Tsjekkia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 49°46′N 15°28′Ø

Česká republika
Den tsjekkiske republikk

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
tsjekkisk: Pravda vítězí
Sannheten seirer

Kart over Česká republika

Innbyggernavn Tsjekker, tsjekkisk
Hovedstad Praha
Tidssone UTC+1
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 115
78 866[a] km²
2 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 81
10 201 707[b]
Bef.tetthet 129,35 innb./km²
HDI 0,861 (rangert som nr. 28)
Styreform Republikk
President Miloš Zeman
Statsminister Bohuslav Sobotka
Offisielt språk Tsjekkisk
Uavhengighet fra Tsjekkoslovakia
1. januar 1993
Valuta Tsjekkisk koruna (CZK)
Nasjonaldag 28. oktober1
Nasjonalsang Kde domov můj
ISO 3166-kode CZ
Toppnivådomene .cz
Kart over Den tsjekkiske republikk
Kart over Den tsjekkiske republikk

128. oktober er dagen til minne om gjenopprettelsen av tsjekkernes selvstendighet som Tsjekkoslovakia i 1918.
a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Tsjekkia (tsjekkisk: Česko), offisielt Den tsjekkiske republikk (tsjekkisk: Česká republika) uttale , er et land i Sentral-Europa. Det ligger i midten av Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Østerrike, i øst mot Slovakia og i nord mot Polen. Tsjekkia omfatter de historiske landskapene Böhmen (Čechy), Mähren (Morava) og deler av Schlesien (Slezsko). Landets hovedstad og største by er Praha. Andre større byer er Brno, Ostrava, Zlín, Plzeň, Pardubice, Hradec Králové, České Budějovice, Liberec, Olomouc og Ústí nad Labem.

På 800-tallet oppsto kongedømmet Böhmen under Přemyslid-dynastiet, der Praha på 1300-tallet ble et politisk og kulturelt sentrum i det tysk-romerske riket. Kongedømmet hadde sin gullalder i det 14. århundre under kong Karel IV, men på grunn av flere epidemier (så som svartedauden), hungersnød samt hussittkrigene1400-tallet og tredveårskrigen1500-tallet begynte kongedømmet langsomt å bryte sammen. De tsjekkiske landskapene kom under habsburgerne fra 1526 og ble senere en del av keiserdømmet Østerrike og Østerrike-Ungarn. Den selvstendige republikken Tsjekkoslovakia ble opprettet i 1918 som følge av Østerrike-Ungarns oppløsning etter første verdenskrig. Som det eneste velfungerende demokratiet i Sentral-Europa i mellomkrigstiden var landet preget av økonomisk fremgang og politisk stabilitet, men også av interne stridigheter mellom de etniske grupperingene. Etter Münchenavtalen i 1938 ble Tsjekkoslovakia okkupert av Tyskland i 1939. I 1945 ble landet befridd av den sovjetiske røde armé, og ved valget i 1946 fikk kommunistene flertall. Etter statskuppet i 1948 ble Tsjekkoslovakia et kommunistisk «østblokkland» under sovjetisk kontroll. Etter forsøk på å reformere det kommunistiske diktaturregimet våren 1968 invaderte militære styrker fra Warszawapakten landet høsten samme år. Som følge av fløyelsrevolusjonen i 1989 brøt det tsjekkoslovakiske kommunistpartiets diktatur sammen og ble erstattet med en demokratisk valgt regjering. Den 1. januar 1993 ble landet delt på fredelig vis til republikkene Tsjekkia og Slovakia.

Siden har Tsjekkia blitt et parlamentarisk representativt demokrati bestående av fjorten regioner som er medlem av EU. Landet er dessuten medlem i NATO, FN, OECD, WTO og flere andre internasjonale organisasjoner.

Tsjekkia har gjennomført økonomiske reformer som rask privatisering og flat skatt. Den årlige BNP-veksten ligger rundt 6 %. Landet var det første tidligere medlemmet av Comecon til å oppnå status som et utviklet land (2006) ifølge Verdensbanken.[1] Tsjekkia rangerer også best på HDI-indeksen sammenlignet med de andre tidligere Comecon-landene.[2]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Den tsjekkiske formen av den norske kortformen Tsjekkia er Česko, men siden denne formen er lite populær, brukes ofte den offisielle betegnelsen Česká republika, «Den tsjekkiske republikk».

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Tsjekkias geografi

Tsjekkia ligger midt i Sentral-Europa og grenser til Østerrike i sør, Tyskland i vest og nordvest, Polen i nordøst og Slovakia i sørøst. Landet har et variert landskap og er hovedsakelig delt inn i de to områdene Böhmen og Mähren. Böhmen i vest er et område som blir drenert av elvene Labe (Elbe på tysk) og Vltava (Moldau på tysk), og er omringet av stort sett lave fjell som Sudetene. Krkonoše er en del av Sudetene, og her finnes det høyeste punktet i landet, Sněžka på 1 602 meter. Mähren, den østlige delen, er også forholdsvis åslendt og blir hovedsakelig drenert av elven Morava, men elven Odra (Oder på tysk) har også sitt utspring her. Vannet fra Tsjekkia renner ut i tre forskjellige hav: Nordsjøen (Elbe), Østersjøen (Oder) og Svartehavet (Morava via Donau).

Demografi[rediger | rediger kilde]

Per 2001 bestod hoveddelen av befolkningen i Tsjekkia av tsjekkere (94,24 %). Nasjonale minoriteter bestod av slovaker (1,89 %), polakker (0,51 %), tyskere (0,38 %), ukrainere (0,22 %), vietnamesere (0,17 %), ungarere (0,14 %), russere (0,12 %) og grekere (0,03 %).

Den jødiske befolkningen på 118 000 mennesker per 1930 ble tilnærmet utslettet av nazistene under Holocaust.[3] Per 2005 var det 4 000 jøder igjen i Tsjekkia.[4]

Fødselsraten er lav med 1,50 barn per kvinne. Innvandring økte befolkningen med nesten 1 % i 2007. Omtrent 77 000 av utenlandsk opprinnelse slår seg ned i Tsjekkia hvert år.[5]

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Tsjekkias historie

Forhistorisk tid[rediger | rediger kilde]

Arkeologiske utgravninger viser at det var menneskelige bosetninger i områdene i dagens Tsjekkia allerede i neolittisk tid. I løpet av det 3. århundre f.Kr. innvandret boiere til det tsjekkiske landskapet og bosatte seg i Böhmen, etterfulgt av de germanske markomanner- og kvaderstammene i det 1. århundre f.Kr.

Slavere (tsjekkiske stammer i Böhmen og vestslavere (moravere) i Mähren) innvandret til det tsjekkiske landskapet på 500-tallet. I henhold til historikeren Dušan Třeštík kom de første slavere gjennom Den mähriske porten, et dalområdet i Mähren i Tsjekkia, og i år 530 dro de videre inn i østlige Böhmen og langs elvene Elben og Vltava videre inn i midtre Böhmen. Det kom antagelig andre bølger av slavere innvandrende fra sør i løpet av første halvdel av 600-tallet.

Přemyslidiske dynasti[rediger | rediger kilde]

Det demokratiske Tsjekkoslovakia[rediger | rediger kilde]

Kommunisttiden[rediger | rediger kilde]

Etter krigen nærmet Tsjekkoslovakia seg Sovjetunionen utenrikspolitisk som følge av Frankrikes og Storbritannias unnfallenhet overfor Tyskland under Sudetenkrisen. Ved parlamentsvalget våren 1946 fikk kommunistene 38 prosent av stemmene, og sammen med demokratene tok de halvparten av mandatene. Kommunistenes leder, Klement Gottwald, ble statsminister.

I februar 1948 tok kommunistpartiet over makten i landet gjennom et statskupp støttet av Sovjetunionen, som gjorde landet om til et kommunistdiktatur. Gjennom en ny forfatning den 9. mai 1948 ble Tsjekkoslovakia utropt til «folkedemokrati». Det kommunistiske partiet fikk «en ledende rolle», hvilket betydde at demokratiske valg ble avskaffet og økonomien ble sentralstyrt. Gottwald styrte landet med jernhånd, hvor han internerte omkring 130 000 mennesker og drepte over 300 gjennom henrettelser eller i fengsler og leire.

Etter Gottwalds død i 1953 fortsatte det kommunistiske diktaturet. På begynnelsen av 1960-tallet hadde Tsjekkoslovakias økonomi stagnert og den industrielle veksten var en av Europas laveste. I kommunistpartiet vokste det fram kritikk mot den økonomiske sentralstyringen. Førstesekretær Antonín Novotný og hans tilhengere ble utfordret høsten 1967 av den slovakiske partisekretæren Alexander Dubček. Dubček, som hadde vokst opp i Sovjetunionen, utmanøvrerte Novotný og ble ny førstesekretær den 5. januar 1968.

I løpet av våren 1968 begynte Dubček å reformere det kommunistiske diktaturregimet, pressesensuren ble avskaffet og det ble mulig å kritisere forholdene i nabolandene. Men natten mellom 20. og 21. august 1968 ble Tsjekkoslovakia invadert av tropper fra Polen, Ungarn, Bulgaria og Sovjetunionen. Dubček ble arrestert og de utenlandske troppene ble møtt av passiv motstand. Dubček ble tvunget til å gå av den 17. april 1969 og ble erstattet av Gustáv Husák. På begynnelsen av 1970-tallet ble hele samfunnet rensket for reformister. All form for opposisjon og motstand ble slått ned. Gjennom en forbedret økonomisk utvikling håpet man at motstanden skulle forsvinne, industriarbeidere fikk økt lønn, men oljekrisen i 1973 gjorde at de økonomiske problemene var åpenbare.

I 1977 ble Charta 77 grunnlagt og Václav Havel, Jan Patočka og Jiří Hájek ble valgt til talsmenn. Charta 77 strebet etter et samfunn hvor sivile lover og menneskelige rettigheter ble respektert. Det hemmelige politiet overvåket medlemmene, og Havel ble arrestert noen dager senere. Myndighetene trakasserte medlemmene, og mellom 1977 og 1980 ble 61 av Charta 77s medlemmer dømt til fengsel.

På slutten av 1980-tallet begynte generalsekretær for det sovjetiske kommunistpartiet Mikhail Gorbatsjov å vise interesse for reformer da det snart ble klart at den gamle politikken var over. Inspirert av dette og av Solidaritet i Polen begynte demonstrasjoner mot kommuniststyret i 1988, som fortsatte med økt styrke i 1989. Den såkalte fløyelsrevolusjonen begynte den 16. november med en fredelig studentdemonstrasjon i Bratislava. Dagen etter ble en annen fredelig studentdemonstrasjon i Praha slått hardt ned av politiet. Demonstrasjonene økte i antall og omfang sammen med en totimers generalstreik den 27. november. Den 20. november var antallet demonstranter steget til anslagsvis 500 000. Dette presset sammen med presset fra andre kommunistiske styrers fall rundt omkring i Europa førte til at det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet avskaffet artikkel 4 i forfatningen den 29. november, og kommunistpartiets maktmonopol ble fjernet. I desember ble en samlingsregjering med representanter fra opposisjonen og allmenne valg ble utlyst. Den 29. desember 1989 ble Václav Havel valgt til president.

Tsjekkoslovakia oppløses[rediger | rediger kilde]

De første frie valgene i Tsjekkoslovakia siden 1946 foregikk i juni 1990 uten problemer og med mer enn 95 % valgdeltagelse. Ved 1992 ble Slovakias krav om større selvstyre blokkert i regjeringen. Føderalister som Havel var ikke i stand til å stoppe utviklingen mot et brudd mellom de to nasjonene Tsjekkia og Slovakia, og juli gikk han av. I løpet av den siste halvdelen av 1992 ble det oppnådd enighet om at de to nasjonene skulle gå hver sin veg i slutten av året.

Medlemmene i Tsjekkoslovakias parlament var delt langs nasjonale skillelinjer og var knapt i stand til å samarbeide nok til å godkjenne loven som delte de to nasjonene. Den 1. januar 1993 ble de to republikkene Tsjekkia og Slovakia opprettet samtidig. Forholdet mellom de to nasjonene, til tross for en del strid om deling av regjeringseiendom og styringen av grensen, har vært fredelig. Begge statene ble anerkjent av USA og de europeiske statene.

En demokratisk stat[rediger | rediger kilde]

Tsjekkia har utført økonomiske reformer som rask privatisering og flat skatt, og Tsjekkias økonomi er blitt en av de mest robuste i Sentral-Europa. I 1991 ble Tsjekkoslovakia medlem av Visegrádgruppen (Visegrádská skupina), og fortsatte deres medlemskap etter Tsjekkoslovakias oppløsning til Tsjekkia og Slovakia. 12. mars 1999 ble Tsjekkia et fullverdig medlem av NATO. I en folkeavstemning i 2003 stemte tsjekkerne så for medlemskap i EU, som Tsjekkia ble et fullverdig medlem av 1. mai 2004.

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Tsjekkias politiske system

Det tsjekkiske parlamentets deputertkammer (Poslanecká sněmovna).

Tsjekkias president er statsoverhode, men har liten formell makt. Presidenten velges ved direktevalg siden 2013. Før 2013 ble statoverhode valgt av nasjonalforsamlingen [6]. Presidenten foreslår høyesterettsdommere, kan utskrive nyvalg under gitte betingelser, og har utsettende veto. Václav Klaus (Občanská demokratická strana) har vært president siden 2003.

Statsministeren utpekes av presidenten, men velger selv sin regjering. Statsministeren har langt mer makt enn presidenten, både innenrikspolitisk og utenrikspolitisk. Mirek Topolánek har vært statsminister siden 2006.

Parlamentet (Parlament České republiky) har to kamre. Deputertkammeret, Poslanecká sněmovna, velges for fireårsperioder og har 200 medlemmer. Senatet har 81 medlemmer, der senatorene sitter i seks år. En tredjedel av Senatet byttes ut annethvert år, og senatorene velges i enkeltmannskretser.

Tsjekkias høyesterett velges av presidenten med Senatets godkjennelse. Høyesterett har 15 medlemmer, som sitter i ti år.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Siden 1. januar 2000 har Den tsjekkiske republikk bestått av 14 regioner (i henhold til Tsjekkias lov 129/2000 o krajích (om regioner), som erstattet den gamle paragraf 1/1993 i Tsjekkias konstitusjon o Vyšších územně správních celcích (om høyere geo-administrative enheter)). Den tsjekkiske republikk består av tretten kraj (vanligvis oversatt med region) og en hovedstad (hlavní město; som har status som kraj). De gamle 73 distrikter (okresy, entall okres) eksisterer fortsatt og har ulike deler av statsadministrasjonen, slik som det juridiske systemet.

Regioner i Den tsjekkiske republikk.


Region Hovedstad Innbyggere Areal (km²) Befolknings-
tetthet (innb./km²)
BNP
(mill. CZK)
BNP/innb.
(CZK)
A Praha (Hovedstad) 1 170 571 496 2 360 637 704 547 096
S Sentralböhmen Praha 1 144 071 11 015 104 288 888 253 912
C Sydböhmen České Budějovice 625 712 10 057 62 150 970 251 106
P Plzeň Plzeň 549 618 7 561 73 137 911 216 639
K Karlovy Vary Karlovy Vary 304 588 3 315 92 65 789 216 639
U Ústí nad Labem Ústí nad Labem 822 133 5 335 154 188 041 229 146
L Liberec Liberec 427 563 3 163 135 94 451 229 146
H Hradec Králové Hradec Králové 547 296 4 758 115 133 767 244 549
E Pardubice Pardubice 505 285 4 519 112 116 639 230 880
M Olomouc Olomouc 635 126 5 159 123 134 376 211 467
T Mähren-Schlesien Ostrava 1 257 554 5 535 227 280 210 222 638
B Sydmähren Brno 1 123 201 7 067 159 285 855 254 684
Z Zlín Zlín 590 706 3 964 149 131 789 222 885
J Vysočina Jihlava 517 153 6 926 75 121 318 234 530

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Typisk tsjekkisk landskap; åskoller med små slott på toppene. Her sees slottet Trosky

De viktigste jordbruksområdene er elvedalene og flatbygdene i Morava. Det blir særlig dyrket hvete, poteter, sukkerroer, frukt og humle. Jordbruket var tvangskollektivisert etter 1948, men er siden 1989 privatisert. Det er melkeproduksjon og meierier i vest, svineavl i øst. Nest etter DDR var Tsjekkoslovakia den mest industrialiserte stat i Østblokken. Industrien er eksportrettet: stål, verkstedprodukter (Škoda-verkene), sko, tekstiler, glass, trevarer m.m. Den tsjekkiske delen stod for nesten 75 % av Tsjekkoslovakias BNP og 80 % av dens eksport.

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP (Verdensbanken) 141,8 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) 6,0 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Industriproduksjon 5,5 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Konsumpriser 2006 2,1 % 2006, Eurostat (europa.eu)
Konsumpriser 2007 2,8 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Renter 3 mnd 2006 2,30 % 2006, Eurostat (europa.eu)
Renter 3 mnd 2007 3,58 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Børsindeks 1.jan-7.mai 2008 -8,3 % The Economist mai 2008
Arbeidsløshet 6,2 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Handelsbalanse 12 mnd 3,1 mrd $ Q2 2007, The Economist nov 2007
Betalingsbalanse 12 mnd -5,9 mrd $ -3,8 % Q2 2007, The Economist nov 2007
Utviklingshjelp -2,25 mrd US$ 2005, UNDP Database
Budsjettbalanse -4,0 % 2007, The Economist nov 2007
BNP per innb 11.972 US$ 2005, UNDP Database

Frihavnen Moldauhafen i Hamburg er Tsjekkias eneste havn ved et hav.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Massemedia[rediger | rediger kilde]

Kultur[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Tsjekkisk litteratur

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikinews-logo-no.png
Wikinytt har nyheter relatert til Tsjekkia.