Alaska

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Alaska
Basisdata
Hovedstad:		Juneau
Største by:		Anchorage
Guvernør:		Sean Parnell
Areal - Totalt: - Land: - Vann:		1 717 854,32 km² 1 481 346,96 km² 236 507,36 km²
Befolkning: - Tetthet:		670 053 (2006) 0,39 innb./km²
Innlemmet:		nr: 49 år: 1959
Forkortelse:		AK
Tidssone:		UTC -10/-8
Kart over Alaska
Alaska på Commons

Alaska er USAs største delstat i areal og ligger for seg selv i det nordvestlige USA. Den grenser bare til Canada. Det er den 49. delstaten som ble opprettet i USA. Området ble kjøpt fra russiske interesser 30. mars 1867. Den 3. januar 1959 ble området en egen delstat. Navnet Alaska kommer sannsynligvis fra aleut Alyeska, som betyr «stort land» eller «fastland».

Innhold 1 Historie 2 Geografi 2.1 Nasjonalparker 3 Økonomi og ressurser 4 Demografi 5 Fylker 6 Økonomi 7 Kjente personer 8 Referanser

[rediger] Historie

Utdypende artikkel: Alaskas historie

Alaska ble først bebodd av mennesker som kom over Beringstredet. Over tid ble Alaska befolket av de eskimostammer som kalles for Inupiaq, Inuit og Yupik, foruten en rekke indianerstammer. All befolkning i Nord- og Sør-Amerika fra før Christofer Columbus nedstammer fra befolkningsgrupper som vandret inn i kontinentet over Beringstredet og videre sørover.

Den første skrevne opptegnelsen som indikerer at de første europeere nådde Alaska kom fra Russland. Vitus Bering seilte østover og så St. Elias-fjellet. Et russisk-amerikansk selskap jaktet på sjøoter for pelsen skyld. Kolonien var aldri spesielt innbringende på grunn av kostnadene ved transport.

Etter påtrykk fra William Seward besluttet det amerikanske senatet å kjøpe Alaska fra Russland for $7,2 millioner, noe som tilsvarer $134 millioner i dagens kurs, justert for inflasjon, den 9. april 1867. Før dette var området kjent som Russisk Amerika eller Russisk Alaska og styrt av ledelsen for Russian-American Company.

Det amerikanske flagget ble reist den 18. oktober det samme året, nå kalles dagen for Alaska-dagen. I henhold til det nye eierskapet ble datolinjen flyttet vestover og Alaska skiftet fra å følge den julianske kalender til gregorianske kalender. På grunn av dette ble det to fredager på rad for innbyggerne da den 6. oktober 1867 ble etterfulgt av den 18. oktober 1867.

Den første amerikanske administrator for Alaska skal ha vært den polske immigranten og oberst i unionstyrkene under Den amerikanske borgerkrigen, Włodzimierz Krzyżanowski, men dette har ikke latt seg dokumentere.

Overtagelsen fra Russland var ikke like populær i alle deler av USA hvor de nedsettende henviste til Alaska som «Sewards tåpskap» (Seward's Folly) og «Sewards kjøleskap» (Seward's Icebox). Alaska feirer overtagelsen hvert år på den siste mandagen i mars måned og kaller den for «Sewards dag». Etter overtagelsen av Alaska mellom 1867 og 1884 ble navnet endret til Department of Alaska. Mellom 1884 og 1912 ble det kalt for District of Alaska. Etter 1912 og fram til området ble en delstat i USA i 1959, het det Territoriet Alaska. Disse ulike benevnelsene har sammenheng med graden av selvstyre og som følge av befolkningsvekst.

Utfyllende artikkel: Territoriet Alaska

Det territoriet Yukon i mellom Alaska og Canada ble åsted for et gullrush på sluttet av 1800-tallet og forble et betydelig kilde for gruvedrift inntil gullreservene ebbet ut.

Gullrushet startet i byen Juneau, som senere ble Alaskas hovedstad. I 1897 ble det oppdaget gull ved Klondike River i Yukon Territory i Canada. 100 000 gullgravere var på vei. I 1898 ble det funnet gull på strendene nær byen Nome nordvest i Alaska. To år senere var nærmere 18 000 gullgravere på plass. Alaska ble kjent verden over.

President Dwight D. Eisenhower signerte Alaska Statehood Act den 7. juli 1954 som brola vegen for Alaskas inntog i den amerikanske unionen den 3. januar 1959 og Alaska ble offisielt USAs 49. stat

Alaska led under det verste jordskjelvet som opptegnet i Nord-Amerikas historie på langfredagen 1964.

I 1976 endret innbyggerne i Alaska på delstatens lover og etablerte Alaska Permanent Fund. Fondet investerer deler av statens mineraloverskudd, inkludert overskudd fra Trans-Alaskan Pipeline System, til fordel for alle generasjoner i Alaska. I mars 2005 var fondets verdi på nesten $40 milliarder.^[1]

[rediger] Geografi

• Alaskas dyre- og fugleliv er så variert som staten selv. Noen av dem er: Hvithodeørn, brunbjørn (grizzly), svartbjørn, isbjørn, ulv, caribou (villrein), fjellgeit og -sau, bison, elg, hjort, oter, bever, rev, gaupe, jerv, hare, fjell- og lirype, mer enn 400 fuglearter, verdens største kolonier av sel, hvalross, 16 ulike hvalarter.
• Mindre enn 1 % av landarealet er privat eid. Resten er offentlig land.
• Fjelltopper: 17 av USAs 20 høyeste fjelltopper ligger i Alaska. Mt McKinley er Nord-Amerikas høyeste: 6194 moh.
• Vann og elver: Yukon River, 3200 km lang (kilde i Canada) er USAa tredje lengste elv. Mer enn 3000 elver (585&nbsp000 km) og over 3 millioner innsjøer.
• Isbreer: Mer enn 5000 isbreer, dekker 5 % av statens landareal (75 000 km2).
• Vulkaner og jordskjelv: Mer enn 70 potensielle vulkaner. Siste utbrudd i 1912. I 1964 rammet Nord-Amerikas kraftigste jodskjelv (9.2 på Richters skala) sentrale deler av Alaska.
• Alaska krysser samme breddegrad som Oslo, på grunn av den lange stripen som tilhører Alaska, som åler seg sørover. Blant annet hovedstaden Juneau ligger på denne stripen.

[rediger] Nasjonalparker

• Denali nasjonalpark
• Gates of the Arctic nasjonalpark
• Glacier Bay nasjonalpark
• Katmai nasjonalpark
• Kenai Fjords nasjonalpark
• Kobuk Valley nasjonalpark
• Lake Clark nasjonalpark

Alaskas geografi

Mount Saint Elias

Mount McKinley

Portage Glacier

Zane Hills

[rediger] Økonomi og ressurser

• Alaskas økonomi er basert på: Oljeutvinning, Turisme, Fiske

Andre viktige industrier: Tømmer, gruvedrift, jordbruk Som i resten av verden oppstår konflikter der naturressurser utvinnes.

• Nesten 85 % av Alaskas budsjett er finansiert av oljeinntekter. Olje ble oppdaget på den arktiske kysten helt nord i Alaska i Prudhoe Bay i 1968. Alyeske Pipeline ble bygget på 3 tre år fra 74-77, 1290 km rørledning fra Prudhoe Bay sørover til Valdez. Den krysser fjellkjedene Brooks Range og Alaska Range.
• Turismen blir viktigere og viktigere for Alaska, med mer enn 1.1 millioner besøkende årlig.
• Fiskeindustrien langs Alaskas kyst er viktig - her finnes noen av verdens største fiskeressuser. (Det var her Kjell Inge Røkke begynte sin karriere.)
• Alaskas tømmerindustri forsyner verden med tømmer til papir og annet.
• I Alaska finnes halvparten av USAs kullreserver. I gruveanleggene utvinnes kull, sølv- og sinkmalm - og fortsatt gull.

[rediger] Demografi

I 2006 bodde det 670 053 mennesker i Alaska. De største byene er:

• Anchorage – 271 000 (2003)
• Juneau – 31 000 (hovedstad)
• Fairbanks – 31 000
• Sitka – 8 900
• Wasilla – 8 400
• Ketchikan – 7 400
• Kodiak – 6 300
• Bethel – 6 100
• Barrow – 4 200

[rediger] Fylker

• Alaskas fylker

[rediger] Økonomi

Alaska er en betydelig fiskeristat i USA, og har også en betydelig turisme og treforedlingsindustri. To tredjedeler av den beskjedne kraftproduksjonen skjer ved varmekraft, først og fremst gass- og oljefyrt men også mye kullfyrt. Vannkraften står for en tredjedel av energiproduksjonen med 1,4 mrd kWh i 2006.

Statens fremste næringsvei er likevel den store oljeproduksjonen i nord, ikke minst i Prudhoe Bay ved Nordishavet. Føringen av oljerørledning over land til Stillehavet har vakt protester fra miljøvernhold. Utførselshavnen Valdez ved Stillehavet er USAs syttende travleste havn. Det produseres også mye mineraler i Alaska, ikke minst sink, gull og bly.

Økonomiske nøkkeltall	verdi	% av BNP	År. kilde
BNP	41,1 mrd US$		2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet	6,7%		2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige	9,4%		2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb	37.271 US$		2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

[rediger] Kjente personer

• Susan Butcher
• Ernest Gruening
• Tony Knowles
• Sarah Palin

[rediger] Referanser