Føderasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En føderasjon (eller føderalstat) er en statsdannelse bestående av delvis autonome, men ikke fullstendig suverene, delstater med separate regjeringer og dels egen lovgivning.[1] Føderasjoner skiller seg fra enhetsstater ved at den utøvende og lovgivende makt er delt mellom en sentralregjering og delstatene.

Suvereniteten er altså delt mellom de to nivåene, og delstatenes makt vil normalt være sikret gjennom en konstitusjon, som ikke kan endres uten samtykke fra begge nivåer. Konstitusjonen vil avgjøre hvilke typer av vedtak som kan treffes av de respektive nivåene. Det vil normalt være slik at det er sentralregjeringen som har ansvar for forholdet til andre stater.

Eksempler på føderasjoner er Tyskland og USA, mens Norge og Frankrike er eksempler på sentralstater. Begrepet konføderasjon betegner en løsere allianse enn føderasjoner. Mens en føderasjon er en forbundsstat, så er en konføderasjon et statsforbund, der suvereniteten er lagt til medlemmene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NDLA besøkt 30. mai 2014
politikkstubbDenne politikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)