Chile

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 37°S 72°V

República de Chile
Republikken Chile

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Por la razón o la fuerza (spansk: Gjennom fornuft eller styrke)

Kart over República de Chile

Innbyggernavn Chilener, chilensk
Hovedstad Santiago
Tidssone UTC-4
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 38
756 950[a] km²
1,07 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 60
16 746 491[b]
Bef.tetthet 22,12 innb./km²
HDI 0,805 (rangert som nr. 45)
Styreform Demokratisk republikk
President Michelle Bachelet
Offisielt språk Spansk
Uavhengighet fra Spania
18. september 1810
Valuta Chilensk peso (CLP)
Nasjonaldag 18. september
Nasjonalsang «Himno Nacional»
ISO 3166-kode CL
Toppnivådomene .cl
Kart over Republikken Chile
Kart over Republikken Chile

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Chile, offisielt Republikken Chile (spansk: República de Chile), er et land i Sør-Amerika som okkuperer en lang, smal kyststripe mellom Andesfjellene i øst og Stillehavet i vest. Det grenser til Peru i nord, Bolivia i nordøst, Argentina i øst, og Drakestredet i sør. Sammen med Ecuador, er det ett av to land i Sør Amerika som ikke grenser til Brasil. Stillehavskysten av Chile er 6 435 km. Chilensk territorium omfatter også Påskeøya og Stillehavsøyene Juan Fernández, Sala y Gómez og Desventuradas. Chile hevder også 1 250 000 kvadratkilometer av Antarktis, selv om alle krav er suspendert under Antarktistraktaten.

Formen på Chile er et særpreget bånd av land 4 300 kilometer lang og i gjennomsnitt 175 kilometer vid. Klimaet varierer; alt fra verdens tørreste ørken – Atacama – i nord, via middelhavsklima i sentrum, til et regnfullt temperert klima i sør. Den nordlige ørkenen inneholder en stor mineralrikdom, hovedsakelig kobber. Det relativt lille sentrale området dominerer i forhold til befolkning og jordbruksressurser. det er landets kulturelle og politiske sentrum. Sør-Chile er rikt på skog og beiteområder, og det har en rekke vulkaner og innsjøer. Den sørlige kysten er en labyrint av fjorder, viker, kanaler, halvøyer og øyer.

Før ankomsten av spanjolene i det 16. århundre, var det nordlige Chile under Inkastyre mens Mapuchene bebodde sentrale og sørlige Chile. Landet erklærte sin uavhengighet fra Spania 12. februar 1818. I «salpeterkrigen» (1879–1883), slo Chile Peru og Bolivia, og vant sitt nåværende nordlige territorium. Selv om landet har holdt seg relativt fri for statskupp og vilkårlige regjeringer i forhold til andre land i Sør-Amerika, utholdt Chile et 17 år langt militærdiktatur (1973–1990) under Augusto Pinochet som etterlot mer enn 3000 mennesker døde eller savnet.

I dag er Chile en av Sør-Amerikas mest stabile og velstående nasjoner og en anerkjent middels makt. Det er ledende blant latinamerikanske land i menneskelig utvikling, konkurranseevne, inntekt per innbygger, globalisering, økonomisk frihet, og lavt korrupsjonsnivå. Det rangerer også høyt regionalt i pressefrihet og demokratisk utvikling. Men det har stor økonomisk ulikhet, målt med Gini-indeksen. I mai 2010 ble Chile det første søramerikanske landet til å bli med i OECD. Chile er en av grunnleggerne av både FN og Unionen av søramerikanske nasjoner.

Historie[rediger | rediger kilde]

Salvador AllendeDDR-frimerke fra 1974

Chile ble først bosatt av amerikanske urinnvånere for knappe 13 000 år siden. Chile erklærte seg selvstendig innenfor det spanske kongedømmet 18. september 1810, og ble fullt selvstendig den 12. februar 1818. Selvstendigheten markerte begynnelsen på en lang demokratisk tradisjon som varte frem til 1973. De eneste avbruddene var perioder med anarki på 1830-tallet og 1930-tallet. I 1970 ble Salvador Allende valgt som leder i Chile. Allende var en sosialist og i hans periode gjorde han blant annet USA-eide kobbergruver om til statlige chilenske foretak. Han ble derfor motarbeidet av både innenlandske og amerikanske foretak, samt av CIA. Resultatet av Allendes politikk var at inflasjonen i begynnelsen av 1973 kom ut av kontroll. 26. mai 1973 erklærte Chiles høyesterett enstemmig at Allendes regime var i strid med konstitusjonen. Dette førte til at Allende ble styrtet i et militærkupp 11. september 1973. Presidentpalasset hvor Allende og hans medarbeidere befant seg ble bombet med fly innen det ble angrepet med stridsvogner og soldater. President Allende og hans folk forsvarte seg i en rekke timer. Da kampene var slutt, var Allende død. Mer enn tre tusen personer ble drept under kuppet. Mer enn tredve tusen mennesker ble torturert i den påfølgende tiden. Frem til 1990 ble landet styrt som et militærdiktatur under ledelse av Augusto Pinochet, da den demokratisk valgte presidenten Patricio Aylwin tok over.

Klima og miljø[rediger | rediger kilde]

Klimaet i Chile er temperert men varierer fra kaldt og fuktig i sør via middelhavsklima til ørken i nord. Atacamaørkenen er verdens tørreste område. Det finnes aktive vulkaner og det forekommer alvorlige jordskjelv samt tsunamier.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Chile er et langt og smalt land på vestsiden av Andes-fjellene. Chile strekker seg over 4 630 km fra nord til sør, men er kun 430 km på sitt bredeste fra øst til vest. Her finner vi en enorm variasjon av landskap, fra snødekkede vulkaner, tørre ørkener, fjorder, skog, isfjell og mer. (Se Chiles naturlige regioner)

Chile er med sitt areal på 756 950 km² verdens 38. største land, ca. dobbelt så stort som Japan.

Den nordlige Atacama-ørkenen inneholder store mineralverdier, først og fremst kopper og nitrater. Den relativt lille sentrale dalen, som blant annet inkluderer Santiago, dominerer landet med tanke på folkemengde og økonomi.

Landets høyeste fjell heter Ojos del Salado (6 879 moh.) Den lengste elven er Loa som er 443 km lang.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Regioner i Chile

Chile er delt inn i 15 regioner (regiónes) som igjen er inndelt i provinser (vist i parentes) provinsene er videre delt opp i kommuner (comunas):

Byer[rediger | rediger kilde]

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Chile har en markedstilpasset økonomi som karakteriseres av en stor utenrikshandel. De økonomiske reformene begynte allerede under militærdiktaturet, men det var på begynnelsen av 1990-tallet at man fikk en økonomisk oppgang. Mellom 1991 og 1997 var veksten i BNP i gjennomsnitt 8 % hvert år. Fra 1998 ble denne veksten halvert. Dette skyldes først reduserte eksportinntekter, og i 1999 skyldes det en kraftig tørke i landet. Etter 2000 har økonomien gradvis vist sterkere vekst. Chile har frihandelsavtaler med blant annet Mercosur og EU. I 2004 lå den økonomiske veksten på 4,5 %. Arbeidsløsheten er omtrent på 7 %. Til tross for den økonomiske veksten lever fortsatt omtrent 20 % av befolkningen under fattigdomsgrensen, men dette er lavt målt etter søramerikansk standard.

Økonomiske nøkkeltall verdi  % av BNP År. kilde
BNP 145,8 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) 6,1 % Q2 2007, The Economist nov 2007
Industriprod 4,0 % Aug 2007, The Economist nov 2007
Konsumpriser 5,8 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Renter 3 mnd 5,88 % Sep 2007, The Economist nov 2007
Børsindeks 1.jan-7. mai 2008 -2,2% The Economist mai 2008
Arbeidsløshet 7,7 % Sep 2007, The Economist nov 2007
Handelsbalanse 12 mnd 24,1 mrd $ Sep 2007, The Economist nov 2007
Betalingsbalanse 12 mnd 8,3 mrd $ 5,0 % Q2 2007, The Economist nov 2007
Budsjettbalanse 8,0 % Q3 2007, The Economist nov 2007
BNP per innb 14.300 US$ 2005, UNDP Databse

Viktige eksportartikler er kobber, frukt, fisk, papir, kjemikalier samt vin.

Forsvar[rediger | rediger kilde]

Den chilenske hæren operer med Leopard 1A5 som hovedstridsvogn og det planlegges å kjøpe 100 brukte Leopard 2A4 fra Tyskland, dette på grunn av moderniseringsprosessen som gjennomgår nå på grunn av landets 200-års-jubileum. Moderniseringen består av: kjøpet av nye fregatter og ubåter, og 22 nye F-16 Fighting Falcon. 11 av disse blir spesiallagd av Lockheed Martin og de andre 11 blir kjøpt fra det nederlandske flyvåpenet. Det er 12 000 menn som er med i forsvaret.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]