Sosialdemokrati

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sosialdemokrati er en politisk ideologi som vanligvis regnes til den moderate venstresiden eller det politiske sentrum. Ideologien oppstod opprinnelig som en retning innenfor den sosialistiske tradisjon som brøt med tankene til Karl Marx om revolusjon og proletariatets diktatur, og ble derfor omtalt som revisjonisme (dvs. «å revidere», endre). Den første som lanserte disse tankene var Eduard Bernstein, som mente at sosialismen kunne innføres på fredelig vis og i en gradvis prosess i land med noenlunde demokratisk styresett.

Fremveksten av sosialdemokrati som ideologi og begrep er nært knyttet til det tyske sosialdemokratiske partiet, Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD), hvor det fra begynnelsen av 1900-tallet ble ført en debatt mellom reformister og en mer radikal fløy som kulminerte med et endelig brudd mellom sosialdemokrater og sosialister/kommunister ved slutten av første verdenskrig. Allerede tidlig under første verdenskrig hadde reformfløyen gått av med seieren i partiet i det viktige spørsmålet om man skulle støtte den borgerlige regjeringens politikk. Etter dette var forholdet mellom sosialdemokratene og kommunistene preget av at begge leire anså hverandre som hovedmotstandere. I land som fikk kommunistisk styresett var ofte sosialdemokrater de første til å bli arrestert, henrettet eller forfulgt på annet vis.[trenger referanse] Med Godesberg-programmet fra 1959 definerte SPD seg som et pragmatisk folkeparti og et sentrumsparti, og forlot definisjonen som arbeiderparti og sosialistparti. Programmet var uttrykk for en reformprosess som hadde startet flere tiår før og forlengst var fullført. Andre arbeiderpartier, bl.a. i Skandinavia, har fra 1920-tallet gjennomgått en tilsvarende utvikling, inspirert av SPD.

Sentralt i sosialdemokratenes samfunnsmodell står blandingsøkonomi, økonomisk utjevning og en aktiv velferdsstat. De sosialdemokratiske partiene står sterkt i Tyskland og de skandinaviske land, og disse partiene går både inn for samarbeid med private kapitalinteresser og en omfattende utbygging av sosiale velferdsordninger og offentlig sektor.

Historisk har begrepet skiftet innhold. Tidligere har dette begrepet hatt et langt bredere innhold, og også inkludert kommunister, blant andre Lenin kalte seg også sosialdemokrat før første verdenskrig. Marx og Engels vegret seg mot begrepet, da de mente det var upassende for en bevegelse som hadde et klasseløst samfunn som mål. De mente at demokrati er en form for diktatur som forutsetter samfunnsklasser. Engels uttalte på slutten av sitt liv at begrepet fikk «passere» siden den sosialdemokratiske bevegelsen på den tid var kommunistisk.

I Norge er det først og fremst Arbeiderpartiet som er sosialdemokratisk.

Se også[rediger | rediger kilde]