Paris

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Paris
Paris
Paris
Panorama med Eiffeltårnet i forgrunnen og skyskraperne i La Defense i bakgrunnen

Flagg

Våpen

Land Frankrike Frankrike
Region Île-de-France
Departement Paris (75)
Tidssone CET
Areal 86,9 km²
Befolkning 2 234 105 (Januar 2009)
Bef.tetthet 25 708,92 innb./km²
Politikk
Borgermester Anne Hidalgo (2014-20)
Nettside Nettside

Paris er en europeisk storby og Frankrikes hovedstad. Byen ligger ved elven Seinen nord i Frankrike, i hjertet av regionen Île-de-France («Région parisienne»). Anslått befolkningstall innenfor bygrensen var 2 234 105 ved inngangen til 2009, mens stor-Paris utgjør en befolkning på om lag 9,93 millioner. Om man regner med alle forsteder og byer som omkranser Paris innenfor en gitt tetthet, er Paris den nest største metropolen i EU, med ca. 12 millioner innbyggere, etter Londons pendlerbelte med rundt 15 millioner innbyggere.

Paris-regionen står for Frankrikes sentrale økonomiske aktiviteter, og La Défense, en egen finansbydel med store forretningsbygg og skyskrapere, ligger 2,5 km vest for den gamle bykjernen.

Byen besøkes av over 30 millioner utlendinger hvert år. Attraksjoner som trekker folk til byen er først og fremst Eiffeltårnet, katedralen Notre-Dame, paradegaten Champs-Elysées, Triumfbuen (Arc de Triomphe), Sacré Coeur (kirken dedikert til Jesus hellige hjerte), Invalidesdomen, Panthéon og Opera Garnier, samt kunstsamlinger som finnes i Musée du Louvre, Musée National d'Art Moderne i Pompidou-senteret og Musée d'Orsay. Disneyland, en fornøyelsespark som ligger et stykke utenfor byen, trekker også mange mennesker til Paris.

Administrasjon[rediger | rediger kilde]

Fra 1963 er Paris både et departement og en kommune. Tidligere (fra 1790) var Paris hovedstad i departementet Seine. Paris kommune dekker kun sentrumsområdene av byen, og det finnes ingen administrativ overbygning for hovedstadsregionen; den består av en rekke selvstendige kommuner.

Departementet Ville de Paris består kun av kommunen Paris. Kommunen er delt i 20 arondissementer. Inndelinga i arondissementer stammer fra den siste byutvidelsen i 1860, og erstatta den gamle inndelinga i 12 arondissementer fra 1795.

Mellom 26. mars og 22. mai 1871 hadde byen et ekstraordinært styre – Pariskommunen – som bestod av en forsamling valgt ved alminnelig stemmerett. Pariskommunen ble styrta med vold av sentralmakten, og for å forhindre gjentakelser ble Paris satt under direkte styre av staten.

Ved en ny lov av 1975 ble det i 1977 holdt valg til et nytt byråd («Conseil de Paris») med 109 medlemmer, som så valgte en borgermester («maire»). Politimesteren fortsatte å være sentralt utnevnt, og byrådet hadde en rådgivende funksjon.

Etter en ny lovendring ble det i 1983 holdt valg til et utvida byråd på 163 medlemmer med utvida myndighetsområde. Bl.a. ble budsjettsaker overlatt byrådet. Kommunevalg foregår i arondissementene, og det velges til sammen 517 «conseillers d'arrondissement». Hvert arondissement har sitt bydelsråd som velger sin borgermester.

Byrådet fungerer samtidig som kommunestyre og som fylkesstyre for departementet.

Arrondissementer i Paris Paris byvåpen

Geografi[rediger | rediger kilde]

Det sentrale landskapselementet er elva Seinen, som renner inn fra sørøst, løper i en vid bue gjennom byen og forlater den i sørvest. Dagens administrative grense beskriver stort sett en sirkel på 32 km med sentrum i øyene Île de la Cité og Île Saint-Louis. Størstedelen av byen ligger nord for elva (rive droite); en mindre del på sørsida (rive gauche).

Byen fikk sin nåværende grense ved en byutvidelse i 1860, da det også ble bygd befestninger ved yttergrensene. Området omtales ofte som Paris intra muros, og sammenfaller med den store ringvegen Boulevard périphérique. Tidlig på 1900-tallet ble byen utvida med de store parkene Boulogneskogen på 9km² i vest og Bois de Vincennes på 10km² i øst. I seinere år er området La Défense i vest administrativt underlagt byen.

På hver side av elva danner landskapet en rekke lave koller, som Montmartre (130 moh.), Belleville (128 moh.), Menilmontant (108 moh.), Buttes-Chaumont (80 moh.) på høyre bredd og Montparnasse (66 moh.), Butte aux Cailles (62 moh.) og Montagne Sainte-Geneviève (61 moh.) på venstre.

Det høyeste punktet i Paris hvor det bor folk er 195moh, men selve bykjernen ligger for tiden kun ca. 60-80 meter over havet.

Noen mindre elver og kanaler løper gjennom byen, som:

Blant de meste kjente parkene er Jardin des Tuileries, Jardin du Luxembourg, Parc des Buttes Chaumont, Parc Monceau og Parc Montsouris, Parc de Belleville i nord, Parc de la Villette i nordøst, Parc George Brassens i sør, Parc André Citroën i sør og Parc de Bercy i øst.

Distanser til alle steder i Frankrike måles fra et punkt foran Notre Dame som vises av et stein. De geografiske data er 48,85341°N, 2,34880°Ø.

Historie[rediger | rediger kilde]

Paris blir omtalt allerede i romertiden da Lutetia Parisiorum var hovedsete for en keltisk stamme kalt pariserene. Vare var allerede den gang basert på handel. Den lå på Île de la Cité og broene førte til Seine. Da romerne senere tok byen gjorde de Lutetia til provinshovedstad. Romerene dro fra byen på slutten av 200-tallet e.Kr. da de ble jaget av germanere på plyndringstokt.

800-tallet herjet vikingene med plyndring, voldtekt og brann. Da vikingene hadde rast fra seg startet en ny oppgangstid for byen. Munker, håndverkere og kjøpmenn slo seg ned i byen, som vokste frem til å bli Seine-områdets viktigste havn. Fra 1100-tallet hadde kongen sin faste residens på vestsiden av Île de la Cité, og sørsiden av elven utviklet seg til lærdomssentrum med kloster, kirker og universitet.

I 1789 brøt revolusjonen ut. Under mottoet Liberté, égalité, fraternité (Frihet, Likhet og Brorskap) ble Bastillen stormet. Det ble da etablert et konstituasjonelt monarki som raskt ble avløst av den første republikk. På 1800-tallet kom Napoleon og ble keiser. På 1800-tallet opplevde Paris en sterk vekst i folketall, industrialiseringen skjøt fart, og kommunikasjonene ble bygd ut. På samme tid vokste Paris frem som et kulturelt sentrum for kunstnere, diktere og filosofer.

I store deler av andre verdenskrig, var Paris og deler av Nord-Frankrike okkupert av Tyskland. I årene 1940-1944 så framtiden mørk ut for Paris og flere og flere støttet nazistene. I 1944 kom hjelpen som flere hadde ventet på i fire år. USA og England ilandsatte store mengder soldater i Normandie og presset tyskerne ut av Paris og Frankrike. Denne har blitt ansett som tidenes største kombinerte militære operasjon (D-dagen).

Attraksjoner[rediger | rediger kilde]


Demografisk utvikling av Paris mellom 1801 og 1926
1801 1851 1881 1926
547 800 1 053 000 2 240 000 2 871 000

Transport[rediger | rediger kilde]

Paris har to hovedflyplasser – Roissy-Charles De Gaulle og Orly. Paris Le Bourget var Paris første flyplass, men brukes nå kun av privatfly da den ligger for nær Paris. Beauvais-Tillé, 65 km nord for byen, brukes av noen lavpris-selskaper som betjener Paris.

Jernbanestasjoner er Gare du Nord, Gare de l'Est, Gare St-Lazare, Gare de Lyon, Gare Montparnasse, Gare d'Austerlitz og Gare de Paris-Bercy. Et stort nett av undergrunnslinjer (Métro de Paris) og forstadsbaner (RER) tar seg av den interne transporten.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Paris – bilder, video eller lyd