Østerrike
| Republik Österreich | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Republikken Østerrike | |||||||
|
|||||||
| Nasjonalt motto: | |||||||
| Land der Berge, Land am Strome (Tysk) | |||||||
|
|
|||||||
| Innbyggernavn | Østerriker, østerriksk | ||||||
| Hovedstad | Wien | ||||||
| Tidssone | UTC+1 | ||||||
| Areal – Totalt: – Vann: |
Rangert som nr. 113 83 870[a] km² 1.3 % |
||||||
| Befolkning – Totalt: |
Rangert som nr. 92 8 214 160[b] |
||||||
| Bef.tetthet | 97,94 innb./km² | ||||||
| HDI | 0,851 (rangert som nr. 25) | ||||||
| Styreform | Republikk | ||||||
| President | Heinz Fischer | ||||||
| Kansler | Werner Faymann | ||||||
| Offisielt språk | Tysk | ||||||
| Uavhengighet fra | Det tysk-romerske riket 1156 |
||||||
| Valuta | Euro (EUR) | ||||||
| Nasjonaldag | 26. oktober | ||||||
| Nasjonalsang | Land der Berge, Land am Strome | ||||||
| ISO 3166-kode | AT | ||||||
| Toppnivådomene | .at | ||||||
Kart over Republikken Østerrike |
|||||||
|
|
|||||||
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike (Tysk: Republik Österreich) er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering. Østerrike er omgitt av land på alle sider, og grenser mot Liechtenstein og Sveits i vest, Italia og Slovenia i sør, Ungarn og Slovakia i øst, og Tyskland og Tsjekkia i nord. Hovedstaden er Wien. Østerrike har 8,3 millioner innbyggere, hvorav to tredeler tilhører den romersk-katolske tro. Det offisielle språket er tysk, som snakkes i dialektiske former. Ut over det er slovensk, kroatisk og ungarsk anerkjente minoritetsspråk.
Republikken Østerrike ble dannet av restene av det østerriksk-ungarske dobbeltmonarkiet etter første verdenskrig, og fikk sin statsforfatning i 1920. Denne ble videreført etter andre verdenskrig i 1945, hvor den Andre Republikk ble dannet. Østerrike oppnådde full suverenitet med statstraktaten 15. mai 1955. Østerrike har en grunnlovsbestemt nøytralitet, og er sete for flere internasjonale organisasjoner, deriblant FN, OSSE og OPEC. Landets statsoverhode er forbundspresidenten. Forbundskansleren er regjeringssjef.
Nasjonalrådet, som har 183 medlemmer, er det direkte valgte parlamentskammer. Valgperioden er for tiden fem år. Stemmerettsalderen er 16 år, den laveste i Europa. Forbundsrådet er Østerrikes indirekte valgte parlamentskammer, hvor delstatenes lokale parlamenter, lantdagene, utpeker 62 representanter. Forbundsrådet har absolutt veto i lover som griper inn i delstatenes anliggender og rettigheter.
Topografisk er Østerrike dominert av Alpene, som dekker 60 % av landet. Disse har stor betydning for Østerrikes turisme, hvor alpin skiidrett er en betydelig erhvervsfaktor. Ut over dette er maskiner, kjemiske produkter, stål- og metallvarer og vin de viktigste produktene i Østerrikes samhandel med utlandet. Topografien har også hatt stor betydning for infrastrukturen, hvor bane- og veianlegg preges av det krevende terrenget ved mange broer og tunneler. Landets elver gir gode betingelser for vannkraft, som dekker to tredeler av landets energibehov. Østerrike har et rikt kulturliv, og har fostret opp store komponister som W.A. Mozart, Joseph Haydn, Franz Schubert, Johann Strauss og Gustav Mahler.
Innhold |
[rediger] Naturgeografi
Utdypende artikkel: Østerrikes geografi
Med sin posisjon i Alpene er Østerrikes vestlige og sydlige deler fjell, og Østerrike er et velkjent vintersportssted. Det høyeste fjellet er Grossglockner på 3 798 meter. Den nordlige og østlige del av landet er hovedsakelig kupert terreng. Klimaet er temperert, med kalde vintre og kjølige somre.
De viktigste byene er hovedstaden Wien, som ligger ved Donau, Salzburg, Innsbruck, Graz og Linz.
Den store fjellkjeden Alpene går igjennom Østerrike, og elven Donau renner gjennom.
[rediger] Demografi
Omkring ti prosent av østerrikerne er ikke av østerriksk opprinnelse, flesteparten av disse er fra de omkringliggende land. En stor gruppe gjestearbeidere er også til stede i landet. Det offisielle språket tysk tales av alle. Dialektene ligner på de tyske dialekter i den sydlige del av Tyskland. I Vorarlberg og små deler av Tirol tales alemannisk, mens befolkningen i alle andre delstater taler bairisk. Tilsammen syv millioner taler mellom- eller sydbairiske dialekter.
Mer enn tre fjerdedeler av østerrikerne er romersk-katolske. Andre vesentlige konfesjoner og religioner er protestantismen og islam.
[rediger] Befolkningsutvikling
Den første folketellingen som kan sammenlignes med metoder anvendt i dag, fant sted i Østerrike-Ungarn i 1869-70. Folketallet var stigende innenfor det nåværende Østerrikes geografiske område fram til 1913, og økningen skyldtes i første rekke gjennom innenlandske innvandrere fra de østerriksk-ungarske kronland. Etter 1. verdenskrig var det et kortvarig tilbakefall i befolkningstallet som følge av at mange embedsmenn flyttet tilbake til sine opprinnelsesland. Den siste folketellingen før 2. verdenskrig viste et innbyggertall på 6 653 000. Etter krigen hadde man i en årrekke tilbakegang i innbyggertallet.
Et høyt fødselsoverskudd vendte utviklingen fram til 1974, da det ble nådd et nytt høydepunkt med 7 599 000 innbyggere i Østerrike. Tallet lå noenlunde stabilt fram til 1987, da en ny befolkningsvekst begynte, noe som blant annet kan tilskrives økt innvandring. I 2007 var det 8 298 923 innbyggere i Østerrike, noe som tilsvarer 1,7 % av EUs befolkning.[1] Den gjennomsnittelige forventede levetid for kvinner var i 2006 82,68 år, og for menn 77,13 år. Barnedødeligheten var 0,36 % i 2006.[2]
[rediger] Historie
- Utdypende artikkel: Østerrikes historie
Etter å ha vært erobret av romerne, hunnerne, lombarderne, ostrogoterne, bayrerne og frankerne, kom Østerrike under habsburgerne i det 13. århundre. Denne slekten fortsatte å regjere Østerrike inntil det 20. århundre.
Etter oppløsningen av det tysk-romerske rike i 1806 ble Østerrike utropt som keiserrike, og den siste tysk-romerske keiser Franz II, som samtidig var erkehertug av Østerrike, konge av Böhmen, konge av Ungarn m.m., fortsatte således som keiser av dette. Østerrike kom formelt i en personalunion med kongedømmet Ungarn (som allerede hadde vært under habsburgsk styre i flere århundrer) i 1867, og unionen ble kjent som dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn. Denne staten ble oppdelt etter nederlaget i 1. verdenskrig. Ungarn trådte ut av unionen, og en rekke østerrikske provinser, som Böhmen og Mähren, ble også avstått. Det resterende Østerrike ble republikk, mellom 1918 og 1919 offisielt kjent Deutschösterreich. Etter at ententen nektet Østerrike å forenes med Tyskland ble landet også presset til å endre navnet sitt til bare Republikken Østerrike. Østerrike ble annektert av Tyskland i 1938, i det såkalte Anschluss. Etter andre verdenskrig ble Østerrike gjenopprettet som egen stat, men var nøytralt, og tilhørte hverken øst- eller vestblokken.
Etter kommunismens sammenbrudd har Østerrike i økende grad engasjert seg i europeisk samarbeid. I 1995 ble Østerrike medlem av EU, og er fra og med 1999 også en del av den europeiske økonomiske og monetære union. Konservative politikere har fra tid til annen tatt til orde for NATO-medlemskap.
[rediger] Politikk og administrasjon
Østerrike er en demokratisk forbundsrepublikk med utstrakt selvsyre til delstatene. Den østerrikske grunnloven skriver seg fra like etter første verdenskrig i 1920, og med unntak av årene under det nasjonalsosialistiske Tyskland før og under annen verdenskrig og perioden under alliert okkupasjon etter krigen har Østerrike hatt samme politiske system siden grunnloven trådte i kraft.
[rediger] Statsoverhode og regjering
Østerrikes statsoverhode er forbundspresidenten (tysk: Bundespräsident), som velges ved direkte valg hvert sjette år. Presidenten har etter grunnloven relativt store fullmakter, men vervet er likevel hovedsakelig seremonielt. Samme person kan kun sitte i to sammenhengende perioder. Siden 2004 har Heinz Fischer (SPÖ) vært Østerrikes president.
Den østerrikske regjeringen ledes av en forbundskansler (Bundeskanzler), utpekt av presidenten. Det er i utgangspunktet intet krav at kansleren skal ha et flertall bak seg i parlamentet når han eller hun utnevnes, men siden Østerrike har et parlamentarisme kan parlamentet vedta å kaste kansleren (og dermed også regjeringen) på et senere tidspunkt. Siden 2008 har Werner Faymann (SPÖ) vært Østerrikes forbundskansler.
Regjeringsmedlemmene utpekes og eventuelt avsettes av presidenten på kanslerens anbefaling. Blant regjeringsmedlemmene er en visekansler, som er forbundskanslerens stedfortreder. Josef Pröll (ÖVP) har siden 2008 hatt dette embetet, ved siden av å også være finansminister. Dagens østerrikske regjering har sittet med makten siden desember 2008, og er en storkoalisjon mellom Sozialdemokratische Partei Österreichs (SPÖ) og Österreichische Volkspartei (ÖVP).
[rediger] Parlament
Det østerrikske parlamentet har to kamre. Underhuset kalles Nasjonalrådet (tysk: Nationalrat), og velges hvert femte år i forholdstallsvalg. Det har 183 representanter. Siden 2007 har stemmerettsalderen vært 16 år. Østerrike har en sperregrense på fire prosent, selv om partier som kommer under denne likevel kan få inn representanter på direktemandat. Det østerrikske overhuset kalles Forbundsrådet (Bundesrat) og har 62 medlemmer. Representantene velges av delstatene, og sitter for perioder på fire til seks år. Av de to kamrene er Nasjonalrådet det med størst makt, og Forbundsrådet har kun utsettende veto.
[rediger] Politiske partier
██ Sozialdemokratische Partei Österreichs
Østerrike har et flerpartisystem med et 700-talls registrerte partier. Siden 1980-tallet har det politiske livet blitt dominert av fire-fem partier, og i siste parlamentsvalg den 28. september 2008 har Nasjonalrådet hatt følgende sammensetning:
- 57 seter (29,3 %) SPÖ (Østerrikes sosialdemokratiske parti)
- 51 seter (26,0 %) ÖVP (Østerriksk folkeparti)
- 34 seter (17,5 %) FPÖ (Østerrikes frihetsparti)
- 21 seter (10,7 %) BZÖ (Alliansen Østerrikes fremtid)
- 20 seter (10,4 %) Grüne (De grønne)
Sozialdemokratische Partei Österreichs (SPÖ) ble dannet i 1888, og er for tiden det største partiet i landet. Partiet er et tradisjonelt sosialdemokratisk parti med sterke bånd til fagbevegelsen (Kammer für Arbeiter und Angestellte). SPÖ er partiet til forbundskansler Werner Faymann.
Høyresidens største parti er de kristendemokratiske Österreichische Volkspartei (ÖVP). ÖVP ledes av visekansler Josef Pröll, og har sammen med SPÖ dominert østerriksk politikk siden annen verdenskrig.
Østerrike har to høyreradikale partier representert i nasjonalforsamlingen. Freiheitliche Partei Österreichs (FPÖ) er de største av disse, og ledes av Heinz-Christian Strache. Partiets kjernesaker er EU-motstand og en restriktiv asyl- og innvandringspolitikk. Det andre høyreradikale partiet er Bündnis Zukunft Österreich (BZÖ), ledet av Josef Bucher. Dette partiet ble dannet i 2005 etter at nå avdøde Jörg Haider brøt ut av FPÖ, og har en politisk plattform som ligner på FPÖs.
Die Grünen – Die grüne Alternative er det minste partiet i Nasjonalrådet, og ledes av Eva Glawischnig-Piesczek. Dette partiet er venstreorientert med et spesielt fokus på miljøvern, samt minoritetsrettigheter og «økososiale» skattereformer.
[rediger] Administrativ inndeling
Utdypende artikkel: Østerrikes delstater
Østerrike er en forbundsrepublikk inndelt i 9 delstater (tysk: Bundesländer, entall: Bundesland). Disse delstatene deles igjen inn i distrikter (Bezirke) og statuarbyer (Statutarstädte). Distriktene er igjen delt inn i kommuner (Gemeinden). Statuarbyene er i en slags mellomposisjon mellom distriktene og kommunene, og har ansvarsområder fra begge. Delstatene har utbredt selvstyre, blant annet innenfor kulturpolitikk, helse- og sosialspørsmål, naturvern, og bygg- og planleggingspolitikk.
[rediger] Delstater
| Delstat (Bundesland) | Hovedstad | Areal (km²) | Folketall(1) |
.png) |
|
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Burgenland | Eisenstadt | 3 966 | 280 350 | |
| 2 | Kärnten | Klagenfurt | 9 536 | 560 753 | |
| 3 | Niederösterreich | St. Pölten | 19 174 | 1 588 545 | |
| 4 | Oberösterreich | Linz | 11 980 | 1 405 986 | |
| 5 | Salzburg | Salzburg | 7 154 | 529 085 | |
| 6 | Steiermark | Graz | 16 392 | 1 203 986 | |
| 7 | Tirol | Innsbruck | 12 648 | 698 472 | |
| 8 | Vorarlberg | Bregenz | 2 601 | 364 611 | |
| 9 | Wien | Wien | 415 | 1 660 534 | |
|
(1) pr. 2007 |
|||||
[rediger] Forsvars- og utenrikspolitikk
Utdypende artikkel: Österreichs Bundesheer
Det østerrikske forsvaret er basert på verneplikt for menn. Førstegangstjenesten er på seks måneder, fulgt av åtte år i reservestyrkene. Kvinner kan avtjene verneplikt på frivillig basis. Pasifister har anledning til å heller avtjene en siviltjeneste på ni måneder.
Det østerrikske forsvaret deles inn i Streitkräfteführungskommando, Einsatzunterstützung og Kommando Führungsunterstützung. Førstnevnte er den operative biten av forsvaret, og deles igjen inn i Landstreitkräfte (landsstridskreftene), Luftstreitkräfte (luftstridskreftene), Internationale Einsätze (internasjonale operasjoner) og Spezialeinsatzkräfte (spesialstyrkene). Siden Østerrike ikke har noen kystlinje har landet heller ikke noe sjøforsvar.
I 2004 var de østerrikske forsvarsutgiftene på omtrent 0,9 % av BNP. Samlet mannskapstall er på omtrent 45 000 mann, hvorav omtrent halvparten er vernepliktige. Den formelle øverstkommanderende er Østerrikes president (for tiden Heinz Fischer), men i praksis tilfaller ansvaret for den politiske kontrollen over forsvaret til forsvarsministeren, for tiden Norbert Darabos.
Den østerrikske statstraktat av 1955 gjorde slutt på den allierte okkupasjonen etter annen verdenskrig. Samme år vedtok den østerrikske forbundsforslamlingen en «evigvarende nøytralitet» der de i lovs form kunngjorde at «for all fremtid vil ikke Østerrike gå inn i noen militærallianse, og vil heller ikke tillate fremmede makter å opprette baser på østerriksk jord». Siden den tid har dette vedtaket vært hjørnesteinen i Østerrikes utenrikspolitikk.
Etter Sovjetunionens fall begynte Østerrike å myke noe opp på den strenge nøytralitetslinjen, og siden 1995 har landet deltatt i EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. Til samme tid gikk landet inn i NATOs Partnership for Peace-program.
Østerrike spiller en aktiv rolle i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, og organisasjonens sekretariat ligger i Wien. Østerrike arbeider også aktivt innenfor Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. Landet har vært medlem av De forente nasjoner siden desember 1955, og av Den europeiske union siden 1995. Landet tok del i Eurosonen allerede i oppstarten i 1999.
[rediger] Næringsliv
Utdypende artikkel: Østerrikes økonomi
Østerrike har en velutviklet markedsøkonomi og høy levestandard (enligt en ny OECD-studie verdens 7.-rikeste land) og er nært knyttet til den europeiske union, og da spesielt Tyskland. Medlemskapet i EU har tiltrukket utenlandske investorer, sammen med nærheten til de nye ansøkerland. Langsom økonomisk vekst i Tyskland og resten av verden har senket veksten til 1,2% i 2001. For å møte stigende konkurranse fra både EU og de sentraleuropeiske land, vil Østerrike behøve å styrke sin kunnskapsintensive industrier, en fortsatt deregulering av servicesektoren og lavere skatt.
| Økonomiske nøkkeltall | Verdi | % av BNP | År, kilde |
|---|---|---|---|
| BNP | 322,4 mrd US$ | 2006, Verdensbanken | |
| BNP (vekst) | 3,5 % | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
| Industriproduksjon | 7,5 % | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
| Konsumpriser 2006 | 1,7 % | 2006, Eurostat (europa.eu) | |
| Konsumpriser 2007 | 2,1 % | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
| Renter 3 mnd 2006 | 3,38 % | 2006, Eurostat (europa.eu) | |
| Renter 3 mnd 2007 | 4,60 % | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
| Arbeidsløshet | 4,2 % | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
| Børsindeks 1.jan-7.mai 2008 | -3,2 % | The Economist mai 2008 | |
| Handelsbalanse | 1,5 mrd $ | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
| Betalingsbalanse | 12,3 mrd $ | 12,9 % | Q3 2007, The Economist nov 2007 |
| Budsjettbalanse | -0,5 % | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
| Utviklingshjelp | - 0,68 mrd US$ | 2005, UNDP Database | |
| BNP per innb | 37.373 US$ | 2005, UNDP Database |
[rediger] Samfunn
[rediger] Massemedia
- Pressefrihetsindeks: Rangert som nr. 26 ut av 139 land.
[rediger] Urbanitet
Utdypende artikkel: Liste over byer i Østerrike
Østerrikes hovedstad og største by er Wien. Med 1,6 millioner innbyggere er denne helt klart dominerende blant østerrikske byer, og avstanden ned til Graz som nest største by med drøye 200 000 innbyggere er stor. Østerrike har totalt fem byer med mer enn 100 000 innbyggere.
I 2001 bodde omtrent 65 % av østerrikerne i urbane strøk.[3] Det er stadig vekst i andelen østerrikere som bor i byområder, men forstedene vokser relativt sett mer enn selve byene.[4]
| # | Navn | Delstat | Innbyggertall 2001 | Innbyggertall 2007 |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Wien | Wien | 1 550 123 | 1 664 146 |
| 2 | Graz | Steiermark | 226 244 | 247 698 |
| 3 | Linz | Oberösterreich | 183 504 | 188 894 |
| 4 | Salzburg | Salzburg | 142 662 | 149 018 |
| 5 | Innsbruck | Tirol | 113 392 | 117 693 |
|
Kilde: Statistik Austria[5] |
||||
[rediger] Kultur
Østerrikes kultur er omfangsrik og sin bidrag på europeisk kulturkrets er enorme. Østerrike har hatt adskillige berømte komponister som Wolfgang Amadeus Mozart, Franz Schubert, Johann Strauss d.e. og Johann Strauss d.y.. Andre kjente østerrikere inkluderer fysikerne Ludwig Boltzmann og Erwin Schrödinger, filosofen Ludwig Wittgenstein og forfatterne Thomas Bernhard, Elfriede Jelinek og Peter Handke.
Med sin plassering i Alpene har Østerrike fostret mange store alpinister, for eksempel Toni Sailer, Hermann Maier, Annemarie Moser-Pröll og Anita Wachter.
[rediger] Referanser
- ^ Eurostat online
- ^ Demographisches Jahrbuch 2006, Statistik Austria, s. 30-31 online (de)
- ^ Austria - Population. Encyclopedia of the Nations. Besøkt 10. januar 2010.
- ^ (2009). International Handbook of Urban Policy, s. 34. Edward Elgar Publishing. ISBN 9781847204592.
- ^ NUTS-Einheiten. Statistik Austria (2009). Besøkt 10. januar 2010.
[rediger] Eksterne lenker
 |
Wiktionary: Østerrike – ordboksoppføring |
 |
Commons: Østerrike – bilder, video eller lyd |
|
|||||||
|
|||||||||||
|
|||||||
|
|||||
|
|||||||
|
||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||
.svg)
