Alaskas historie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kart over Alaska.

Alaska ble først bebodd av mennesker som kom over Beringstredet. Over tid ble Alaska befolket av de eskimostammer som kalles for Inupiaq, Inuit og Yupik, foruten en rekke indianerstammer. All befolkning i Nord- og Sør-Amerika fra før Christofer Columbus nedstammer fra befolkningsgrupper som vandret inn i kontinentet over Beringstredet og videre sørover.

Europerne kommer[rediger | rediger kilde]

Den første skrevne opptegnelsen som indikerer at de første europeere nådde Alaska kom fra Russland. Vitus Bering seilte østover og så St. Elias-fjellet. Et russisk-amerikansk selskap jaktet på sjøoter for pelsen skyld. Kolonien var aldri spesielt innbringende på grunn av kostnadene ved transport.

USA kjøper Alaska[rediger | rediger kilde]

Generalmajor Jefferson C. Davis var den første kommandant over Alaska

Etter påtrykk fra William Seward besluttet det amerikanske senatet å kjøpe Alaska fra Russland for $7,2 millioner, noe som tilsvarer $134 millioner i dagens kurs, justert for inflasjon, den 9. april 1867. Før dette var området kjent som Russisk Amerika eller Russisk Alaska og styrt av ledelsen for Russian-American Company. De to siste guvernører i Russisk Alaska var Johan Hampus Furuhjelm og Dmitrij Maksutov.

Det amerikanske flagget ble reist den 18. oktober det samme året, nå kalles dagen for Alaska-dagen. I henhold til det nye eierskapet ble datolinjen flyttet vestover og Alaska skiftet fra å følge den julianske kalender til gregorianske kalender. På grunn av dette ble det to fredager på rad for innbyggerne da den 6. oktober 1867 ble etterfulgt av den 18. oktober 1867.

Den første amerikanske administrator for Alaska skal ha vært den polske immigranten og oberst i unionstyrkene under den amerikanske borgerkrigen, Włodzimierz Krzyżanowski, men dette har ikke latt seg dokumentere.

Overtagelsen fra Russland var ikke like populær i alle deler av USA hvor de nedsettende henviste til Alaska som «Sewards tåpskap» (Seward's Folly) og «Sewards kjøleskap» (Seward's Icebox). Alaska feirer overtagelsen hvert år på den siste mandagen i mars måned og kaller den for «Sewards dag». Etter overtagelsen av Alaska mellom 1867 og 1884 ble navnet endret til Department of Alaska. Mellom 1884 og 1912 ble det kalt for District of Alaska. Etter 1912 og fram til området ble en delstat i USA i 1959, het det Territoriet Alaska. Disse ulike benevnelsene har sammenheng med graden av selvstyre og som følge av befolkningsvekst.

Utfyllende artikkel: Territoriet Alaska

Det territoriet Yukon i mellom Alaska og Canada ble åsted for et gullrush på sluttet av 1800-tallet og forble et betydelig kilde for gruvedrift inntil gullreservene ebbet ut.

Gull[rediger | rediger kilde]

Gullrushet startet i byen Juneau, som senere ble Alaskas hovedstad. I 1897 ble det oppdaget gull ved Klondike River i Yukon Territory i Canada. 100 000 gullgravere var på vei. I 1898 ble det funnet gull på strendene nær byen Nome nordvest i Alaska. To år senere var nærmere 18 000 gullgravere på plass. Alaska ble kjent verden over.

I 1900 ble administrativt rettssystem og lover innført i Alaska for å holde kontroll med lovløsheten som fulgte gullrushet. Sammen med gullrushet kom industri basert på laksefiske.

Etterhvert fikk man også opp øynene for områdets rike naturressurser. Etter Japans angrep på øyene utenfor Alaska under den andre verdenskrig, bygget amerikanerene store flybaser. Alaska er fremdeles av stor militærstrategisk betydning for USA.

Under krigen ble Alaska Highway fra USAs grense gjennom Canada til Alaska bygd – 2450 km vei i løpet av 8 måneder.

En del av unionen[rediger | rediger kilde]

President Dwight D. Eisenhower signerte Alaska Statehood Act den 7. juli 1954 som brola vegen for Alaskas inntog i den amerikanske unionen den 3. januar 1959 og Alaska ble offisielt USAs 49. stat

Alaska led under det verste jordskjelvet som opptegnet i Nord-Amerikas historie på langfredagen 1964.

I 1976 endret innbyggerne i Alaska på delstatens lover og etablerte Alaska Permanent Fund. Fondet investerer deler av statens mineraloverskudd, inkludert overskudd fra Trans-Alaskan Pipeline System, til fordel for alle generasjoner i Alaska. I mars 2005 var fondets verdi på nesten $40 milliarder.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.apfc.org/ Alaska Permanent Fund Corporation