Aleksandr Skrjabin

Aleksandr Skrjabin

Aleksandr Nikolajevitsj Skrjabin (russisk: Алекса́ндр Никола́евич Скря́бин, født 25. desember 1871^jul./ 6. januar 1872^greg. i Moskva, død 14. april^jul./ 27. april 1915^greg. i Moskva) var en russisk komponist og pianist. Hans mest betydelige verk blir regnet til senromantikken.

Skrjabin skrev først og fremst pianomusikk, selv om han også ble kjent for noen romantiske orkesterverk. De første verkene for klaver vart sterk påvirket av Chopin og Liszt, men senere fortsatte han i et leie som i høy grad var hans eget. Med sin mystiske akkord for eksempel var han en av de komponistene, som i årtiene rundt 1900 bidro til å opløse den vante dur/moll-tonaliteten.

Noen mennesker opplever fargevisjoner når de hører musikk. Skrjabin er antakelig det mest typiske eksempel på en komponist som bevisst og systematisk har arbeidet med forbindelsen mellom toner og farger. Se også synestesi.

Til tross for sitt åpenbare musikalske talent måtte Skrjabin i sine unge år finne seg i å bli satt på krigsskole, fordi hans formyndere hadde bestemt at han skulle bli offisér. Men så snart han hadde blitt uteksaminert fra krigsskolen, besluttet han seg for å hengi seg til musikken. Han drømte om å bli en berømt pianist og øvde så voldsomt at han til slutt overanstrengte den ene hånden, som en tid var helt lam. Men med beundringsverdig tålmodighet og stor viljestyrke lyktes han til slutt atter å oppnå det meste av sine tidligere tekniske ferdigheter.

Ved musikkonservatoriet i Moskva ble han prisbelønt for sitt pianospill, men studiene i komposisjon synes han var ubeskrivelig kjedelige. Det sluttet med at han forlot konservatoriet uten diplom og gav seg i kast med å skrive musikk "etter sitt eget sinn", som han selv sa.

Ikke mange år etterpå ble Skrjabin professor ved det samme konservatoriumet som han hadde vist seg som en problematisk elev på.

Skrjabin skrev til å begynne med musikk for piano, men fikk etter hvert større interesse for orkesteret. I motsetning til de fleste andre russiske komponistene knyttet han seg ikke til nasjonaltradisjonen, men var internasjonalist og antitradisjonell. Dette gjelder – som D. M. Calvocoressi sier – særlig «fra det øyeblikk da han begynte å drømme om å nå frem til noe helt utenfor det vanlige, noe enestående, som ingen hadde drømt om – en syntese av alle kunstarter, der musikken ikke skulle være et mål i seg selv, men bare et middel til å få menneskene over i en ekstatisk, kanskje hysterisk tilstand. Det endelige målet skulle være mysteriet, der musikk, dans, diktning, fargevirkninger og duft skulle samarbeide.»

To av hans store orkesterverker, Det guddommelige diktet, Ekstasens dikt og Prometeus (Ildens dikt), siktet mot dette målet. For å nå det, anvendte han i det sistnevnte verket også et fargepiano som han oppfant.

Han bygget sine senere komposisjoner på en såkalt syntetisk akkord av seks valgte toner.

Kilde: Musiklexikon; Kulturhistoriska Förlagen

Verkfortegnelse

• 3 symfonier
• 2 symfoniske dikt
  • Le Poème de l'extase
  • Promethée – LePoème du Feu, på grunn av et planlagt Mysterium ble det krevet et Fargeklaver, hele konsertsalen skulle bli illuminert med dette.
• 1 klaverkonsert i fiss-moll
• 10 klaversonater, disse hører til de viktigste som er komponert. Sonatene 5-10 har bare en sats (fra og med nummer 6 i et nytt harmonisk system)
• Andre klaververk, de fleste i miniatyrform, sammenfattet i sykluser.
  • Préludes (med sterk innflytelse fra Chopin)
  • Poèmes (en genre utviklet av Skrjabin)

Verk i detalj

Pianoverk:

• Sonate-fantasi giss-moll, op.posth. (1886)
• 3 morceaux, op.2
  • Etyde ciss-moll, op.2:1 (1887)
  • Preludium H-dur, op.2:2
• Mazurkaer, op.3
• Pianosonate nr.1 f-moll, op.6 (1892)
• 12 etyder, op.8 (1894)
• Preludium (for venstre hånd) ciss-moll, op.9:1
• 24 preludier, op.11 (1888–96)
• Preludier, op.13
• Preludier, op.15
• 5 preludier, op.16
• Pianosonate nr.2 (Sonate-fantasi) giss-moll, op.19 (1892–97)
• Preludium, op.22:1
• Pianosonate nr.3 fiss-moll, op.23 (1897 c:a)
• Fantasi, op.28 (1900)
• Pianosonate nr.4 Fiss-dur, op.30 (1903)
• 2 poèmes, op.32
• Preludier, op.35
• Poème satanique, op.36
• Preludier, op.37
• Mazurka, op.40:2
• 8 etyder, op.42 (1903)
• 3 morceaux, op.45
• 4 preludier, op.48
• Etyde Ess-dur, op.49:1 (1905)
• 3 morceaux, op.52
• Pianosonate nr.5, op.53 (1907)
• Etyde, op.56:4 (1908)
• 2 morceaux, op.57
• Feulliet d'album, op.58
• Pianosonate nr.6, op.62 (1911)
• 2 poèmes, op.63
• Pianosonate nr.7, op.64 "Hvit messe" (1911)
• 3 etyder, op.65 (1911–12)
• Pianosonate nr.8, op.66 (1912–13)
• 2 preludier, op.67
• Pianosonate nr.9, op.68 (iblant kalt "Sort messe") (1912–13)
• 2 poèmes, op.69 (1913)
• Pianosonate nr.10, op.70 (1913)
• 2 poèmes, op.71
• Poème: Vers la flamme, op.72 (1914)
• 2 danser, op.73
• 4 preludier, op.74

Orkesterverk:

• Symfoni nr.1 E-dur, op.26
• Symfoni nr.2
• Symfoni nr.3 "Le Divin Poème" c-moll, op.43
• Poème de l'extase, op.54
• Prometeus

Musikkeksempler

I januar 1910 spilte Skrjabin inn 9 egne verk for Welte-Mignon:

• Prélude Op. 11, No. 1 *spill
• Prélude Op. 11, No. 2 *spill
• Mazurka Op. 40, No. 2 *spill

Eksterne lenker

• Fritt tilgjengelige noter av Aleksandr Skrjabin i International Music Score Library Project