Chile

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

República de Chile
Republikken Chile
Riksvåpen Flagg
Nasjonalt motto:
Por la Razón o la Fuerza (spansk: Gjennom fornuft eller styrke)
Basisdata
Innbyggernavn		Chilen/chilener, chilensk
Hovedstad		Santiago
Beliggenhet
Tidssone		(UTC-4)
Karakteristikker
Areal  – Totalt:  – Vann:		Rangert som nr. 38 756 950[a] km² 1,07 %
Befolkning  – Totalt:		Rangert som nr. 60 16 601 707[b]
Bef.tetthet		21,93 innb./km²
HDI		0,867 (rangert som nr. 40)
Styre
Styreform		Demokratisk republikk
President		Michelle Bachelet
Nasjonale egenskaper
Offisielt språk		Spansk
Uavhengighet fra		Spania 18. september 1810
Valuta		Peso (CLP)
Nasjonaldag		18. september
Nasjonalsang		«Himno Nacional»
Toppnivådomene		.cl
Kart over Republikken Chile
a^ CIA World Factbook (15. juli 2008) b^ CIA World Factbook (est. juli 2009)

Republikken Chile er et langt og smalt land på vestkysten av Sør-Amerika som grenser til Peru, Bolivia og Argentina.

Innhold 1 Historie 2 Klima og miljø 3 Geografi 4 Administrativ inndeling 5 Byer 6 Økonomi 7 Forsvar 8 Eksterne lenker

[rediger] Historie

Chile ble først bosatt av amerikanske urinnvånere for ti tusen år siden.

Chile ble en selvstendig stat i 1818 etter å ha vært en spansk koloni. Selvstendigheten markerte begynnelsen på en lang demokratisk tradisjon som varte frem til 1973. De eneste avbruddene var perioder med anarki på 1830-tallet og 1930-tallet. I 1970 ble Salvador Allende valgt som leder i Chile. Allende var en sosialist og i hans periode gjorde han blant annet USA-eide kobbergruver om til statlige chilenske foretak. Han ble derfor motarbeidet av både innenlandske og amerikanske foretak, samt av CIA. USA innførte kredittboikott og la vanskeligheter i veien for chilensk kobbereksport. Dette førte til at Allende ble styrtet i et militærkupp 11. september 1973. Presidentpalasset hvor Allende og hans medarbeidere befant seg ble bombet med fly innen det ble angrepet med stridsvogner og soldater. President Allende og hans folk forsvarte seg i en rekke timer. Da kampene var slutt, var Allende død. Mer enn tre tusen personer ble drept under kuppet. Mer enn tredve tusen mennesker ble torturert i den påfølgende tiden. Frem til 1990 ble landet styrt som et militærdiktatur under ledelse av Augusto Pinochet, da den demokratisk valgte presidenten Patricio Aylwin tok over.

[rediger] Klima og miljø

Klimaet i Chile er temperert men varierer fra kaldt og fuktig i sør via middelhavsklima til ørken i nord. Atacamaørkenen er verdens tørreste område. Det finnes aktive vulkaner og det forekommer alvorlige jordskjelv samt tsunamier.

[rediger] Geografi

Fra nord til sør er Chile 4 630 km. Dette gjør at landet har en lang kystlinje mot det sørlige Stillehavet. På det bredeste er det 430 km. fra det østligste til det vestligste punkt. Landets høyeste fjell heter Ojos del Salado (6 879 m.o.h.) Den lengste elven er Loa som er omlag 44 mil lang.

[rediger] Administrativ inndeling

Utdypende artikkel: Regioner i Chile

Chile er delt inn i 15 regioner (regiónes) som igjen er inndelt i provinser (vist i parentes) provinsene er videre delt opp i kommuner (comunas):

• Arica (Parinacota [Arica]
• Tarapacá (Iquique,
• Antofagasta (Tocopilla, Antofagasta, El Loa)
• Atacama (Chañaral, Copiapó, Huasco)
• Coquimbo (Elqui, Limarí, Choapa)
• Valparaíso (Valparaíso, Quillota, San Antonio, San Felipe de Aconcagua, Los Andes, Petorca, Isla de Pascua)
• O'Higgins (Cachapoal, Colchagua, Cardenal Caro)
• Maule (Curicó, Talca, Linares, Cauquenes)
• Bío-Bío (Ñuble, Concepción, Arauco, Biobío)
• Araucanía (Malleco, Cautín)
• Los Rios (Valdivia, Osorno,
• Los Lagos Llanquihue, Chiloé, Palena)
• Aisén (Aisén, General Carrera, Capitán Prat, Coyhaique)
• Magallanes y de la Antártica Chilena (Última Esperanza, Magallanes, Tierra del Fuego, Antártica Chilena)
• Región Metropolitana de Santiago (Santiago, Chacabuco, Cordillera, Maipo, Talagante, Melipilla)

[rediger] Byer

• Santiago de Chile - 4,4 millioner innbyggere (2003)
• Viña del Mar - 303 000
• Rancagua- 218 000
• Valparaiso - 274 000
• Talcahuano - 253 000
• Temuco - 247 000
• Concepción - 218 000
• Punta Arenas- 120 000

[rediger] Økonomi

Chile har en markedstilpasset økonomi som karakteriseres av en stor utenrikshandel. De økonomiske reformene begynte allerede under militærdiktaturet, men det var på begynnelsen av 1990-tallet at man fikk en økonomisk oppgang. Mellom 1991 og 1997 var veksten i BNP i gjennomsnitt 8 % hvert år. Fra 1998 ble denne veksten halvert. Dette skyldes først reduserte eksportinntekter, og i 1999 skyldes det en kraftig tørke i landet. Etter 2000 har økonomien gradvis vist sterkere vekst. Chile har frihandelsavtaler med blant annet Mercosur og EU. I 2004 lå den økonomiske veksten på 4,5 %. Arbeidsløsheten er omtrent på 7 %. Til tross for den økonomiske veksten lever fortsatt omtrent 20 % av befolkningen under fattigdomsgrensen, men dette er lavt målt etter søramerikansk standard.

Økonomiske nøkkeltall	verdi	% av BNP	År. kilde
BNP	145,8 mrd US$		2006, Verdensbanken
BNP (vekst)	6,1 %		Q2 2007, The Economist nov 2007
Industriprod	4,0 %		Aug 2007, The Economist nov 2007
Konsumpriser	5,8 %		Q3 2007, The Economist nov 2007
Renter 3 mnd	5,88 %		Sep 2007, The Economist nov 2007
Børsindeks 1.jan-7.mai 2008	-2,2%		The Economist mai 2008
Arbeidsløshet	7,7 %		Sep 2007, The Economist nov 2007
Handelsbalanse 12 mnd	24,1 mrd $		Sep 2007, The Economist nov 2007
Betalingsbalanse 12 mnd	8,3 mrd $	5,0 %	Q2 2007, The Economist nov 2007
Budsjettbalanse		8,0 %	Q3 2007, The Economist nov 2007
BNP per innb	14.300 US$		2005, UNDP Databse

Viktige eksportartikler er kobber, frukt, fisk, papir, kjemikalier samt vin.

[rediger] Forsvar

Den chilenske hæren operer med Leopard 1A5 som hovedstridsvogn og det planlegges å kjøpe 100 brukte Leopard 2A4 fra Tyskland, dette på grunn av moderniseringsprosessen som gjennomgår nå på grunn av landets 200-års-jubileum. Moderniseringen består av: kjøpet av nye fregatter og ubåter, og 22 nye F-16 Fighting Falcon. 11 av disse blir spesiallagd av Lockheed Martin og de andre 11 blir kjøpt av det nederlandske flyvåpenet. Det er 12 000 menn som er med i forsvaret.

[rediger] Eksterne lenker