Hjerte- og karsykdommer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.
Hjerte- og karsykdommer er sykdommer som kan oppstå i hjertet og blodårene i kroppen. Blodårer som fører blodet fra hjertet og ut til organene i kroppen kalles arterier. Forkalking i arterier er helt normalt. Det begynner i en tidlig fase i livet og fortsetter helt til vi blir eldre. Hos noen mennesker forkalkes årene i arteriene mer enn andre. Dette skjer ved at fettholdige stoffer, kolesterol, celleavfallsprodukter og kalk samler seg i åreveggene og fører til at blodet samler og klumper seg fast til åreveggene. De arteriene som er mest utsatt for åreforkalkning er i bena, hjertet og hjernen. Innsnevringer i blodårene fører til at blodet og surstoffer ikke kan passere fritt området som er rammet av åreforkalkning. Dersom åreforkalkning skjer nær hjertet, kan det dannes blodpropp som fører til hjerteinfarkt. Har du åreforkalkning er veggene i blodårene ruglete og ujevne, fulle av fett, kalk og sår med størknet blod. Irritasjonen gjør at de åreforkalkede områdene blir mer eller mindre betente.
Et sunnere kosthold, økt fysisk aktivitet samt røykeslutt kan forebygge sykdommen.
Hjerte- og karsykdommene er vår klart største gruppe folkesykdommer. De to største undergruppene er akutt hjerteinfarkt, som opptrer med 12 000 til 15 000 tilfeller per år, og akutt hjerneslag som opptrer med 14 000 til 15 000 tilfeller årlig. Hjerteinfarkt er den vanligste dødsårsaken i Norge, mens hjerneslag er den tredje hyppigste dødsårsaken og hyppigste årsak til alvorlig funksjonshemming, i følge Folkehelseinstituttet.
Innhold |
[rediger] Naturlig prosess
At arterieveggene forkalkes og blir tykkere med årene, er naturlig. Dette starter når vi er barn, og fortsetter hele livet. Hos noen forkalkes årene tidligere og mer enn hos andre, og årene blir for trange. Ettersom mer kolesterol avleires, blir karveggen tykkere, og blodstrømmen inne i karet reduseres. I medisinsk terminologi kaller man dette aterosklerose, (på folkemunne åreforkalkning), og dette er blant annet årsaken til hjerteinfarkt. [trenger referanse]
[rediger] Merkes når det er for sent
Symptomene merkes ikke før blodstrømmen i en arterie er helt blokkert. Aterosklerose er vanlig hos mennesker i de fleste vestlige land. Generelt kan man si at forekomsten av aterosklerose øker med mengden kolesterol og mettet fett i kosten. Risikoen for å ha aterosklerose gjenspeiles i blodets kolesterolinnhold. Man merker nesten aldri symptomer på aterosklerose før det foreligger betydelig skade på blodårene. Sykdommen kan derfor utvikles over mange år uten at du merker noe. Når symptomene dukker opp, er det fordi deler av kroppen får for lite blod.
[rediger] Symptomer
Symptomene er avhengige av hvilke organer det handler om. Du kan merke kramper i beina når du går, du kan få slag, nyresvikt, angina eller hjerteinfarkt. I tillegg kan den glatte overflaten til plakket i blodårene sprekke slik at fettinnholdet kommer i kontakt med blodet. Dette kan forårsake plutselig og total blokkering av arterien med stans i blodforsyningen. Skjer dette i en koronararterie, som forsyner hjertemuskelen med blod, har du koronar hjertesykdom. Skjer det i en hjernearterie kan du få slag. Koldbrann i en fot eller arm, eller nyreskade er andre mulige konsekvenser.
[rediger] Hjerte- og karsykdommer i Norge
Nesten halvparten av samtlige dødsfall i Norge berorpå hjerte- og karsykdommer. Ti prosent av Norges befolkning lever i dag med sykdommen.
Ettersom befolkningen blir eldre og diabetes blir mer utbredt, kan det bli økt forekomst i de kommende årene.
[rediger] Se også
- Åreforkalkning
- Katekolaminer (En type stresshormoner)
