Vasilij Kandinskij

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vasilij Kandinskij
Василий Васильевич Кандинский
Vasilij KandinskijВасилий Васильевич Кандинский
Vasilij Kandinskij, ca. 1913
Født 16. desember 1866
Moskva
Død 13. desember 1944 (77 år)
Neuilly-sur-Seine
Yrke Kunstner og kunstteoretiker
Nasjonalitet Russland Russland
Frankrike Frankrike
Språk Russisk, fransk
Sjanger Abstrakt kunst, ekspresjonisme

Vasilij Vasiljevitsj Kandinskij (russisk: Василий Васильевич Кандинский; født 4. desemberjul./ 16. desember 1866greg. i Moskva, død 13. desember 1944 i Neuilly-sur-Seine) var en russiskfødt fransk kunstner og kunstteoretiker. Han regnes som en av 1900-tallets viktigste kunstnere, og den første kunstner som produserte et rent abstrakt maleri.

I 1866 bosatte Kandinskij seg i München, studerte først ved Anton Ažbes private skole og deretter ved Akademie der Bildenden Künste. Han dro tilbake til Moskva i 1914 etter utbruddet av den første verdenskrig. Kandinskij klarte ikke å forsone seg med de offisielle kunstteoriene i kommunistiske Moskva og dro tilbake til Tyskland i 1921. Der underviste han ved Bauhaus’ skole for kunst og arkitektur fra 1922 og til nazistene stengte skolen i 1933. Han flyttet da til Frankrike hvor han bodde resten av livet, ble fransk statsborger i 1939 og produserte en del av hans mest framtredende kunst. Han døde i Neuilly-sur-Seine i 1944.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Kandinskij studerte først juss 188692 og kunne fått en glimrende akademisk karriere, men brøt av i 1896 og dro til München i Tyskland, og bodde der til 1918. Han gikk på Anton Azbés (18591905) skole og på Kunstakademiet hos Franz von Stuck. I 1901 var han medstifter av kunstnergruppen Phalanx og fungerte som lærer. Der møtte han Gabriele Münter, som han levde sammen med til 1916.

Han arbeidet mest med landskaper, men også gouacher i tilnærmet jugendstil med russisk folklore og eventyr som bakgrunn. 1906-07 bodde han i Sèvres i Frankrike og ble kjent med den franske fauvismen. Da han var tilbake i München, flyttet han og noen venner til landsbyen Murnau 190809. Han skapte på den tiden en ny billedform som han bare kalte impresjoner eller komposisjoner. Landskapene gikk i denne perioden over i rene abstraksjoner. Dette førte med seg at han brøt med Neue Künstlervereinigung, som han selv var med på å stifte i 1909, og han slo seg sammen med Franz Marc og de ble kjent som Der Blaue Reiter. De ga ut en almanakk i 1912 med bidrag fra blant annet Arnold Schönberg.

I boken Über das Geistige in der Kunst (1912) uttrykte Kandinskij sin tro på en ny og åndelig tidsepoke. I annen del av denne forklarer han sin harmonilære om farge og form, klart i gjeld til Goethes fargelære når det gjaldt fargenes psykologiske virkning.

Som utlending måtte han forlate Tyskland ved utbruddet av den første verdenskrigen og dro til Moskva etter den russiske revolusjonen. Der ble han engasjert i oppbygging av nye kunstorganisasjoner og etablering av forbindelser til efterkrigstidens tyske kunstnergrupper. Han giftet seg med den unge Nina Andrejevskaja i 1916. Han kom etterhvert i konflikt med sovjetenes offisielle kunstsyn og returnerte til Tyskland i 1921. Etter et kort stopp i Berlin ble han engasjert av Bauhaus-skolen fra 1922 og frem til den ble stengt av nazistene i 1933. En av hans kolleger var Paul Klee. Han skrev boken Punkt und Linie zur Fläche (1926) om bildets formoppbygging. Han ble regnet til de entartete og fikk maleforbud ca. 1934.

Kandinskij flyttet da videre til Frankrike og levde resten av livet der. Han ble fransk statsborger i 1939.

Kandinskij regnes som en av de viktigste pionerene innen den abstrakte kunsten på begynnelsen av 1900-tallet, sammen med Piet Mondrian og Kasimir Malevitsj. Kandinskijs kunst har fått betegnelsen konstruktivisme og abstrakt ekspresjonisme, og han har hatt stor betydning for senere modernistiske kunstnere både i Europa og USA.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Wassily Kandinsky – bilder, video eller lyd
Wikiquote Wikiquote: Wassily Kandinsky – sitater