Syria

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
الجمهوريّة العربيّة السّوريّة
Al Jumhuriyat ul Arabiyat us Suriya
Den arabiske republikk Syria

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Ukjent

Kart over الجمهوريّة العربيّة السّوريّةAl Jumhuriyat ul Arabiyat us Suriya

Innbyggernavn Syrer, syrisk
Hovedstad Damaskus
Tidssone UTC+2
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 88
185 180[a] km²
0,06 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 57
20 178 485[b]
Bef.tetthet 108,97 innb./km²
Styreform Republikk
President Bashar al-Assad
Statsminister Muhammad Naji al-Otari
Offisielle språk Arabisk
Uavhengighet fra Frankrike
Erklært 1. januar, 1944
Anerkjent 7. april, 1946
Valuta Syriske Pund
Nasjonaldag 17 april
Nasjonalsang Homat el Diyar
Toppnivådomene .sy
Kart over Den arabiske republikk Syria
Kart over Den arabiske republikk Syria

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2009)

Syria, eller Den arabiske republikk Syria, er en arabisk stat i Midtøsten. Den grenser i nord til Tyrkia, i øst til Irak, i sør til Jordan og i vest til Libanon, Israel og Middelhavet. De syriske Golanhøydene er okkupert av Israel siden seksdagerskrigen i 1967. Hovedstad og største by er Damaskus, andre betydelige byer er Aleppo og Homs.

Innhold

[rediger] Demografi

Ca. 86 prosent av befolkningen er muslimer, flertallet av disse er sunnimuslimer, 16 % av muslimene er alawitter, druzere, ismailere og andre sekter. 10-12 % er kristne. Syrisk kristendom er svært mangeartet. Man finner blant annet syrisk-ortodokse, den ortodokse kirke i Antiokia, nestorianere, armensk-ortodokse, armensk-protestantiske og andre kristne grupper som tilhører den vestlige Kirken. I tillegg eksisterer det en liten andel jøder i Damaskus.

90,3 % av befolkningen er arabere, også en del palestinske arabere. Andre folkegrupper utgjør 9,7 %. Av disse er armenere og kurdere de største. Kurderne hører tradisjonelt til i den nordøstlige regionen, men bor også i store antall i hovedstaden Damaskus. Armenerne, som i stor grad emigrerte til Syria etter det armenske folkemordet etter første verdenskrig har særlig en synlig tilstedeværelse i Aleppo. Andre mindre folkegrupper er arameere, circussere og turkmenere. Alle de forskjellige folkegruppene er i varierende grad assimilerte og ikke alle snakker sine opprinnelige språk.

[rediger] Historie

Syria er en ung nasjon, men et gammelt land. Flere svært gamle byer er avdekket ved utgravninger, blant annet Ugarit (6. årtusen f.Kr.) og Mari (4. årtusen f.Kr.). I tur og orden har landet helt fra oldtiden vært besatt av arameere, assyrere, babylonere, persere, grekere, romere og arabere, og fra 1500-tallet av tyrkere.

Da araberne erobret landet i år 635 e.Kr. gikk folket i Syria over til islam. Korsfarerne erobret mye av Syria på 1100-tallet, men de ble drevet ut av den kurdiske generalen Saladin. Syria var under fransk kontroll fra 1920 til 1946. Landet ble medlem av FN og Den arabiske liga i 1945. Syria har deltatt i krigene med Israel og tapte Golanhøydene i 1967. Med sin «fredsstyrke» har landet dominert Libanon siden 1976. Etter flere militærkupp og motkupptok tok Ba'ath-partiet makten i 1963.

Landet har stått i et sterkt motsetningsforhold til Irak og inngikk 1980 en vennskapsavtale med Sovjetunionen. Syria deltok sammen med USA på alliert side i Golfkrigen mot Irak i 1991, mens de 2003 holdt sterk avstand til USA. Landet utnyttet denne posisjonen til å sikre seg en sterkere kontroll over Libanon. Da det sunni-muslimske broderskapet reiste seg mot Damaskus i 1982 ble opprøret slått ned, og omtrent 20 000 mennesker døde. Hafez al-Assad stod i spissen for det statsbærende Ba'ath-partiet, og han var president fra 1971 til sin død i 2000. Hans sønn, Bashar al-Assad, overtok da og har sittet som president siden (per 2008).

[rediger] Politikk og administrasjon

[rediger] Forsvars- og utenrikspolitikk

Syria har lenge hatt et anspent forhold til Tyrkia på grunn av elvene Eufrat og Tigris, samt på grunn av den tyrkiske Hatay-provinsen. Den tyrkiske provinsen Hatay blir fortsatt tegnet inn i Syrias grenser, noe Tyrkia reagerer på. Videre ble Syria beskyldt for å ha gitt støtte til den kurdiske partiet PKK Som kjemper for en kurdisk selvstendig stat i øst Tyrkia som er en del ganger kalt for Nord Kurdistan. I dag er forholdet mellom Syria og Tyrkia blitt kjølet ned, mens forholdet til USA er anspent. USA definerer Syria som en del av ondskapens akse og påstår at landet fortsatt støtter terrorisme. Syria har også hatt et spent forhold til Israel og har vært med i flere kriger mot Israel. Landet mistet Golanhøydene til Israel under en av disse krigene, som annekterte området til tross for internasjonal kritikk. Landet er medlem av den Arabiske Liga.

Som et resultat av borgerkrigen i Libanon hadde Syria militærstyrker utplassert der fra 1990, med undertegnelsen av Taif-avtalen. Etter drapet på rafiq al-hariri, tidligere statsminister i Libanon, i Beirut 14. februar 2005 vokste det fram en kraftig bevegelse for syrisk tilbaketekning i nabolandet. Dette førte til at den syriske regjeringen vedtok å trekke soldatene ut av landet og de siste forlot Libanon 26. april. Men forholdet mellom det syriske regimet og den libanesiske regjeringen er fremdeles anspent, ettersom Syria av mange blir beskyldt for å stå bak likvideringen av Hariri.

FNs sikkerhetsråd og den libanesiske regjeringen har godkjent et spesialtribunal for Libanon som skal rettsforfølge de ansvarlige for Hariris død. Som et resultat av sikkerhetsrådets resolusjon 1757 er tribunalet nå i ferd med å bli etablert.

[rediger] Næringsliv

Syria pådro seg en stor utenlandsgjeld på grunn av sittt militære engasjement i Libanon, og har etter det vært avhengig av finansiell bistand utenfra. Da Sovjetunionen ble oppløst mistet Syria en viktig handelspartner, men til tross for det hadde Syria en stabil økonomisk vekst i 1990-årene.

Etter en stund ble inflasjonen og budsjettunderskuddene større. Etter hvert ble økonomien basert på jordbruk og handel med jordbruksprodukter, i tillegg til økt turisme. I 1995 var antall turister i Syria cirka 2 millioner.

I dag produserer Syria flere industriprodukter, blant annet tekstiler, drikkevarer, tobakk, fosfat, olje og sement. Landet eksporterer en del olje, tekstiler, bomull og sement. Syria har mange svake statstyrte bedrifter og lav produktivitet. Oljeproduksjonen har begynt å ebbe ut, og arbeidsløsheten kommer til å stige i Syria i fremtiden.

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 34,9 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken) 4,20 % 2005, UNDP Database
Industriproduksjon (inkl olje og energi) 8,2 % 2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Konsumpriser 2004 4,5 % 2004, UNDP Database
Konsumpriser 2006 8,8 % 2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Arbeidsløshet 12,0 % 2003, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse -0,95 mrd US$ 2005, UNDP Database
Betalingsbalanse -1,07 mrd US$ 2005, UNDP Database
Utviklingshjelp 0,08 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 1.355 US$ 2005, UNDP Database
statstubbDenne statrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
AsiastubbDenne Asiarelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Andre språk