Alaska

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 64°55′N 149°03′V

Alaska
Flagg Våpen
Basisdata
Hovedstad: Juneau
Største by: Anchorage
Guvernør: Sean Parnell
Areal
- Totalt:
- Land:
- Vann:

1 717 854,32 km²
1 481 346,96 km²
236 507,36 km²
Befolkning:
- Tetthet:
3&505&710231&710 231 (2010)
0,41 innb./km²
Innlemmet: nr: 49
år: 1959
Forkortelse: AK
Tidssone: UTC -10/-8
Kart over Alaska
Kart over Alaska

Den russisk-ortodokse St. Michael's Cathedral i Sitka, 1887
Generalmajor Jefferson C. Davis var den første kommandant over Alaska
Bilde fra Denali Highway, viser landskap med kvitgran.
Erin McKittrick

Alaska er USAs største delstat i areal og ligger i det nordvestlige Nord-Amerika, adskilt fra resten av USA. Den grenser bare til Canada. Det er den 49. delstaten som ble opprettet i USA. Området ble kjøpt fra russiske interesser 30. mars 1867. Den 3. januar 1959 ble området opptatt som egen delstat. Navnet Alaska kommer sannsynligvis fra aleut Alyeska, som betyr «stort land» eller «fastland».

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Alaskas historie

Alaska ble først bebodd av mennesker som kom over Beringstredet. Over tid ble Alaska befolket av de eskimostammer som kalles for inupiaq, inuit og yupik, foruten en rekke indianerstammer. All befolkning i Nord- og Sør-Amerika fra før Christofer Columbus nedstammer fra befolkningsgrupper som vandret inn i kontinentet over Beringstredet og videre sørover.[1]

Den første skrevne opptegnelsen som indikerer at de første europeere nådde Alaska kom fra Russland. Vitus Bering seilte østover og så St. Elias-fjellet. Et russisk-amerikansk selskap jaktet på sjøoter for pelsen skyld. Kolonien var aldri spesielt innbringende på grunn av kostnadene ved transport.

Offisiell russisk-ortodoks misjonering startet i Alaska i 1794 og besto av åtte munker og to nonner, samt ti døpte fra urbefolkningen i Alaska. Misjonsstasjonen ble etablert på Kodiak Island hvor den første russisk-ortodokse kirken ble bygd. En del av urbefolkningen var allerede blitt døpt av russiske legmenn da den offisielle misjoneringen startet.[2] En senere misjonær, Ioann Veniaminov, som blant annet bidro til byggingen av en russisk-ortodoks kirke i Sitka, ble i 1841 den første russisk-ortodokse biskopen i Alaska under navnet Innocent.[3]

Etter påtrykk fra William Seward besluttet det amerikanske senatet å kjøpe Alaska fra Russland for $7,2 millioner, noe som tilsvarer $134 millioner i dagens kurs, justert for inflasjon, den 9. april 1867. Før dette var området kjent som Russisk Amerika eller Russisk Alaska og styrt av ledelsen for Det russisk-amerikanske kompani.

Det amerikanske flagget ble reist den 18. oktober samme år, nå kalles dagen for Alaska-dagen. I henhold til det nye eierskapet ble datolinjen flyttet vestover og Alaska skiftet fra å følge den julianske kalender til den gregorianske kalender. På grunn av dette ble det to fredager på rad for innbyggerne da fredag 6. oktober 1867 ble etterfulgt av fredag 18. oktober 1867.

Den første amerikanske administrator for Alaska skal ha vært den polske immigranten og oberst i unionstyrkene under den amerikanske borgerkrigen, Włodzimierz Krzyżanowski, men dette har ikke latt seg dokumentere.

Overtagelsen fra Russland var ikke like populær i alle deler av USA hvor de nedsettende henviste til Alaska som «Sewards tåpskap» (Seward's Folly) og «Sewards kjøleskap» (Seward's Icebox). Alaska feirer overtagelsen hvert år på den siste mandagen i mars måned og kaller den for «Sewards dag». Etter overtagelsen av Alaska mellom 1867 og 1884 ble navnet endret til Department of Alaska. Mellom 1884 og 1912 ble det kalt for District of Alaska. Etter 1912 og fram til området ble en delstat i USA i 1959, het det Territoriet Alaska. Disse ulike benevnelsene har sammenheng med graden av selvstyre og som følge av befolkningsvekst.

Territoriet Yukon mellom Alaska og Canada ble åsted for et gullrush på sluttet av 1800-tallet og forble et betydelig kilde for gruvedrift inntil gullreservene ebbet ut.

Gullrushet startet i byen Juneau, som senere ble Alaskas hovedstad. I 1897 ble det oppdaget gull ved Klondike River i Yukon Territory i Canada. 100 000 gullgravere var på vei. I 1898 ble det funnet gull på strendene nær byen Nome nordvest i Alaska. To år senere var nærmere 18 000 gullgravere på plass. Alaska ble kjent verden over.

President Dwight D. Eisenhower signerte Alaska Statehood Act den 7. juli 1954 som brola vegen for Alaskas inntog i den amerikanske unionen den 3. januar 1959 og Alaska ble offisielt USAs 49. stat.

Langfredagsjordskjelvet i Alaska i 1964 hadde en styrke på 9.2 og er det sterkeste jordskjelvet som er registrert i Nord-Amerikas historie.

I 1976 endret innbyggerne i Alaska på delstatens lover og etablerte Alaska Permanent Fund. Fondet investerer deler av statens mineraloverskudd, inkludert overskudd fra Trans-Alaskan Pipeline System, til fordel for alle generasjoner i Alaska. I mars 2005 var fondets verdi på nesten $40 milliarder.[4]

Geografi[rediger | rediger kilde]

  • Alaskas dyre- og fugleliv er så variert som staten selv. Noen av dem er: hvithodeørn, brunbjørn (grizzly), svartbjørn, isbjørn, ulv, caribou (villrein), fjellgeit og -sau, bison, elg, hjort, oter, bever, rødrev, gaupe, jerv, hare, fjell- og lirype, mer enn 400 fuglearter, verdens største kolonier av sel, hvalross, 16 ulike hvalarter.
  • Mindre enn 1 % av landarealet er privat eid. Resten er offentlig land.
  • Fjelltopper: 17 av USAs 20 høyeste fjelltopper ligger i Alaska. Mt McKinley er Nord-Amerikas høyeste: 6194 moh.
  • Vann og elver: Yukon River, 3200 km lang (kilde i Canada) er USAs tredje lengste elv. Mer enn 3000 elver (585 000 km) og over 3 millioner innsjøer.
  • Isbreer: Mer enn 5000 isbreer, dekker 5 % av statens landareal (75 000 km²).
  • Vulkaner og jordskjelv: Mer enn 70 potensielle vulkaner. Siste utbrudd i 1912. I 1964 rammet Nord-Amerikas kraftigste jordskjelv (9.2 på Richters skala) sentrale deler av Alaska.
  • Alaska krysser samme breddegrad som Oslo, på grunn av den lange stripen som tilhører Alaska, som åler seg sørover. Blant annet hovedstaden Juneau ligger på denne stripen.

Nasjonalparker[rediger | rediger kilde]

Demografi[rediger | rediger kilde]

Historiske folketall
Folketelling Folketall  %±
1880 33 426
1890 32 052 -4.1 %
1900 63 592 98.4 %
1910 64 356 1.2 %
1920 55 036 -14.5 %
1930 59 278 7.7 %
1940 72 524 22.3 %
1950 128 643 77.4 %
1960 226 167 75.8 %
1970 300 382 32.8 %
1980 401 851 33.8 %
1990 550 043 36.9 %
2000 626 932 14.0 %
2010 710 231 13.3 %

The United States Census Bureau anslår at befolkningens størrelse 1. juli 2011 var 722 718, en økning på 1,76 % siden folketellingen i 2010.[5]

I 2010 var Alaska nr. 47 av USAs delstater når det gjaldt befolkningsstørrelse, foran Nord-Dakota, Vermont og Wyoming. Alaska er den amerikanske delstaten som har lavest befolkningstetthet.[6] Målt utfra inntekt pr. innbygger er Alaska den tiende rikeste delstaten. [7] I juni 2012 var arbeidsledigheten 7,3 %.[8]

De største byene er:

Rase/etnisitet[rediger | rediger kilde]

Ifølge folketellingen fra 2010[9] var fordelingen når det gjaldt rase/etnisitet følgende: 66,7 % hvite (64,1 hvite uten bakgrunn fra Latin-Amerika), 19,1 % indianere eller urbefolkning fra Alaska, 7,1 % asiater, 4,7 % svarte eller afrikansk-amerikanske, 1,6 % urbefolkning fra Hawaii eller andre stillehavsøyer, 1,6 % fra andre raser og 7,3 % tilhørte to eller flere raser. Personer med bakgrunn fra Latin-Amerika av forskjellige raser utgjorde 5,5 % av befolkningen.

Språk[rediger | rediger kilde]

I følge en undersøkelse fra 2005-2007 foretatt av American Community Survey snakket 84,7 % av befolkningen over 5 år utelukkende engelsk hjemme. Omtrent 3,5 % snakket spansk hjemme. Omtrent 2,2% snakket et annet indo-europeisk språk hjemme og rundt 4,3 % snakket et asiatisk språk. Rundt 5,3 % snakket andre språk.

5,2 % av Alaskas befolkning snakker ett av statens 22 urbefokningsspråk.[10] Disse språkene tilhører to forskjellige språkfamilier: Eskimoisk-aleutiske språk og Na-Dene.

Religion[rediger | rediger kilde]

Ifølge flere undersøkelser er Alaska blant de minst religiøse statene i USA.[11]. Ifølge en undersøkelse fra Pew Research Center oppgir 22 % av befolkningen i Alaska at de ukentlig deltar på religiøse tilstelninger, mot et nasjonalt gjennomsnitt på 39 %.[12] Statistikk fra 2000 viste at de største religiøse grupperingene var evangelisk-protestanter (78 070), katolikker (54 359) tradisjonelle protestanter (37 156), ortodokse (21 256) og andre (24 382).[13]

Fylker[rediger | rediger kilde]

Alaska er delt inn i 16 «bykommuner» (engelsk: boroughs). Bykommunene i Alaska har samme funksjon som fylker i andre delstater, men de dekker ikke hele Alaskas landareal. Store deler av Alaska ligger i den «uorganiserte bykommunen», som er videre delt inn i statistikkområder uten administrativ funksjon.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Trans-Atlanta oljeledning, 1 300 km lang

Andre viktige industrier: tømmer, gruvedrift, jordbruk Som i resten av verden oppstår konflikter der naturressurser utvinnes.

  • Nesten 85 % av Alaskas budsjett er finansiert av oljeinntekter. Olje ble oppdaget på den arktiske kysten helt nord i Alaska i Prudhoe Bay i 1968. Alyeske Pipeline ble bygget på 3 tre år fra 74-77, 1 290 km rørledning fra Prudhoe Bay sørover til Valdez. Den krysser fjellkjedene Brooks Range og Alaska Range.
  • Turismen blir viktigere og viktigere for Alaska, med mer enn 1.1 millioner besøkende årlig.
  • Fiskeindustrien langs Alaskas kyst er viktig – her finnes noen av verdens største fiskeressuser. (Det var her Kjell Inge Røkke begynte sin karriere.)
  • Alaskas tømmerindustri forsyner verden med tømmer til papir og annet.
  • I Alaska finnes halvparten av USAs kullreserver. I gruveanleggene utvinnes kull, sølv- og sinkmalm – og fortsatt gull.

Alaska er en betydelig fiskeristat i USA, og har også en betydelig turisme og treforedlingsindustri. To tredjedeler av den beskjedne kraftproduksjonen skjer ved varmekraft, først og fremst gass- og oljefyrt men også mye kullfyrt. Vannkraften står for en tredjedel av energiproduksjonen med 1,4 mrd kWh i 2006.

Statens fremste næringsvei er likevel den store oljeproduksjonen i nord, ikke minst i Prudhoe Bay ved Nordishavet. Føringen av oljerørledning over land til Stillehavet har vakt protester fra miljøvernhold. Utførselshavnen Valdez ved Stillehavet er USAs syttende travleste havn. Det produseres også mye mineraler i Alaska, ikke minst sink, gull og bly.

Økonomiske nøkkeltall verdi  % av BNP År. kilde
BNP 41,1 mrd US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 6,7 % 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 9,4 % 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 37 271 US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Transport[rediger | rediger kilde]

Kart over Alaska Railroad

Veier[rediger | rediger kilde]

Alaska har få veiforbindelser sammenlignet med resten av USA. Delstatens veisystem dekker en forholdsvis liten del av staten; det binder sammen sentrale befolkningssentra med Alaska Highway, hovedveien ut av delstaten gjennom Canada.[14] Delstatshovedstaten Juneau har ikke veiforbindelse og nås ved ferje, noe som har ledet til flere diskusjoner om å flytte hovedstaden til et by med veiforbindelse eller bygge en veiforbindelse til Haines. De vestlige delene av Alaska har ikke veiforbindelse med resten av Alaska.

Jernbane[rediger | rediger kilde]

Alaska Railroad (ARR)[15] som frakter både personer og gods ble bygget rundt 1915 og spilte en nøkkelrolle i utviklingen av Alaska i det nittende århundre gjennom å frakte gods innover i Alaska og ta med seg naturressurser sørover. Den starter i Seward og går via Anchorage nord til litt forbi Fairbanks. Den passerer også gjennom Eklutna, Wasilla, Talkeetna, Denali nasjonalpark og har sidelinjer til Whittier, Palmer og North Pole. Disse byene og tettstedene omtales gjerne som jernbanebeltet. I de senere år har jernbanen fått mindre betydning på grunn av bedre veier. Om sommeren benyttes jernbanen også til turisttrafikk.[16]

Styresett og politikk[rediger | rediger kilde]

Alaska State Capitol, som huser både guvernøren og den lovgivende forsamling

Styresett[rediger | rediger kilde]

Som alle andre amerikanske delstater er Alaska styrt som en republikk med en tredelt maktfordeling: en utøvende makt som består av guvernøren i Alaska og andre personer valgt til utøvende verv, en lovgivende forsamling som består av Alaska Representantes hus og Alaskas delstatssenat og en dømmende makt som består av Alaskas høyesterett og lavere rettsinstanser.

Delstaten Alaska har omtrent 15 000 ansatte.[17]

Den lovgivende forsamlingen i Alaska består av Representantenes hus som har 40 medlemmer som velges for en 2 års periode og Senatet i Alaska som består av 40 valgte senatorer som velges for en 4 års periode. Det avholdes valg til halvparten av Senatets plasser hvert andre år.[18]

Alaskas rettssystem har fire instanser: distriktsdomstoler, høyere retter, appellretten og Høyesterett.[19]

Delstatspolitikk[rediger | rediger kilde]

Alaska ble med i de forente stater som en demokratisk stat men har siden tidlig på 1970-tallet vært regnet som en stat som heller republikansk. Seks republikanere og fire demokrater har hatt vervet som guvernør i Alaska.

Nåværende guvernør er republikanske Sean Parnell som var vise-guvernør under Sarah Palin og overtok da hun trakk seg i 2009. I 2010 vant han guvernørvalget.[20]

Lokalpolitikk har ofte vært fokusert rundt utvikling av land, fiskeri, turisme og individuelle rettigheter. Urbefolkningen er i tillegg til å være engasjert i sine lokalsamfunn også ofte medlemmer i egne institusjoner som har eierskap til store landområder.

Det er tillatt å oppbevare små mengder av marijuana hjemme under delstatslovgivningen[21] selv om den føderale lovgivningen gjelder.

Finansiering av offentlige utgifter ser i stor grad gjennom oljeinntekter og føderale subsidier. Dette gjør at Alaska har det laveste skattetrykket på enkeltpersoner i USA og er en av bare få stater som ikke har omsetningsavgift på delstatsnivå. Flere kommuner (municipalities) har imidlertid egen omsetningsavgift på mellom 1 og 7,5 %.

Staten har en uavhengighetsbevegelse som ønsker uavhengighet fra USA og er organisert i Alaskan Independence Party.[22]

Føderal politikk[rediger | rediger kilde]

I presidentvalg har Alaska stemt for den republikanske kandidaten hvert eneste år etter de ble opptatt som stat, med unntak av 1964 (Lyndon B. Johnson).

Fra 1970-tallet og framover har republikanerne stort sett vunnet med klar margin. I 2008 vant John McCain staten med 59.49 % mot 37.83 % til Barack Obama.[23] McCains visepresidentkandidat var daværende guvernør Sarah Palin, daværende guvernør i Alaska og den første personen fra Alaska som var nominert til president/visepresident for ett av de store partiene.

På grunn av det lave folketallet sammenlignet med de fleste andre stater i USA har Alaska bare ett medlem i Representantenes hus. Det setet holdes av republikaneren Don Young som har sittet siden 1973.[24]

De to føderale senatorene for Alaska er demokraten Mark Begich[25] og republikaneren Lisa Murkowski. Begich vant over den lengesittende republikanske senatoren Ted Stevens i 2008 etter Stevens var blitt anklaget for korrupsjon. Lisa Murkowski[26] som har sittet siden 2002 overtok etter sin far Frank Murkowski.

Kjente personer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Alaska Public Lands Information Centers: Timeline of Alaska's History Besøkt 4. oktober 2014
  2. ^ THE HISTORY OF ORTHODOXY IN AMERICA OutreachAlaska.org, hentet 6. august 2012
  3. ^ Russia's Colony Alaska History & Cultural Studies, hentet 6. august 2012
  4. ^ http://www.apfc.org/ Alaska Permanent Fund Corporation
  5. ^ United States, Census 2010-2011 hentet 6. august 2012
  6. ^ Resident Population Data, 2010 2010.census.gov, hentet 6. august 2012
  7. ^ 2011 Per Capita Personal Income Levels and Ranks Bureau of Economis Analysis, 28. mars 2012
  8. ^ Local Area Unemployment Statistics Bureau of Labor Statistics, hentet 6. august 2012
  9. ^ Race, Hispanic or Latino, Age, and Housing Occupancy: 2010 2010 Census redistricting data, Factfinder2.census.gov, hentet 6. august 2012
  10. ^ Indigenous people and languages of AlaskaAlaskool.org, hentet 6. august 2012
  11. ^ Believe it or not, Alaska's one of nation's least religious states Anchorage Daily News, 13. juli 2008 via Wayback.machine, hentet 6. august 2012
  12. ^ 22 % - Alaska's Empty Pews Pew Research Center, hentet 6. august 2012
  13. ^ State Membership Report Association of Religous Data Archives, hentet 6. august 2012
  14. ^ MAJOR ROADS IN ALASKA & CANADA Fairbanks.alaska.com, hentet 6. august 2012
  15. ^ Alaska Railroad History Alaska Railroad Corporation, hentet 6. august 2012
  16. ^ Land/Rail Tours of AlaskaUSA Today, Travel, hentet 6. august 2012
  17. ^ State Government Alaska Department of Administration
  18. ^ Legislative BranchThe Alaska State Legislature, hjemmeside, hentet 6. august 2012
  19. ^ About the Alaska Court Systemcourts.alaska.gov, hentet 6. august 2012
  20. ^ About the Governor Office of governor Sean Parnell, hentet 6. august 2012
  21. ^ Judge rules against Alaska marijuana law Seattle Times, 11.juli 2006
  22. ^ Alaskan Independence Party Alaskan Independence Party, hentet 6. august 2012
  23. ^ 2008 OFFICIAL PRESIDENTIAL GENERAL ELECTION RESULTS Federal Election Commission, hentet 6. august 2012
  24. ^ Biographydonyoung.house.gov, hentet 6. august 2012
  25. ^ Biography offisiell hjemmeside, Det amerikanske senatet, hentet 6. august 2012
  26. ^ U.S. Senator Lisa Murkowski (R – Alaska) Offisiell hjemmeside, Det amerikanske senatet