Republikken Kina
| 中華民國 JhongHuá MínGuó |
|||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Republikken Kina (Taiwan) | |||||||
|
|||||||
|
|
|||||||
| Innbyggernavn | Taiwaner/kineser, taiwansk/kinesisk | ||||||
| Hovedstad | Taipei1 | ||||||
| Tidssone | UTC+8 | ||||||
| Areal – Totalt: – Vann: |
Rangert som nr. 138 35 980[a] km² 10,3 % |
||||||
| Befolkning – Totalt: |
Rangert som nr. 49 23 024 956[b] |
||||||
| Bef.tetthet | 639,94 innb./km² | ||||||
| Styreform | republikk | ||||||
| President | Ma Ying-jeou | ||||||
| Premierminister | Jiang Yi-huah | ||||||
| Offisielt språk | Kinesisk (Mandarin-kinesisk), Taiwansk, Hakka, og formosiske språk | ||||||
| Valuta | Taiwansk dollar (TWD) | ||||||
| Nasjonaldag | 10. oktober | ||||||
| Nasjonalsang | Republikken Kinas Nasjonalsang (Zhōnghuá Míngúo gúogē) | ||||||
| ISO 3166-kode | TW | ||||||
| Toppnivådomene | .tw | ||||||
Kart over Republikken Kina (Taiwan)
|
|||||||
|
1Nanjing på fastlands-Kina var hovedstaden fra 1928 til 1949, da Republikken Kinas regjering flyttet til Taipei.
a^ CIA World Factbook (15. juli 2008) b^ CIA World Factbook (est. juli 2010) |
|||||||
Republikken Kina (tradisjonell kinesisk: 中華民國, forenklet kinesisk: 中华民国, pinyin: Zhōnghuá Mínguó, også kalt Nasjonal-Kina eller Nasjonalist-Kina) er dels den kinesiske stat som ble etablert etter at den over 2 000 år lange periode med keiserdømme i Kina ble avsluttet i 1911, da det keiserlige Qing-dynastiet falt, dels denne samme stat som fortsatte sin eksistens på øya Taiwan etter 1949. Republikken Kina mistet kontrollen over det kinesiske fastland under den kinesiske borgerkrig, men dens regjering fortsatte å gjøre krav på å være hele Kinas lovlige regjering. I dagligtale blir landet nå ofte omtalt som Taiwan, for å skille det fra Folkerepublikken Kina, som kontrollerer fastlandet, som i dagligtale i dag ofte kalles Kina.
Republikken Kina var blant grunnleggerne av FN og var en av de fem statene med fast sete i FNs sikkerhetsråd til 1971, da landet ble utvist til fordel for Folkerepublikken Kina.
Innhold |
Avgrensningsproblematikk [rediger]
Henvisninger til Republikken Kina som gjelder perioden 1912 til 1949, dreier seg om hele datidens Kina – for det meste av perioden eksklusive øya Taiwan, som var japansk frem til 1945, og eksklusive Macao og Hongkong.
Etter 1949 ble republikken redusert til Taiwan og noen øyer nærmere det kinesiske fastland. Dermed er Republikken Kina i dag den stat som administrerer Taiwan, Penghu og en rekke øyer utenfor Fujian, som Quemoy og Matsu. På norsk brukes ofte navnet Taiwan synonymt med Republikken Kina, mens betegnelsen «Kina» vanligvis viser til Folkerepublikken Kina, som kontrollerer Fastlandskina, Hongkong og Macao.
Republikken Kina ble opprettet etter at keiserdømmet falt i 1911, og dets nasjonalistregjering, Kuomintang-styret, beholdt kontrollen over størstedelen av Kina frem til 1949, da kommunistene under den kinesiske borgerkrigen hadde erobret det meste av landet. Kuomintang-regjeringen flyktet da til øyen Taiwan, hvor den har holdt til siden. Republikken Kina, som var en av grunnleggerne av FN, hevder aktivt å representere Kinas eneste lovlige regjering, og var internasjonalt anerkjent som sådan frem til 1971, da de mistet Kinas plass i FN og det permanente setet i FNs sikkerhetsråd til fordel for Folkerepublikken Kina.
Den demokratiske Kuomintangregjeringen holder en relativt stor hærstyrke, og har tradisjonelt vært støttet av bl.a. USA. Frem til 1991 var det deres offisielle politikk å gjenerobre Kinas fastland, herunder også Tibet. I dag ansees dette ikke lenger som noe reelt mål, og forsvaret mot en invasjon fra Folkerepublikken Kina, som stadig fremsetter nye trusler mot republikken, har kommet i forgrunnen. Enkelte taiwanere innen den såkalte pan-grønne koalisjonen krever også en egen taiwansk stat (noe som ikke må forveksles med den kinesiske staten som allerede eksisterer), dette er både Republikken Kinas regjering og støttespillere, den pan-blå koalisjonen og Folkerepublikken Kina, som ønsker gjenforening, imot.
Republikken Kinas hovedstad var Nanjing (eller Nanking) som ligger i Fastlandskina fra 1928 til 1949. Republikken Kinas Grunnlov spesifiserer ikke en offisiell hovedstad, og dermed hovedstaden i ROC har alltid vært regjerings sete etter 1947, da grunnloven trådte i kraft. Hovedstaden i dag er Taipei på Taiwan.
Demografi [rediger]
Befolkningen er på over 23 millioner, hvorav rundt 600 000 er taiwansk urbefolkning. Om lag halvparten av de sistnevnte folkegruppene har i løpet av 1900-tallet latt seg sinifisere i utstrakt grad; taler kinesisk og har overtatt kinesiske skikker. De øvrige rundt ti stammer holder fast på sine språk og skikker, selv om de også lærer kinesisk på skolen.
De første kinesiske innvandrere kom til Taiwan mellom 900-tallet og 1200-tallet; de var hakkaer (keija). Andre kinesere tilkom senere, blant dem mange minnantalende, det vil si kinesere fra den halvdelen av den fastlandskinesiske provinsen Fujian som ligger sør for elven Min. Disse kineserne bosatte seg i kystlandet, og kalles ofte taiwanske kinesere for å skille dem fra de mange kinesere (kalt fastlandskinesere) som strømmet over til øya i 1949/1950 og fremover for å flykte unna det kommunistiske regime som hadde etablert seg der. Også Kinas nasjonalistregjering (Kuomintang), som hadde regjert hele Kina siden 1911, flyktet til Taiwan i 1949, etter at de var slått av kommunistene i den kinesiske borgerkrig.
Språk [rediger]
Offisielt språk i Republikken Kina er mandarinkinesisk, men mange snakker også taiwansk, som er en variant av hokkien, og kanskje hakka. I likhet med Hongkong og Macao bruker Republikken Kina tradisjonell kinesisk til å skrive språket, men noen av tegnene er ikke de samme.
Historie (etter 1945) [rediger]
Utdypende artikkel: Republikken Kinas historie. Se også: Kinas historie
Under Kairoavtalen av 1943 ble de allierte stater enige om at Taiwan etter krigsslutt måtte tilbakeføres til Kina. Som følge av Japans kapitulasjon etter annen verdenskrig skjedde det i 1945. (Japan oppgav endelig alle formelle krav på området i 1952.)
Nasjonalistregjeringen (Kuomintang) ble til å begynne med hilst velkommen av den lokale taiwankinesiske befolkning. Men dets styresett vakte snart motstand, og i 1947 fulgte den såkalte 28. februar-hendelsen som endte med blodig undertrykkelse fra de nye makthaveres side, og mellom 10 000 og 30 000 døde.
Nasjonalistene styrte med militære unntakslover fra 1949 til 1987. Dette har antakelig vært med på styrke de separatistiske krefter innen den taiwanske opposisjon.
Siden 1949 har Taiwan vært en motstandsbastion mot kommunistene. Kuomintangregjeringen og restene av nasjonalisthæren fra fastlandet administrerte Taiwan etter Sun Yat-sens «Folkets tre prinsipper» (三民主義, Sānmínzhǔyì). En kombinasjon av gunstige omstendigheter muliggjorde rask økonomisk ekspansjon: En betydelig kapitalflukt fra Fastlandskina; amerikansk støtte; den avanserte infrastruktur som japanerne hadde bygd opp og etterlot seg; disiplinerte arbeidsvaner grunnlagt på konfucianismens prinsipper; en meget vellykket landreform som ble gjennomført de første få årene etter Kuomintangregjeringen kom til makt; store utviklingsprosjekter som ble entusiastisk gjennomført av store deler av arbeidsstokken; og et nettverk av meget profesjonelle internasjonale kontakter, både politiske og kommersielle, og som er blitt opprettholdt selv etter Beijings diplomatiske seirer etter 1971.
Både Republikken Kina (som kontrollerer øya) og Folkerepublikken Kina hevder fortsatt suverenitet over Taiwan.
Geografi [rediger]
I dag er områder i praksis styrt av Republikken Kina inndelt i 2 provinser, 5 bykommuner, og 14 fylker og 3 provinsielle byer på provinsnivå. De 2 provinser blitt strømlinjeformet i 1997 for å øke effektiviteten, og i dag i praksis er alle bykommuner, fylker, og provinsielle byer under direkte kontroll av staten.
|
Bykommuner (直轄市)
|
Fylker (縣 xiàn) i Taiwan Provins (臺灣省)
|
Fylker (縣 xiàn) i Fujian Provins (福建省)
|
Alle 3 provinsielle byer og 12 av 14 fylker består Taiwan Provins (臺灣省 eller 台灣省), Kinmen og Lienchiang fylker består Fujian Provins (福建省). Bykommuner og provinsielle byer er inndelt i distrikter (區 qū), og fylker er inndelt i fylkebyer (縣轄市 xiànxiáshì eller 鎮 zhèn eller 鄉 xiāng).
Politikk og administrasjon [rediger]
Statsoverhode og regjering [rediger]
Republikken Kinas regjering ble etablert på Republikken Kinas Grunnlov og «Folkets tre prinsipper». Presidenten er statsoverhode og øverstkommanderende. Regjeringen består styresmakten av fem uavhengige myndigheter (yuan): utøvende yuan, lovgivende yuan, dømmende yuan, kontrollyuan (lik EUs Revisjonsretten), og undersøkelsesyuan. Presidenten utnevner utøvende yuans medlemmer som hans kabinett, inkludert en premierminister, som er president til Utøvende yuan. Parlamentet, eller lovgivende yuan, har 113 medlemmer, som velges for fire år.
Forsvars- og utenrikspolitikk [rediger]
Republikken Kina har for tiden fulle diplomatiske forbindelser med 23 stater: Belize, Den dominikanske republikk, El Salvador, Guatemala, Haiti, Honduras, Nauru, Nicaragua, Panama, Paraguay, Saint Kitts og Nevis, Saint Vincent og Grenadinene, Burkina Faso, Gambia, São Tomé og Príncipe, Senegal, Swaziland, Kiribati, Salomonøyene, Marshalløyene, Palau, Tuvalu og Vatikanet.
Landet hadde inntil nylig også diplomatisk forbindelse med Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia (til 2001), Liberia (til 2003), Dominica (til 2004), Grenada (til 2005) og Malawi til januar 2008.
Fordi Folkerepublikken Kina driver en blokadepolitikk mot land som anerkjenner Republikken Kina, har mange stater gitt opp sine offisielle forbindelser med Republikken Kina. Men land som USA opprettholder et tett forhold til Republikken Kina, og diplomatisk samkvem organiseres isteden i uoffisielle former og gjennom dekkorganisasjoner.
Det er 21 ambassader i Taipei.
Næringsliv [rediger]
| Økonomiske nøkkeltall | Verdi | % av BNP | År, kilde |
|---|---|---|---|
| BNP | 364,5 mrd US$ | 2006, Verdensbanken | |
| BNP (vekst) | 5,1% | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
| Industriprod | 8,1% | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
| Konsumpriser | 3,1% | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
| Renter 3 mnd | 2,60% | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
| Børsindeks 1.jan-7.mai 2008 | +4,9% | The Economist mai 2008 | |
| Arbeidsløshet | 3,9% | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
| Handelsbalanse 12 mnd | 14,6 mrd $ | Sep 2007, The Economist nov 2007 | |
| Betalingsbalanse 12 mnd | 28,3 mrd $ | 6,4% | Q2 2007, The Economist nov 2007 |
| Budsjettbalanse | -2,0% | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
| BNP per innb |
Se også [rediger]
Eksterne lenker [rediger]
- Offisiell regjeringsportal
- Presidentens kontor
- Utøvende yuan
- Lovgivende yuan
- Dømmende yuan
- Kontrollyuan
- Undersøkelsesyuan
- Utenriksdepartementet
- Taiwans representasjonskontor i Norge
- Taiwan, the Heart of Asia – Republikken Kinas turistkontor
.svg)
|
||||||||
|
|||||
Denne statrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
Denne Asiarelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
