Sevastopol

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sevastopol
Севастополь
Aqyar

Flagg

Våpen

Land Russland Russland
Status By på oblastnivå
Tidssone MSK
Areal 1 079 km²
Befolkning 379 200 (2007)
Bef.tetthet 351,44 innb./km²
Politikk
Ordfører Valerij Saratov
Nettside Nettside

Havnen i Sevastopol i 2007

Sevastopol (ukrainsk: Севасто́поль) er en by i Ukraina. Den ligger på Krim-halvøya ved Svartehavet. Byen har ca. 375 000 innbyggere og var tidligere en viktig sovjetisk marinebase. I dag har både den russiske Svartehavsflåten og den ukrainske flåten base her. Sevastopol tilhører ikke den omkringliggende autonome republikken Krim, men utgjør et eget administrativt område som er direkte underlagt myndighetene i Kiev. Sevastopol er også en populær turistby.

Historie[rediger | rediger kilde]

Før russerne[rediger | rediger kilde]

På 700-tallet f.Kr. opprettet grekere fra Miletos en handelsplass ved nåværende Sevastopol. Mot slutten av 600-tallet kom det bosettere dit fra Heraklea Pontica, og bosetningen ble den viktigste på Krim. Under romersk og senere bysantinsk overhøyhet beholdt byen sitt greske preg, men den ble ødelagt etter den mongolske beleiring og påfølgende erobring av byen på 1300-tallet.

Russisk tid[rediger | rediger kilde]

Sevastopol ble grunnlagt som by i 1783 av Grigorij Potemkin etter at Det russiske keiserdømmet under hans ledelse samme år hadde annektert Krim-khanatet, herunder Krimhalvøya. Byens citadell ble raskt oppført. Samme år etablerte også Potemkin Svartehavsflåten som en del av byen, og denne ble snart en viktig marinebase. Ikke lenge etter var den også en viktig handelshavn.

Mellom 1797 og 1826 gikk byen under det krimtatarske navnet Achtijar. År 1855 ble byen beleiret av britene og franskmennene under Krimkrigen; den falt etter elleve måneder. I Panoramamuseet finnes Franz Roubauds hundre meter lange rundmaleri av beleiringen. Maleriet ble ødelagt under Andre verdenskrig men ble restaurert (1954).

Den ødelagte havnen etter slaget om byen

Under Andre verdenskrig motstod Sevastopol i 250 dager mellom 1941 og 1942 aksemaktenes beleiring. Beleiringen foregikk uforstyrret og de tyske styrkene kunne benytte seg av noen av de største kanonene noensinne brukt, blant annet jernbanekanoner. Byen ble unnsatt av Den røde arme den 9. mai 1944 og fikk den sovjetisea tittelen «Helteby» året derpå.

Under sovjettiden var Sevastopol en by av stor militær betydning og derfor en lukket by. Den var formelt direkt understilt myndighetene på republikknivå, først under Den russiske SFSR.

Ukrainsk tid[rediger | rediger kilde]

Byen ble i 1954, sammen med hele Krim, overført til Ukraina, under Den ukrainske SSR. I 1957 ble byen Balaklava inkorporert i Sevastopol. Det var ved byen Balaklava at det berømte Charge of the Light Brigade (udødeliggjort gjennom Tennysons dikt) fant sted under Krimkrigen, en militær blunder som tvang britisk kavaleri inn i et selvmorderisk angrep den 25. oktober 1854.

Byen og nærmeste omegn, som inkluderer både den russiske og ukrainske flåtebasene er et eget administrativt område og ikke en del av det selvstyrt området Den autonome republikk Krim.[1]

Leieforhold[rediger | rediger kilde]

Ukraina og Russland har inngått en avtale som gjør at Russland fremdeles kan anvende Sevastopol som marinebase. Avtalen hadde en varighet ut 2017. 21. april 2010 inngikk den ukrainske presidenten Viktor Janukovytsj og den russiske presidenten Dmitrij Medvedev en avtale om at Russland skulle få leie marinebasen i ytterligere 25 år etter 2017 i bytte for naturgass til redusert pris. Avtalen måtte godkjennes av begge lands parlamenter før den trådte i kraft.[2][3] Ukrainas parlament godkjente den etter mye bråk med 236 av 450 stemmer men den i Russland ble ratifisert med overveldende majoritet og ingen diskusjon.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fakta om Krim NTB, gjengitt på nrk.no 28. februar 2014
  2. ^ ITAR-TASS 21.04.2010 17:13
  3. ^ themoscowtimes.com, 21. april 2010: Deal Struck on Gas, Black Sea Fleet

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]