Statoil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Statoil ASA
Statoil ASA
Organisasjonsform Allmennaksjeselskap
Nøkkelopplysninger 923609016
Etablert 18. september 1972[1]
Hovedkontor Norge Stavanger, Norge
Bransje Energi
Produkt Olje, gass, raffinerte produkter
Styreleder Svein Rennemo
Adm. dir. Helge Lund (konsernsjef)
Antall ansatte 29 500
Markedsverdi 459,2 mrd NOK (16. desember 2009)
Nettside www.statoil.com
Statoil er operatør på Statfjord-feltet.

Statoil ASA (OSE: STL, NYSESTO) (StatoilHydro fra 2007 til 2009) er et norsk børsnotert olje- og gasselskap. Den norske stat er hovedaksjonær med en eierandel på 67 prosent som forvaltes av Olje- og energidepartementet.[2] Selskapet har 29 500 ansatte, herav 16 300 i selve morselskapet. Statoil er representert i ca. 36 forskjellige land. Med en markedsverdi omkring 400 milliarder kroner er selskapet Norges desidert mest verdifulle, og det er blant verdens 50 største selskaper uavhengig av bransje.[3] Hovedkontoret ligger i Stavanger, mens Statoils internasjonale operasjoner styres fra Fornebu.

Selskapet er en videreføring av Statoil (1972–2007), og ble til ved at olje- og gassdivisjonen i Norsk Hydro ble slått sammen med Statoil med virkning fra 1. oktober 2007, hvorpå selskapet skiftet navn til StatoilHydro. Navnet ble endret tilbake til Statoil den 1. november 2009.

Historie[rediger | rediger kilde]

1972–2001[rediger | rediger kilde]

Den norske stats statsoljeselskap as Statoil ble opprettet ved et enstemmig stortingsvedtak 14. juni 1972. Den politiske motivasjonen bak vedtaket var ønske om norsk deltagelse i oljeutvinningen fra starten av for å bygge opp kompetanse som kunne danne basisen for en nasjonal oljeindustri. Fra formålsparagrafen til statsoljeselskapet: Statoil skal selv, eller gjennom andre selskap, «drive undersøkelser etter og utvinning, transport, foredling og markedsføring av petroleum og avledede produkter.»

Statoils vedtekter ble vedtatt i Stortinget i mars 1974 etter lengre tids politisk behandling og inkluderte paragrafer som påla styret å drøfte sentrale saker med industriministeren (senere med olje- og energiministeren). Stortinget vedtok at regjeringen årlig skulle legge fram en melding om Statoils «planer og prosjekter med økonomiske oversikter og andre saker av vesentlig prinsipiell eller politisk betydning.»

Fra begynnelsen av, i 1973, startet selskapet arbeid for å sikre seg petrokjemisk industri. Etter lobbyvirksomhet og oppkjøp endte arbeidet innen 1980 i helt eierskap i Rafnes-anlegget i Bamble, samt delt eierskap med Norsk Hydro i Mongstad-raffineriet. Statoil ønsket tidlig moderniseringer av Mongstad, noe som etter hvert førte til at Norsk Hydro solgte sin andel til Statoil og Statoil stod igjen som eneansvarlig for en oppgradering. Prosjektet ble Statoils svenneprøve i norsk oljeindustriutbygging og endte i 1987 i Mongstad-skandalen, med mer enn 100 % overskridelse eller ca. 6 milliarder i ekstraregning til staten. (10 milliarder i statlig bergingsaksjon, ifølge Kåre Willoch).

I 1987 overtok Statoil alle aksjer i oljedistribusjonsselskapet Norol.

Statoil har stått ansvarlig for flere utbyggingsprosjekter. De mest omfattende offshore er produksjonsanlegg på Gullfaksfeltet (1986), Sleipnerfeltet (1993), Åsgardfeltet (1999) og Snøhvitfeltet (2007). De to sistnevnte utbyggingsprosjektene hadde begge kostnadsoverskridelser i størrelsesorden 18–20 milliarder kroner.

2001–2007[rediger | rediger kilde]

2001 markerte en endring i norsk oljeindustripolitikk da staten delprivatiserte Statoil med et salg på ca. 18 % av aksjekapitalen, samtidig som Statoil fikk ta med seg 15 % av statens eierskap av de norske oljeressursene på sokkelen, også kjent som SDØE. Selskapet var fortsatt norskregistrert og endret ved delprivatiseringen navn til Statoil ASA.

Staten fortsatte som selskapets største eier, med en eierandel på 70,9 % etter ytterligere nedsalg.[4]

Selskapets virksomhet innenfor olje og gass spente over hele verdikjeden:

  • Leting etter, utvikling og utbygging av felt for råvareproduksjon
  • Produksjon fra felt
  • Transport av råvarer og ferdigprodukter
  • Råvarehandel
  • Foredling og produksjon av ferdigprodukter
  • Markedsføring og salg ferdigprodukter

Med råvarer menes alle formene for petroleumsressurser: olje, gass, NGL og kondensat. Foredling er mer enn råoljeraffinering, her inngår også f.eks. behandling av gass. Tilsvarende er råvarehandel mer enn kjøp og salg av råolje.

Selskapet hadde virksomhet i 33 ulike land i 5 verdensdeler. Som i Norge lå virksomheten i flere ledd i verdikjeden, i Europa var virksomheten først og fremst knyttet til markedsføring og salg. Pr 1. januar 2005 produserte Statoil olje i beskjedent volum i Kina og Angola. I tillegg var selskapet operatør i leteområder flere land og partner i andre områder for leting og undersøkelser. Det er uklart hvor store sikre reserver for produksjon av olje og gass som Statoil hadde kontroll over i utlandet.

StatoilHydro[rediger | rediger kilde]

Selskapet fusjonerte i desember 2006 med olje- og gassdivisjonen i Norsk Hydro. Den norske stat eide 62,5 prosent av aksjene i det fusjonerte selskapet som fikk navnet StatoilHydro.[5] Stortinget gav i forbindelse med fusjonen fullmakt til Stoltenberg II-regjeringen om å øke statens eierandel til 67 prosent gjennom kjøp av aksjer for 30 milliarder kroner[6] Opposisjonspartiene stemte imot dette planlagte aksjekjøpet.[7]

I januar 2009 inngikk SAS og StatoilHydro historiens største avtale om flytransport inngått i Norge. Avtalen er på tre år med mulighet for to års forlengelse. Kontrakten var på 500 millioner kroner per år.

Virksomhet[rediger | rediger kilde]

Olje- og gass[rediger | rediger kilde]

Statoil er verdens største operatør på dypt vann,[trenger referanse] og har en dominerende posisjon på norsk sokkel, hvor det står for omkring 80 prosent av den utvunne oljen. Selskapet er i tillegg tilstede i omkring 40 land over hele verden. De største reservene er i Angola, Aserbajdsjan og Algerie.[8] Statoil er også engasjert i oppstrømsaktivitet i Brasil,[9] Canada,[10] USA,[11] Storbritannia,[12] Irland,[13] Iran,[14] Libya,[15] Russland[16] og Kina (Lufengfeltet).[17] Da Statoil og Hydro offentliggjorde planene om en sammenslåing, ble en mer effektiv internasjonal virksomhet oppgitt som en sentral beveggrunn.

Den 25. oktober 2007 ble der undertegnet avtale med det russiske Gazprom som ga StatoilHydro 24 % andel i selskapet som skal drifte Sjtokman- feltet i Nordishavet. Dette innebærer at StatoilHydro vil måtte bære en betydelig andel av kostnadene som kommer fra utbygging av gassfeltet, men samtidig regner man også med å få betydelig gevinst fra salget av gassen. Transport av gassen skulle skje med rørledninger og LNG-skip. Gassreservene der er iflg. NRK anslått til ca. syv års europeisk forbruk. Partnerskapet blir: Gazprom 51%, Total 25% og Statoil 24%. Det er viktig å understreke at russerne fortsatt eier 100 % av selve naturressursene, mens selskapet Statoil har eierskap i skal bygge ut, drifte og selge gassen.

Søndag 31. januar 2010 ble det signert en 20 års kontrakt for West Qurna 2-feltet i Irak med Lukoil (56.2%) og Statoil (18.75%) som Iraks partnere. Serviceavtalen vil gi Statoil og Lukoil 1,15 $ per fat olje produsert, og oljeproduksjonen ventes å starte i 2012.[18]

Operatøransvar[rediger | rediger kilde]

Statoil sto registrert som rettighetshaver i 159 utvinningstillatelser på norsk sokkel. Det gav også andeler av produksjon fra 38 felt. 23 av disse feltene ble operert av Statoil, det vil si at Statoil hadde ansvar for den daglige virksomhet på feltene. De feltene det gjaldt er merket (*) i tabellen over feltreserver under. To Statoil-opererte felt var under utbygging pr. 1. januar 2005: Kristinfeltet og Snøhvitfeltet.

Reserver og produksjon[rediger | rediger kilde]

Statoils andel av totale reserver på norsk sokkel var pr 1. januar 2005 171,5 millioner Sm³ olje og 530,4 mrd Sm³ gass. Dette tilsvarte 14 % av oljereservene og 22 % av gassreservene på sokkelen, og gjorde Statoil til den største rettighetshaver på sokkelen nest etter staten. Bruttoverdien kan dreie seg om i størrelsesorden 800 milliarder kr med prisnivå på 42 $/fat olje og 1 kr/Sm³ gass. Statoils andel av oljeproduksjonen på sokkelen var i 2004 ca. 30,1 millioner Sm³, et prosentvis uttak på ca. 15 % målt av Statoils reserve ved inngangen til 2004. Det indikerer at det kan gjøres uttak fra oljereservene med dette volum i 7 år framover før de er tømt.

Tabellen under lister alle gjenværende feltreserver pr 1. januar 2005 der Statoil hadde andeler av produksjon med andel av feltet, råolje gitt i millioner standardkubikkmeter MSm³ og i mill fat som tilfaller Statoil, gass i milliarder standardkubikkm eter GSm³, NGL i millioner tonn, naturgasskondensat i MSm³ og totalen av all gjenværende petroleum i feltet gitt i millioner oljeekvivalenter (oe).

Alle tall for petroleumsreserver er i følge Oljedirektoratet og gjelder pr 1. januar 2005. Feltene er listet i avtakende reservestørrelse.


Feltnavn
  Statoils
andel
Olje
MSm³
Olje
mill fat
Gass
GSm³
NGL
Mtonn
Kond.
MSm³
Sum
mill oe
Trollfeltet * 0,21 16,02 100,77 234,80 6,41 -0,56 262,44
Åsgardfeltet * 0,25 8,18 51,45 48,55 8,25 8,68 81,09
Snøhvitfeltet * 0,34 0,00 0,00 53,72 1,71 6,00 62,97
Sleipner Vest * 0,50 0,00 0,00 51,04 1,78 3,91 58,33
Ormen Langefeltet   0,11 0,00 0,00 40,69 0,00 2,40 43,09
Gullfaks Sør * 0,61 14,27 89,76 18,54 2,07 0,00 36,74
Kvitebjørnfeltet * 0,50 8,85 55,67 25,65 1,10 0,00 36,59
Kristinfeltet * 0,42 12,44 78,25 13,73 2,87 0,00 31,62
Visundfeltet * 0,33 5,20 32,71 17,17 2,20 0,00 26,55
Gullfaksfeltet * 0,61 22,88 143,92 0,79 0,18 0,00 24,01
Osebergfeltet   0,15 5,00 31,45 12,65 0,50 0,00 18,60
Snorrefeltet * 0,14 16,27 102,34 0,19 0,10 0,00 16,65
Statfjordfeltet * 0,52 12,55 78,94 2,39 0,83 0,00 16,52
Heidrunfeltet * 0,12 9,37 58,94 4,12 0,32 0,00 14,10
Mikkelfeltet * 0,34 0,00 0,00 7,47 1,83 1,94 12,89
Nornefeltet * 0,25 6,47 40,70 2,55 0,53 0,00 10,03
Oseberg Sør   0,15 5,77 36,29 1,36 0,00 0,00 7,13
Vigdisfeltet * 0,28 5,25 33,02 0,28 0,20 0,00 5,91
Sigynfeltet   0,50 0,00 0,00 2,20 1,15 1,30 5,68
Gungnefeltet * 0,53 0,00 0,00 5,21 0,16 -0,11 5,40
Tordisfeltet * 0,28 4,04 25,41 0,54 0,11 0,00 4,79
Urdfeltet   0,40 4,21 26,48 0,04 0,00 0,00 4,25
Oseberg Øst   0,15 2,42 15,22 0,11 0,00 0,00 2,53
Framfeltet   0,20 1,52 9,56 0,86 0,02 0,00 2,42
Ekofiskfeltet   0,01 1,69 10,63 0,56 0,03 0,00 2,31
Statfjord Nord * 0,22 1,95 12,27 0,20 0,07 0,00 2,28
Statfjord Øst * 0,25 1,53 9,62 0,35 0,13 0,00 2,13
Veslefrikkfeltet * 0,18 1,96 12,33 0,09 0,00 0,00 2,05
Tunefeltet   0,10 0,16 1,01 1,59 0,00 0,00 1,75
Huldrafeltet * 0,20 0,18 1,13 0,83 0,00 0,00 1,01
Glitnefeltet * 0,59 1,00 6,29 0,00 0,00 0,00 1,00
Sygnafeltet * 0,25 0,79 4,97 0,00 0,00 0,00 0,79
Eldfiskfeltet   0,01 0,45 2,83 0,15 0,01 0,00 0,62
Bragefeltet   0,13 0,48 3,02 0,10 0,00 0,00 0,58
Heimdalfeltet   0,20 0,16 1,01 0,00 0,00 0,00 0,16
Murchisonfeltet   0,51 0,36 2,26 0,05 -0,16 0,00 0,11
Emblafeltet   0,01 0,04 0,25 0,01 0,00 0,00 0,05
Torfeltet   0,01 0,04 0,25 0,01 0,00 0,00 0,05
      171,50 1078,74 548,59 32,40 23,56 805,21

* indikerer Statoil-operert felt.

I Tanzania har selskapet Lavani-2-brønnen.[19]

Gasskraftverk og CO2-rensing[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Energiverk Mongstad

Statoil er involvert i de tre største CO2-rensingsprosjektene i verden: Lagring i Sleipnerfeltet og utskillelsen av CO2 på Snøhvitfeltet og på In Salah-feltet i Algerie. Dessuten planlegges rensing av CO2-utslippet fra Mongstad-anlegget i fullskala fra 2020.

Oljesand[rediger | rediger kilde]

I 2007 kjøpte Statoil selskapet North American Oil Sands Corporation som eier et oljesandfelt i Athabasca i Canada.[20] I november 2010 solgte Statoil 40 % av selskapet til thailandske PTT Public Company.[21] Feltet ventes å komme i produksjon i 2011.[21]

Annen oljerelatert virksomhet[rediger | rediger kilde]

Statoil driver nedstrømsvirksomhet i mange land i Nord-Europa. Bensinstasjoner og andre petroleumsprodukter markedsføres med merkenavnet Statoil.

Statoil Natural Gas inngikk i mai 2010 en avtale med National Fuel Gas Suply Corporation om rett til å transportere opptil 3,2 milliarder kubikkmeter gass i året. Gassen skal transporteres gjennom en rørledning fra den nordlige delen av skifergassområdet Marcellus i Pennsylvania til Niagara på grensen mellom USA og Canada. Statoil produserer skifergass i Marcellus-området. Forventet oppstart er i midten av 2012.

Annen virksomhet[rediger | rediger kilde]

Vindkraft[rediger | rediger kilde]

Statoil har i samarbeid med Statkraft oppført Sheringham Shoal-feltet utenfor Norfolk-kysten i England. Feltet består av 88 bunnfaste vindmøller og ble åpnet i september 2012. [22]

Statoil står bak Hywind havvindmølle som opprinnelig ble utviklet av Hydro. Prosjektet er verdens første fullskala flytende vindmølle og innebærer investeringer på omkring fire hundre millioner kroner til oppføring og videreutvikling. Hywind ble plassert i havet vest for Karmøy i juni 2009, og satt i drift for en to års prøveperiode i september 2009.[23] Teknologien i fundamentet er egenutviklet og bygger på flytende betongkonstruksjoner i Nordsjøen, en såkalt Sparbøye, blant annet kjent fra produksjonsplattformer og bøyelasting.[24] Flyteelementene stikker hundre meter under havoverflaten. Offshoremøllen er en 2,3 megawatt mølle levert av Siemens og rager 65 meter over vannflaten.[24]

Havbasert energi[rediger | rediger kilde]

Statoil er medeier i Kvalsundet tidevannskraftverk gjennom Hammerfest Strøm AS. Dette er er et prototype Tidevannskraftverk på tre hundre kilowatt på femti meters dyp i Kvalsundet utenfor Hammerfest. Kraftverket har vært i drift fra 2003 og er jordens første tidevannsmølle som genererer elektrisitet som blir levert direkte til strømnett på land.

Statoil har kjøpt seg inn i bølgekraftteknologi utviklet av Ocean Power Delivery fra Skottland. Det har planer om å stå for byggingen av verdens første bølgekraftverk utenfor Portugals kyst. Teknologien bygger på sjøormliknende enheter som følger bølgene opp og ned samt fra side til side. Enhetene er tilkoblet undersjøiske kabler som går til det landbaserte strømnettet.

Solenergi, biodrivstoff og annen energi[rediger | rediger kilde]

StatoilHydro foretok investeringer i det amerikanske solenergiselskapet BrightSource Energy i mai 2008.

Statoil har kjøpt seg inn i et biodieselanlegg i Litauen. Produksjonen begynte høsten 2007. Kapasiteten er på drøyt 100 000 tonn biodiesel i året. Det har solgt biodrivstoff fra 1999 og selger biodrivstoff i Sverige, Danmark, Norge, Latvia, Litauen og Polen.

Statoil medvirker i flere internasjonale samarbeidsprosjekter knyttet til hydrogen[trenger referanse].

Konsernledelsen[rediger | rediger kilde]

Konsernsjefer i Statoil[rediger | rediger kilde]

Olav Fjell konsernsjef 1999–2003

Konsernledelsen i Statoil består av følgende personer:[25]

Kontroverser[rediger | rediger kilde]

Korrupsjonssaken i Iran[rediger | rediger kilde]

Statoil opplevde en korrupsjonsskandale i 2003 også kjent som Horton-saken. Den begynte da Dagens Næringsliv i september omtalte en konsulentavtale med Horton Investments i 2002, et selskap eid av eks-iraneren Abbas Yazdi. Hashemi, sønn av den tidligere presidenten i Iran og direktør i et av datterselskapene til det statlige iranske oljeselskapet NIOC, var angivelig en av Hortons viktigste rådgivere. Statoils direktør for internasjonal virksomhet Richard Hubbard, styreformann Leif Terje Løddesøl og konsernsjef Olav Fjell fratrådte sine stillinger i september 2003. Statoil har i oktober 2004 godtatt boten fra Økokrim på 20 millioner kroner. Grunnlaget for boten er blant annet brudd på straffelovens paragraf 276c om påvirkningshandel via mellommenn.

Fram til 12. oktober 2006 var selskapet under kriminaletterforskning av amerikanske justismyndigheter, mistenkt for å ha brutt «Foreign corrupt practices act». Før det foretok det amerikanske kredittilsynet «Securities and Exchange Commission» (SEC) undersøkelser omkring saken. I børsmeldingen 13. oktober 2006 skrev Statoil at de tok ansvaret for «-bestikkelser betalt til en iransk tjenestemann i 2002 og 2003 for at denne skulle benytte sin innflytelse til å sikre Statoil en kontrakt for utbygging av fase 6, 7 og 8 av det iranske gassfeltet, South Pars, for uriktig regnskapsførsel av betalingene og for ikke ha tilstrekkelig intern kontroll til å hindre at betalingene ble foretatt.»

Saken ble avsluttet ved at Statoil betalte bøter på tilsammen på 21 millioner USD etter et forlik med det amerikanske kredittilsynet (SEC), det amerikanske justisdepartementet og den amerikanske påtalemyndigheten for the Southern District of New York. Statoil uttalte på pressekonferansen den 13. oktober at de gjorde innrømmelser og inngikk forliket for å unngå behandling i det amerikanske rettssystemet.[26]

Statoil i rettsapparatet[rediger | rediger kilde]

  • 22. februar 2005: Statoil dømmes til en bot på 50 millioner SEK. Denne gangen i Sverige for ulovlig prissamarbeid. Flere selskaper var involvert, men Statoil var pådriveren i det ulovlige kartellet, mener den svenske Marknadsdomstolen som samtidig markerte alvoret i saken ved å legge på straffen pådømt av tingretten med nye 30 mill kr.[27]
  • Desember 2005: Selskapet vedtar en bot på 80 mill. kroner for hendelsen på Snorre A 28. november 2004.[28] Livet til 216 mennesker stod i fare og materielle verdier i milliardklassen var utsatt, men situasjonen ble avverget ved at antennelse av utblåsingen ble unngått med marginal flaks i følge granskningsrapporten til Petroleumstilsynet.[29]

Navnestriden[rediger | rediger kilde]

Tidligere logo
Nyere logo

23. desember 2006 stilte daværende styreleder i Hydro, Jan Reinås, ultimatum om at Statoil-navnet skulle bort.

En rekke sentrale politikere fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti samt Senterpartiet gjorde det i de påfølgende måneder klart at de ønsket å beholde Statoil-navnet. Ifølge en rekke medier skal statsminister Jens Stoltenberg ha vært av samme oppfatning.

I mars 2007 ble StatoilHydro kjent som det nye selskapets midlertidige navn. Med et sådant navn var det flere som forventet at Hydro ville forsvinne, og daværende olje- og energiminister Odd Roger Enoksen ga signaler om at såvel StatoilHydro som Statoil var gode permanente navn for selskapets hovedaksjonær (staten). Fusjonsavtalen, som ble vedtatt i mai 2007, fastslo at styret skulle finne et nytt permanent navn.

I desember 2007 ble det klart at en ikke ville rekke å få på plass et navn til generalforsamlingen i 2008. Ny frist ble satt til generalforsamlingen våren 2009.

I februar 2009 ble det kjent at olje- og energiminister Terje Riis-Johansen hadde konkludert med at det gamle Statoil-navnet skulle gjeninnføres fra 2010. Dette måtte midlertidig formelt bestemmes på kommende generalforsamling. Det ville likevel bli en formalitet ettersom staten eier nær 70% av aksjene. Det ble på StatoilHydros ordinære generalforsamling den 19. mai 2009 vedtatt at selskapets navn skulle endres til Statoil ASA, og endringen ble gjennomført fra 1. november 2009.

Libya[rediger | rediger kilde]

En del av avtalen mellom Hydro og Statoil var at Hydros konsernsjef Eivind Reiten skulle være første styreleder i StatoilHydro. Samme dag som fusjonen ble gjennomført, kom imidlertid nyheten om at Hydro hadde hatt et engasjement i Libya, hvor de kan ha vært involvert i korrupsjon. Statoil ble ikke kjent med disse problemene før 26. september 2007. Statoil er tidligere dømt for korrupsjon i Iran, og er derfor underlagt spesielt strenge regler av aksjebørsen i New York. Da Libya-engasjementet kom for en dag, ble det klart at dette måtte granskes. I den forbindelse måtte også Hydros rutiner undersøkes. Derfor trakk Reiten seg som styreleder i StatoilHydro allerede 4. oktober samme år.[30] Marit Arnstad fungerte som styreleder til Svein Rennemo tok over 1. april 2008. Rennemo var adm. dir. i Petroleum Geo-Services, en stilling han forlot da han ble styreleder i StatoilHydro.

Flere korrupsjonsanklager[rediger | rediger kilde]

I en debattkronikk i Aftenposten 9. november 2007 ble selskapet og konsernsjef Helge Lund kritisert av journalist Erling Borgen for å gå udemokratiske og korrupte lands ærend. Helge Lund svarte at det ikke er hans eller StatoilHydros oppgave å kritisere slike forhold.

Resultater[rediger | rediger kilde]

2010 2009 2008 2007 2006
Driftsinntekter 529,6 465,4 656,0 522,8 521,5
Driftsresultat 137,2 121,6 198,8 137,2 166,2
Resultat før skatt 37,6 17,7 43,3 44,6 51,8
  • Tall i milliarder kroner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret. Brønnøysundregisterene.
  2. ^ Staten har nådd 67 prosent eierandel i StatoilHydro. Olje- og energidepartementet (5. mars 2009).
  3. ^ GLOBAL500 2012 : annual ranking of the world's largest corporations. Fortune 23. juli 2012
  4. ^ Top 20 Shareholders. Statoil (2007-07-30). Besøkt 2007-08-07.
  5. ^ Statens eierandel. Olje- og energidepartementet. fra St.prp. nr. 60 (2006-2007)
  6. ^ StatoilHydro. Regjeringen.no. Besøkt 17. oktober 2007.
  7. ^ Innst. S. nr. 243 (2006-2007) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om sammenslåing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet. Stortinget.
  8. ^ St.prp. nr. 60 (2006-2007) Sammenslåing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet. Beskrivelse av det sammenslåtte selskapet. Regjeringen.no. Besøkt 17. oktober 2007.
  9. ^ Brasil. Statoil. Besøkt 11. november 2009.
  10. ^ Canada. Statoil. Besøkt 11. november 2009.
  11. ^ USA. Statoil. Besøkt 11. november 2009.
  12. ^ Storbritannia. Statoil. Besøkt 11. november 2009.
  13. ^ Irland. Statoil. Besøkt 11. november 2009.
  14. ^ Iran. Statoil. Besøkt 11. november 2009.
  15. ^ Libya. Statoil. Besøkt 24. november 2010.
  16. ^ Russland. Statoil. Besøkt 11. november 2009.
  17. ^ Kina. Statoil. Besøkt 11. november 2009.
  18. ^ Iraq oil capacity 'to reach 12m barrels per day'. BBC (12. desember 2009).
  19. ^ Nytt Statoil-funn i Tanzania
  20. ^ Wojciech Moskwa (27. april 2007). Statoil to buy North American Oil Sands for 2 bln. Financial Post. Besøkt 9. desember 2007.
  21. ^ a b Statoil sells stake in Canadian oil sands project. Yahoo Canada. Besøkt 23. november 2010.
  22. ^ Åpningen av Sheringham Shoal. Stavanger Aftenblad (27. september 2012).
  23. ^ Åpningen av Hywind - verdens første fullskala flytende vindmølle. Olje- og energidepartementet (8. september 2009).
  24. ^ a b Hywind: Setter vindkraft på prøve. Statoil (5. november 2009).
  25. ^ Konsernledelsen. Statoil. Besøkt 17. oktober 2007.
  26. ^ Forlik i Horton-saken Børsmelding. Statoil (13. oktober 2006). Besøkt 13. juni 2007.
  27. ^ Marknadsdomstolens dom. Marknadsdomstolen (2005-02-22). Besøkt 2007-08-07.
  28. ^ Vedtar forelegg etter Snorre-hendelsen. Statoil (2005-12-07). Besøkt 2007-08-07.
  29. ^ Gransking av gassutblåsning på Snorre A, brønn 34/7-P31 A 28.11.2004. Petroleumstilsynet. Besøkt 18. mai 2010.
  30. ^ Reiten trekker seg. E24 (4. oktober 2007). Besøkt 17. oktober 2007.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikinews-logo.svg
Wikinytt har nyheter relatert til: