Atlanterhavslaks
«Laks» omdirigeres hit. For annen bruk, se Laks (andre betydninger).
| Atlanterhavslaks | |
|---|---|
 Atlanterhavslaks |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Salmo salar Linnaeus, 1758 |
| Norsk(e) navn: | laks |
| Hører til: | atlanterhavslakser, laksefamilien, strålefinnede fisker |
| IUCNs rødliste: [1] | |
ver 2.3
 LR/lc — Livskraftig |
|
| Habitat: | akvatisk |
| Utbredelse: | Nordatlanteren og tilstøtende elver |
Atlanterhavslaks (Salmo salar), i Norge oftest kalt kun laks, forekommer i Nordatlanteren og gyter i tilstøtende elver.
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Atlanterhavslaksen blir av mange holdt for å være den flotteste av lakseartene. Hannlaksen (som gjerne kalles hake) kan trolig bli opptil 1,5 m lang og veie mer enn 40 kg. Hunnlaksen blir noe mindre. Den offisielle verdensrekorden for stangfiske er en laks som veide 35,89 kg. Den ble tatt i elva Tana i Finnmark. I Devon River i Sør-England ble det i 1901 fanget et laks på hele 46,78 kg, men ikke på stang.[2]
Atlanterhavslaksen skiller seg fra Stillehavslaksen ved at den har færre enn 13 stråler i gattfinnen. Laksen har et lite, spisst hode og kroppen er tykkest rundt ved ryggfinnen. Halefinnen er svakt avrundet i formen. Munnen er moderat stor. Utseendet varierer gjennom de ulike fasene av livet, herunder også utfargingen.
[rediger] Utbredelse og habitat
Atlanterhavslaksen er endemisk for Nordatlanteren, fra Boston til polarsirkelen i nord på Atlanterhavets vestside og fra Portugal i sør til Karaporten i Russland på Atlanterhavets østside.
[rediger] Atferd og utvikling
Laksen er anadrom, noe som betyr at den vandrer opp i elvene for å gyte. Den gyter som regel i den samme elva den ble født, men ikke alltid. Laks gyter i relativt kalde elver med steinbunn. Når yngelen har blitt 2–5 år, vandrer den fra elva og ut i havet der den livnærer seg til den blir gyteklar etter cirka 1–4 år.
[rediger] Rogn
Om høsten vandrer gyteklar laks opp i elven der den ble født. Hunnen renser ei gytegrop med sporden, der befruktet rogn havner under leken mellom hunnen og hannen. Laks dør som regel når gytingen er over. Eggene ligger over vinteren og klekkes om våren. Klekkingen forutsetter en enzymatisk prosess, blant annet med enzymet zonase, som ble påvist første gang i et forskningsprosjekt ved Universitetet i Bergen i 1984. [3]
[rediger] Larve/yngel
Den aller første tiden lever lakseyngelen av plommesekken, en pose full av næring på larvens mage. Lakseyngelen blir i elva i noen år før den smoltifiseres.
[rediger] Smolt
Smoltifisering er en metamorfose der laksen tilpasser seg livet i havet både på utsiden (skifter farge) og på innsiden (tilpasses saltvann).
[rediger] Voksen laks
Deretter svømmer laksen ut i havet. Der spiser laksen seg opp til den blir kjønnsmoden og vandrer opp i elva igjen.[4]
[rediger] Sportsfiske
Laksen er svært ettertraktet blant sportsfiskere, men den er på langt nær så populær som ørret. Dette kan skyldes at laks ikke er like tilgjengelig for fiskeren, fordi lakselvene og laksefiske ofte er belagt med restriksjoner. Laksefiske i elver er mest populært, og foregår stort sett med flue, sluk og mark som agn. I Norge er nå reke tillatt som agn i bare noen få elver/vassdrag. Både hav- og elvefiske etter laks er regulert ved lov.
Laksefiske gir et viktig bidrag til turisme, friluftsliv og inntekt for grunneierne. De lakseelvene som gir årlig størst oppfisket kvantum i Norge, er Tana med bielver, Gaulavassdraget, Orkla og Altaelva.
[rediger] Oppdrett
Oppdrett av laks er en av Norges største og viktigste eksportnæringer, og Norge er en verdensledende produsent og eksportør av fersk og frossen laks. Forholdene for lakseoppdrett er svært gode i Norge fordi temperaturen i havet ikke blir for høy, noe som gjør lakseoppdrett vanskelig lenger sør. Samtidig blir ikke temperaturene alt for lave, noe som gir lite tilvekst siden laksen er vekselvarm. Det ligger oppdrettsanlegg langs hele norskekysten.
[rediger] Laks i heraldikk
-
Kommunevåpenet til Grane har en blå laks på grå bunn
-
Kommunevåpenet til Nordreisa har to grå laks på grønn bunn
-
Kommunevåpenet til Kvalsund har tre grå laks på blå bunn
-
Byvåpenet til Mandal har tre sølvfargede laks på blå bunn
[rediger] Referanser
- ^ World Conservation Monitoring Centre 1996. Salmo salar. In: IUCN 2006. 2006 IUCN Red List of Threatened Species. Downloaded on 15 August 2007.
- ^ Salmo salar. World Record Freshwater Fishing. Besøkt 19. mai 2010
- ^ http://www.aquabiotechnology.com/index.php?id=3 besøkt 18. mars 2009
- ^ Bjørkan, Thomas: Laksens liv Norsk Havbrukssenter 2008.
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Salmo salar – bilder, video eller lyd |
 |
Wikispecies: Salmo salar – detaljert artsinformasjon |
