3 2 6 7 15
George Graham Skottland 14. mai 1986 21. februar 1995 460 225 133 102 711 403
Stewart Houston[2] Skottland 21. februar 1995 15. juni 1995 19 7 3 9 29 25
Bruce Rioch Skottland 15. juni 1995 12. august 1996 47 22 15 10 67 37
Stewart Houston[2] Skottland 12. august 1996 15. september 1996 6 2 2 2 11 10
Pat Rice[2] Nord-Irland 16. september 1996 30. september 1996 4 3 0 1 10 4
Arsène Wenger Frankrike 1. oktober 1996 Dags dato 1010 578 238 194 1847 969

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Oversikten er basert på oppføringer i perioden september 2013 på Arsenals offisielle nettsider under kategoriene førstelagsspillere og reservelagsspillere.
  2. ^ a b c d e Var caretaker manager.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Arsenal FC – bilder, video eller lyd