Ørken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jordens ørkenaktige områder: Ørken i gult, savanne i brunt, tundra og høyfjell i lyseblått, permanent isdekke i hvitt
Ørken i Marokko

Ørken er en betegnelse på landområder som over tid har svært lite nedbør, og som derfor har svært tørt klima samt begrenset grunnlag for plantevekst og dyreliv. Verdens største ørkener er Sahara, Gobi og Kalahari, avhengig av hva som defineres som «ørken».

Innhold

[rediger] Ørkenklima

Ørkener kan defineres som områder som mottar en årlig nedbør på mindre enn 250 mm,[1] eller som områder hvor mer vann fordamper enn det som faller som nedbør.[2] I Köppens klimaklassifiseringssystem er ørkener klassifisert som BWh (varm ørken) eller BWk (temperert ørken). I Thornthwaites klimaklassifiseringssystem blir ørkener klassifisert som tørre megatermiske klimaer.[3][4]

[rediger] Ørkentyper

De fleste ørkenene ligger rundt vendesirklene, der høytrykkene dominerer. Man skiller mellom kalde og varme ørkener. De kalde finnes i de indre kontinentene i tempererte strøk. Varme ørkener finner vi i tropiske og subtropiske strøk. Det finnes flere ørkenkategorier; steinørken, sandørken, klippeørken og grusørken. I tillegg finnes det også saltørkener, der hvor fordampningen er så stor at overflaten dekkes av salt. Det at noen ørkener vokser, eller utvider seg, er mange steder blitt et stort problem ettersom jorden da ikke lenger er dyrkbar og husdyrene ikke har beite. For å motarbeide dette graver man blant annet vannkanaler og planter trær.

Ørkenspredning er trolig forårsaket av klimatiske og menneskelige påvirkninger. Folk som stadig flytter rundt i ørkenene for å la kyrne få beite, kalles nomader.

[rediger] Geografi

Et satellittbilde av Sahara, verdens største varme ørken og nest største ørken etter Antarktika.

Ørken dekker opp til én tredjedel av jordens landoverflate.[1] De har vanligvis store temperatursvingninger basert på tid på døgnet og året, med høye dagtidstemperaturer (på sommeren opp til 45 °C), og lave nattestidstemperaturer (på vinteren ned til -10 °C) på grunn av ekstremt lav luftfuktighet. Vann fanger infrarød stråling fra både sola og bakken, og tørr ørkenluft er ute av stand til å blokkere sollys iløpet av dagen eller holde på varmen iløpet av natten. Derfor når det meste av solas hete bakken om dagen. Så fort sola går ned kjøles ørkenen fort ned ved å stråle varmen ut i rommet. Urbane områder i ørkener mangler store (mer enn 14 °C) daglige temperatursvingninger, delvis på grunn av urban varmeøy-effekten. Steinete terreng er typisk og gir lite jordsmonn og vegetasjon.

Snøoverflaten ved Dome C Station på Antarktika representerer hvordan det meste av av kontinentets overflate ser ut.

[rediger] Geologi

I jordhistorien finnes flere perioder med varmt og tørt klima. Spesielt fra triastiden er bergartene rødlige til rødbrune på grunn av ørkenklimaet på den tiden.

[rediger] Se også

[rediger] Referanser

  1. ^ a b What is a desert? (engelsk).
  2. ^ desert (engelsk). Encyclopædia Britannica online. Besøkt 9. februar 2008.
  3. ^ Fredlund, D.G.; Rahardjo, H. (1993) (pdf). Soil Mechanics for Unsaturated Soils. Wiley-Interscience. ISBN 978-0471850083. http://www.soilvision.com/subdomains/unsaturatedsoil.com/Docs/chapter1UST.pdf. Besøkt 2008-05-21. 
  4. ^ Glossary of Meteorology. Megathermal Climate. Besøksdato: 2008-05-21.

[rediger] Eksterne lenker

Wiktionary-logo-en.png Wiktionary: Ørken – ordboksoppføring


Personlig
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk