Ungarn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 47°N 20°Ø

Magyarország
Ungarn

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen

Kart over Magyarország

Innbyggernavn Ungarer, ungarsk
Hovedstad Budapest
Tidssone UTC+1
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 109
93 030[a] km²
0,74 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 84
9 880 059[b]
Bef.tetthet 106,2 innb./km²
HDI 0,818 (rangert som nr. 43)
Styreform Republikk
President János Áder
Statsminister Viktor Orbán
Offisielt språk Ungarsk
Uavhengighet fra Østerrike-Ungarn
31. oktober 1918
Valuta Ungarsk forint (HUF)
Nasjonalsang Isten, áldd meg a magyart
ISO 3166-kode HU
Toppnivådomene .hu
Kart over Ungarn
Kart over Ungarn

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Ungarn (ungarsk: Magyarország) er et land i Sentral-Europa. Landets hovedstad er Budapest, og det grenser til Østerrike, Slovakia, Ukraina, Romania, Kroatia, Serbia og Slovenia. Ungarn har omtrent 10 millioner innbyggere (pr. mai 2009), og har et flateinnhold på ca. 93 000 km².

Store deler av det ungarske landskapet domineres av sletter (Den ungarske slette og Den lille ungarske slette), med noe fjell i Karpatene i nord. Elven Donau deler landet i to, og utgjør sammen med bielvene Tisza og Drava Ungarns viktigste vassdrag.

Ungarns historie strekker seg tilbake til slutten av det første årtusen e.Kr., og like etter årtusenskiftet ble landet et selvstendig kongedømme under Stefan I. I middelalderen tilfalt den ungarske tronen habsburgerne, og Ungarn var i union med nabolandet Østerrike frem til slutten av første verdenskrig. Etter andre verdenskrig kom landet under sovjetisk innflytelse, og var en kommunistisk ettpartistat frem til 1989. Siden den gang har Ungarn vært en demokratisk republikk, og ble med i NATO i 1999 og i EU i 2004.

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Ungarns geografi

Store deler av Ungarn består av slettelandskap, på ungarsk puszta. I forhistorisk tid var det ungarske slettelandskapet under vann. Da vannet trakk seg tilbake var det etterlatt store avleiringer. Sammen med løsjord som senere har blåst til, utgjør dette jordsmonnet et meget fruktbart område for jordbruksproduksjon.

To tredjedeler av Ungarn er oppdyrket mark. Først og fremst dyrkes hvete og mais, men det finnes også stor produksjon av frukt, sukkerroer, grønnsaker og hamp. Ungarn har også en omfattende vinproduksjon, blant annet i de ungarske vinområdene Tokaj og Eger.

Budapest er den største byen i landet, med over to millioner innbyggere. Den gamle bydelen Buda ligger på Donaus vestre bredd, og den mer moderne bydelen Pest på østre bredd. Byen var besatt av tyrkerne 15411686. Byen ble påført store skader under andre verdenskrig og ved opprøret i 1956.

Ungarns største innsjø er Balaton.

Klima[rediger | rediger kilde]

Ungarn har et kontinentalt klima, med kalde, fuktige vintre og varme somre. Gjennomsnittlig temperatur på årsbasis er 9.7 °C. Temperaturen svinger mellom ca. 38 °C om sommeren til −29 °C om vinteren. Temperaturen om sommeren er vanligvis mellom 27 til 32 °C, og om vinteren 0 til −15 °C. Gjennomsnittlig årsnedbør er ca. 600 millimeter. En mindre del av landet i syd omkring Pécs nyter middelhavsklima.

Den topografiske avgrensning av det karpatiske basseng gjør at Ungarn er utsatt for tørke, og effektene fra drivhuseffekten merkes allerede. Den allmenne oppfatning, som deles av mange forskere, har landet igjennom de seneste tiår blitt stadig tørrere, og tørkeperioder er blitt forholdsvis vanlig, somrene er blitt varmere og vintrene mildere. Av denne grunn er snerike vintre blitt mer sjeldent enn før. Den allmenne oppfatning er også at Ungarns værmønster er i ferd med å gå over fra fire til kun to sesonger, ettersom vår- og høstperiodene blir kortere og kortere, og er enkelte år helt fraværende. Denne antatte tendensen ble uventet reversert i 2006 da landets to største elver, Donau og Tisza gikk over sine bredder samtidig, som førte til at flere hundre hjem ble ubeboelige til tross for intenst arbeide med å forsterke dikene langsmed mesteparten av elvene med sandsekker (ved hjelp av universitetsstudenter og det ungarske heimevernet ("Honvédség")).

Mesteparten av Ungarn er dekket av jordbruksarealer, men det finnes noen rester av dets opprinnelige skoger, hovedsakelig i fjellregionene og i nasjonalparkene.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Religion[rediger | rediger kilde]

Religiøs tilknytning (2001)
Trossamfunn Medlemmer  %
Kristendom 7 584 115
Katolisisme 5 558 901
Romersk-katolske 5 289 521
Gresk-katolske 268 935
Protestantisme 1 985 576 19,5
Kalvinister 1 622 796 15,9
Lutheranere 304 705 3,0
Baptister 17 705 0,2
Unitarister 6 541 0,1
Andre protestanter 33 829 0,3
Ortodokse 15 298 0,1
Andre kristne 24 340 0,2
Jøder 12 871 0,1
Andre religioner 13 567 0,1
Totalt religioner 7 610 553 74,6
Ingen religion 1 483 369 14,5
Ville ikke svare 1 034 767 10,1
Ukjent 69 566 0,7
Totalt 10 198 315 100,00

Historie[rediger | rediger kilde]

Kongeriket Ungarn, 1867-1920

Utdypende artikkel: Ungarns historie

På 800-tallet innvandret madjarske stammer vestover fra det nåværende Russland. Noen av disse slo seg ned mellom Donau og Tisza. Stammene ble forent i ett rike av Stefan I år 1001. Rikets storhetstid var på 1300- og 1400-tallet, og mange tyskere slo seg også ned her. På 1500-tallet ble størstedelen av Ungarn etter slaget ved Mohács okkupert av det ottomanske rike. Samtidig arvet huset Habsburg den ungarske kongekronen, og Ungarn kom derfor i personalunion med Østerrike.

På 1600-tallet ble tyrkerne drevet tilbake og landet gjenerobret. I 1867 ble fellesskapet mellom keiserriket Østerrike og kongedømmet Ungarn formalisert, og det såkalte keiserlige og kongelige monarkiet, eller dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn, oppsto. Drapet på den østerriksk-ungarske tronfølgeren Franz Ferdinand i Sarajevo i 1914 førte til utbruddet av første verdenskrig, som landet tapte, noe som førte til at det gikk i oppløsning, og Ungarn ble adskilt fra Østerrike.

Etter krigen forsøkte kommunisten Béla Kun å gripe makten, men ble styrtet av motrevolusjonære styrker ledet av Miklós Horthy med hjelp fra rumenske antikommunister. Ungarns parlament proklamerte landet som monarki, men den eksilerte ungarske kongen (og østerrikske keiseren) fikk aldri tilbake tronen, tross flere forsøk, da seierherrene fra første verdenskrig la sterkt press på Ungarn for å forhindre det. Isteden ble Horthy utnevnt til riksforstander på ubestemt tid. Ungarn mistet to tredjedeler av sitt territorium etter første verdenskrig; noe som fremdeles preger landets politiske liv. Nasjonalistiske krefter krever de tapte territoriene tilbake.

Landet deltok i annen verdenskrig på tysk side, og ble etter krigen okkupert av Sovjetunionen, som innsatte et Moskva-vennlig regime som styrte landet diktatorisk frem til Sovjetunionens sammenbrudd i 1989. Et opprør som brøt ut i 1956 ble slått brutalt ned av sovjetiske tropper.

I 2011 ble ny grunnlov vedtatt, som trådte i kraft 1. januar 2012. Grunnlovsendringene var omstridte, og innebar blant annet at landet endret navn fra Republikken Ungarn til Ungarn.[1]

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Den ungarske statsministeren er regjeringssjef, og er ansvarlig for både å utpeke og eventuelt sparke statsråder. Siden 2010 har Viktor Orbán vært statsminister. Presidenten har kun er seremoniell rolle, og velges av parlamentet for femårsperioder.

Det ungarske parlamentet (Országgyűlés) har 199 representanter. Sperregrensen er på 5 prosent.

Politiske partier[rediger | rediger kilde]

Ungarns politiske liv domineres stort av to politiske blokker. I parlamentsvalget i 2010 ble Fidesz – Ungarsk borgerforbund (Fidesz – Magyar Polgári Szövetség) + KDNP landets største parti koalisjon med 263 mandater, kvalifisert flertall. Det ungarske sosialistpartiet (Magyar Szocialista Párt, MSZP) fikk 59 mandater.

Fra Parlamentsvalget i Ungarn 2014 133 mandater Fidesz + KDNP / 199, kvalifisert flertall.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Ungarn er delt inn i 19 fylker (megyék, entall: megye). Hovedstaden Budapest har i tillegg en spesiell status, og er ikke underlagt noe fylke. Fylkene deles videre inn i 173 kommuner (kistérségek, entall: kistérség). Landet har også 23 byer med noe som ligner fylkesrettigheter, men selv om disse har utvidede rettigheter er de likevel underlagt fylket de ligger i.

Siden 1996 har også landet blitt delt inn syv regioner for statistiske og utviklingsmessige formål.

Fylke Fylkeshovedstad Areal
(km²)
Innbyggertall Folketetthet Byer/
tettsteder
Counties of Hungary 2006.png
Bács-Kiskun Kecskemét 3&503&8445&8 445 3&505&541584&541 584 64 119
Baranya Pécs 3&503&4430&4 430 3&505&402260&402 260 91 301
Békés Békéscsaba 3&503&5631&5 631 3&505&392845&392 845 70 75
Borsod-Abaúj-Zemplén Miskolc 3&503&7247&7 247 3&505&739143&739 143 102 355
Csongrád Szeged 3&503&4263&4 263 3&505&425785&425 785 100 60
Fejér Székesfehérvár 3&503&4359&4 359 3&505&428579&428 579 98 108
Győr-Moson-Sopron Győr 3&503&4208&4 208 3&505&440138&440 138 105 182
Hajdú-Bihar Debrecen 3&503&6211&6 211 3&505&550265&550 265 89 82
Heves Eger 3&503&3637&3 637 3&505&323769&323 769 89 119
Jász-Nagykun-Szolnok Szolnok 3&503&5582&5 582 3&505&413174&413 174 74 75
Komárom-Esztergom Tatabánya 3&503&2265&2 265 3&505&315886&315 886 139 76
Nógrád Salgótarján 3&503&2546&2 546 3&505&218218&218 218 86 129
Pest Budapest 3&503&6393&6 393 3&506&1124395&1 124 395 176 186
Somogy Kaposvár 3&503&6036&6 036 3&505&334065&334 065 55 244
Szabolcs-Szatmár-Bereg Nyíregyháza 3&503&5936&5 936 3&505&583564&583 564 98 228
Tolna Szekszárd 3&503&3703&3 703 3&505&247287&247 287 67 108
Vas Szombathely 3&503&3336&3 336 3&505&266342&266 342 80 216
Veszprém Veszprém 3&503&4493&4 493 3&505&368519&368 519 82 217
Zala Zalaegerszeg 3&503&3784&3 784 3&505&269705&269 705 78 257

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Allerede bak Jernteppet var Ungarn kjent for sin metallbearbeiding. Mye av eksporten gikk til Russland. Omstilling til nye markeder har endret bildet noe, men der lages fortsatt biler og bildeler til europeiske bilmerker.

Ungarn er også i ferd med igjen å bli et populært turistmål.

Vin er blitt dyrket lenge, for eksempel rundt byen Eger, hvor Vinmonopolet fikk sin Egri Bikavér (en rød vin) fra. Lokale druesorter som Kékfrankos og Kadarka blir gjerne blandet med mer kjente som Merlot og Cabernet Sauvignon.

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP (Verdensbanken) 112,9 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Eurostat) 2,0 % 2007, Eurostat (europa.eu)
BNP (vekst) 1,2 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Industriproduksjon 12,2 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Konsumpriser 2006 4,0 % 2006, Eurostat (europa.eu)
Konsumpriser 2004 6,4 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Renter 3 mnd 2006 7,23 % 2006, Eurostat (europa.eu)
Renter 3 mnd 2007 7,39 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Børsindeks 1.jan-7.mai 2008 -11,6 % The Economist mai 2008
Arbeidsløshet 7,2 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Handelsbalanse 12 mnd -1,7 mrd $ Q2 2007, The Economist nov 2007
Betalingsbalanse 12 mnd -6,8 mrd $ -5,2 % Q2 2007, The Economist nov 2007
Budsjettbalanse -6,0 % 2007, The Economist nov 2007
Utviklingshjelp - 2,75 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 10.818 US$ 2005, UNDP Database

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Urbanitet[rediger | rediger kilde]

Ungarns største byer
# Navn Fylke Innbyggertall 2001
(folketelling)
Innbyggertall 2009
(estimat)
1 Budapest - 3&506&1777921&1 777 921 3&506&1712210&1 712 210
2 Debrecen Hajdú-Bihar 3&505&211034&211 034 3&505&206225&206 225
3 Miskolc Borsod-Abaúj-Zemplén 3&505&184125&184 125 3&505&170234&170 234
4 Szeged Csongrád 3&505&168273&168 273 3&505&169030&169 030
5 Pécs Baranya 3&505&162498&162 498 3&505&156974&156 974
6 Győr Győr-Moson-Sopron 3&505&129412&129 412 3&505&130476&130 476
7 Nyíregyháza Szabolcs-Szatmár-Bereg 3&505&118795&118 795 3&505&117597&117 597
8 Kecskemét Bács-Kiskun 3&505&107749&107 749 3&505&111428&111 428
9 Székesfehérvár Fejér 3&505&106346&106 346 3&505&102035&102 035

Kilde: citypopulation.de[2]

Kultur[rediger | rediger kilde]

Ungarn har siden tidlig middelalder vært den vestlige sivilisasjons østlige utpost i Europa. I samband med økende autonomi innen det østerrikske keiserdømmet blomstret en moderne høykultur opp, og i dag står Budapests kaféer og kulturinstitusjoner ikke tilbake for hva man kan finne i Wien.

Mellom elvene Donau og Tisza finnes en stor rikdom i folkedrakter, folkesanger og folkedanser. Sporene av balkanisme kan iakttas i blandingen av serbisk, svabisk, slovakisk, rumensk og romsk folkekultur i dets møte med den ungarske kulturen.

Den ungarske kulturinnflytelse er også merkbart til stede i tilliggende provinser i nabolandene, som Vojvodina, Transilvania, sørlige deler av Slovakia og Østerrike, hvor man mange steder også finner store ungarske minoritetsgrupper.

Ungarn dyrker mye paprika, hvilket gjenspeiles i matveien med retter som Gulyás, pörkölt og lecsó samt krydderet Pirosarany.

Se også[rediger | rediger kilde]

Wikinews-logo-no.png
Wikinytt har nyheter relatert til Ungarn.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Republikken Ungarn til kun Ungarn
  2. ^ Brinkhoff, Thomas (28. august 2009). «Hungary : Major cities». citypopulation.de. Besøkt 26. oktober 2009. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]