Innsjø
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En innsjø eller et vann er en fordypning i jordens overflate som inneholder flytende vann. Vanligvis er fordypningen fylt, slik at det dannes ett eller flere utløp. Tilsiget til en innsjø skjer via nedbør og innløp. Utsig skjer via fordampning, sig ned i grunnen under innsjøen og normalt også via utløp.
Innhold |
[rediger] Tre hovedtyper
Innsjøer deles hovedsakelig opp i tre hovedtyper:
- De næringsfattige innsjøene finnes vanligvis på fjellet, og de inneholder få næringssalter og få individer og arter organismer. Vannet er i tillegg klart og har et stort siktedyp.
- De næringsrike innsjøene ligger som oftest på lavlandet, og har mye næringssalter og et rikt dyre- og planteliv. Vannet kan få et litt gulgrønt preg, og siktedypet er relativt begrenset.
- Myrsjøene finnes blant annet i store barskoger, og ligger i midten av myrer. Vannet har få næringssalter og plante- og dyrearter, men har mye humus. Vannet er farget gulbrunt, og er surt.
[rediger] Ferskvann og saltvann
Innsjøer inneholder normalt ferskvann. Enkelte innsjøer har intet utløp, og avhengig av berggrunn og tidsrom kan de inneholde saltvann og kalles en saltsjø. Hvis innsjøer har et innsig av saltvann fra havet kalles de brakkvannsjøer Det finnes også innsjøer uten innsig fra havet som likevel har et bunnlag av saltvann. Dette antas å være rester fra landhevinga etter siste istid. Disse kalles meromiktiske innsjøer. Ett eksempel er Rørholtfjorden, en del av Tokke.
[rediger] Store og små innsjøer
Enkelte store innsjøer med saltvann kalles hav, som for eksempel Kaspihavet og Dødehavet.
En stor innsjø kalles gjerne sjø, for eksempel Vansjø i Østfold, Selbusjøen i Sør-Trøndelag og Aralsjøen i Kasakhstan og Usbekistan. En tommelfingerregel er at innsjøer med areal større enn fem kvadratkilometer er en sjø.
Som med saltvann kan også en stor mengde ferskvann kalles fjord når innsjøen er lang og smal, som Randsfjorden i Oppland, Tunhovdfjorden og Norefjorden i Buskerud og Byglandsfjorden i Aust-Agder. En fjord kan òg være en del av en innsjø, som Vestfjorden, en del av Tinnsjø. Et unntak er Tyrifjorden ved Hønefoss i Buskerud som består av flere smale fjordarmer (Nordfjorden, Steinsfjorden og Holsfjorden), men i seg selv (Storfjorden) er ganske vid.
Mange innsjøer kalles vann (eller vatn), som Snåsavatnet i Nord-Trøndelag, Lesjaskogsvatnet i Oppland og Maridalsvannet i Oslo. En tommelfingerregel er at innsjøer med areal mellom en halv og fem kvadratkilometer er et vann.
En mindre vannsamling kan kalles tjern (eller tjenn, tjønn og tjørn), som Blåtjønn og Kroktjenn (flere steder i Norge). En tommelfingerregel er at vannområder med areal mindre enn en halv kvadratkilometer er et tjern.
Mindre vann og tjern beskrives ofte under samlebegrepet småvann, men dette begrepet er sjelden eller aldri en del av navnet på innsjøen. Det brukes helst til å referere til flere mindre innsjøer i samtidig, for eksempel når en skal beskrive et område. Et eksempel er; «området består av småvann og...».
En enda mindre innsjø kalles gjerne dam, som Litldammen (flere steder i Norge). De minste innsjøene kalles pytt (også putt), som Svartputt (flere steder i Norge). Det finnes også kombinasjoner av disse som Damtjern i Lier.
Det samiske ordet jávri betyr vann eller innsjø, så det samiske navnet på mange innsjøer ender på -jávri, som for eksempel Guovdelisjávri (Gautelisvatnet) i Nordland og Vuolit Rostojávri (Litle Rostavatn) i Troms.
[rediger] Naturlige og kunstige innsjøer
En kunstig innsjø er en innsjø som har blitt til, eller fått sin nåværende størrelse, ved hjelp av menneskelig inngripen. Det motsatte er en naturlig innsjø. De fleste nye kunstige innsjøer er oppdemmede elver som tjener som vannmagasin for vannkraftverk. Tidligere ble også mindre elver og bekker demmet opp og tjente som vannmagasin for vanndrevne sager og pumper, for eksempel i forbindelse med gruvedrift.
Lokka i Finland er Nord-Europas største kunstige innsjø, med et areal på 417 km² (161 sq mi).
[rediger] Rekord-innsjøer
Verdens største innsjø er Kaspihavet, mellom Europa og Asia, som for tiden har et areal på 371 000 km². Den dypeste er Bajkalsjøen i Sibir, som er 1637 m dyp.
Norges største innsjø er Mjøsa på 368 km². Den dypeste er Hornindalsvatnet, som er 514 m dyp og blant Europas dypeste.
[rediger] Verdens ti største innsjøer
- Kaspihavet (saltvannssjø) omgitt av Turkmenistan, Kasakhstan, Aserbajdsjan, Iran og Russland
- Øvresjøen (Lake Superior) på grensa mellom USA og Canada
- Victoriasjøen omgitt av Uganda, Kenya og Tanzania i Afrika
- Huronsjøen i Nordamerika
- Michigansjøen i Nordamerika
- Tanganyikasjøen i Afrika
- Bajkalsjøen i Russland
- Store Bjørnesjø i Canada
- Malawisjøen i Afrika
- Store Slavesjø i Canada
[rediger] Kjente innsjøer
- Den største innsjøen i verden i areal er Det kaspiske hav. Den har et areal på 371 000 km².
- Den dypeste innsjøen i verden er Baikalsjøen i Sibir med 1 637 m. Gjennomsnittsdybden er 749 m som også er dypest i verden.
I volum er Baikalsjøen også størst med 23 000 km³. Lengden på innsjøen er omtrent 630 km som er nest lengst. - Den lengste innsjøen er Tanganyikasjøen i sentral-Afrika. Den er omtrent 660 km lang og 1 470 m dyp og dermed den nest dypeste i verden.
- Den eldste innsjøen i verden er Baikalsjøen fulgt av Tanganyikasjøen.
- Verdens høyeste innsjø er et basseng uten navn på Ojos del Salado (Argentina/Chile) på 6 390 metres (20 965 ft). [1] The Lhagba Pool i Tibet på 6 368 m (20 892 ft) kommer på andreplass.[2]
- Verdens lavest beliggende innsjø er Dødehavet, på grensen mellom Israel, Jordan, og Vestbredden på 418 m (1371 ft) under havet. Den er en av innsjøene med høyest saltkonsentrasjon i vannet.
- Øvresjøen (Lake Superior) er den største ferskvannsinnsjøen etter eareal (82 414 km²). Den er også den tredje største etter vannvolum.
- Huronsjøen har verdens lengste strandlinje, 2980 km, ikke medregnet øyene.
- Enriquillosjøen i Dominikanske Republikk er den eneste saltvannsinnsjø i verden med krokodiller.
[rediger] Størst på hvert kontinent
Største innsjø (overflate) på hvert kontinent er:
- Afrika - Viktoriasjøen, som også er nest største ferskvannsinnsjø på Jorden.
- Antarktis - Vostoksjøen (subglasial)
- Asia - Kaspihavet, også den største på Jorden.
- Australia - Lake Eyre
- Europa - Ladogasjøen, etterfulgt av Onegasjøen, begge i nordvestlige Russland.
- Nordamerika - Øvresjøen (Lake Superior)
- Sør-Amerika - Titicacasjøen, som også er høyeste kjente vannkropp på Jorden på 3821 m over havnivå.
Merk: Maracaibosjøen kan regnes som største innsjø i Sør-Amerika. Men den ligger ved havnivå med en relativt vid åpning til havet, så den er bedre beskrevet som en bukt.
[rediger] Innsjøer i Norge
I Norge er det registrert 450000 innsjøer hvorav 18 er større enn 50 km². Våtmarkene er i hovedsak dannet av isbreer.[3]
På Finnmarksvidda og Hardangervidda er innsjøene grunne slik som det flate landskapet omkring. På Østlandet er innsjøene ofte erodert av isbreer til fjordsjøer, slik som Randsfjorden, Krøderen Sperillen, Bygdin og Gjende. Lavlandet på Vestlandet har også mange fjordsjøer som Hornindalsvatnet, Strynevatnet, Lovatnet og Jølstervatn. Det alpine landskapet i Lofoten har små, dype innsjøer.
[rediger] Referanser
- ^ http://www.andes.org.uk/peak-info-6000/ojos-info.htm
- ^ http://www.highestlake.com/
- ^ Jon Arne Eie, Per Einar Faugli og Jens Aabel: Elver og vann. Vern av norske vassdrag. Grøndahl Dreyer 1996. ISBN 82 504 2241 4
