Bioteknologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bioteknologi er forskning som dreier seg om å lage nye produkter ved å bruke mikroorganismer, planter eller dyr.

Historie[rediger | rediger kilde]

Bioteknologi er et nytt ord på en type naturvitenskap som har blitt brukt i flere århundrer. Da det ble bakt brød, brukte folk bioteknologi uten at de visste det. Når man baker brød, tilsetter man gjær for at brødet skal heve seg, og det som skjer, er at en kjemisk prosess begynner som gjør at gjæren begynner å produsere karbondioksid (CO2). Karbondioksiden gjør at brødet hever seg. Bioteknologi har blitt brukt i flere anledninger som f.eks. når man laget øl eller vin, og når man laget ost.

Forskning[rediger | rediger kilde]

Bioteknologi er en type forskning hvor det fremstilles flere nyttige produkter innen medisin, brennstoff, næringsmidler og biologisk rensing.

  • Innen medisin har det vært framstilt nyttige produkter. Antibiotika og flere andre nyttige medisiner, genterapi mot kreft blant annet og bruk av alginat innen farmasøytisk industri. Den nyttige bruken har blitt misbrukt, bl.a ved å tilføre antibiotika i foret til oppdrettslaks. Dette er idag forbudt.
  • Innen næringsmiddelindustrien har det kommet flere produkter ved bruken av enzymer og melkesyrebakterier. Eksempel på noen av produktene er nedbrytbar plast, vaskepulver og etanol som brennstoff.
  • Innen biologisk rensing har det blitt produsert flere nyttige produkter som kan hindre miljøkatastrofer. For eksempel har det vært laget en type bakterie som «rydder» opp oljesøl.

Det blir forsket mye på genteknologi innen bioteknologi. Genteknologi er teknologi som baserer seg på å studere, isolere og endre arvestoffet DNA. Genmodifisering gir oss muligheter vi aldri har hatt før. Blant annet ved at vi kan overføre genetisk informasjon mellom organismer. Genteknologi er et område det forskes veldig mye på i USA. Genteknologi kan også gi oss sykdommer vi aldri har hatt før. Man er også på vakt ovenfor eventuell ukontrollert spredning av genmodifisert materiale i naturen på utsiden av dyrkingsarealene, til bl.a insekter, dyr og mennesker.

Da EUs ministerråd i 2004 vurderte en søknad om et genmodifisert maisprodukt (det insektresistente Bt-11), så vurderte medlemslandene det foreliggende faktagrunnlaget på hver sin måte.[trenger referanse] Medlemslandene og ministerrådet var splittet i sitt syn. Til tross for splittelsen, så gjennomførte Europakommisjonen godkjenning av produktet og opphevet dermed EUs tidligere moratorium mot genmodifiserte produkter. Genmodifisert mat begynner også i Norge å bli utbredt i dagligvarebutikkene. Om et matprodukt inneholder mer enn 0,5 % genmodifiserte organismer, må det merkes deretter; denne grensen økes til 0,9 % om den genmodifiserte organismen er godkjent.[1]

Pågående norsk forskning fra GenØk (senter for biosikkerhet) har bl.a. gjort funn som tyder på at en lokal epidemi i et område rundt en genmodifisert maisåker, var forårsaket av den genmodifiserte teknologien.[trenger referanse]

Etter at dyrkning av genmodifisert mais ble tillatt på Filippinerne har en forskningsgruppe ved GenØk analysert mais høstet fra en kommersiell åker.[trenger referanse] Det ble påvist ekstremt store konsentrasjons forskjeller av Bt-toksiner mellom enkelt-frø i genmodifiserte maisplanter dyrket i samme felt.[trenger referanse] Denne observasjonen har en klar betydning for utfomingen av forsøk når en studerer helseeffekter.

Under den første dyrkingssesongen for Bt-mais ble bønder og beboere i nærheten av en Bt-mais åker rammet av en lokal epidemi som ytret seg ved luftveis-tarm-hud symptomer. I blodprøver tatt ca. 2 måneder senere ble det påvist antistoffer rettet mot det aktuelle Bt toksinet (Cry1Ab). Slike funn kan indikere, men ikke bevise, en sammenheng mellom Bt-mais dyrking og sykdom. Resultatene er senere blitt bekreftet ved alternative analysemetoder.[trenger referanse]

Det arbeides også med å bekrefte og utvide prosjektet gjennom analyser av antistoffenes reaksjonsmønstre.[trenger referanse] Slike studier kan bringe avklaringer vedrørende sammenhenger mellom Bt-mais og sykdom.

Et annet viktig funn i Genøk forskning viser at pattedyr kan ta opp genmodifisert materiale (studier av rotter som har blitt foret med genmodifisert mais).[trenger referanse] Dette funnet er uhyre viktig fordi tilhengere av genmodifiserte produkter har benyttet det som et hovedargument at genmodifisering ikke kan taes opp i pattedyr og derfor heller ikke i menneskekroppen.[trenger referanse]

Kloning[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Kloning

Kloning er å lage en helt identisk kopi av noe. Det er flere forskjellige måter å klone ting på. Når man kloner gener tar man litt av en DNA-bit og setter den inn en bakterie. Kloning av celler skjer ved at en nesten kopierer naturlig celledeling (mitose). Det er en prosess som skjer konstant for å skifte ut kroppens gamle celler. Kloning av planter er helt naturlig. Knoller på poteter og stiklinger på bærbusker er faktisk kloning.

Når man kloner dyr er det to måter det kan gjøres på:

  1. Embryosplitting. Dette er en teknikk der en splitter opp embryoet i et egg etter befruktning, helt opp til 8 celledeler. Denne teknikken er kjent og blir brukt til å avle frem flere eksemplarer av et godt arvemateriale.
  2. Kjerneoverføring. En teknikk der en tar kjernen ut fra egget, og setter inn en celle fra det individet en vil klone. Denne metoden er komplisert og i de aller fleste av forsøkene ender det med at fosteret dør, eller får store misdannelser. Man har ikke klart å klone alle dyr ved kjerneoverføring. Dyr man har klart å klone er sau, ku, mus, gris og geit. 5. juli 1996 ble lammet Dolly født på Roslin-instituttet i Skottland. Dolly var det første dyret som ble klonet av en celle fra et voksent dyr. Da man klonet Dolly ble kjerneoverføring benyttet.

Kloning av mennesker[rediger | rediger kilde]

Kloning av mennesker er et omdiskutert tema. Hvis en skulle klone et menneske måtte en brukt terapeutisk kloning. Det er å klone menneskeceller med et mål om å lage stamceller som kan gi opphav til cellevev, noe som også kanskje kan brukes til å helbrede alvorlige sykdommer. Det er enda ikke blitt klonet et menneske i verden, men noen forskere har sagt at de har som mål å klone mennesker.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

For å kunne jobbe innen bioteknologi må en gå ingeniørstudier eller realfagsstudier. For å kunne gå Ingeniørstudiet må en tilfredsstille spesielle krav innen realfag og innen matematikk. Fordypning i bioteknologi gir studenten kjennskap til biokjemi, mikrobiologi, genteknologi og biokjemiteknikk.

Etter 3 års studium får en tittelen ingeniør. Noe som åpner for mange jobbmuligheter. En kan finne jobber innen kjemisk industri, miljø, oljeindustri, legemiddelbransjen osv. En kan også ta videre utdanning. Da kan en ta 2 års påbygging til mastergrad ved universitet enten i utlandet eller i Norge.

Norsk forskning[rediger | rediger kilde]

Bioteknologi er en type forskning Norge har begynt å satse på, men bruker lite penger til dette sammenlignet med flere andre land. I fjorårets statsbudsjett ble det gitt 100 millioner med forslag om å øke med 50 millioner i år. Det ble likevel lite i forhold til det for eksempel USA bruker på bioteknologi, 120 milliarder i året.

Innen marin bioteknologi og medisinsk diagnostikk hevder Norge seg bra. Firma som Biotec Pharmacon, Maritex og Intervet Norbio hevder seg bra på områdene sine. Grunnen til at Norge hevder seg godt innen marin bioteknologi er fordi Norge satser på lakseoppdrett. Det er drivkraften for forskningen. Det er verd å merke seg at Direktoratet for naturforvaltning i august 2009 fraråder videre vekst innen lakseoppdrett p.g.a den store trusselen mot bestandene av villaks.

Biotec Pharmacon selger for øyeblikket Norges dyreste eksportvare, små porsjoner vann med rensende enzymer fra opptinte reker. Et gram av dette vannet koster 1 million kroner. De har så stor etterspørsel at de sliter med å produsere nok.

Det norske selskapet GenoMar jobber med å utvikle en ny type oppdrettsfisk kalt tilapia. Det er en type oppdrettsfisk som har blitt laget ut fra en robust stamfar fra den afrikanske ferskvannsfisken tilapia. Eksperter på laks sier den har en helt nøytral smak som kan tilpasses etter hva den fôres med.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bioteknologinemnda: Genmodifiserte organismer (GMO)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Biotechnology – bilder, video eller lyd