Den jødiske autonome oblast

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den jødiske autonome oblast
Еврейская автономная область / Jevrejskaja avtonomnaja oblast
ייִדישער אױטאָנאָמע געגנט/Yidisher Oytonome Gegnt

Flagg

Våpen

Kart over Den jødiske autonome oblast

Land Russland Russland
Distrikt Dalnevostotsjnyj
Status Autonom oblast
Adm. senter Birobidzjan
Guvernør Nikolaj Mikhajlovitsj Volkov
Tidssone UTC10
Areal
 – Totalt:
rangert som nr. 64
36300 km²
Befolkning
 – Totalt:
rangert som nr. 80
176 558
Bef.tetthet 4,86 innb./km²

Relieffkart over oblasten

Den jødiske autonome oblasten (russisk Еврейская автономная область, jiddisk ייִדישער אױטאָנאָמע געגנט) er en autonom provins i Russland og en av Russlands føderale enheter. Det er den eneste av føderale enheten som bruker benevnelsen «autonom oblast» (avtonomaja oblast). Hovedstaden er Birobidzjan. Arealet er 36 300 km², og innbyggertallet er 188 000 (2005). Provinsen har eget flagg og eget våpen.

Provinsen ligger langt øst i Sibir, og grenser i sør til Kina (provinsen Heilongjiang) ved elva Amur.

Ved folketellinga i 2002 utgjorde jøder bare 1,2 % av innbyggerne – 2 327 mennesker. 89,9 % var russere og 4,4 % ukrainere. Folketallet er synkende, enda mer enn i resten av Russland. I 1989 bodde det her 214 085 mennesker, noe som viser at folketallet gikk ned med 11,9 % fra 1989 til 2005. Andelen jøder minker enda mer – i 1989 registrerte 8 887 mennesker seg som jødiske.

Fra torget i Birobidzjan

Historie[rediger | rediger kilde]

De første russiske oppdagerne kom til dette området rundt midten av 1600-tallet. Russerne kom etter hvert i konflikt med kinesiske interesser, og i 1689 forlot russerne området rundt Amur under Nertsjin-avtalen. På midten av 1800-tallet kom de tilbake. Det relative styrkeforholdet mellom Russland og Kina var nå endret, og i 1858 ble grensa med Kina regulert på nytt. Fra 1898 startet arbeidet med å bygge jernbaneforbindelse mellom Tsjita og Vladivostok. Denne jernbanen, som i 1916 ble en del av den fullførte transsibirske jernbanen gikk gjennom området. Bosettinga i Birobidzjan ble grunnlagt i 1915 ved jernbanelinja. Det var likevel lite økonomisk utvikling og bosetting her på denne tida.

I 1928 ble et jødisk nasjonalt distrikt oppretta her. Dette skjedde som resultat av Josef Stalins nasjonalitetspolitikk. Jødene skulle få et eget landområde der de kunne utvikle kulturen sin i sosialistisk stil. Grunnleggingen av distriktet var tildels et mottrekk mot sionismen – ideen om jødisk utvandring til et hjemland i Palestina/Israel. Jiddisk ble offisielt språk i provinsen, ikke hebraisk. Under store propagandakampanjer flytta en del jøder til det tidligere nesten folketomme området på 1920- og 30-tallet. 7. mai 1934 ble området en autonom oblast. Men ikke lenge etterpå endra Stalins holdning til prosjektet seg. Kampanjene for masseinnvandring tok slutt, og mange jødiske ledere ble arresterte og henrettet, som del av de enorme utrenskningene Stalin satte i gang i hele Sovjetunionen. Etter andre verdenskrig verserte det, i følge mange historikere, planer om å tvangsdeportere jøder til den jødiske autonome oblasten, ettersom Stalins politikk ble mer antisemittisk. Stalins død i 1953 satte imidlertid en stopp for slike planer. På denne tida utgjorde jødene om lag en tredel av folket i den jødiske autonome oblasten. De har aldri utgjort en større del. Ved folketellinga i 1989 var andelen 4,2 %, i 2002 bare 1,2 %. Lokalavisa Birobidzjaner Sjtern, opphavlig en jiddiskspråklig avis, kommer nå ut både på russisk og jiddisk.

Fram til oppløsninga av Sovjetunionen var provinsen administrativt underlagt Khabarovsk kraj, men i 1991 ble den en føderal enhet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Jewish Autonomous Oblast – bilder, video eller lyd