Sergej Eisenstein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Sergej Eisenstein
Sergej Eisenstein

Sergej Eisenstein (Сергей Михайлович Эйзенштейн, Sergej Mikhajlovitsj Ejzensjtejn; født 23. januar 1898 i Riga i Russland - nå Latvia, død 11. februar 1948 i Moskva) var en russisk regissør. Han er mest kjent for filmene Panserkrysseren Potemkin, Alexandr Nevskij og Oktober, som begge er basert på sanne historier og presentert på en «realistisk» måte. Disse filmene har hatt stor innflytelse på tidlige regissører av dokumentarfilmer.

Han var en pionér når det gjelder redigering, og i motsetning til samtidige regissører mente han at man kunne fremskaffe følelser hos publikum med den rette redigeringen av filmen. Hans bøker om temaet har hatt stor innflytelse på flere store regissører.

Han mente musikken kunne forsterke bildets emosjonelle innhold. Dette ble særlig brukt i den kjente Panserkrysseren Potemkin. Han var også den første til å antyde at stemninger ikke kan fremkomme i bildet alene.


[rediger] Teori

Eisenstein var en pioner innen montasje, en spesiefikk form for filmredigering. Montasje er den prosess der uavhengige attraksjonsenheter klippes sammen for å skape en total følelsesmessig effekt, som er ulik summen av enkeltdelene. Han og Lev Kuleshov mente at montasjen var selve essensen av film. Han skrev artikler og bøker, blant annet Film Form og The Film Sense. Her blir montasjens viktighet beskrevet. Hans filmer og artikler har hatt stor påvirkning på senere filmrskapere. Eisenstein mente at refigering kunne brukes til mer enn bare å fresmstille en scene eller et øyeblikk ved å koble sammen relaterte bilder. Han mente at en "kollisjon" av ulike klipp kunne brukes til å manipulere publikums føleser og skape film-metaforer. Han utviklet fem "montasjemetoder":


1. Metrisk montasje. Klippelengen i tid. Lengden avgjøres etter et metrisk mønster lagt oppå sekvensen. To scener klippes i hverandre eller lengden endres gradvis. Ansett som en mekanisk og primitiv metode.

2. Rytmisk. Rytmen i bevegelsen er avgjørende for klippelengden.

3. Tonal. Klippets følelsesmessige tone er grunnleggende for klippingen.

4. Overtonal. Syntese mellom metode 1-3. Det overdominante er ikke umiddelbart iakttagbart. Kan ha mye å si for lyden.

5. Intellektuell. Det utenfor selve bildet kan ha en ideologisk betinget tolkning. Montasjen skaper abstrakte ideer.

regissørstubb
Denne biografien om en regissør er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.
Personlige verktøy