Luxembourg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 49°47′N 6°04′Ø

Grand-Duché de Luxembourg
Großherzogtum Luxemburg
Groussherzogdem Lëtzebuerg
Storhertugdømmet Luxembourg

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Mir wëlle bleiwe wat mir sin (luxembourgsk: Vi ønsker å forbli det vi er)

Kart over Grand-Duché de LuxembourgGroßherzogtum LuxemburgGroussherzogdem Lëtzebuerg

Innbyggernavn Luxembourger/luxemburger, luxembourgsk/luxemburgsk
Hovedstad Luxembourg
Tidssone UTC+1
Areal
 – Totalt:
Rangert som nr. 178
2 586[a] km²
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 170
497 538[b]
Bef.tetthet 192,4 innb./km²
HDI 0,881 (rangert som nr. 21)
Styreform Storhertugdømme
Storhertug Henri av Luxembourg
Statsminister Xavier Bettel
Offisielle språk Fransk, tysk og luxembourgsk
Uavhengighet fra Nederland
11. mai 1867
Valuta Euro (EUR)
Nasjonaldag 23. juni
ISO 3166-kode LU
Toppnivådomene .lu
Kart over Storhertugdømmet Luxembourg
Kart over Storhertugdømmet Luxembourg

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)
Luxembourg's tre distrikter

Storhertugdømmet Luxembourg (eller Luxemburg) er et lite land i det nordvestlige Europa; det grenser til Belgia i vest, til Tyskland i øst og til Frankrike i sør.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Luxembourgs geografi

Luxembourg er en av de minste nasjonene i Europa. Det er rangert som land nr. 178 på listen over verdens stater etter areal. Landets areal er på ca. 2 586 km².

Den nordlige delen av landet, som utgjør deler av Ardennene, består av åser og lave fjell, der Buurgplaatz ofte er ansett som det høyeste punktet med sine 559 meter. Kneiff er imidlertid høyere, med 560 meter. Resten av landet er også åslendt.

Luxembourgs østre grenser formes av elvene Mosel, Sûre og Our.

Hovedstaden Luxembourg er den største byen i landet. Andre viktige byer er Esch-sur-Alzette (eller ganske enkelt Esch), sørvest for hovedstaden, og Echternach, som ligger ved den tyske grensen i øst.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Som en liten stat er mesteparten av befolkningen i Luxembourg fra de store nabolandene. Det tales tre språk, tysk og fransk samt det lokale luxembourgsk. Luxembourgsk ble offisielt språk ved siden av fransk og høytysk i 1984.

Luxembourgs befolkning er meget språkmektig. De som har fransk som morsmål lærer også flytende tysk, og omvendt. Det finnes også portugisisk- og italienskspråklige minoriteter i landet.

Tysk er pressens primære språk, mens fransk tradisjonelt har blitt brukt av statsadministrasjonen. Offentlig informasjon er tilgjengelig på fransk og tysk.

De fleste luxembourgere er katolikker.

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Luxembourgs historie

Den nedskrevne historien til Luxembourg begynner med byggingen av borgen Luxembourg i middelalderen. Rundt denne borgen utviklet det seg etter hvert et bysamfunn. Dette bysamfunnet ble senere sentrum for et lite, men strategisk viktig land i skjæringspunktet mellom Tyskland, Frankrike og Belgia.

Wienerkongressen i 1815 gjorde formelt Luxembourg til et selvstendig storhertugdømme, i personalunion med Nederlandene under Huset Oranien-Nassau. Luxembourg var del av Det tyske forbund fra 1815, og fra 1842 av den tyske tollunionen. Som forbundsfestning fikk storhertugdømmet en prøyssisk garnison. Da Belgia løsrev seg fra Nederland, mistet Luxembourg mer enn halvparten av sitt territorium, men fikk til gjengjeld en mer selvstendig stilling.

Etter den prøyssiske seier i den østerriksk-prøyssiske krig ble Det tyske forbund oppløst i 1866. Under ledelse av Preussen ble Det nordtyske forbund grunnlagt som en forbundsstat. Selv om dette ikke omfattet Luxembourg forble prøyssiske tropper stasjonert der. Før krigen hadde den prøyssiske statsminister Otto von Bismarck signalisert overfor Napoleon III at Frankrike kunne annektere Luxembourg dersom de ikke blandet seg inn i krigen mellom Preussen og Østerrike. Etter krigen klarte han likevel å forhindre dette, da London-protokollen erklærte Luxembourg som nøytralt i 1867.

Luxembourg oppnådde full uavhengighet i 1890 da den nederlandske konge Vilhelm III døde. Ettersom hans datter Wilhelmina etterfulgte ham som monark i Nederland, ble personalunionen oppløst, da kun mannlig arvefølgerett gjaldt i Luxembourg.

Luxembourg var besatt av Tyskland under både første og andre verdenskrig. Dette førte til at Luxembourg forlot nøytralitetsprinsippet sitt og var en av de grunnleggende nasjonene i internasjonale og regionale organisasjoner som FN, EU og NATO. Luxembourg er et av EUs seks grunnleggende medlemsland.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Luxembourg er et konstitusjonelt monarki. Etter grunnloven fra 1868 er den utøvende makt tillagt storhertugen og hans regjering. Etter andre verdenskrig har landets sosial-kristne folkeparti vært dominerende i koalisjonsregjeringer.

Hovedstaden Luxembourg var europeisk kulturhovedstad i 2007. Luxembourgs folk ble i 1986 tildelt Karlsprisen for sine bidrag til europeisk integrasjon.[1]

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Luxembourgs økonomi

Luxembourgs økonomi er veldig avhengig av bank- og stål-sektorene og har verdens høyeste BNP per innbygger, ifølge IMFs oversikt for 2011.[2] Luxembourg har også en meget avansert IKT-sektor, med hele fire GSM mobiltelefoni-nett og hovedkvarter for verdens nest største private TV- og kommunikasjonssatelittoperatør - SES.

Mellom 1970 og 1990 ble antall banker og bankansatte firedoblet. Landets finanssektor opererer verden over, med sterkt lovverk mot hvitvasking av penger, og bidrar til om lag 15 % av BNP. Luxembourgs geografiske plassering og den ivrige etablererånden til regjeringen har også tiltrukket seg investorer.

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 41,4 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken) 4,00 % 2005, UNDP Database
BNP (vekst) (Eurostat) 5,2 % 2007, Eurostat (europa.eu)
Konsumpriser 2004 2,2 % 2004, UNDP Database
Konsumpriser 2006 3,0 % 2006, Eurostat (europa.eu)
Arbeidsløshet 5,0 % 2004, UN Statistics
Renter 3 mnd 2006 3,38 % 2006, Eurostat (europa.eu)
Handelsbalanse 11,53 mrd US$ 2005, UNDP Database
Betalingsbalanse 4,27 mrd US$ 2005, UNDP Database
Utviklingshjelp -0,20 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 78.442 US$ 2005, UNDP Database

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]



Burgundisk Rikskrets

Markgrevskapet Antwerpen (1794) · Grevskapet Artois (1678) · Hertugdømmet Brabant (1794) · Grevskapet Flandern (1794) · Det frie grevskapet Franche-Comté (1678) · Dominium Friesland (1579) · Hertugdømmet Gelre (1579) · Dominium Groningen (1594) · Grevskapet Hainaut (1794) · Grevskapet Holland (1579) · Hertugdømmet Limburg og Overmaas' områder (1794) · Hertugdømmet Luxemburg (1794) · Dominium Mechelen (1794) · Grevskapet Namur (1794) · Dominium Overijssel (1579) · Dominium Utrecht (1794) · Grevskapet Zeeland (1579) · Grevskapet Zutphen (1591)