Ikon (kristendom)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Italiensk bysantinsk ikon fra 13. århundre

Et ikon, av gresk eikonbilde»), er et religiøst maleri i kristendommen, vanligvis utført på tre. Ikoner er tradisjonsbundet og har en kristen ikonografi.

I Den ortodokse kirke spiller ikonet en svært viktig rolle. Ikonet er en forkynnelse av Guds ord i form, farge og skjønnhet. Ikonene viser Jesus Kristus, Guds Mor, andre helgener og hendelser fra bibelen.

Ikonene er «lysende» bilder, ofte med gull, fordi de reflekterer den himmelske virkeligheten. De kan forstås som «vinduer» til den guddommelige verden, og har derfor en rituell funksjon i ortodoks kult.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Danbolt, Gunnar; «Det kristne bildet, Tre faser i utviklingen av den kristne kirkeutsmykning» i Eggen og Hognestad (red)Tempel og Katedral-Kunst og arkitektur som gudstroens speilbilde, Trondheim 2000, ISBN 82-519-1572-4
  • Demus, Otto; Byzantine Mosaic Decoration, Aspects of monumental art in Byzantinum, London 1948, Reprint 1993 ISBN 0-89241-018-3
  • Hellemo, Geir; Guds Billedbok, Oslo 1999, ISBN 82-530-2034-1
  • Nes, Solrunn; Mysteriets formspråk, Bergen 2000, ISBN 82-419-0266-2
  • Tollefsen, Torstein; Teologi i farger. Ikoner i Norge, Verbum, Oslo 2001

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Icons (art) – bilder, video eller lyd