Samveldet av uavhengige stater

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Flagget til Samveldet av Uavhengige Stater (SUS)
SUS

Samveldet av uavhengige stater (SUS) (russisk: Содружество Независимых Государств (СНГ) – Sodruzhestvo Nezavisimykh Gosudarstv) er en konføderasjon eller allianse som består av elleve av de tidligere 15 statene som utgjorde Sovjetunionen. Landene som ikke er med, er de tre baltiske statene Estland, Latvia og Litauen, og Georgia som meldte seg ut av SUS i 2009.

Hovedkvarteret ligger i Minsk i Hviterussland. Dannelsen av SUS signaliserte oppløsningen av Sovjetunionen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Samveldet av uavhengige stater ble grunnlagt 8. desember 1991 av Russland, Ukraina og Hviterussland da lederne for de tre landene, Boris Jeltsin, Leonid Kravtsjuk og Stanislav Sjusjkevitsj, møttes i Białowieżaskogen nord for Brest i Hviterussland og signerte Minsk-avtalen. Avtalen oppløste Sovjetunionen og etablerte et nytt forbund uten sentral politisk ledelse. Det ble samtidig uttalt at den nye organisasjonen skulle være åpen for alle de tidligere Sovjetrepublikkene, såvel som alle andre nasjoner som delte samme mål. SUS' statutter oppgir at alle medlemsstater er suverene og selvstendige stater og avskaffer derved Sovjetunionen.

Den 21. desember 1991 gikk ytterligere åtte tidligere Sovjetrepublikker, Armenia, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Kirgisistan, Moldova, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan med i SUS. Avtalen ble signert i Alma Ata i Kasakhstan og de nye medlemsstatene ble retroaktivt regnet som grunnleggere av SUS på lik linje med Russland, Ukraina og Hviterussland. Med dette hadde organisasjonen 11 medlemsstater. Den 26. desember samme år ble beslutningen bekreftet ved at Sovjetunionens øverste sovjet fattet tilsvarende vedtak, Sovjetunionen skulle formelt oppløses ved nyttårsslaget 1991/1992.

Georgia ble med to år senere, den 3. desember 1993. De tre baltiske landene, Estland, Latvia og Litauen, som hadde fått forlate Sovjetunionen allerede i september 1991, ble ikke med i SUS og valgte istedet å søke medlemskap i Det europeiske fellesskap.

Militær struktur[rediger | rediger kilde]

Jevgenij Sjaposjnikov ble utnevnt fra begynnelsen til øverstkommanderende for SUS militære styrker, som i praksis var Sovjetunionens militærmakt ettersom de enkelte landene ennå ikke hadde bygget opp egne militære styrker. Da Boris Jeltsin ble russisk forsvarsminister den 7. mai 1992 ble Sjaposjnikov og hans stab kastet ut fra forsvarsministeriet og generalstabsbygningene og gitt kontorer i den tidligere Warszawapaktens hovedkvarter på Leningradskij Prospekt 41[1] i de nordre utkantene av Moskva.[2] Sjaposjnikov gikk av i juni 1993.

I desember 1993 ble hovedkvarteret for SUS militære styrker avviklet.[3] Istedet dannet SUS råd for forsvarsministre et militærsamarbeidskoordineringshovedkvarter i Moskva, med 50 % av finansene fra Ryssland.[4] General Viktor Samsonov ble utnevnt til personalsjef.

Møte for SUS-ledere i Bisjkek 2008.

Medlemsstater[rediger | rediger kilde]

Opprettelsesavtalen forble det viktigste konstitusjonsdokumentet til SUS fram til januar 1993, da SUS-charteret (russisk: Устав Ustav) ble vedtatt.[5] Charteret formaliserte begrepet medlemskap, et medlemsland er definert som et land som ratifiserer SUS-charteret (2. seksjon, artikkel 7). Turkmenistan har ikke ratifisert charteret og skiftet status til å være tilknyttet medlem 26. august 2005 for å være i samsvar med sin FN-anerkjente internasjonale nøytralite status.[6][7] Selv om Ukraina var en av de tre opprunnelige grunnleggerne og ratifiserte opprettelsesavtalen i desember 1991 valgte Ukraina å ikke ratifisere SUS-charteret da landet er uenig i at Russland er den eneste lovlige etterfølger av Sovjetunionen. Dermed anser det ikke seg selv som medlem av SUS.[8][9]

Stat Signert Ratifisert Charter ratifisert Medlemsstatus
Armenia Armenia 1991-12-2121. desember 1991 1992-02-1818. februar 1992 1994-03-1616. mars 1994 offisielt medlem
Aserbajdsjan Aserbajdsjan 1991-12-2121. desember 1991 1993-09-2424. september 1993 1993-12-1414. desember 1993 offisielt medlem
Hviterussland Hviterussland 1991-12-088. desember 1991 1991-10-1212. oktober 1991 1994-01-1818. januar 1994 offisielt medlem
Kasakhstan Kasakhstan 1991-12-2121. desember 1991 1991-12-2323. desember 1991 1994-04-2020. april 1994 offisielt medlem
Kirgisistan Kirgisistan 1991-12-2121. desember 1991 1992-03-066. mars 1992 1994-04-1212. april 1994 offisielt medlem
Moldova Moldova 1991-12-2121. desember 1991 1994-04-088. april 1994 1994-06-2727. juni 1994 offisielt medlem
Russland Russland 1991-12-088. desember 1991 1991-12-1212. desember 1991 1993-07-2020. juli 1993 offisielt medlem
Tadsjikistan Tadsjikistan 1991-12-2121. desember 1991 1993-06-2626. juni 1993 1993-08-044. august 1993 offisielt medlem
Usbekistan Usbekistan 1991-12-2121. desember 1991 1992-04-011. april 1992 1994-02-099. februar 1994 offisielt medlem

Uoffisielle medlemsstater[rediger | rediger kilde]

Stat Signert Ratifisert Charter ratifisert Medlemsstatus
Turkmenistan Turkmenistan 1991-12-2121. desember 1991 1991-12-2626. desember 1991 Ikke ratifisert uoffisielt tilknyttet medlem

Tidligere medlemsstater[rediger | rediger kilde]

Stat Signert Ratifisert Charter ratifisert Trakk seg Effektuert
Georgia Georgia 1993-12-033. desember 1993 1994-04-1919. april 1994 2008-08-1818. august 2008 2009-08-1717. august 2009
Ukraina Ukraina 1991-12-088. desember 1991 1991-12-1010. desember 1991 de facto deltagende; offisielt ikke medlem 2014-03-1919. mars 2014 2014-03-1919. mars 2014

Det fellesøkonomiske rom[rediger | rediger kilde]

Det har vært avholdt diskusjoner om å opprette et «fellesøkonomisk rom» for Russland, Ukraina, Hviterussland og Kasakhstan. En intensjonsavtale om å danne et slikt område ble signert 23. februar 2003, hvor det ble avtalt at hovedkvarteret skal ligge i Kiev. Tanken er at andre land skal ha mulighet for å slutte seg til området på et senere stadium.

Parlamentet i Ukraina, Verkhovna Rada, stemte i mai 2003 for å slutte seg til det fellesøkonomiske rom (266 stemmer for, 51 stemmer mot).

Språket[rediger | rediger kilde]

Russland har foreslått at russisk skal få offisiell status i alle SUS medlemsstater. Enn så lenge er russisk offisielt språk i fire av statene: Russland, Hviterussland, Kasakhstan og Kirgisistan. Russisk er også ansett som et offisielt språk i regionen Transnistria, samt i den autonome regionen Gagaus i Moldavia. Viktor Janukovytsj, den prorussiske presidentkandidaten i det kontroversielle presidentvalget i Ukraina 2004 erklærte sin hensikt om å gjøre russisk til et andre offisielt språk i Ukraina. Vinneren, Viktor Jusjtsjenko, gjorde ikke det ettersom han hadde mer tilknytning til den ukrainsktalende befolkningen. Janukovitj vant presidentvalget i Ukraina 2010, og har fortsatt til hensikt å gjøre russisk til et andre offisielt språk.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Johnson's Russia List #2142, 9 april 1998
  2. ^ Odom, The Collapse of the Soviet Military, ss. 385-86
  3. ^ Interfax, 22 December 1993, via Zbigniew Brzezinski, Paige Sullivan, 'Russia and the Commonwealth of Independent States' CSIS, 1997, s.464 via Google Books
  4. ^ SIPRI 1998 Annual, s.18
  5. ^ CIS Charter, 22. januar 1993 (uoffisiell engelsk oversettelse). Russisk tekst her
  6. ^ Decision on Turkmenistan's associate membership, CIS Executive Committee meeting in Kazan, Russia, 26. august 2005 (ru).
  7. ^ Turkmenistan reduces CIS ties to "Associate Member", Radio Free Europe/Radio Liberty, 29. august 2005 (en).
  8. ^ Ratification status of CIS documents as of 15 January 2008 (Russisk)
  9. ^ September 2008 Statement by Foreign Minister of Ukraine Volodymyr Ohryzko, “Ukraine does not recognize the legal personality of this organization, we are not members of the CIS Economic Court, we did not ratify the CIS Statute, thus, we cannot be considered a member of this organization from international legal point of view. Ukraine is a country-participant, but not a member country”

Idrett i 1992[rediger | rediger kilde]

Siden Sovjetunionen var oppløst fra 1. januar 1992, hadde flere idrettsutøvere fra SUS sine medlemsland kvalifisert til Sommer-OL 1992 og EM i fotball 1992 i årene i forveien nettopp som utøvere for Sovjetunionen. Dette bød på et problem med tanke på at utøverne ikke kunne representere et land som ikke lenger eksisterte. Løsningen på dette var at for kun disse mesterskapene i 1992 stilte SUS som det offisielle "landslaget", se:

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]