Jul

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Julen er den kristne høytiden og festen til minne om Jesu Kristi fødsel. Bildet viser Albrecht Dürers maleri «Jesu fødsel» fra 1503.

Julenissen har blitt det fremste verdslige symbolet på julefeiringa. Tegningen er fra 1800-tallet og viser en julenisse med granbar i håret, julemat og et barn i armene – og ridende på en geit.

Danske juletrær har fremdeles levende lys på julaften.

Jul (av norr. jól som egentlig refererer til jólablót) er navnet både på den opprinnelig, hedenske feiringa av midtvinterdagen i Norden, senere også av den kristne høytiden og festen til minne om Jesu Kristi fødsel.

I nyere vest-europeisk tradisjon er datoen for juledagen den 25. desember, mens den for eksempel i Den gresk-ortodokse kirke feires den 6. januar, som altså er synonym med midtvinterdagen. I Norge er høydepunktet for julefeiringen lagt til julaften, det vil si kvelden 24. desember, som tradisjonelt blir markert med familieselskap, og for enkelte også kirkegang.

Den kristne julen faller nesten samtidig med den tidligere markeringer for vintersolverv i forskjellige kulturer (germansk yule og romersk saturnalia). Det finnes likevel ingen sammenheng mellom disse feiringene. Det skandinaviske navnet på høytiden er også det gamle germanske navnet. På andre språk har høytiden fått navn som understreker at disse to feiringene har ingenting til felles, utenom samme årsdel. På engelsk brukes navnet Christmas eller «kristmesse» og tysk Weihnachten eller «vienatt».

For en stor del av den vestlige sivilisasjonen – spesielt for det protestantiske Europa og Nord-Amerika – er julen årets største høytid (i katolske land er ofte påske viktigere). Det er en mengde tradisjoner knyttet til julen, som juletre, julegaver, julenisse, julesanger, julemat, julekalender, julekrybbe og annet. Skikkene kan være forskjellige i ulike områder og land. Nordiske og norske fenomener er for eksempel julebukk og julehefter.

[rediger] Jul i norrøn og kristen tid

Jul var opprinnelig et fellesnordisk navn på den store norrøne midtvintersfesten, jólablot som ble feiret omkring vintersolverv. «Juleblot» eller «midtvintersblot» ble markert ved Midtvintersnatten 12. januar.

Julen er første gang beskrevet i en kvae til Harald Hårfagre fra rundt år 900 der det heter seg å «drikke jul».^{[trenger referanse]} Med ekstra god mat og med juleøl hyllet man gudene og solens gjenkomst i den mørkeste tiden på året. Juleølet skulle være av sterkeste sort så det ble en skikkelig rotbløyte.

Den kristne julefeiringen satte virkelig fart under Håkon den Gode. Det er viktig at man ikke blander den hedenske julen og den kristne. Disse to julefeiringene hadde helt forskjellig fokus og tidspunkt. Det er kanksje fokuset som skiller dem sterkest. Den hedenske julen handlet om å godgjøre gudene for sin egen del. Mens den kristne julen er en feiring av guds godhet og kjærlighet til menneskene, som bevises ved Jesu fødsel. Dette minner mennesker på sin medmenneskelighet, som Jesus skulle bli et godt forbilde til. ^{[trenger referanse]}

På grunn av gammel norsk folketro ble julen også en tid for frykt.^{[trenger referanse]} Man malte tjærekors over dørene, for å holde onde vetter fra folk og fe. Særlig fryktet man overnaturlige vesener som dro fra gård til gård for å stjele øl og mat og man fryktet at vesenene tok mennesker med seg…

Julen ble med innføringen av kristendommen til minne om Jesu fødsel. I dagens samfunn har det kommet til noen nye skikker, men nesten samtlige har utspring fra den kristne tradisjonen, bl. a. julenissen, juletreet, og gaveutvekslingen.

[rediger] Julenissen

Ordet Nisse kan komme fra Nils som er en dansk forkortelse for Nikolas, men der er også sannsynlig at det kan komme fra det gammel norske ordet gno-niðsi som betyr gnomnisse, som igjen kan referere til dagens fjøsnisse. Men vi vet at Odin, som Jólnir, Julens Herre pleide å dele ut frukt og nøtter til krigerene sine ved vintersolhverv. Og dette har gitt ham troverdighet som en av de første typiske julenisser.

Dagens Julenisse kom til Norge og Norden på slutten av 1800-tallet. Legendene forteller imidlertid at forløperen til julenissen skal ha vært biskop i en havneby i det nåværende Tyrkia allerede tidlig på 300-tallet. Han gikk under navnet Nikolas av Myra og ble kjent for å gå med gaver og hjelp, ofte utkledd og i skjul, til voksne og barn som var i nød. Han ble raskt sett på som helgen og ble kalt Sankt Nikolaus eller Sankt Nikolas. Gjennom århundrene spredte skikken med gaveutdeling til barn seg over stor deler av Europa og på engelsk ble julenissen hetende Santa Claus, en avledning av Sankt Nikolas via det nederlandske Sinterklaas.

I Norge er fjøsnissen en kjent figur, men han har ingen slektskap med den nåværende julenissen. Fra Europa ble forestillingen om den gavmilde julenissen eksportert til USA. Senere fikk Europa tilbake den amerikanske versjonen, det vil si en tykk julenisse med hvitt skjegg, rød jakke, rød topplue og svarte støvler og med gavene i en slede trukket av reinsdyr.

[rediger] Juletreet

Det fremste symbolet på julen er juletreet. Denne skikken er opprinnelig fra Schlesien i Tyskland, hvor også julesanger som Deilig er jorden kommer fra. Bruken av juletre startet på slutten av 1500-tallet og spredte seg fra Tyskland utover Europa. Til Norge kom denne skikken forholdsvis sent. Det første juletreet i Norge ble antakelig tent i Christiania i 1820.^{[trenger referanse]} Rundt 1890 var imidlertid juletre blitt vanlig i hele landet.

[rediger] «God jul» på forskjellige språk

[rediger] Trettendedagen og Tjuendedagen

Trettendedagen (den 6. januar) ble noen steder kalt Gamle juledag og feiret som den egentlige juledagen. Årsaken til dette var innføringen av den gregorianske kalenderen i år 1700. Da ble tolv dager fjernet i kalenderen, slik at 1. juledag falt på den 25. desember.

Trettendedagen ble også kalt avfaredag, fordi dette var dagen julen var over og gjestene skulle fare hjem. Noen steder var imidlertid Tjuendedagen (13. januar) reisedag for julefølget. Den ble noen steder kalt Gamle nyttårsdag, Knutsdagen eller Sankt Knut. Knutsdagen var imidlertid opprinnelig den 7. januar, men den ble senere flyttet til Trettendedagen. Årsaken til at det hersker forvirring omkring hvilken dag som er siste dagen i Julehøytiden, Trettendedagen eller Tjuendedagen, ligger i forskjellen mellom den kristlige og norrøne juletradisjonen, samt innførigen av den gregorianske kalender.

Tjuendedagen ble omtalt allerede i midten på 1200-tallet som gisladag. I en runekalender fra 1328 blir dagen omtalt som atundi dagr. I Sverige har Knut navnedag den trettende januar og der heter det seg at på Tjugondag Knut dansas julen ut. På noen steder ble julen jaget ut med bjerkeris. Man gikk da fra rom til rom og det ble slått med riset i hver krok og julen ble til slutt jaget ut gjennom døren. Tyvende dag jul var den absolut siste dagen for et etterjulsgilde med de siste restene av julemat og -drikke. Primstaven er merket med blant annet en feiekost og et drikkehorn som var snudd på hodet for denne dagen. Feiekosten var til å feie ut julen og det oppognedvendte drikkehornet viser at juleølet skulle være drukket opp.

[rediger] Se også

• Advent - førjulstid - kakelinna - lille julaften - julaften (julekvelden) - første juledag - andre juledag - tredje juledag - romjul
• Juleevangeliet - Nilsmesse
• Julenissen - nisse - Sinterklaas
• Juletre - juletrekurv - juletrelenke
• Julegaver - julekort - julekrybbe
• Julemat - julebakst - juleøl - julebrus - julemarsipan
• Julebord - julefrokost - juletrefest
• Julemusikk og julesang - juleoratorium
• Julebukk - Gryla
• Juleblot
• Jule- eller adventskalender - Jul i Blåfjell -- Jul i Skomakergata - Jul i Svingen - Jul i Tøyengata - Julekalenderen på Oslo S
• Julemysteriet - Juleoratoriet (bok) - Jul i Sachsenhausen
• Julebygda
• Julebåt
• Julemøtet i 1888

[rediger] Eksterne lenker

Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til

Jul

• Litt om norske juletradisjoner
• Mer om gamle juleskikker i Norge
• Grundig om europeiske juletradisjoner (på engelsk)
• Nordiske julesanger
• Artikkel i Dagbladet om ordet jul
• Stor guide over norske julekalendere
• Guide til julen for moderne mennesker fra Aktiv I Oslo.no