Tanzania

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 6°26′47″S 34°48′17″Ø

United Republic of Tanzania (engelsk)
Jamhuri ya Muungano wa Tanzania (swahili)
Den forente republikken Tanzania
Tanzanias flagg Tanzanias våpen
Flagg Riksvåpen
Motto
«Uhuru na Umoja»
swahili: Frihet og enhet
Nasjonalsang
«Mungu ibariki Afrika»
swahili: Gud velsigne Afrika
Beliggenheten til Tanzania
Hovedstad Dodoma
Offisielle språk Swahili
Engelsk
Innbyggernavn tanzanianer, tanzaniansk
Styreform Føderal presidentiell konstitusjonell republikk
President Jakaya Kikwete
Visepresident Mohamed Gharib Bilal
Statsminister Mizengo Pinda
Lovgivende forsamling Nasjonalforsamling
Uavhengig fra Storbritannia
Tanganyika 9. desember 1961
Zanzibar
- Sammenslåing
Areal 945 087 km² (rangert som nr. 31)
- Vann 6.2  %
Befolkning 41 892 895 (rangert som nr. 30)
Bef.tetthet 44,33/km²
HDI 0,488 (rangert som nr. 159)
Valuta Tanzaniansk shilling (TZS)
Tidssone EAT (UTC+3)
ISO 3166-kode TZ
Toppnivådomene .tz
Kart over Den forente republikken Tanzania
1 007 fra Kenya og Uganda

Den forente republikken Tanzania er et land på østkysten av Afrika. Det grenser til Kenya og Uganda i nord, Rwanda, Burundi og den Demokratiske Republikken Kongo i vest og Zambia, Malawi og Mosambik i sør. I øst ligger Indiahavet. Landet har vært medlem av Samveldet siden det fikk uavhengighet i 1961. I 1964 ble Tanganyika forent med Zanzibar og dannet den forente republikken av Tanganyika og Zanzibar, senere omdøpt til dagens navn. Tanzanias hovedstad ble offisielt flyttet fra Dar-es-Salaam til Dodoma i 1996, men mange av styresmaktens kontorer ligger fortsatt i den gamle hovedstaden.

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Tanzanias geografi er en av de mest varierte og unike i verden. Landet inneholder så vel Afrikas høyeste punkt, Kilimanjaro, som innsjøer, fjell og mange naturreservater.

Den nordøstlige delen av Tanzania er fjellrik og inkluderer Meru og Kilimanjaro, som begge er utdødde vulkaner. Kilimanjaros naturlige skjønnhet, i tillegg til at der er Afrikas høyeste punkt, trekker til seg tusenvis av turister hvert år.

Vest for disse ligger Serengeti nasjonalpark, kjent sin årlige migrasjon av millioner av gnuer, i tillegg til mengder med løver, leoparder, elefanter, neshorn og afrikanske bøfler. Nær parken ligger Olduvai-ravinen hvor mange av de eldste hominid–fossilene og gjenstander har blitt funnet. Andre arkeologisk viktige funn er det eldste beviset på hominidenes bruk av tre ved Kalambo-fallene på grensen til Zambia.

Videre vest ligger Victoriasjøen på den kenyanskugandisk-tanzanianske grensen. Dette er den største innsjøen i Afrika og er tradisjonelt utpekt som Nilens kilde. Sørvest for denne separerer Tanganyikasjøen Tanzania fra den Demokratiske Republikken Kongo. Denne innsjøen regnes som den nest eldste og nest dypeste innsjøen i verden etter Bajkalsjøen i Sibir.

Det sentrale området i Tanzania er et stort platå med savanne og nasjonalparker i sør og jordbruksland lenger nord. Den nye hovedstaden, Dodoma, ligger her, selv om mye av styresmakten fremdeles befinner seg i Dar-es-Salaam.

Den østlige kystlinjen av Tanzania er varm og fuktig. Her ligger Tanzanias største by og tidligere hovedstad, Dar-es-Salaam. Rett nord for byen ligger øya Zanzibar, et semiautonomt territorium som er kjent for sitt krydder. Øyas mindre kjente søsken, Pemba, ligger lenger nord.

Klimaet i Tanzania varierer fra varmt og fuktig på kysten til mer temperert klima i det høyereliggende sentrumet av landet. Tanzania har to regntider, en lang og tung fra mars til mai, og en kortere, lettere fra november til januar. Hele landet har i prinsippet tropisk klima, bortsett fra i de høyeste fjellene hvor temperaturen er lavere spesielt om natten.

Normal årsnedbør er de aller fleste steder over 1000 mm ved kysten, og opp til 1500 mm på de våteste områdene. I det indre av landet er normal årlig nedbørmengde mellom 500 og 1000 mm, men her er nedbøren imidlertid veldig sporadisk både med hensyn på tid og sted. Kun de høyeste fjellene får mer nedbør enn kystområdene.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Befolkningsfordelingen i Tanzania er svært ujevn. Befolkningstettheten varierer fra en person per km² i tørre regioner til 51 per km² i fastlandets fuktigere høyland til 134 per km² i Zanzibar. Mer enn 80 % av befolkningen bor på landsbygda. Dar-es-Salaam er den største byen, Dodoma i innlandet av Tanzania er den nye hovedstaden.

Den afrikanske befolkningen består av mer enn 120 etniske grupper, og av disse har sukuma, haya, nyakyusa, nyamwezi og chaga mer enn en million medlemmer. Blant andre stammer kan pare, shambala og ngoni nevnes. Flertallet av tanzanianerne, inkludert store stammer som sukuma og nyamwezi, er bantuer. Grupper av nilotere eller av lignende opphav inkluderer de nomadiske masaiene og luoene, begge finnes i større antall i nabolandet Kenya. To mindre grupper snakker khoisan-lignende språk. Kushitisk-språklige folkeslag, opprinnelig fra de etiopiske høylandene, bor i noen få områder av Tanzania. Andre bantystammer var flyktninger fra Mosambik.

Selv om mye av Zanzibars afrikanske befolkning kom fra fastlandet, hevder en gruppe kjent som shiraziere sin opprinnelse fra den antatte øyas tidlige persiske bosettere. Ikke-afrikanske innbyggere på fastlandet og Zanzibar utgjør 1 % av befolkningen. Det asiatiske samfunnet, inkludert hinduer, sikher, shia- og sunni–muslimer og goanere, har gått ned med 50 % i det siste tiåret til 50 000 på fastlandet og 4000 i Zanzibar. Det er antatt at 70 000 arabere og 10 000 europeere bor i Tanzania.

Hver etnisk gruppe har sitt eget språk, men nasjonalspråket er swahili, et språk som tilhører bantu-språkene. Det andre offisielle språket er engelsk. Andre språk som blir snakket er indiske språk og portugisisk, begge snakkes av mosambikiske svarte og goanere.

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Tanzanias historie

Julius Nyerere, landets første president.

Kystlinjen til Tanzania har vært preget av mye stridigheter, først fra portugisere og arabere, og senere mellom ulike europeiske makter. Tanzania var tidligere en del av Tysk Østafrika. Nærmere bestemt i 1891 koloniserte tyskerne fastlandet og styrte det direkte fra de tyske styresmaktene. Landet Tanzania er et resultat av den politiske unionen mellom fastlandet Tanganyika og øyene Zanzibar og Pemba etter Zanzibar-revolusjonen. De to delene hadde fått uavhengighet fra Storbritannia hver for seg, fastlandet i 1961 og øyene i 1963. Julius Nyerere ble landets første president i 1962.

Tanzania erklærte krig mot Uganda etter at Uganda hadde invadert og forsøkt å annektere den nordlige tanzanianske provinsen Kagera i 1979. Tanzania kastet ikke bare ut de ugandiske styrkene, men invaderte selve Uganda etter å ha innrullert landets eksilugandere. 11. april 1979 ble Idi Amin tvunget til å oppgi hovedstaden Kampala. Den tanzanianske hæren tok byen med hjelp fra ugandisk og rwandisk gerilja. Amin flyktet i eksil [1].

Nyerere gav fra seg makten til Ali Hassan Mwinyi i 1985, men beholdt kontrollen over det styrende partiet, Chama cha Mapinduzi (CCM), som formann frem til 1990, da han gav ansvaret til Mwinyi. Ettpartistyret tok slutt i oktober 1995 da Tanzania holdt sitt aller første flerpartivalg. Men CCM vant valget med stor margin og dets kandidat Benjamin Mkapa ble etterpå tatt i ed som den nye presidenten i Tanzania 23. november 1995. I desember 2005 ble Jakaya Mrisho Kikwete valgt til landets fjerde president for fem år.

Et av de dødelige bombeattentatene mot amerikanske ambassader i 1998 skjedde i byen Dar-es-Salaam, det andre var i Nairobi, Kenya. Undersjøiske jordskjelv i 2004 på den andre siden av Indiahavet førte til en tsunami som traff Tanzanias kystlinje og drepte 11 mennesker. En oljetanker gikk også midlertidig på grunn i Dar-es-Salaam og skadet en oljeledning.

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Jakaya Kikwete, president i Tanzania

Tanzanias president og nasjonalforsamling er valgt gjennom direktevalg for en femårsperiode. Presidenten utnevner en statsminister som tjener som regjeringens leder i nasjonalforsamlingen. Presidenten velger sitt kabinett fra nasjonalforsamlingens medlemmer. Grunnloven gir ham også makt til å nominere ti ikkevalgte medlemmer av parlamentet som også kan bli kabinettmedlemmer. Valgene av president og nasjonalforsamlingen ble holdt i desember 2005.

Nasjonalforsamlingen har kun et kammer. Forsamlingen som ble valgt i 2000 hadde 295 medlemmer. Disse 295 medlemmene inkluderer statsadvokaten, fem medlemmer valgt fra representantenes hus i Zanzibar, setene som er reservert kvinner som utgjør 20 % av setene, 181 valgte medlemmer fra fastlandet og 50 seter fra Zanzibar. Etter valget i 2005 har det herskende CCM 93 % av setene i forsamlingen. Lover som blir vedtatt av nasjonalforsamlingen er gyldige for Zanzibar kun i spesifikke unionssaker.

Zanzibars representantenes hus har bestemmelsesrett over alle saker som ikke har med unionen å gjøre. For tiden er der 76 medlemmer, inkludert 50 valgt av folket, ti utnevnt av presidenten i Zanzibar, fem ex officio-medlemmer og en statsadvokat utnevnt av presidenten. I mai 2002 økte regjeringen antallet spesialseter som er avsatt til kvinner fra ti til femten, noe som vil øke antallet representanter i representantenes hus til 81. Forsamlingen kan innføre lover for Zanzibar uten godkjennelse fra unionssregjeringen så lenge den ikke involverer unionssaker. Lengden på embetet til Zanzibars president representantenes hus er også fem år. Det semiautonome forholdet mellom Zanzibar og unionen er relativt unikt som styreform.

Tanzania har et femdelt rettssystem som kombinerer rettsystemene til stammenes, islamske og britiske lov. Appellene er fra de primære domstolene gjennom distriktsdomstolene, borgerlig magistratsrett til høyesterett og appelldomstolen. Dommerne er utnevnt av justisministeren med unntak av appelldomstolen og høyesterett som er utnevnt av presidenten. Zanzibars rettssystem er parallelt med unionens, og alle saker som er opp i domstoler i Zanzibar, med unntak av de som inneholder grunnlovsmessige og islamsk lov, kan appelleres til appelldomstolen til unionen. En kommersiell domstol ble etablert i september 1999 som en avdeling av høyesterett.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Tanzanias regioner og Tanzanias distrikter

Av administrative årsaker er Tanzania delt inn i 26 regioner, 21 på fastlandet, 3 på Unguja og 2 på Pemba, Unguja og Pemba utgjør Zanzibar. 99 distriktsråd har blitt opprettet for å øke lokal autoritet. Disse distriktene er også nå referert til som lokal styresmakt. For tiden er der 114 råd som opererer i 99 distrikter, 22 er urbane og 92 er på landsbygda.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Økonomien er svært avhengig av landbruket som står for halve landets BNP, gir 85 % av eksporten og sysselsetter 90 % av arbeidsstyrken. Topografien og de klimatiske forholdene derimot, begrenser kultiverte avlinger til bare 4 % av landets areal. Industrien er hovedsakelig begrenset til foredling av landbruksprodukter og lette konsumentvarer. Verdensbanken, det internasjonale pengefondet og bilaterale donorer har skaffet midler til å rehabilitere Tanzanias nedadgående infrastruktur. Norge har hatt Tanzania som en av sine prioriterte samarbeidspartnere siden 1966. Tanzania er det landet som gjennom årene har fått mest bistand fra Norge [2].

Tanzania har store naturressurser som gullforekomster og flotte nasjonalparker som forblir underutviklet. Veksten fra 1991 til 1999 førte til en oppgang i industriproduksjonen og en betydelig økning i utvinningen av mineraler, ført an av gull. Leting etter naturgass i Rufiji-deltaet ser lovende ut og produksjonen har allerede startet [3]. Nylige bankreformer har hjulpet økende vekst og investeringer i den private sektoren. Kortsiktig økonomisk fremgang er også avhengig av å begrense korrupsjon og nedskjæring av unødvendige offentlige utgifter [4].

Forlenget tørke i de tidlige årene av det 21. århundre reduserte kraftig kapasiteten i elektrisitetsproduksjonen. Rundt 60 % av Tanzanias elektrisitetsforsyninger blir generert gjennom vannkraftverk [5]. Det vil antagelig ta noen år å gjennomføre planene om å øke produksjonskapasiteten gjennom gass og kull. I mellomtiden blir utsiktene for økonomisk vekst svekket [6].

77 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen på én dollar om dagen (IMF) (2005).

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 12,8 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken) 6,97 % 2005, UNDP Database
Konsumpriser 4,5 % 2004, UNDP Database
Arbeidsløshet 5,0 % 2001, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse -0,94 mrd US$ 2005, UNDP Database
Betalingsbalanse -0,54 mrd US$ 2005, UNDP Database
Utviklingshjelp 1,49 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 337 US$ 2005, UNDP Database

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Massemedia[rediger | rediger kilde]

Daily News er den eldste avisa i Tanzania og er statseid, mens Televisheni ya Taifa er det statseide televisjonsnettverket. Radio Tanzania Dar es Salaam er Tanzanias statseide radionettverk. Tanzania har også mange privateide medier, og kringkasting fra BBC Radio, Voice of America og Deutsche Welle kan også høres i Tanzania.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Moské i Moshi, Tanzania

Tarabu-musikken [7] er en sammenblanding av swahilisanger sunget i rytmisk stil krydret med arabisk eller, til tider, indiske melodier. Den er en ekstremt livlig kunstform som har sitt utspring i klassisk kultur, men som likevel er veldig populær blant kvinner og som hele tiden trekker fra gamle og nye kilder. Tarabu utgjør en betydelig del av det sosiale livet til swahili-folket langs kystområdene, særlig Zanzibar, Tanga og til og med lenger i Mombasa og Malindi langs kysten av Kenya. Uansett hvor de swahili-språklige menneskene dro, fulgte tarabu-kulturen med dem. Den har trengt så langt som til Uganda. I Rwanda og Burundi i Øst-Afrikas indre konkurrerer tarabu-kulturen med andre vestliginspirerte grupper i popularitet.

I disse dager finner en tarabu-revolusjon [8] sted, og mange opphetede debatter fortsetter om musikken som har blitt dramatisk endret av fenomenet East African Melody. Melody som de hengivent kalles av deres hovedsakelig kvinnelige fans, spiller moderne tarabu som for første gang er tarabu som kan danses til og har direkte lyrikk som går utover den lyriske antydningen til eldre grupper som Egyptian Musical Club og Al-Wattan Musical Club hvor betydningen i deres sanger bare var alluderende og aldri direkte uttrykt. I dag er tarabusangene eksplisitte og til og med grafiske i seksuell tilknytning. Mye av musikken i dag av grupper som Melody og Muungano er komponert og spilt på keyboard, noe som gjør at gruppene er mye mindre enn de «virkelige tarabu»-orkestrene og derfor er mer i stand til å reise og spille i regionen og utenfor regionen de hører hjemme.

Mbaraka Mwinshehe var den mest populære og originale musikeren i Tanzania. Der er også en større innflytelse fra musikere fra den Demokratiske Republikken Kongo som kom inn i landet som flyktninger og har slått seg ned i landet. Men i senere år, hovedsakelig fra midten av nittitallet, har en ny generasjon musikere dukket opp og kommer med populære toner og som konkurrerer med Kongo-gruppene i popularitet og publikumstekke.

Tanzanianske artister har laget en ny stil som blir kalt «Bongo Flava» som blander alle typer melodier, rytmer og lyd. Trenden blant tanzaniansk musikkonsumenter har begynt å endre seg mot å favorisere produkter fra deres lokale artister som synger swahili, det nasjonale språket.

Fremveksten av utallige FM musikkstasjoner og billige produksjonsstudioer har vært en betydelig årsak til musikkindustrien i landet. Samtidige artister som Juma Nature, Lady Jaydee, Mr. Nice, Mr. II, Cool James, Dully Sykes, Ras Nas og mange andre har en stor tilhengerskare i landet og nabolandene.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Tanzania – bilder, video eller lyd

Styresmakten[rediger | rediger kilde]

Nyheter[rediger | rediger kilde]

Media[rediger | rediger kilde]

Forretningsliv[rediger | rediger kilde]

Overblikk[rediger | rediger kilde]


Dyreliv og beskyttede områder[rediger | rediger kilde]