Pattedyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Pattedyr
Blåhval (Balaenoptera musculus), verdens største dyr
Vitenskapelig(e) navn:	Mammalia
Norsk(e) navn:	pattedyr
Hører til:	amnioter, virveldyr, ryggstrengdyr
Antall arter:	5 488^[1]
Habitat:	marint, limnisk og terrestrisk
Utbredelse:	hele jorden
Delgrupper:	kloakkdyr placentale pattedyr pungdyr

Pattedyr er en delgruppe av virveldyrene som består av mer enn 5 000 arter.

Pattedyr varierer kolossalt i både størrelse og livsform. De minste artene kan veie ned mot 3 gram (blant annet flaggermus) og de største opp mot 160 tonn (blåhval). Noen kan fly, glidefly, svømme, løpe eller klatre, andre hopper rundt eller tilbringer hele livet i vann.

[rediger] Egenskaper

Pattedyr er kjennetegnet av en hel rekke evolusjonære nyvinninger som forekommer som homologier i alle gruppens medlemmer:

Pattedyr er jevnvarme (homoioterme) eller «varmblodige» (endoterme). Denne egenskapen er de ikke alene om (også fugler er f.eks. likevarme), men ervervet den uavhengig av andre grupper. Fordelen ved likevarmhet er at pattedyr kan «ta i bruk» flere habitater, og at de kan opprettholde et høyt aktivitetsnivå uavhengig av temperaturen. I sammenheng med enten likevarmheten eller det høye aktivitetsnivået har pattedyr:
- pels (som varmeisolasjon og værhår),
- svettekjertler (til varmereguleringen),
- beina forskjøvet under kroppen (ikke ved siden av kroppen, som hos amnioter for øvrig; resultatet er bedre bevegelighet),
- et hjerte som er fullstendig delt i et venstre og et høyre hjertekammer (fordi et høyere nivå på stoffskifteaktiviteten trenger et hjerte som kan dele oksygenrikt fra ‑fattig blod). Som en videre konsekvens av dette har pattedyr mistet den høyre aortabuen. (Fugler, hvis sirkulasjonssystem gjennomgikk lignende tilpasninger da deres stamart ble likevarm, har også redusert en aortabue. Men hos fuglene var dette den venstre.)
Pattedyr har yngelpleie. Dette kan være en av grunnene til at de måtte opprettholde et så høyt aktivitetsnivå i utgangspunktet. En unik egenskap som står i sammenheng med yngelpleien, er
- melkekjertler hos hunnene (som oppstod som en «videreutvikling» av de nevnte svettekjertlene).
Pattedyr har en såkalt sekundær kjeve. Dette betyr at kjeveleddet utgjøres av knokler som opprinnelig ikke inngikk i dette leddet. (I stamarten til amniotene var kjeveleddet en kontakt mellom kvadratbeinet og leddbeinet, hos pattedyr mellom dentale og squamosum.) De opprinnelige kjeveknoklene, som derfor ikke lenger trengtes i kjeven, gjennomgikk et unikt funksjonsskifte og ble til knokler i mellomøret:
- kvadratbeinet har blitt til ambolten (incus),
- leddbeinet har blitt til hammeren (malleus),
- angularet har blitt til trommebeinet (tympanum);
- sammen med stigbøylen (stapes, som allerede oppstod i amniotenes stamart) forbedret disse knoklene hørselen enormt. En videre forbedring ble oppnådd ved evolusjonen av øremuslingen og dannelsen av sneglehuset (cochlea) i det indre øret.
Pattedyr har en «arbeidsdeling» mellom tennene (heterodonti): Stamarten hadde fem fortenner, én hjørnetann, fire premolarer og fire jeksler. Antallet ble redusert i mange av delgruppene. Samtidig med arbeidsdelingen oppstod tannskiftet med to «tanngenerasjoner». Det dannes altså ikke lenger nye tenner gjennom hele livet.
De røde blodlegemene (erytrocytter) mister hos pattedyr sin cellekjerne.
Hjernen ble betydelig forstørret i pattedyrenes stamart. Spesielt forhjernen (og her igjen spesielt neopallium) ble videreutviklet.

[rediger] Delgrupper

Husmus (Mus musculus), et av de mindre pattedyrene

Pattedyrenes oprinnelse ligger blant de pattedyrliknende krypdyrene tilbake i jura. Siste felles stamart mellom de nålevende pattedyrene delte seg for ca. 150 millioner år siden opp i to arter. Den ene ga opphav til kloakkdyrene (Monotremata), den andre til de egentlige pattedyrene (Theria). Kloakkdyrene har bevart mange av egenskapene som også pattedyrenes stamart hadde. For eksempel legger kloakkdyrene egg og er utstyrt med en kloakk, som vil si at endetarmen, urinleder og egg- eller sædleder har en felles åpning.

I de egentlige pattedyrenes stamart oppstod flere egenskaper som man vanligvis forbinder med pattedyr generelt, men som altså ikke er tilstede hos kloakkdyr:

Vivipari, som vil si at moren føder «levende» unger istedenfor å legge egg. Dette medfører flere forandringer:
- eggeskallet er tapt, bare fosterhinnene (chorion og serosa) er bevart,
- plommesekken mangler plomme,
- hunnen utviklet livmorer og skjeder (opprinnelig to av hver).
Melkekjertlene ligger konsentrert i patter.
Endetarmsåpningen blir atskilt fra åpningen til urinleder og skjeden/sædlederen.

De egentlige pattedyrene består igjen av to delgrupper, de placentale pattedyrene (med de fleste arter) og pungdyrene (med bl.a. kenguruer, koalaen osv.).

[rediger] Videre inndeling

Hver fjerde pattedyrart er en flaggermus (her falsk vampyr)

Den videre inndelingen av både placentale pattedyr og pungdyr er fremdeles usikker. Pattedyrenes radiasjon skjedde såpass fort i slutten av krittperioden, at evolusjonære slektskapsanalyser så langt ikke har klart å besvare alle spørsmål. Den følgende listen, som gjengir slektskapsforholdene i hierarkisk skrivemåte, gir en oversikt over det som er klarlagt per i dag:

Kloakkdyr (Monotremata)
- Nebbdyret (Ornithorhynchus anatinus)
- Maurpinnsvin (Tachyglossidae)
Egentlige pattedyr (Theria)
- Pungdyr (Marsupialia)
- Placentale pattedyr (Eutheria)
  - Gomlere (Xenarthra)
    - Beltedyr (Dasypodidae)
    - Dovendyr (Folivora)
    - Maurslukere (Myrmecophagidae)
  - Afrotheria
    - Børstepinnsvin (Tenrecidae)
    - Gullmoldvarper (Chrysochloridae)
    - Jordsvin (Orycteropus afer)
    - Springspissmus (Macroscelididae)
    - Paenungulata
      - Elefanter (Elephantidae)
      - Klippegrevlinger (Procaviidae)
      - Sjøkyr (Sirenia)
  - Boreoeutheria
    - Euarchontoglires
      - Primater (Primates)
      - Skjermflygere (Cynocephalus)
      - Trespissmus (Tupaiidae)
      - Glires
        
        Gnagere (Rodentia)
        
        Haredyr (Lagomorpha)
    - Laurasiatheria
      - Flaggermus (Chiroptera)
      - Insektetere (Eulipotyphla)
      - Fereuungulata
        
        Upartåede hovdyr (Perissodactyla)
        
        Hvaler og klovdyr (Cetartiodactyla)
        
        Drøvtyggere (Ruminantia)
        
        Flodhester (Hippopotamidae)
        
        Hvaler (Cetacea)
        
        Kameldyr (Camelidae)
        
        Svinedyr (Suidae)
        
        Ostentatoria
        
        Rovdyr (Carnivora)
        
        Skjelldyr (Manis)

[rediger] IUCN rødlistestatus

I følge IUCN er omkring 22 prosent (mer enn 1 200 arter) av pattedyrartene enten truet av utryddelse i en eller annen grad eller alt utryddet på verdensbasis.^[2]