Atlanterhavet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 0°N 30°V

Jordens fem hav:
Kart over Atlanterhavet, med inndeling i Nord- og Sør-Atlanterhavet
Atlanterhavet sett fra vestkysten av Irland.
Kart over Nord-Atlanteren

Atlanterhavet er havet mellom Nord- og Sør-Amerika mot vest, og Europa og Afrika mot øst. Det er verdens nest største hav, og dekker nærmere en femtedel av jordens overflate. Det dekker et totalt område på 106 400 000 kvadratkilometer, noe som er rundt 20 prosent av jordens overflate, og 26 prosent av jordens overflate som består av vann. Den gjennomsnittlige dybden er på 3926 meter og det største dypet er på 9200 meter.

Atlanterhavet ble dannet for rundt 55 millioner år siden, da den midtatlantiske ryggen begynte å åpne seg. Den midtatlantiske ryggen går også i dag midt ned igjennom Atlanterhavet fra nord til syd. Denne ryggen er en underjordisk fjellkjede som blir presset opp og til siden av den underliggende lava. Amerika og Europa/Afrika blir således skubbet vekk fra hverandre med en hastighet av ca. 2 cm i året. Av den grunn blir Atlanterhavet hele tiden større.

Havets navn kommer fra gresk mytologi og er oppkalt etter titanen Atlas. Den eldste referansen til navnet er i den greske historikeren Herodots Historie fra rundt 450 f.Kr.: [1] som Atlantis thalassa (gresk: Ἀτλαντὶς θάλασσα; norsk «Atlas’ hav»; se også Atlasfjellene). Atlantis (gresk: Ἀτλαντὶς νῆσος, «Atlas’ øy») er en legendarisk øy nevnt av Herodot som skal ligger utenfor Herkulessøylene (Gibraltarstredet). Betegnelsen Det etiopiske hav, avledet fra Etiopia, ble benyttet som navn på den sørlige delen av Atlanterhavet så sent som midten av 1800-tallet.[2] Før europerne oppdaget andre hav ble betegnelsen «hav» i seg selv benyttet som synonym for vannene som lå bortenfor Gibraltarstredet av det som i dag kalles for Atlanterhavet. Antikkens grekere forestilte seg at dette havet var en enorm elv som sirklet om verden.

Avgrensning[rediger | rediger kilde]

  • Mot Stillehavet: meridianen fra Kapp Horn (67°16'V).
  • Mot Indiahavet: meridianen fra Kapp Agulhas (20°Ø).
  • Mot Sørishavet: breddesirkelen 60°S.
  • Mot Nordishavet: breddesirkelen 70°N mellom Canada og Grønland, videre fra Kapp Nansen på Øst-Grønland (68°15'N) til nordkysten av Island – Jan Mayen – Sørkapp på Spitsbergen – Bjørnøya – Nordkapp.

Ekvator deler mellom Nord-Atlanteren og Sør-Atlanteren.

Havet dekker rundt 20 % av jordens overflate og bare Stillehavet er større. Med sine tilgrensende sjøområder dekker det rundt 106 400 000 km². Uten dem har det et areal på 82 400 000 km². Nedslagsfeltet for havet er fire ganger større enn Stillehavet eller Indiahavet. Volumet av Atlanterhavet med tilgrensende sjøområder er 354 700 000 km³, uten dem har havet 323 600 000 km³.

Gjennomsnittsdypet med tilgrensende sjøområder er 3 332 m, uten er snittet 3 926 m. Det dypeste punktet er på 8 605 i Puerto Rico-gropen. Bredden varierer fra 2 848 km mellom Brasil og Liberia og 4 830 km mellom USA og Nord-Afrika.

Randhav og større bukter[rediger | rediger kilde]

Atlanterhavet har uregelmessige kyster med et stort antall bihav og bukter.

Østersjøen
Nordsjøen
Skagerrak
Kattegat
Norskehavet
Biscayabukta
Middelhavet
Svartehavet
Guineabukta
Det karibiske hav
Mexicogulfen
St. Lawrence-bukta
Labradorsjøen
Davisstredet

Øyer[rediger | rediger kilde]

Øyer i Atlanterhavet inkluderer Færøyene, Grønland, Island, Rockall, Storbritannia, Irland, Fernando de Noronha, Azorene, Madeira, Kanariøyene, Kapp Verde-øyene, São Tomé og Príncipe, Newfoundland, Bermuda, Vestindiske øyer, Ascension, Saint Helena, Trinidad-øyene, Martin Vaz, Tristan da Cunha, Falklandsøyene, Bouvetøya og Sør-Georgia. Havområdet mellom øyene Grønland, Island og United Kingdom kalles GIUK-gapet.

Kryssinger[rediger | rediger kilde]

Nordmennene Frank Samuelsen og George Harbo var de første til å ro over Atlanterhavet i 1896. De brukte 55 dager fra The Battery i New York til Scillyøyene utenfor kysten av Cornwall i England.

Benoit Lecomte er den første som har svømt over Atlanterhavet. Han brukte 72 dager på turen fra Hyannis i Massachusetts til Quiberon i Frankrike i 1998.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Herodot: Historie, 1.202.4
  2. ^ Ripley, George; Dana, Charles Anderson (1873): The American cyclopaedia: a popular dictionary of general knowledge. Appleton, via Google Books. ss. 69–.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Atlantic Ocean – bilder, video eller lyd