Republikk

Republikk er en statsform der statslederen er direkte eller indirekte valgt, eller utpekt på annen måte, og kalles vanligvis president. Dette i motsetning til et monarki hvor vervet som statsleder går i arv innen en bestemt familie. Republikk kommer av latin: res publica, som betyr "folkets ting". Republikk og monarki stilles ofte opp mot hverandre som uforenlige. Den korteste definisjonen av republikk er at den er et ikke-monarki. Selv om de fleste republikker er demokratiske, brukes betegnelsen også om diktaturer hvor det enten ikke er reelle valg av statsleder, eller det i realiteten ikke er flere enn ett parti på stemmeseddelen.

Republikker kan ha flere forskjellige måter å være organisert på. De fleste har en – 1 – president valgt for en bestemt funksjonstid (i motsetning til en monark hvor monarken vanligvis er konge eller keiser til sin død), ofte for en periode på fire til seks år. Men det er også mulig å ha mer enn en president; enten ved at det er f.eks. tre eller fem presidenter som har en felles funksjon, eller at presidentvervet går på omgang mellom flere delstats-presidenter. Dessuten kan det være parlamentet som velger president i det som dermed er et indirekte valg. I Norge kunne for eksempel stortingspresidenten også være statsleder.

En president kan ha ingen, lite eller mye makt, alt avhengig av hvordan det er bestemt at statslederen i en republikk skal fungere. - I noen land er statslederen eller presidenten kun en seremoniell figur. Da er oppgavene hovedsakelig å representere sitt land ved utenlandske statsbesøk og når ambassadører overleverer sitt akkreditiv. - Ofte har presidenten en funksjon i forhold til å utpeke hvem som skal være regjeringssjef og danne regjering etter et parlamentsvalg. - Men presidenten kan også ha vide fullmakter i forhold til utenrikspolitikken og forsvaret. Når en statsleder i en republikk er valgt av folket, kan denne lettere hevde sin demokratiske autoritet gitt av folket. Presidenten vil kunne være i en sterk kontrollsituasjon overfor regjeringen, og vil dermed kunne få en regjering til å redusere ellers drastiske beslutninger.

Encyclopedia Britannica, og flere andre standardverk, fremhever at republikken kjennetegnes av autonomi og rettsstatens prinsipper. I eldre tider var oligarki en definisjon av en statsform som verken var republikk eller monarki. Visse definisjoner av monarki kan videre problematisere forskjellen mellom oligarki og republikk. I 1755 skrev Samuel Johnson en ordbok, der republikk ble definert som et statsstyre av mer enn en person, og denne betydningen ble spredd. Men i "Defence of the Constitutions" (1787) alternerer John Adams denne betydningen med andre, som at Storbritannia var en republikk, ettersom monarken var bundet til å følge lovene som den lovgivende forsamlingen hadde skapt.

I og med at det i en republikk (alt i dette avsnitt vil kunne gå under betegnelsen "vanligvis") velges kun en president, vil dette være langt billigere enn å ha en hel kongefamilie. Det er kun presidenten som er lønnet av staten; ikke presidentens ektefelle, samboer eller partner, og heller ikke dennes barn. Og lønnen vil være svært mye lavere enn den som gis til en monark. Det vil heller ikke være vanlig å betale for private hus, hytter eller lignende som presidenten eventuelt måtte ha. Sikkerhetsarrangementer vil også dreie seg mest om selve presidenten og i mindre grad dennes familie. Dessuten vil det være transparency (gjennomsiktighet) i en presidents pengebruk.

Presidenten vil heller ikke være øverste leder for eller måtte tilhøre en bestemt religion. Republikk vil dermed følge FNs Menneskerettserklæring på dette punktet, mens en f.eks. i det norske og britiske kongehus ikke gjør det.

Det er flere land hvor statslederen kaller seg president i en republikk, men i virkeligheten er monark i et diktatorisk monarki. Dette gjelder for eksempel i Syria og Nord-Korea hvor begge de nåværende statsledere har arvet sitt embete fra sin far.

I land vi gjerne sammenligner oss med, men som også er en republikk er statslederen normalt valgt på grunn av sin kompetanse. Dette i motsetning til et monarki hvor det er nok å være datteren eller sønnen til den som var statsleder før deg.

De republikkene som ligger nærmest Norge og som vi har det største kulturfellesskapet med, er Finland og Island.