Libanon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 33°56′53″N 35°51′34″Ø

الجمهوريّة البنانيّة
al Jumhuriah al Lubnaniah
Republikken Libanon

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
intet

Kart over الجمهوريّة البنانيّةal Jumhuriah al Lubnaniah

Innbyggernavn Libaneser, libanesisk
Hovedstad Beirut
Tidssone UTC+2
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 169
10 400[a] km²
2 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 127
4 125 247[b]
Bef.tetthet 396,66 innb./km²
HDI 0,765 (ikke rangert)
Styreform Republikk
President Michel Suleiman
Statsminister Najib Mikati
Offisielle språk Arabisk og fransk[1]
Uavhengighet fra Frankrike
22. november 1943
Valuta Libanesisk pund (LBP)
Nasjonalsang Koullouna Lilouataan
ISO 3166-kode LB
Toppnivådomene .lb
Kart over Republikken Libanon
Kart over Republikken Libanon

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Republikken Libanon er et land i Midtøsten med kystlinje i vest mot Middelhavet. Landet grenser til Syria i nord og øst og mot Israel i sør. Libanon er etter tradisjonen ett av de femten land som refereres til som menneskehetens vugge. Beirut er hovedstaden i Libanon.

I årene 1978 til 1998 var norske FN-styrker forlagt i Sør-Libanon som en del av FNs fredsbevarende styrker i Libanon (UNIFIL) og (UNTSO).

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Landet deler seg inn i fire landskapsregioner som forløper seg parallelt med kysten:

  • Den smale og steile kyststripen, som utvider seg i nord og sør.
  • De sterkt kløftete Libanonfjellene som er rett i overkant av 3 000 meter på det høyeste.
  • Den fruktbare Bekaadalen, som tross at den ligger i regnskyggen av Libanonfjellene er grunnen takket være vanning likevel meget fruktbar (vindyrking).
  • Den tørre Antilibanon-fjellkjeden og Hermonfjellet, som danner grensen mot Syria.

Klima[rediger | rediger kilde]

På samme måte som landskapene i Libanon er forskjellige, er også klimaet svært forskjellig. Ved kysten er det middelhavsklima med tørre og varme somrer og fuktige og regnrike vintrer. I fjellene er det et utpreget fjellklima, der det meste av nedbøren om vinteren faller som snø. Ved grensen mot Syria er det et tørt steppeklima, mens overgangen til ørkenklima danner seg i det sørlige Syria og Jordan. I Beirut ligger dagtemperaturen gjennomsnittlig på 18°C i januar, og 30°C i juli og august. I desember er det gjennomsnittlig elleve regndager i Beirut, mens august er aldeles tørr.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Libanon har 4,1 millioner innbyggere. Nesten alle er av arabisk opprinnelse. I landet finnes det også tallrike minoriteter fra tyrkiske folkegrupper som tyrkere, mesjetere osv.

Eksil-libanesere[rediger | rediger kilde]

Det finnes flere libanesere i utlandet enn det finnes libanesere i Libanon, anslagene går opp til 15 millioner. Den største gruppen av eksil-libanesere finnes i Brasil (opp til 7 millioner), mens det også finnes store grupper i land som USA, Canada, Australia, Mexico, Colombia, Venezuela og Argentina, samt i Frankrike og Kypros. Langt de fleste eksil-libanesere tilhører den kristne befolkningsgruppen.

Språk[rediger | rediger kilde]

I Libanon snakker nesten alle arabisk, de opprinnelige innbyggerne den libanesisk-syriske dialekten, mens palestinerne bruker sin palestinske dialekt. Mindre grupper bruker også armensk, kurdisk og andre språk som hjemmespråk.

Fransk har tradisjonelt vært brukt som hjelpespråk og har offisiell status, og spesielt har franskkunnskapene vært gode i den kristne delen av befolkningen. Fransk kan brukes som offisielt språk når det er angitt ved lov.[1] Alle vei- og gateskilt har tekst på arabisk og fransk. I dag øker engelskkunnskapene blant både kristne og muslimer.

Religion[rediger | rediger kilde]

Det har ikke vært foretatt noen folketelling i Libanon siden 1932. På dette tidspunktet utgjorde de ulike kristne gruppene til sammen et knapt flertall. I dag er det sannsynligvis en betydelig overvekt av muslimer. Årsaksforholdet er komplisert, men de kristne har i etterkrigstida både hatt lavere fødselshyppighet og en høyere utvandringsrate.

Anslag:

Andre anslag, eksempelvis Wikipedias engelskspråklige artikkel, opererer med 55 % muslimer og 45 % kristne. De maronittiske kristne er konsentrert i fjellområdet innenfor Beirut, kalt Libanon-fjellet. Sjia-muslimene er konsentrert i Sør-Libanon og i Bekaa-dalen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Okkupantene kom og gikk i Libanon gjennom første halvdel av 1900-tallet: Tyrkere, franskmenn og briter. Først i 1946 ble Libanon selvstendig. Fem hovedprovinser har vært dominert av ulike etniske grupper med utstrakt selvstyre helt opp til vår tid: Drusere, maronitter, sjiaer, sunnier og de ulike militsgruppene sprunget ut av disse igjen.

I 1975 brøt borgerkrigen ut. De maronittiske militsene utgjorde Den libanesiske front, og palestinske grupperinger dannet Den nasjonale bevegelse sammen med det drusiske sosialistpartiet og andre libanesiske venstregrupperinger. Da den kristne falangist-militsen beleiret palestinske flyktningleirer i 1976, gikk PLO aktivt inn i krigen. I januar samme år sendte Syria en syrisk-palestinsk styrke inn i Libanon, og i april 1976 var det de kristne maronittene som bad om hjelp fra Syria.

Kampene i Libanon blusset opp igjen i 1977, da druser-lederen Kamal Jumblatt ble myrdet og druserne hevnet drapet med massakre i kristne landsbyer. Urolighetene fortsatte, til tross for at FN satte inn fredsstyrken UNIFIL i 1978. Fire år senere marsjerte israelske styrker tvers igjennom FN-styrkene og stanset ikke før de nådde Beirut. Målet var å bombe PLO ut av Libanon.

Maronittene sluttet seg til de israelske soldatene, mens sunni-militsen Mourabitoun og sjia-militsen Amal kjempet mot dem sammen med PLO. Etter to måneder trakk PLO seg ut og flyttet hovedkvarteret til Tunis.

Kampene i Sør-Libanon tok slutt da Israel trakk seg helt ut i 2000. Men Syria trosset FN og behold sine 35 000 soldater i landet, og sin utstrakte innflytelse over den politiske utviklingen. I praksis ble det ikke truffet noen viktige beslutninger i Libanon uten at Syria hadde godkjent dem.

Syria har okkupert deler av Libanon i 25 år, og hatt en sterk innflytelse på politikken der.

Ifølge Taif-avtalen fra 1989 skulle de syriske troppene trekke seg tilbake til Beka'a-dalen i Øst-Libanon etter at en del grunnlovsreformer var gjennomført i Libanon. De ble gjennomført i 1993, men syrerne ble stående. I det siste har syrerne riktignok trukket seg tilbake fra kontrollposter i Beirut og langs hovedveien Beirut-Damaskus.

14. februar 2005 ble den tidligere libanesiske statsministeren Rafik al-Hariri drept i en bombeeksplosjon i Beirut, sammen med 14 andre. Det ble av mange antatt at Syria sto bak attentatet. Regjeringen gikk av to uker etter attentatet. Statsminister Omar Karami og hans kabinett ga etter for de massive gateprotestene. Libanons president Emile Lahoud tok selv på seg oppgaven med å få dannet en ny regjering. Demonstrantene forlangte president Lahouds avgang. Han er kjent som Syria-vennlig, og massene og opposisjonen vil ikke ha en slik regjering.

7. mai til 14. mai 2008 var det uroligheter i Libanon.

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Statsform: Republikk siden 1926. Forfatningen av 1926 ble til slutt endret i 1999. Parlament med 128 medlemmer (halvparten kristne og muslimer), og valg hvert fjerde år.
Statsoverhodet må være maronittisk kristen, mens regjeringssjefen må være sunnimuslim og parlamentslederen må være sjiamuslim.
Valg av nytt statsoverhode skjer hvert sjette år gjennom parlamentet (ingen umiddelbare gjenvalg). Stemmerettsalder er 21 år.

Politiske partier[rediger | rediger kilde]

Etter valget den 27. august og 3. september 2000:

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Distrikter i Libanon

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

1000 libanesiske pund = 6 kroner. I tillegg er amerikanske dollar i utstrakt bruk.

Import

18,2% næringsmiddelvarer, 21,8 % Maskiner og elektrovarer, 8,9 % transportmidler, 12,0 % kjemiske produkter, 17,6 % mineralråvarer, 6,1 % metaller og -produkter, 5,7 % tekstiler, 6,8 % edel- og halvedelsteiner.

Eksport

18,8 % næringsmiddelvarer, 17,8 % smykkevarer, 14,9 % kjemiske produkter, 10,5 % maskiner og elektroutstyr, 8,8 % metaller og -produkter, 7,4 % papir og -produkter.

Den strenge bankfortroligheten i Libanon ligger også i tilnavnet «Østens Sveits».

Økonomiske nøkkeltall verdi  % av BNP År, kilde
BNP 22,7 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken) 1,00 % 2005, UNDP Database
BNP (vekst) -3,2 % 2006, UN Statistics
Industriproduksjon 0,2% 2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Konsumpriser 4,5 % 2006, UN Statistics /unstats.un.org)
Handelsbalanse -3,19 mrd US$ 2005, UNDP Database
Betalingsbalanse -1,88 mrd US$ 2005, UNDP Database
Utviklingshjelp 0,27 mrd US$ 2005, UNDP Database
Emigrantoverføringer 5,68 mrd US$ 25,0 % 2006, IFAD/Inter-American Development Bank (NY Times 1.des 2007)
BNP per innb 5.923 US$ 2005, UNDP Database

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Helligdager[rediger | rediger kilde]

Nasjonaldag: 22. november og Qana-dag: 18. april

Statistikk[rediger | rediger kilde]

  • Flyktninger: 783 200, derav 676 500 palestinere.
  • Fødselsrate 1999: 2,3 %.
  • Dødsrate 1999: 0,6 %.
  • Spedbarnsdødlighet (av 1000 levendefødte): 1960: 85; 1970: 50; 1990: 10; 1997: 9; 1998: 9
  • Barnedødlighet 1999: 0,8 %
  • Voksen analfabetisme: (> 15 år) i %: 1970: 6; 1980: 4; 1990: 2; 1995: 1; 1997: 1; 1998: 1

Største byer[rediger | rediger kilde]

  • Beirut (Hovedstad) – 1 500 000 innbyggere
  • Tripoli – 200 000 innbyggere
  • Zahle – 200 000 innbyggere
  • Sidon – 100 000 innbyggere
  • Tyr – 70 000 innbyggere

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


statstubbDenne statrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
LibanonstubbDenne Libanonrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.