Kamerun

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 5°39′35″N 12°43′20″Ø

République du Cameroun
Republic of Cameroon
Republikken Kamerun

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Paix, Travail, Patrie
(fransk: Fred, arbeid og fedreland)

Kart over République du CamerounRepublic of Cameroon

Hovedstad Yaoundé
Tidssone UTC+1
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 53
475 440[a] km²
1,3 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 58
19 294 149[b]
Bef.tetthet 40,58 innb./km²
HDI 0,504 (rangert som nr. 152)
Styreform Republikk
President Paul Biya
Statsminister Ephraïm Inoni
Offisielle språk Engelsk og fransk
Uavhengighet fra Frankrike
1. januar 1960
Valuta Sentralafrikansk CFA-franc (XAF)
Nasjonaldag 20. mai
Nasjonalsang «Chant de Ralliement»
ISO 3166-kode CM
Toppnivådomene .cm
Kart over Republikken Kamerun
Kart over Republikken Kamerun

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Kamerun (fransk: Cameroun, engelsk: Cameroon) er en republikk i Afrika, som grenser mot Den sentralafrikanske republikk, Republikken Kongo, Gabon, Nigeria, Tsjad og Ekvatorial-Guinea.

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Krater ved Kamerun-fjellet (Mont Cameroun).
Vulkanske steinsøyler ved Rhumsiki, Extrême Nord Province.

Kamerun ligger i det tropiske klimabeltet, landet er tett på ekvator, noe som gir høye og jevne temperaturer. Ved kysten finnes regnskog. Nordøst i landet er det gold savanne, lenger sør i det sentrale Kamerun ligger høyland med mange fjell. Den sørlige delen er hovedsakelig slettelandskap.

En uregelmessig kjede av fjell, høydedrag og platåer strekker seg fra Kamerun-fjellet (Mont Cameroun), landets høyeste fjell (4 095 meter), ved kysten og nesten til Tsjadsjøen i den nordlige enden av landet. Denne regionen har et mildt klima, særlig på den vestlige høysletta, selv om det faller mye nedbør. Jordsmonnet her er blant det rikeste i Kamerun, særlig rundt det vulkanske Kamerun-fjellet. Vulkanske utbrudd her har dannet kratersjøer. Den 21.august 1986 førte et utslipp av karbondioksid fra en av disse sjøene, Nyossjøen, til at mellom 1 700 og 2 000 mennesker omkom.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Fulanikvinner i Kamerun.
Baka-dansere i Est-regionen

Kameruns befolkning i 2005 er beregnet til 17,795,000. Befolkningen er ung: 41.2% er under 15, og 96.7% er under 65. Fødselsraten er beregnet til 33.89 fødsler pr. 1,000 dødsraten er beregnet til 13.47. Forventet levealder er 51 år.

Et stort helseproblem er aids. I 2005 var nesten 5.4% av den voksne befolkningen smittet og fram til samme år hadde 46 000 mennesker dødd av aids.

Etniske grupper: Kamerunske høylandsfolk 31%, ekvatorial-bantu 19%, kirdi 11%, fulani 10%, nordvest-bantu 8%, øst-nigritter 7%, andre afrikanske grupper 13%, ikke-afrikanere mindre enn 1%.

Den opprinnelige befolkningen, baka-pygméene, utgjør noen få tusen og lever i regnskogen.

Religiøs tilhørighet: Tradisjonelle religioner (animisme) 20%, kristne 40%, muslimer 40%.

Språk: 24 større afrikanske språkgrupper, engelsk, fransk.

Analfabetisme: I 2003 var 20% av den voksne befolkningen analfabeter.


Historie[rediger | rediger kilde]

De folkegruppene som har vært bosatte lengst i området er pygmégrupper som bakafolket. Sao-kulturen oppstod rundt Tsjadsjøen ca. 500 e.Kr. og åpnet veien for Kanem-riket og dets etterkommer Bornu-riket. I vest oppstod kongeriker og høvdingdømmer.

Kamerun ble oppdaget for europeerne av portugiserne i 1492, som kalte landet Rio dos Camarões, eller "Reke-elva", etter kjemperekene de fant i Wouri-elva. De startet senere slavehandel.

Malaria forhindret lenge europeisk kolonisering av betydning. Først i 1870-årene skjøt koloniseringen fart, samtidig som innlandet ble erobret. Dette kunne skje fordi malaria-medisinen kinin ble tilgjengelig.

Det tidligste europeiske nærværet begrenset seg til kysthandel og anskaffelse av slaver. Den nordlige delen av Kamerun var et viktig område for muslimsk slavehandel. Kristne misjonærer etablerte seg i slutten av århundret og spiller fortatt en stor rolle i mange kameruneres liv. Slavehold var vanlig i nord-kamerun i begynnelsen av 1900-tallet, men misjonærene arbeidet både lokalt og gjennom internasjonale kanaler (FN) for å få slutt på dette. Et NRK-team observerte lenkede slaver på markene i Rey-Bouba-området så seint som i 1969, men på 2000-tallet har det kun vært ubekreftede rykter om slavehold i områder der tradisjonelle herskere har stor makt.

I 1856 inviterte lokale Douala-høvdinger britene til å signere en handelsavtale og ba om britisk beskyttelse. Før dette hadde portugisiske, nederlandske og britiske handelsmenn konkurrert om handelen i området.

Tysk Kamerun[rediger | rediger kilde]

I 1884 kom den tyske oppdagelsesreisende Gustav Nachtigal til Kamerun. Han oppsøkte de ledende høvdingene i landet og fikk dem til å underskrive en traktat som gjorde Kamerun til et tysk protektorat. Året etter, i 1885, ble Berlinkonferansen avholdt, her ble det slått fast at Kamerun var en tysk koloni. Tyskerne innførte kakao-, kaffe- og bananplantasjer.

Som følge av Agadirkrisen i 1911 ble Tyskland tildelt ytterligere territorier i området. Frankrike måte avstå deler av Fransk Kongo til Tyskland. Til gjengjeld godtok Tyskland Frankrikes krav på Marokko. Dermed vokste kolonien Kamerun fra 465,000 km² til 760,000 km². De nye områdene ble kalt Ny-Kamerun (tysk: Neukamerun).

Fransk og Britisk Kamerun[rediger | rediger kilde]

Det tyske kolonistyret varte til 1916, da området ble delt mellom Frankrike (Øst-Kamerun) og Storbritannia (Vest-Kamerun).

Franskmennene integrerte Kameruns økonomi med den franske, forbedret infrastrukturen og økte investeringene. Britene administrerte sin del av kolonien fra Nigeria, og var ikke så aktivt involvert.

I 1946 ble Fransk Kamerun og Britisk Kamerun gjort til beskyttelsesområder ("trust territories") under FN.

Republikken Kamerun[rediger | rediger kilde]

President Paul Biya.

Fransk Kamerun ble selvstendig som Republikken Kamerun i 1960, med muslimen Ahmadou Ahidjo som president.

I 1961 gikk Øst-Kamerun og deler av Vest-Kamerun sammen for å danne det nåværende Kamerun. Utbredelsen av den tyske kolonien var riktignok noe større enn dagens Kamerun. Deler av denne ligger i dagens Nigeria, Tsjad, Sentralafrikanske republikk, Gabon og Republikken Kongo (Kongo-Brazzaville). Som følge av en folkeavstemning ble den overveiende muslimske nordlige delen av Britisk Kamerun (Nord-Kamerun) slått sammen med Nigeria. Den sørlige delen (Sør-Kamerun) gikk sammen med Fransk Kamerun og dannet Den føderale republikken Kamerun. I 1972 ble den føderale statusen opphevet, og landet ble en enhetsstat.

Landet har jevnt over vært stabilt, noe som har gjort mulig en utvikling av jordbruk, veier, jernbaner og petroleumsindustri. Til tross for at Kamerun i de senere årene er blitt mer demokratisk, ligger den politiske makten fremdeles hos et etnisk oligarki. Det første flerpartivalg på 28 år ble holdt i 1992. Det ble vunnet av den kristne Paul Biya. Biya hadde da vært president siden 1982. Han ble gjenvalgt i 1997 og 2002.

President Paul Biyas Cameroon People's Democratic Movement (CPDM) var det eneste lovlige partiet inntil 1990. Senere har mange etniske og regionale politiske grupper blitt dannet. Det viktigste opposisjonspartiet er Social Democratic Front (SDF), basert hovedsakelig i den anglofone regionen av landet.

På 1990- og 2000-tallet har det vært grensestridigheter med Nigeria om den oljerike Bakassi-halvøya. Striden endte med at nigerianske styrker trakk seg tilbake i 2006 etter at en internasjonal domstol hadde gitt Kamerun suvereniteten over området.

Det har også vært spenninger mellom kristne og muslimer, og mellom engelsktalende (anglofone) og fransktalende (frankofone).

Siden 1994 har pressgrupper i Sør-Kamerun kjempet for uavhengighet fra Kamerun, og republikken Ambazonia ble formelt erklært av Southern Cameroons Peoples Organisation (SCAPO) 31. august 2006. Sør-Kamerun har vært medlem av Unrepresented Nations and Peoples Organization (UNPO) siden 2005.

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Kameruns regioner

Kamerun er inndelt i ti regioner. I 2008 signerte presidenten i Kamerun, Paul Biya, forordninger som avskaffet Provinser og erstattet dem med Regioner.

Økonomi og næringsliv[rediger | rediger kilde]

Reke fisket ved Limbé, ikke langt fra munningen av Wouri-elva. Portugiserne kalte opp Kamerun etter denne reka.
En gjeter fra Fulani-folket driver kveget sitt i Nord-Kamerun

Drøye 60% av befolkningen lever av jordbruk, mange steder som tradisjonelt hakkebruk. Storfeproduksjon er også vanlig. Fangst av fisk og reker er vanlig langs kysten.

Jord og klima ved kysten muliggjør kommersiell produksjon av bananer, kakao, palmeolje, gummi og te. I innlandet på det sørlige Kamerunplatået består avlingene av kaffe, sukker og tobakk.

Regnskogen i sør som dekker 37% av landets areal har store reserver av tømmer, men store deler av området er utilgjengelig.

Viktigste eksportartikler er råolje, kaffe, kakao og bomull. Produksjonen av råolje har falt siden 1985, men er fortsatt en viktig faktor. Vannkraft står for det meste av landets energiproduksjon. Landet har også en betydelig produksjon av bauxitt og jernmalm.

Økonomiske nøkkeltall verdi  % av BNP År, verdi
BNP 18,3 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken) 2,60 % 2005, UNDP Database
Industriproduksjon 3,8 % 2006, UN Statsitics (unstats.un.org)
Konsumpriser 0,6 % 2005, UNDP Database
Arbeidsløshet 8,0 % 2001, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse 2004 -0,35 mrd US$ 2004, 'UNDP Database
Handelsbalanse 2006 0,08 mrd US$ 2006, WTO Trade Profiles (stat.wto.org)
Betalingsbalanse 2003 -0,68 mrd US$ 2003, UNDP Database
Utviklingshjelp 0,42 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innbygger 1.031 US$ 2005, UNDP Database

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Kameruns største byer[rediger | rediger kilde]

20.mars plassen i Yaoundé.
Se også Liste over byer i Kamerun.

Største byer etter innbyggertall:

Douala – 1.310.400

Yaoundé – 1.187.100

Garoua – 411.100

Kousséri – 333.300

Bamenda – 327.000

Maroua – 299.600

Ngaoundéré – 185.700

Bafoussam – 180.200

Bertoua – 152.800

Loum – 137.100

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]