Rug

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rug
Rug
Vitenskapelig(e)
navn
:
Secale
Norsk(e) navn: rug
Hører til: gressfamilien,
Poales,
blomsterplanter
Antall arter: 3 - 8
Utbredelse: opprinnelig fra Middelhavsområdet og Afrika
Habitat: åker og grasmarker
Arter:

Rug, eller Rugslekta, er en planteslekt i grasfamilien. Den viktigste arten er dyrket rug, en økonomisk viktig kulturplante.

Plantene finnes både som ettårige, toårige eller også som stauder. Rug vokser hovedsakelig i tempererte områder i Europa og Asia.

Rugens utvikling[rediger | rediger kilde]

Rug har en del andre egenskaper enn de øvrige eldre kornsortene. Den tåler og trenger kaldere klima enn andre kornsorter, og den fantes derfor høyere til fjells og lengre mot nord. Rugen er krysspolinerende i motsetning til hvete og bygg, som nærmest er helt selvpolinerende, likeså er havren. Rugen er ikke uten videre interfertil mellom ville, ugras og kultiverte sorter.

Dagens rug består av to ulike typer; en ettårig kulturrug, Secale cereatie og den toårige ville, Secale montanum. De interfertile ettårige cereale-sortene er kulturvekster, mens toårige montanum-sorter er vanlige ugras i gamle vekstområder (Korsmo 1925 2).[1]

Disse to rugtypene er ikke bare økologisk forskjellige, de viser også en oppbygning av reproduktive isolasjonsbariærer. Cereale og montanum har ikke identiske kromosomer. F 1 hybrider har en Ienke med seks kromosomer i meiosen, dvs. at noe genetisk sterilitet er til stede for hybride varianter av cereale x montanum krysninger. Men til tross for forskjellen, viser cereale og montanum at de har en nær morfologisk likhet. F1 hybrider er ennå semi fertile og har normale kromosompar i meiosen. Likevel er cereale og montanum arter fremdeles knyttet sammen i naturen ved ekstensiv hybridisering. (Zohary 1971 254).[2]

Alle momtanum-arter er toårige og interfertile og har like kromosomer og sprø,skjøre aks. De er vanligst i Armenia og Anatolia, og danner massive habitater på udyrket mark. Secale montanum utgjør mye av vegetasjonen på stepper og steppelignende formasjoner og koloniserer åkerkanter og veigrøfter. Ville rug- og ugrasarter er forfedrene til kultivert rug (Vavilov 1917 561-590),[3] og ugrasrugen er den direkte kilden til kulturrugen.

Rug er en ung matvekst (Helback 1971 265),[4] som dukker opp relativt sent i det arkeologiske materialet. Den ettårige kulturrugen, Secale cereale, er kanskje derivert fra den toårige Secale montanum? (Khush og Stibbins 1961 730).[5]

Det faktum at alle ville cereale-arter enten er ugras i åkeren eller opptrer i nærheten av dyrket mark, skulle tyde på at de er forholdsvis unge arter. De utviklet seg trolig etter at det vestasiatiske jordbruket allerede var igang. Dersom dette er riktig, kan ugrasrugen ha spredt seg nordover sammen med dyrking av hvete og bygg i neolitisk tid. Spredningen begynte da det armensk­ anatoliske høydeplatået ble kolonisert. Secale montanum har en dominerende plass i primærvegetasjonen der, men den finnes ikke i Norden.

Hvorfor har de antatte Secale montanum-forløperne større variasjon i kromosomer fra cereale, to translokasjoner, og hvorfor er cereale x montanum F1 hybriider semi-sterile? Hos hvete, bygg og havre derimot, er hvert par av ville- og kulturarter like m.h.t. kromosomer og fullt interfertile. Pollineringssystemet hos rug og den splittende relasjonen mellom cereale og montanum krever også en forklaring.

Den sansynlige forløperen for ugras- og kulturcereale­ komplekset er toårig Secale montanum. Stedet for utviklingen av cereale-komplekset kan være sentralområdet for Secale montanum; Armenia og Anatolia (Zohary 1971 257).[6]

Men en tilsvarende utvikling har trolig også skjedd med ugrasrug, som har fulgt med som forurensning, ved de andre kornslagenes ekspansjon til Nord­ Europa. De ville og primitive artene bør kunne undersøkes på det molekylære området. Kromosomparene og deres rekombinasjonsprosess mellom villrug og kulturrug er særlig interessant. Befruktningens biologi er mer kompleks enn tidligere antatt, men dette kan utredes, om det ikke allerede er gjort.

De ville og primitive artene, samt svedjerugen, har bedre kvalitative kornproteiner enn dagens kulturrug (Kranz 1973).[7]

De har en større andel oppløselige fibre og inneholder mindre gluten. Svedjerugen har en større variasjon av smaksstoffer, og den har en medisinsk effekt, som bl.a. styrking av immunforsvåret og demping av allergier, konf. Oralmat.

Finnene mener at den også har positiv effekt ved prostatakreft. Det ser ut til at rugen ble domestisert flere steder, uavhengig av hverandre og til ulike tider. Kulturrugens utvikling har skjedd i det kaldere klima i Nord-Europa, og tilsvarende prosesser har skjedd i fjellområdene i Sørøst-Europa, Nordre Kaukasus og Sentral-Asia (Khush 1963 60-71).

Eldste rugpollen i Finland er datert 2.170 f.Kr. (Ahokas 2009 20). [8]

Rugkom er her funnet arkeologisk i emmerhvete fra før 500 e.Kr. Emmerhvete ligner rug og dens overvintring Som toårig vekst økte med den lysere sommeren her nord. Men den mer hardføre rugen tok etter hvert overhånd og ble foredlet og foretrukket som matvekst.

Sykdommer kan også ha desimert hveten til fordel for rugen, og emmerhveten ble utkonkurert av rugen før vikingtiden. Tørking av rugen ute, og derpå videre tørking og sterilisering av sopp og annet utøy i ria, samt skaking av kornbanda før tresking på gulvet, skilte det beste såkornet ut ved skakingen. Finsk juureinen ble foretrukket langt utenfor Findlands grenser i middelalder og nyere tid. Den ble regnet for å være dobbelt sa effektiv, og derfor ble den dobbelt betalt.

År 1757 skriver Johan David Cneiff om hvordan landbruket kan støttes i Østerbotten (Ahokas 2009 44);[9]

"Thet ar bekant, at then så kallade Wasa - Rågen, som til større delen torde wara upkjøpt af the øfrige orterne i Østerbotten, er øfwer hela Swerige ganska begærlig til Sådes - Rag, såsom then øfwer alt beprøfwade aldrabesta, och medelst sina långa och kubbiga Korn, efter skørden, i Spann andrayrmnigaste gifwande, och til sålunda drygaste, som til kærnan størsta, och til tyngden mest wegande Rågen, emot Swensk Råg, thar han blifwit utsådd, och wegd emot then ordinaira, som i sammå orter har waxt. ---- - Ty jag frucktar ej at beskyllas før ett ogrundat heller oskaligt Forslag, emedan man ej bør utså mera an en half Tunna af den førra på et helt Tunnelands åker, som altså kommer på ett och thet sammå uth, om man på samma åkers widd hade utsådt en hel Tunna Swensk Råg, efter wanligheten. Det er och bewisligt, at man i Østergotland, efter 1 Tunnas utsæde på 2ne Tunnlands åker, af warckeligen Finsk, så kallad Hållola / heller och grof och frødd Wasa / Råg, har med gledje fådt upskjæra på vel brukad och dijkad Jord, 30 til 40, och wel flere Tunnor, strid och herlig Råg: Hwilken dock i tredje utsædet gemenligen går ut, och bør ymsas, om gjørligit woro at det beqwemligare kunde skje, ifrån ofwennemde Fiinska arter".

Ergot.

Rugen har en sopp-, fiende, Claviceps purpurea; antonild, meldrøye, mutterkorn, hungerkorn, bockhorn, hahnenspore, rukkitungal, tungaltera, tungalpea, nøgitera, nøgipea og ergot blant mange navn. Disse soppene produserer giftige alkaloider, blant flere andre ergotaminer.

Lektor Harry Svensson forklarer det slik: Hos den bekanta mjøldrygesvampen, Claviceps purpurea, sørja konidier (sporer), sklerotier (sporesekker) och askosporer (soppsporer i fruktlegemet / stroma) i tur och ordning før førøkningen och spridningen. Da rågen blommar - Claviceps parasiterar nemligen i regel på detta sedesslag, men angriper aven andra gras - infekterar askosporerna fruktemnena, vilka genomdragas av svampens hyfer (samrnenhengende celler) och snart forvandlas till en vit, mjuk fårad myceliemassa (nettverk av celler). I fårorna sitta konidiebærare hopade, och de avsøndra otroliga mengder av ovala, genomskinliga konidier. De bakas in i en søtt smakande vetska," honungsdagg", som samtidigt avsøndras och droppar ned från axen. Det nu beskrivna konidiestadiet har tidigare, då svampens utvecklingshistoria icke var utredd, beskrivits under namnet Sphacelia segetum (ergot). Lockade av den søta vætskan besøka flugor och andra insekter de infekterade blommoma och kunna derigenom bidraga tiII konidiernas spridning, som också i någon mån kan førmedlas av regn ock vind. Så småningom upphør emellertid konidieavsøndringen, de hittills mjuka myceliekropparna omvandlas till hornartade sklerotier, som på ytan er sværtvioletta men inuti består av en vit parenkymliknande mycelievevnad. Eftersom deras tillvaxt pågår rett så lenge, skjuta de slutligen ut bortåt en centimeter eller mer ur smaaxen, i toppen av sklerotiema førtsetter konidiebildningen!engst, men slutligen tørka Sphacelia-hyfema ihop even der och bilda då den så kallade møssan. Det er dessa sklerotier, som går under namnet mjøldrygor. Da rågen er ferdig att skørdas ha emellertid manga mjøldrygor redan løssnat och fallit ned på marken, der de myllas ned och overvintra. Om fuktigheten ar tilrecklig och de ej ligga alltfor djupt nedbeddade, "gro" de nesta vår, det vill sega från den hårda sklerotievevnaden utvecklas många små fruktkroppar eller riktigare stromåutskott, som bestå av ett sterilt, rødgult skaft och ett klotrunt, mørkrøtt huvud med flasklika perithecier (små runde beholdere med sporer, som slipper ut gjennom ostiole-"hullet" i tidens fylde) insenkta i det yttre vevnadsskiktet. Huvudena nå nett och jemnt over markytan. Var och en av de cylindriska sporseckarna bilda åtta trådformiga askosporer. Dessa mogna vid tiden før rågens blomning, spridas med vinden till rågblommomas mærken (arr), der de lett fastna och åstadkomma en infektion" (Svensson 1934 ).[10]

Siden ergot er mye vanligere på rug enn på andre kornsorter, har den trolig fulgt med rugen og begynt på denne. Det er tydelig at ikke alle har hatt "rent mel i posen".

Ergotisme, antonild og mange andre navn har denne skjebnesvangre dødlige sykdommen hatt.

Systematikk[rediger | rediger kilde]

Rugslekta blir ofte regnet til underfamilien Pooideae i gressfamilien. Antall arter varierer mellom 3 og 8 alt etter som enkelte sorter blir sett som egne arter eller som underarter. GRIN lister opp følgende arter:[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Korsmo E.1925, Ugress inutidensjordbruk, Oslo.
  2. ^ Zohary D. 1971, Origin of South-West Asiatic Cereals II Davis P.H.
  3. ^ Vavilov N.l. 1917, On the origin of cultivated rye II Bulletin of Applied Botany 10, Leningrad
  4. ^ Helbaek H. 1971, The Origin and Migration of Rye II Davis P.H.,
  5. ^ Khush G.S., Stebbins G.L. 1961, Cytogenetic and evolutionary studies in Secale II American Journal of Botany 48, Baltimore.
  6. ^ Zohary D. 1971, Origin of South-West Asiatic Cereals II Davis P.H.,
  7. ^ Kranz A.R. 1973, Wildarten und Primitivformen des Roggens(Secale L), Berlin.
  8. ^ Ahokas H. 2004, On the evolution, spread and names of rutabaga II Interdisciplinary Biology, Agriculture, Linguistics and Antiquities I, Helsinki. 2006, Naked (nud)Harley, Hordeum vulgare: a series of Misunderstandings of its onomatopoetic name himalais­ ("celestial"), himalayense and guimalaye ("Himalayan") along with its migration II Interdisciplinary Biology, Agriculture, Linguistics and Antiquities II, Helsinki. 2009, The exported winter rye form evolved in co­ cultivation with spring-sown seasonal crops in Finland where the slash-and bum and riihi traditions selected against the rachis brittleness of the weedy rye II lnte disciplinary Biology, Agriculture, Linguistics and Antiquities 4, Helsinki.
  9. ^ Ahokas H. 2004, On the evolution, spread and names of rutabaga II Interdisciplinary Biology, Agriculture, Linguistics and Antiquities I, Helsinki. 2006, Naked (nud)Harley, Hordeum vulgare: a series of Misunderstandings of its onomatopoetic name himalais­ ("celestial"), himalayense and guimalaye ("Himalayan") along with its migration II Interdisciplinary Biology, Agriculture, Linguistics and Antiquities II, Helsinki. 2009, The exported winter rye form evolved in co­ cultivation with spring-sown seasonal crops in Finland where the slash-and bum and riihi traditions selected against the rachis brittleness of the weedy rye II lnte disciplinary Biology, Agriculture, Linguistics and Antiquities 4, Helsinki.
  10. ^ Svensson H. 1934 II Vaxtemas liv, Bd.2, red.Carl Skottsberg, Stockholm
  11. ^ fra Germplast Ressources Information Network (GRIN)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Secale – bilder, video eller lyd
botanikkstubbDenne botanikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.