Dmitrij Medvedev

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dmitrij Anatoljevitsj Medvedev
Дмитрий Анатольевич Медведев
Dmitrij Anatoljevitsj Medvedev
Dmitrij Medvedev
Født 14. september 1965 (49 år)
Sovjetunionen Leningrad, Sovjetunionen
Ektefelle Svetlana Linnik[1]
Yrke Jurist
Russlands statsminister
8. mai 2012 –
Forgjenger Vladimir Putin
Russlands president
7. mai 2008 – 7. mai 2012
Forgjenger Vladimir Putin
Etterfølger Vladimir Putin

Dmitrij Anatoljevitsj Medvedev (russisk: Дмитрий Анатольевич Медведев; født 14. september 1965 i Leningrad) er en russisk politiker. Han var Russlands tredje president, og tok over etter Vladimir Putin 7. mai 2008. Han ble 7. mai 2012 etterfulgt som president av Vladimir Putin og overtok dagen etter som statsminister.[2]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han ble født i St. Petersburg, daværende Leningrad, og vokste opp som enebarn av to universitetslærere i arbeiderforstaden Kuptsjino.[3] Medvedev er jurist, han tok eksamen fra Leningrad Universitet i 1987, ved samme universitet som Vladimir Putin.[3] Han har siden arbeidet på universitetet som dosent i juridiske fag og han var medforfatter til en lærebok i sivilrett som kom ut i 1991. Han har hatt arbeid for et tømmerfirma og en papirfabrikk i tillegg til å være juridisk rådgiver for St. Petersburg by. I 1999 var han en av flere fra St. Petersburg som Putin brakte med seg til Moskva. Han har vært Putins stabssjef, og han har vært styreformann i Gazprom i flere perioder. Han blir betraktet som en moderat liberal pragmatiker, en god administrator og en av Putins lojale medarbeidere.

Personlig liv[rediger | rediger kilde]

Svetlana Linnik og Dimitrij Medvedev ble gift i 1989, like etter at Dimitrij hadde tatt endelig jurist-eksamen og Svetlana hadde fullført sin økonomiutdannelse i St. Petersburg. I 1996 fikk de en sønn.[1]

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Vladimir Putins regjering[rediger | rediger kilde]

I 1999 ble Vladimir Putin president. Medvedev ble først presidentens visestabssjef ved presidentens kontor og deretter og utnevnt som styreleder i Gazprom. I 2003 ble han Putins stabssjef og to år senere ble han den 14. november 2005 utnevnt til første visestatsminister av president Vladimir Putin, en tittel han delte med Sergej Ivanov.[3]

Presidentvalget i Russland 2008[rediger | rediger kilde]

Vladimir Putin, som ikke kunne stille til valg en tredje gang, ga sin støtte til Medvedevs kandidatur[4][5] Medvedev ble etterhvert også støttet av partiene «Forent Russland», «Rettferdig Russland», «Landbrukspartiet» og «Sivil Makt».

Medvedev tok i valgkampen opp temaet at offentlige russiske ansatte burde vært bedre rustet til å håndtere og opprettholde russisk lov.[6] Medvedev lovte også å revidere russiske lover, samt å kutte matvareprisene i landet hvis han ble valgt som president.[6] Medvedev tok i senere taler opp at han var kritisk til den russiske statens for sterke engasjement i næringslivet, og at sentrale politikere deltok i styringen av russiske nøkkelselskaper.[7] I samme tale sa Medvedev at han mente at kampen mot korrupsjon ville være en prioritert sak i hans virke som president.[7]

Medvedev nektet å delta i offentlige debatter i valgkampen, noe som fikk kommunistlederen Gennadij Ziuganov til å hevde at Kreml var redde for å møte sine motstandere.[6] Russiske medier, som stort sett alle er kontrollert av myndighetene, konsentrerte sin fjernsynsdekning av kun Medvedev.[8]

Utdypende artikkel: Presidentvalget i Russland 2008

President i Russland[rediger | rediger kilde]

Medvedev ble tatt i ed som som president etter Vladimir Putin i en seremoni i Kreml 7. mai 2008. «Menneskerettigheter og frihet... er av høyeste viktighet for vårt samfunn» sa Medvedev ved seremonien.[9] Bare noen timer etter utnevnelsen og som en av sine første offisielle handlinger, nominerte han tidligere president Putin som kandidat til statsminister i Russland.[9]

Krigen i Sør-Ossetia[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Krigen i Sør-Ossetia (2008)

I august 2008 startet nye voldeligheter, før det den 7. august brøt ut regulære krigshandlinger mellom styrker fra Sør-Ossetia og Georgia. Dagen etter ble også russiske styrker involvert, både med soldater, fly og pansrede styrker. Russerene begynte da å angripe mål inne i selve Georgia.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]