Den russisk-ortodokse kirke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Den russisk-ortodokse kirke | |
|---|---|
| Moskvapatriarkatet | |
| Hovedgren | Den ortodokse kirke |
| Grunnlegger | Regner seg tilbake til 988, da fyrst Vladimir ble kristnet |
| Leder | Kirill, Patriark av Moskva og hele Russland |
| Antall medlemmer | Ca 80 millioner |
| Hvor | Hovedsaklig Russland og omkringliggende områder |
Den russisk-ortodokse kirke eller Moskvapatriarkatet er i dag den største av de ortodokse kirker. Den har mer enn 80 millioner medlemmer, men noe eksakt medlemstall er umulig å angi. Frem til 1917 var den ortodokse kirke statskirke, og den har på en helt spesiell måte vært identifisert med russisk kultur og historie.
Kristne forkynnere i Russland er kjent allerede meget tidlig. Den russiske kirken var i begynnelsen en datterkirke av den bysantinske. Man regner ofte kirkens tilblivelse til år 988, da fyrst Vladimir ble kristnet. Den hadde sitt senter i Kiev frem til mongolerinvasjonen i 1240. Kirken fikk en ny blomstringstid med senter i området rundt Moskva. Noen betydningsfulle skikkelser på denne tiden var den hellige Sergej av Radonesj (død 1392) og ikonmaleren Andrej Rubljov. Kirken ble reelt selvstendig fra Det økumeniske patriarkatet i 1448. Den ble anerkjent som et eget patriarkat i 1589 gjennom en tomos av Den økumeniske patriark Jeremias II. Kirken ble etterhvert nært knyttet til tsarveldet. Patriarken ble erstattet med en regjerende synode ledet av en legmann fra Peter den stores tid til patriarkatets gjenopprettelse i 1917, og fra 1925–1943 var det patriarkale setet vakant. Etter revolusjonen ble stat og kirke adskilt. Fra 1922–23 innledet staten en omfattende forfølgelse av kristne, og tusener av prester, munker og nonner ble henrettet eller omkom i arbeidsleirer. Kirken ble fratatt all eiendom og alle rettigheter, og en marxistisk begrunnet ateisme ble statens offisielle ideologi. Under annen verdenskrig fikk kirken igjen en viss frihet, men en ny form for antireligiøs politikk på slutten av 50-tallet førte til at kirken ble pålagt nye restriksjoner. Fra og med i 1980-årene og omsider Sovjetunionens oppløsning har kirken igjen fått omfattende innflytelse i Russland.
Gudstjenester i russisk-ortodokse kirker er bemerkelsesverdige på flere måter, blant annet på grunn av lengden. Liturgien i gudstjenesten har blitt endret over tid, men tradisjonen er å ikke fjerne noe, selv om nye ting blir lagt til. Dette har ført til at Den Guddommelig Liturgi kan vare i mange timer.
Patriarken bærer tittelen Patriark av Moskva og hele Russland.
[rediger] Eksterne lenker
- Offisiell hjemmeside (engelsk)
Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
