Tsjekkia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Česká republika
Den tsjekkiske republikk
Riksvåpen Flagg
Nasjonalt motto:
tsjekkisk: Pravda vítězí Sannheten seirer
Basisdata
Innbyggernavn		Tsjekker, tsjekkisk
Hovedstad		Praha
Beliggenhet
Tidssone		(UTC+1)
Karakteristikker
Areal  – Totalt:  – Vann:		Rangert som nr. 115 78 866[a] km² 2 %
Befolkning  – Totalt:		Rangert som nr. 80 10 211 904[b]
Bef.tetthet		129,48 innb./km²
Styre
Styreform		Republikk
President		Václav Klaus
Statsminister		Jan Fischer
Nasjonale egenskaper
Offisielt språk		Tsjekkisk
Uavhengighet fra		Tsjekkoslovakia 1. januar 1993
Valuta		Tsjekkisk koruna (CZK)
Nasjonaldag		28. oktober1
Nasjonalsang		Kde domov můj
Toppnivådomene		.cz
Kart over Den tsjekkiske republikk
128. oktober er dagen til minne om gjenopprettelsen av tsjekkernes selvstendighet som Tsjekkoslovakia i 1918. a^ CIA World Factbook (15. juli 2008) b^ CIA World Factbook (est. juli 2009)

Tsjekkia (tsjekkisk: Česko), offisielt Den tsjekkiske republikk (tsjekkisk: Česká republika) uttale (hjelp·info), er et land i Sentral-Europa. Det ligger i midten av Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Østerrike, i øst mot Slovakia og i nord mot Polen. Tjeckien omfatter de historiske landskapene Böhmen (Čechy), Mähren (Morava) og deler av Schlesien (Slezsko). Landets hovedstad og største by er Praha. Andre større byer er Brno, Ostrava, Zlín, Plzeň, Pardubice, Hradec Králové, České Budějovice, Liberec, Olomouc og Ústí nad Labem.

I løpet av 800-tallet oppsto det tysk-slaviske kongedømmet Böhmen under Přemyslid-dynastiet, der Praha på 1300-tallet ble et politisk og kulturelt sentrum i det tysk-romerske riket. Kongedømmet hadde sin gullalder i det 14. århundre under kong Karel IV, men på grunn av flere epidemier (såsom svartedauden), hungersnød samt hussittkrigene på 1400-tallet og tredveårskrigen på 1500-tallet begynte kongedømmet langsomt å bryte sammen. De tsjekkiske landskapene kom under habsburgerne fra 1526 og ble senere en del av keiserdømmet Østerrike og Østerrike-Ungarn. Den selvstendige republikken Tsjekkoslovakia ble opprettet i 1918 som følge av Østerrike-Ungarns oppløsning etter første verdenskrig. Som det eneste velfungerende demokratiet i Sentral-Europa i mellomkrigstiden var landet preget av økonomisk fremgang og politisk stabilitet, men også av interne stridigheter mellom de etniske grupperingene. Etter Münchenavtalen i 1938 ble Tsjekkoslovakia okkupert av Nazi-Tyskland i 1939. I 1945 ble landet befridd av den sovjetiske røde armé, og ved valget i 1946 fikk kommunistene flertal. Etter statskuppet i 1948 ble Tsjekkoslovakia et kommunistisk «østblokkland» under sovjetisk kontroll. Etter forsøk på å reformere det kommunistiske diktaturregimet våren 1968 invaderte militære styrker av Warszawapakten landet høsten samme år. Som følge av fløyelsrevolusjonen i 1989 brøt det tsjekkoslovakiske kommunistpartiets diktatur sammen, og ble erstattet med en demokratisk valgt regjering. Den 1. januar 1993 ble landet delt på fredelig vis till republikkene Tsjekkia og Slovakia.

I dag er Tsjekkia et parlamentarisk representativt demokrati bestående av fjorten regioner, og har for øyeblikket presidentskapet i den europeiske union. Landet er dessuten medlem i NATO, FN, OECD, WTO og flere andre internasjonale organisasjoner.

Tsjekkia har utført økonomiske reformer som rask privatisering og flat skatt. Den årlige BNP-veksten ligger rundt 6%. Landet var det første tidligere medlemmet av Comecon til å oppnå status som et utviklet land (2006) ifølge Verdensbanken.^[1] Tsjekkia rangerer også rangerer best på HDI-indeksen sammenlignet med de andre tidligere Comecon-landene.^[2]

Innhold 1 Historie 1.1 Forhistorisk tid 1.2 Přemyslidiske dynasti 1.3 Det demokratiske Tsjekkoslovakia 1.4 Kommunisttiden 1.5 Tsjekkoslovakia oppløses 1.6 En demokratisk stat 2 Økonomi 3 Historie 4 Politikk 5 Administrativ inndeling 6 Geografi 7 Navn 8 Internasjonal pressefrihet 9 Se også 10 Referanser 11 Eksterne lenker

[rediger] Historie

[rediger] Forhistorisk tid

Arkeologiske utgravninger viser at det var menneskelige bosetninger i områdene i dagens Tsjekkia allerede i neolittisk tid. I løpet av det 3. århundre f.Kr. innvandret boiere seg til det tsjekkiske landskapet og bosatte seg i Böhmen, etterfulgt av de germanske markomanner- og kvaderstammene i det 1. århundre f.Kr.

Slavere (tsjekkiske stammer i Böhmen og vestslavere (moravere) i Mähren) innvandret til det tsjekkiske landskapet på 500-tallet. I henhold til historikeren Dušan Třeštík kom de første slavere gjennom Den moraviske porten eller Den mähriske porten (tsjekkisk Moravská brána), et dalområdet i Mähren i Tsjekkia, og i år 530 dro de videre inn i østlige Böhmen og langs elvene Elben og Vltava videre inn i midtre Böhmen. Det kom antagelig andre bølger av slavere innvandrende fra sør i løpet av første halvdel av 600-tallet.

[rediger] Přemyslidiske dynasti

[rediger] Det demokratiske Tsjekkoslovakia

[rediger] Kommunisttiden

Etter krigen nærmet Tsjekkoslovakia seg mot Sovjetunionen utenrikspolitisk som følge av Frankrikes og Storbritannias unnfallenhet overfor [[Tyskland] under Sudetenkrisen. Ved parlamentsvalget våren 1946 fikk kommunistene 38 prosent av stemmene og sammen med demokratene tok de halvparten av mandatene. Kommunistenes leder, Klement Gottwald, ble statsminister.

I februar 1948 tok kommunistpartiet over makten i landet gjennom et statskupp støttet av Sovjetunionen, som gjorde landet om til et kommunistdiktatur. Gjennom en ny forfatning den 9. mai 1948 ble Tsjekkoslovakia utropt til «folkedemokrati». Det kommunistiske partiet fikk «en ledende rolle», hvilket betydde at demokratiske valg ble avskaffet og økonomien ble sentralstyrt. Gottwald styrte landet med en jernhånd, hvor han internerte omkring 130 000 mennesker ble internert og drepte over 300 gjennom henrettelser eller i fengsler og leirer.

Etter Gottwalds død i 1953 fortsatte det kommunistiske diktaturet. På begynnelsen av 1960-tallet hadde Tsjekkoslovakias økonomi stagnert og den industrielle veksten var en av Europas laveste. I kommunistpartiet vokste det fram kritikk mot det økonomiske sentralstyret. Førstesekretær Antonín Novotný og hans tilhengere ble utfordret høsten 1967 av den slovakiske partisekretæren Alexander Dubček. Dubček, som hadde vokst opp i Sovjetunionen, utmanøvrerte Novotný og ble ny førstesekretær den 5. januar 1968.

I løpet av våren 1968 begynte Dubček å reformere det kommunistiske diktaturregimet, pressesensuren ble avskaffet og det ble mulig å kritisere forholdene i nabolandene. Men natten mellom 20. og 21. august 1968 ble Tsjekkoslovakia invadert av tropper fra Polen, Ungarn, Bulgaria og Sovjetunionen. Dubček ble arrestert og de utenlandske troppene ble møtt av passivt motstand. Dubček ble tvunget til å gå av den 17. april 1969 og ble erstattet av Gustáv Husák. På begynnelsen av 1970-tallet ble hele samfunnet rensket for reformister. All form for opposisjon og motstand ble slått ned. Gjennom en forbedret økonomisk utvikling håpet man at motstanden skulle forsvinne, industriarbeidere fikk øket lønn, men oljekrisen i 1973 avslørte at de økonomiske problemene var åpenbare.

I 1977 ble Charta 77 ble grunnlagt og Václav Havel, Jan Patočka og Jiří Hájek ble valgt til talsmenn. Charta 77 strebet etter et samfunn hvor sivile lover og menneskelige rettigheter ble respektert. Det hemmelige politiet overvåket medlemmene og Havel ble arrestert noen dager senere. Myndighetene trakasserte medlemmene og mellom 1977 og 1980 ble 61 av Charta 77s medlemmer dømt til fengsel.

I løpet av slutningen av [1980-tallet]] begynte generalsekretær for det sovjetiske kommunistpartiet Mikhail Gorbatsjov å vise interesse for reformer da det snart ble klart at den gamle politikken var over. Inspirert av dette og av Solidaritet i Polen begynte demonstrasjoner mot kommuniststyret i 1988, som fortsatte med økt styrke i 1989. Den såkalte fløyelsrevolusjonen begynte den 16. november med en fredelig studenterdemonstrasjon i Bratislava. Dagen etter ble en annen fredelig studenterdemonstration i Praha slått hardt ned av politiet. Demonstrasjonene økte i antall og i omfang sammen med en totimers generalstreik den 27. november. Den 20. november var antallet av demonstranter steget fra 000 dagen før til anslået 500 000. Dette presset sammen med presset fra andre kommunistiske styrers fall rundt omkring i Europa førte til at det tjekkoslovakiske kommunistpartiet avskaffet artikkel 4 i forfatningen den 29. november, hvor kommunistpartiets maktmonopol ble fjernet. I desember ble en samlingsregjering med representanter fra opposisjonen og allmenne valg ble utlyst. Den 29. desember 1989 ble Václav Havel ble valgt til president.

[rediger] Tsjekkoslovakia oppløses

De første fri valgene i Tsjekkoslovakia siden 1946 foregikk i juni 1990 uten problemer og med mer enn 95 % valgdeltagelse. Ved 1992 ble Slovakias krav om større selvstyre blokkert i regjeringen. Føderalister som Havak var ikke i stand til å hindre bevegelsen mot et brudd mellom de nasjonene Tsjekkia og Slovakia, og juli gikk han av. I løpet av den siste halvdelen av 1992 ble det inngått en enighet om at de to nasjonene skulle gå hver sin veg i slutten av året.

Medlemmene i Tsjekkoslovakias parlament var delt langs nasjonale skillelinjer var knapt i stand til å samarbeide nok til godkjenne loven som delte de to nasjonene. Den 1. januar 1993 ble de to republikkene Tsjekkia og Slovakia opprettet samtidig. Forholdene mellom de to nasjonene, til tross for en del strid om deling av regjeringseiendom og styringen av grensen, har vært fredelig. Begge statene ble anerkjent av USA og de europeiske statene.

[rediger] En demokratisk stat

Tsjekkia har utført økonomiske reformer som rask privatisering og flat skatt, og Tsjekkias' økonomi har blitt en av de mest robuste i Sentral-Europa. I 1991 ble Tsjekkoslovakia medlem av Visegrádgruppen (Visegrádská skupina), og fortsatte deres medlemskap etter Tsjekkoslovakias oppløsning til Tsjekkia og Slovakia. 12. mars 1999 ble Tsjekkia et fullverdig medlem av NATO. I et referendum i 2003 stemte tsjekkerne så for medlemskap i EU, som Tsjekkia ble et fullverdig medlem av 1. mai 2004.

[rediger] Økonomi

De viktigste jordbruksområdene er elvedalene og flatbygdene i Morava. Det blir særlig dyrket hvete, poteter, sukkerroer, frukt og humle. Jordbruket var tvangskollektivisert etter 1948, men har siden 1989 blitt privatisert. Det er melkeproduksjon og meierier i vest, svineavl i øst. Nest etter DDR var Tsjekkoslovakia den mest industrialiserte stat i Østblokken. Industrien er eksportrettet: stål, verkstedprodukter (Škoda-verkene), sko, tekstiler, glass, trevarer m.m. Den tsjekkiske delen stod for nesten 75 % av Tsjekkoslovakias BNP og 80 % av dens eksport.

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP (Verdensbanken)	141,8 mrd US$		2006, Verdensbanken
BNP (vekst)	6,0%		Q3 2007, The Economist nov 2007
Industriproduksjon	5,5%		Q3 2007, The Economist nov 2007
Konsumpriser 2006	2,1 %		2006, Eurostat (europa.eu)
Konsumpriser 2007	2,8%		Q3 2007, The Economist nov 2007
Renter 3 mnd 2006	2,30%		2006, Eurostat (europa.eu)
Renter 3 mnd 2007	3,58%		Q3 2007, The Economist nov 2007
Børsindeks 1.jan-7.mai 2008	-8,3%		The Economist mai 2008
Arbeidsløshet	6,2%		Q3 2007, The Economist nov 2007
Handelsbalanse 12 mnd	3,1 mrd $		Q2 2007, The Economist nov 2007
Betalingsbalanse 12 mnd	-5,9 mrd $	-3,8%	Q2 2007, The Economist nov 2007
Utviklingshjelp	-2,25 mrd US$		2005, UNDP Database
Budsjettbalanse		-4,0%	2007, The Economist nov 2007
BNP per innb	11.972 US$		2005, UNDP Database

[rediger] Historie

Den tsjekkiske republikken tilsvarer middelalderens tysk-slaviske kongedømme Böhmen, der Praha på 1300-tallet ble et politisk og kulturelt sentrum i det tysk-romerske riket. Landet kom under habsburgerne 1526 og har i storparten av sin historie ligget innenfor tyske fyrsters innflytelsesområde. → Tsjekkoslovakia. Tsjekkia ble selvstendig stat 1.1.1993. Noen viktige tsjekkiske byer inkluderer Praha (Prag), Brno (Brünn), Ostrava (Ostrau), Plzeň (Pilsen) og Olomouc (Olmütz).

[rediger] Politikk

Tsjekkias president er statsoverhode, men har liten formell makt. Presidenten foreslår høyesterettsdommere, kan utskrive nyvalg under gitte betingelser, og har utsettende veto. Václav Klaus (Občanská demokratická strana) har vært president siden 2003.

Statsministeren utpekes av presidenten, men velger selv sin regjering. Statsministeren har langt mer makt enn presidenten, både innenrikspolitisk og utenrikspolitisk. Mirek Topolánek har vært statsminister siden 2006.

Parlamentet (Parlament České republiky) har to kamre. Deputertkammeret, Poslanecká sněmovna, velges for fireårsperioder og har 200 medlemmer. Senatet har 81 medlemmer, der senatorene sitter i seks år. En tredjedel av Senatet byttes ut annethvert år, og senatorene velges i enkeltmannskretser.

Tsjekkias høyesterett velges av presidenten med Senatets godkjennelse. Høyesterett har 15 medlemmer, som sitter i ti år.

[rediger] Administrativ inndeling

Siden 1. januar 2000 har Den tsjekkiske republikk bestått av 14 regioner (i henhold til Tsjekkias lov 129/2000 o krajích (om regioner), som erstattet den gamle paragraf 1/1993 i Tsjekkias konstitusjon o Vyšších územně správních celcích (om høyere geo-administrative enheter)). Den tsjekkiske republikk består av tretten kraj (vanligvis oversatt med region, og en hovedstad (hlavní město; som har status som kraj). De gamle 73 distrikter (okresy, entall okres) eksisterer fortsatt og har ulike deler av statsadministrasjonen, slik som det juridiske systemet.

	Region	Hovedstad	Innbyggere.	Areal (km²)	Tetthet (/km²)	BNP	BNP/cpa
A	Praha (Hovedstad)		1,170,571	496	2,360	637,704	547,096
S	Sentralbøhmen region	Praha	1,144,071	11,015	104	288,888	253,912
C	Sydbøhmen region	České Budějovice	625,712	10,057	62	150,970	251,106
P	Plzeň region	Plzeň	549,618	7,561	73	137,911	216,639
K	Karlovy Vary region	Karlovy Vary	304,588	3,315	92	65,789	216,639
U	Ústí nad Labem region	Ústí nad Labem	822,133	5,335	154	188,041	229,146
L	Liberec region	Liberec	427,563	3,163	135	94,451	229,146
H	Hradec Králové region	Hradec Králové	547,296	4,758	115	133,767	244,549
E	Pardubice region	Pardubice	505,285	4,519	112	116,639	230,880
M	Olomouc region	Olomouc	635,126	5,159	123	134,376	211,467
T	Mähren-Schlesien region	Ostrava	1,257,554	5,535	227	280,210	222,638
B	Sydmähriske region	Brno	1,123,201	7,067	159	285,855	254,684
Z	Zlín region	Zlín	590,706	3,964	149	131,789	222,885
J	Vysočina region	Jihlava	517,153	6,926	75	121,318	234,530

[rediger] Geografi

Tsjekkia ligger plassert midt i Sentral-Europa, og grenser til Østerrike i sør, Tyskland i vest og nordvest, Polen i nordøst og Slovakia i sørøst. Landet har et variert landskap, og er hovedsakelig delt inn i de to områdene Böhmen og Mähren. Böhmen i vest er et område som blir drenert av elvene Labe (Elbe på tysk) og Vltava (Moldau på tysk), og er omringet av stort sett lave fjell som Sudetene. Krkonoše er en del av Sudetene, og her finnes det høyeste punktet i landet, Sněžka på 1 602 meter. Mähren, den østlige delen, er også forholdsvis åslendt og blir hovedsakelig drenert av elven Morava, men elven Odra (Oder på tysk) har også sitt utspring her. Vannet fra Tsjekkia renner ut i tre forskjellige hav: Nordsjøen (Elbe), Østersjøen (Oder) og Svartehavet (Morava via Donau).

[rediger] Navn

Den tsjekkiske formen av den norske kortformen Tsjekkia er Česko, men siden denne formen er lite populær, brukes ofte den offisielle betegnelsen Den tsjekkiske republikk.

[rediger] Internasjonal pressefrihet

• Pressefrihedsindeks: Rangert som nummer 19 av 167 land.

[rediger] Se også

• Tsjekkisk litteratur

[rediger] Referanser

[rediger] Eksterne lenker

• Pictures from Czech Republic
• Czech Republic Pictures
• Czech Republic Map
• interaktivt Tsjekkia kart
• norsk-tsjekkisk ordbok