Wikipedia:Tinget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Archive
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

2014

Uke 1 2014
Uke 2 2014
Uke 3 2014
Uke 4 2014
Uke 5 2014
Uke 6 2014
Uke 7 2014
Uke 8 2014
Uke 9 2014
Uke 10 2014
Uke 11 2014
Uke 12 2014
Uke 13 2014
Uke 14 2014
Uke 15 2014
Uke 16 2014
Uke 17 2014
Uke 18 2014
Uke 19 2014
Uke 20 2014
Uke 21 2014
Uke 22 2014
Uke 23 2014
Uke 24 2014
Uke 25 2014
Uke 26 2014
Uke 27 2014
Uke 28 2014
Uke 29 2014
Uke 30 2014
Uke 31 2014
Uke 32 2014
Uke 33 2014
Uke 35 2014
Uke 36 2014
Uke 37 2014
Uke 38 2014
Uke 39 2014
Uke 40 2014
Uke 41 2014
Uke 42 2014
Uke 43 2014
Uke 44 2014
Uke 45 2014

Tinget.png
Tinghaugen på Frosta hvor Frostatinget ble holdt

Tinget er vår felles talerstol. Her kan du diskutere forslag og tanker om Wikipedia med andre wikipedianere. Diskusjoner som har interesse for flere og handler om Wikipedia-prosjektet, hører hjemme her. Diskusjoner som ikke passer her kan bli flyttet til mer passende sider. Husk å signere innleggene dine ved å skrive ~~~~ på slutten!

Skriv nytt innleggOppdater

Se også:   E-postlistenHjelpSletting av siderTorgetAmbassade/EmbassyCommons:Tinget

Er du på rett sted?

Om du vil… Gå til…
Få hjelp til noe på Wikipedia, eller delta i mer uformell/sosial prosjektrelatert prat Wikipedia:Torget
Få hjelp til interwiki-lenker eller Wikidata Wikidata:Wikidata:Diskusjon
Stille spørsmål om viten Wikipedia:Orakelet
Kontakte Wikipedia Wikipedia:Kontakt
Kontakte en bestemt bruker Brukerens diskusjonsside
Diskutere en bestemt artikkel Artikkelens diskusjonsside
Lese svar på vanlige spørsmål Wikipedia:OSS
Lære hvordan man bruker Wikipedia Hjelp:Portal
Rapportere tekniske feil Helst direkte i Bugzilla
Foreslå en artikkel for sletting Wikipedia:Sletting


Avslutning av IP-kontrollør funksjon (CU)[rediger | rediger kilde]

Det ble tatt opp tidligere at vi vurderte behovet for CU på denne Wikipediaen som lite og ville avslutte virksomheten. Det var ingen innvendinger mot det, og nå i forbindelse med åremålsvalget er det en passende anledning. Vi kommer til å frasi oss rollene nå. Haros (diskusjon) 12. nov. 2014 kl. 21:27 (CET)

Signeres – Danmichaelo (δ) 12. nov. 2014 kl. 22:19 (CET)
Hvem er "vi" i denne konteksten? — Jeblad 12. nov. 2014 kl. 22:43 (CET)
Det er vel vi som har hatt disse rollene. Jeg er en av dem. --Harald Haugland (diskusjon) 12. nov. 2014 kl. 23:01 (CET)
Og hvilken rolle er «CU-funksjon»? Jeg synes vi kan være flinkere til å unngå forkortelser i starten av tråder (forkortelser er greie i fortsettelsen). Hebue (diskusjon) 12. nov. 2014 kl. 23:21 (CET)
Jepp, snakk forståelig. Aner ikke hva det er snakk om her. TorbjørnS (ʦ) 12. nov. 2014 kl. 23:46 (CET)
(redigeringskollisjon)
"Vi" er vi fire som har hatt denne rollen det siste året.
Har rettet opp overskriften, beklager, den forkortelsen var svært opplagt for oss fire, men selvsagt nesten ikke brukt utenfor. Burde sett det selv. Haros (diskusjon) 12. nov. 2014 kl. 23:57 (CET)
Signeres også her. Jon Harald Søby (diskusjon) 14. nov. 2014 kl. 15:22 (CET)

<- Takk for innsatsen, dere fire! Skjønner jo at behovet på en liten wiki er relativt beskjedent, men hvor henvender man seg om man skulle mene det er behov for en IP-sjekk? Finnes det en rettledning på norsk noe sted? Asav (diskusjon) 13. nov. 2014 kl. 09:08 (CET)

@Asav: Det står noe her. Hilsen Nording/Dugnad 14. nov. 2014 kl. 17:35 (CET)
@Asav, Nording: Da henvender en seg til forvalterne på meta:Steward requests. Skal prøve å huske å oppdatere Wikipedia:CheckUser når vi formelt er ute av rollene. – Danmichaelo (δ) 18. nov. 2014 kl. 01:22 (CET)

Vi har jo visst dette en stund takk til de som har stilt opp i rollen og takk for at de passer på å få rollene avsluttet på en ryddig måte. Vi har behov for å endre noen av retningslinjene våre. Se Wikipedia:Tinget/Arkiv/2014-36#Endring_i_retningslinje_for_CU-sjekk_-_IP-kontroll. Jeg kan godt gjøre endringene, men da trenger jeg at litt flere enn et par stykker sier at forslagene er ok eller at noen kommer med andre forslag til endringer. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 18. nov. 2014 kl. 09:30 (CET)

Åremålsvalg av administratorer og byråkrater[rediger | rediger kilde]

Åremålsvalg av aministratorer og byråkrater er igang og pågår frem til 22. november kl. 00:00. Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg.

Forsøkene med maskinoversettelse, spesialsiden content translation[rediger | rediger kilde]

Eksempel på oversettelse med advarsel

Det blir nå gjort forsøk med å få til en spesialside ContentTranslation som delvis automatiserer oversetting av artikler mellom nærstående språk. Utviklerne åpner for at nettsamfunnene selv kan påvirke hvor den skal prøves ut. Fordi bokmål og nynorsk har litt erfaring med løsningene som brukes så tror jeg vi kan gi nyttige innspill til utviklerne.

Spesialsiden støtter seg på oversettelsesmotoren Apertium og denne gjør det som kalles grunn oversettelse (føringsgrammatikk) mellom nærstående språk. Det vil si at oversettelsesmotoren bruker regler for hvordan ord og fraser skal omskrives mellom språkene, men uten å se på den bakenforliggende meningen og uten å bruke statistiske sammenhenger. Desto likere språkene er desto bedre blir oversettelsen. Dette er annerledes enn Google Translate som bruker statistikk for å oversette tekst fra ett språk til et annet, og hvor selv nærstående språk kan gi oversettelser med store forskjeller.

Når en side oversettes så vil det bli laget utkast til oversettelser, og disse må så manuelt rettes. Hvis spesialsiden oppdager at det ikke blir gjort rettinger vil det komme opp en advarsel om at oversettelsen er ufullstendig. Utkastet på oversettelse vil forsøke å finne ut av lenker og annen formatering, men det er begrenset hva som tas vare på. Verktøyet er hovedsakelig en hjelp for å oversette av tekst, ikke formatering. Det sagt så er jeg litt imponert over hvor mye som beholdes.

Det står mere på sidene Apertium and Wikimedia: A collaboration that powers the Content Translation tool, First Look at the Content Translation tool og prosjektsiden mw:Content translation.

Jeg foreslår at vi ber om utprøving av denne spesialsiden, jeg kan ikke se noen umiddelbare store problemer. I første omgang mener jeg forsøket skal begrenses til språkparet bokmål og nynorsk fordi disse definisjonene allerede er ferdige. Vi kan muligens også inkludere dansk i et forsøk. (I denne sammenhengen er bokmål og nynorsk et språkpar.) — Jeblad 16. nov. 2014 kl. 04:45 (CET)

Gjør oppmersom på at verktøyet ikke er beregnet til å lage artikler, men er beregnet for brukere som er flytende i to eller flere språk fra før. Verktøyet er med andre ord beregnet for brukere som allerede er fullt ut i stand til å foreta oversettelser uten hjelp av "maskiner", men det er en starthjelp som kanskje letter arbeidet.
Ett poeng her er at de fleste nynorsk-brukere skriver bokmål flytende. Det motsatte er langt mer sjeldent. Svært mange bokmålsbrukere kan lese nynorsk, men de kan ikke skrive det. Dette er med andre ord ikke et verktøy som vil kunne hjelpe bokmålsbrukere å skrive nynorsk, de må først lære seg å skrive nynorsk. Der dette er mest aktuelt er for brukere som ønsker å oversette artikler fra bokmål til nynorsk. Det er her forskjellene i volum er størst, bokmål har flere artikler enn nynorsk.
Spørsmål. Slike programmer må basere seg på ordbøker. Hvor mange bokmålsord og hvor mange nynorske ord inneholder disse ordbøkene/ordlistene. Antall forskjellige ord, ikke inklusive forskjellige bøyningsformer. Hvor store er disse ordbøkene og hvor kommer disse ordbøkene fra? Dyveldi ☯ prat ✉ post 16. nov. 2014 kl. 10:02 (CET)
I forslaget ovenfor så foreslår jeg at vi bruker språkparet bokmål og nynorsk. Det betyr ikke at noen skal tvinges til å skrive nynorsk, det betyr derimot at bokmålsskribenter får oversettelsesstøtte når de skal oversette en artikkel fra nynorskform og til bokmålsform. Tilsvarende vil nynorskskribenter få støtte når de oversetter en artikkel fra bokmålsform og til nynorskform. Det er hovedtyngden av brødteksten som oversettes, ikke alle fagspesifikke ord. I tillegg er det noen kjente problemer med bokmål vs nynorsk, blant annet knyttet til kjønn. Det er flere slike problemer, antakelig er de fleste løsbare med mere ressurser og ikke minst mennesker som kan finne dem. Statistikk for ordbøkene (leksikonene) som brukes i Apertium er nok ikke helt enkel å forstå. På enkleste form har bokmål 180,312 rotformer og 969 paradigmer, nynorsk har 108,208 rotformer og 959 paradigmer, og språkparet 68,998 rotformer. Det er nok her nødvendig å gjøre oppmerksom på at det er flere typer definisjoner som inngår i disse ordbøkene, og jeg er ikke helt sikker på om en ren linjetelling gir mening. Det blir litt som «tenk på et tall», selv liker jeg «42». Hvis vi velger å bli med på dette prosjektet så er det nok en forutsetning at vi bidrar i produksjon av ordbøker og regelsett der vi ser det er mangler, men merk at det har vi (dvs nynorskfolka) allerede gjort i flere år så det er ikke noe nytt. Nøyaktig hvordan oppdatering vil skje kan vi komme tilbake til.
Systemet Apertium er kanskje nytt for en del av våre ferskere brukere. Dette er et system som har blitt diskutert i mange år, og som det også er gjort begrensede forsøk med. Systemet er et EU-sponset og brukes daglig til parallelloversettelser på flere språk. Nynorskutgaven av Wikipedia har gjort begrensede forsøk med systemet, noen helt tilbake i 2006, men med litt blandet resultat. Det er en nynorskside Wikiprosjekt Maskinomsetjing frå bokmål som kanskje gir svar på noen spørsmål. Hovedproblemet har vært at for lite av wikiformatering har blitt tatt vare på, dermed har de oversetting av artikler utløst for mye ekstraarbeid. De siste tilpasningene ser ut til å ha løst dette problemet. — Jeblad 16. nov. 2014 kl. 10:47 (CET)
Et språkpar består av ordbøker og regler for de enkelte språkene, og så en mindre ordbok og regelsett for kombinasjonen av språkene. Det siste er det som skal fange opp forskjellene, både de som er regelrette og de som er uregelrette. For eksempel skjer det en endring i kjønn når en endrer målform. Motoren Apertium gjør mye av dette regelbasert, og kan en skrive en regel så blir oversettelsen bra. Mye av det som er ikke følger enkle regler er vanskelig å identifisere, men der kan vi faktisk ha en svært viktig oppgave for når vi retter teksten så identifiserer vi slike uklare regler. Våre rettinger som vi gjør uten å tenke er det som gir grunnlaget for å lage nye regler. I tillegg vil vi produsere det som kalles et parallellkorpus og dette i seg selv er særdeles viktig. Slike kan andre bruke som en gullstandard når de lærer opp nye avanserte systemer for maskinoversettelse.
Jeg er veldig for at vi melder oss på utprøving av denne spesialsiden. Det er viktig å presisere at spesialsiden viser teksten før den er lagret, slik at det er helt klart hva som vil bli den endelige siden. Jeg kan ikke egentlig se noen andre ulemper enn at vi kan få en og annen dårlig oversettelse fordi noen har oversett advarsler om å korrekturlese oversettelsene. Hvis vi er redd for å få for mye artikler så kan vi begrense tilgangen til kun de som er autobekreftede. — Jeblad 18. nov. 2014 kl. 07:55 (CET)
Fant litt mer om prosjektet, inkludert en artikkel der Trondtr er med. Jeg synes dette virker interessant å prøve ut. – Danmichaelo (δ) 18. nov. 2014 kl. 21:43 (CET)
Det var en interessant artikkel! Jeg må innrømme at forskjellene i grammatikk er det som interesserer meg mest (og bekymrer meg). En god setning på bokmål er ikke nødvendigvis strukturert på samme måte på nynorsk hvis den skal være godt språk (eller?). Selve oversettelsesmaskinen ligger her: http://www.apertium.org/index.nob.html#translation . Den kan brukes direkte for den som vil. Hva foreslås i tillegg til dette? Dyveldi ☯ prat ✉ post 18. nov. 2014 kl. 22:21 (CET)
Spesialsiden vil åpne for direkte redigering av den oversatte teksten (bedre tekst ved førstegangs lagring), den tar vare på mer av formateringen (det betyr at oversettingen går vesentlig raskere), den legger til rette for bedre loggføring av hva som oversettes og hvordan (dermed får vi og andre tilgang til et større paralellkorpus), og den skaper grunnlag for feilretting av ordbøker og regelverk som brukes for oversetting (noe som øker kvaliteten på oversettelsene). Tekst blir ofte forlatt etter førstegangs redigering, dermed er det viktig at teksten holder en høyest mulig kvalitet når den lagres. Det er også veldig viktig at mest mulig av formateringen tas vare på. Bare det å skulle nøste opp hva lenkemål heter på nynorsk vs bokmål er en betydelig jobb. Det er veldig viktig få tilgang til et parallellkorpus av høy kvalitet, dette gjør det mulig å påvise en del språklige forskjeller som ikke er så lett å beskrive i regler. Det er den siste finpussen som blir gjort tilgjengelig på dette viset. Det finnes også metodiske feil som må påvises og rettes. Oppdateringene vi gjør vil ikke bare ha betydning for oss, de vil være viktige for alle som driver med ordboksarbeid.
Det diskuteres også å bruke translation memory, men dette er foreløpig på planleggingsstadiet. Dette er en slags minnefunksjon hvor en kan lagre spesielle språkkonstruksjoner slik at det er lett å gjenbruke dem. For de som gjør halvautomatisk oversettelse kan dette være viktig, for eksempel når de beskriver taksonomiske trær og standardinnledninger på biografiske artikler.
Vi bør også huske på at det vil komme flere språkpar over tid, dansk er alt tilgjengelig og et språkpar mellom svensk og dansk er under arbeid. Når et språkpar er definert er det mulig å gjenbruke en god del hvis et av de involverte språkene har et annet tilkoblet språkpar. Finnes språkparet bokmål-dansk og språkparet dask-svensk lages ferdig så kan det nesten mekanisk lages et språkpar bokmål-svensk og deretter et språkpar nynorsk-svensk. Det er lett å se for seg at dette vil få stor betydning for små nettsamfunn som nynorsk, islandsk og færøysk, men jeg tror det kun er et tidsspørsmål før de skandinaviske språkene knyttes mot tysk og engelsk.
Spørsmålet er ikke om dette skjer, spørsmålet er mer om vi vil være med. — Jeblad 22. nov. 2014 kl. 09:19 (CET)
Jeg synes det er en god idé å prøve ut. Bare det at den finner rette lenkemål er jo en stor hjelp ifht andre verktøy. --Chameleon (diskusjon) 23. nov. 2014 kl. 10:32 (CET)
Definitivt en god ide, signerer Jeblad og Chameleon!
Det er imidlertid ingen grunn til å vente med å ta Apertium i bruk. Jeg testet det for fire år siden, med ringe hell. Nå derimot, har Apertium-oversetteren blitt mye bedre til WP-bruk! De som er gode i både bokmål og nynorsk kan nokså lett legge ut sine artikler både på bm- og nn-WP.
Men Dyveldi har dessverre rett i at løsningen egentlig kun fungere for «brukere som er flytende i to eller flere språk», det vil si de som selv kan språkvaske artiklene etter apertiumoversettelsen. Alternativet er å merke oversettelsene med {{språkvask}}-mal og håpe at andre gjør jobben. Det ser ikke ut til å skje stort i nn-WPs språkvask-kategori, og kanskje heller ikke her på bm...? Kimsaka (diskusjon) 23. nov. 2014 kl. 15:04 (CET)

Avstemming om vi vil være med på utprøving av content translation[rediger | rediger kilde]

Utfra tidligere erfaringer så regner jeg med at vi må kunne vise til en avstemming. Forslår at vi stemmer over å ta ibruk spesialsiden for content translation på dette prosjektet (nowiki) som del av utviklingsprosjektet, og at vi stemmer over en uke fra 26. nov. kl. 00:00 til 2. des. kl. 24:00. At vi gjør dette som del av utviklingsprosjektet betyr at vi ikke stemmer over en konkret versjon av løsningen, men at vi blir med på utprøving av løsningen og at vi gir innspill til hvordan den skal være. Grunnlaget for at vi blir med på dette er at det finnes et noenlunde velfungerende språkpar mellom nynorsk og bokmål. Hvis andre aktuelle språkpar er aktuelle for utprøving så er vi også med på dette. Vi er deretter med på utprøving av løsningen til og med juni, hvoretter vi må avklare hvorvidt vi vil fortsette hvis dette ikke blir en funksjonalitet WMF ønsker å rulle ut. — Jeblad 25. nov. 2014 kl. 10:54 (CET)

Notis om kandidatartikkel: Runebomme[rediger | rediger kilde]

Artikkelen Runebomme er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Runebomme.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 16. nov. 2014 kl. 21:39 (CET) Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg.

Notis om kandidatartikkel: Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 2010–2014[rediger | rediger kilde]

Artikkelen Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 2010–2014 er nominert til WP:AA (God liste). Se Wikipedia:Kandidatsider#Liste_over_Norges_landskamper_i_fotball_for_herrer_2010.E2.80.932014.

Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg.

daterer denne av hensyn til arkiveringsboten --M O Haugen (diskusjon) 23. nov. 2014 kl. 16:52 (CET)

Community Liaison job openings at WMF[rediger | rediger kilde]

Hello! There are currently 2 job openings, and I thought someone here might be interested. Please pass it along, if you know someone who might be interested or a good fit for the Community Engagement team.

Specifically:

  • Community Liaison - this position will initially focus on working with the Flow team and also with the Editing (VisualEditor) team, mostly at non-English wikis; however, a lot of smaller or short-term tasks continually come up, so the WMF is particularly looking for someone who is adaptable, and with several diverse interests.
  • Community Liaison (Part time contract) - this part-time position will primarily focus on working with the Mobile teams, as the link explains.

If you need further information, feel free to send an email to cep@lists.wikimedia.org, but do *not* use this address to apply. Thanks! m:User:Elitre (WMF) 20. nov. 2014 kl. 12:45 (CET)

Oprydning i filer[rediger | rediger kilde]

Hej "naboer"! Jeg er fra Danmark, så jeg kan ikke skrive norsk. Men jeg håber at I forstår mig alligevel.

Nogle av jer har måske set at der er sket mange ændringer relateret til filer de seneste uger.

Jeg er ved at efterse alle filer fordi Wikimedia Foundation har startet et projekt med at rydde op i metadata.

Det betyder, at alle lisens maler skal opdateres. Det betyder også at der skal vare en mal med informationer på alle filer.

Det har længe været et krav at der på alle filer har skulle været en lisens og oplysninger om opphavsperson(er) og kilde. I januar 2006 blev der oprettet Mal:Ufullstendig filinformasjon, som kunne sættes på filer uden disse informationer.

Der er fortsat nogle filer, hvor ikke alle oplysninger fremgår tydeligt.

Det vil være en stor hjælp hvis nogle av jer vil hjælpe med at sjekke filerne (se fx Kategori:Autokategori for CommonsMetadata eller Kategori:Filer). Har I lagt filer op, kan I starte med dem :-)

Der er et tool man kan bruke til at sætte Mal:Information på (men det er ikke et krav). Hvis der mangler oplysninger må man gerne tilføje dem. Hvis brukeren stadig er aktiv kan man spørge brugeren.

Hvis brukeren ikke er aktiv, kan I måske finde et andet billede, og foreslå at slette det gamle billede.

Der vil nok blive nogle filer tilbage, som ikke kan flyttes til Commons, men som heller ikke ønskes slettet. Til slut må brukerne her på den norske Wikipedia beslutte, om man skal tillade "fair use". Jeg tænker, at det er lettere at beslutte, når alle frie filer er flyttet til Commons, og alle der ikke vil kunne brukes under "fair use" er slettet. --MGA73 (diskusjon) 21. nov. 2014 kl. 19:33 (CET)

Notis om kandidatartikkel: Nordøyan[rediger | rediger kilde]

Artikkelen Nordøyan er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Nordøyan.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. nov. 2014 kl. 16:54 (CET) Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg.

Forslag til endringer i kriterier for å stemme ved åremålsvalg[rediger | rediger kilde]

Jeg har i lengre tid stusset over kriterier som i sin tid ble satt for å kunne stemme ved åremålsvalg. To av kriteriene skjønner jeg nesten ikke hvorfor er der. Blant annet kriteriet om at man ikke kan ha vært blokkert mer enn 2 dager siste to måneder før valget starter. Her skjønner jeg ikke logikken. Skulle en erfaren bruker som har vært blokkert 2-3 dager 6 uker før valget, ha mindre evner til å vurdere enn en som ikke er blitt blokkert, eller som har vært blokkert 1 dag en uke før valget. Skjønner ikke at dette kriteriet gikk igjennom. Et annet kriterium er minst 30 redigeringer de siste to måneder før valget. Hva gjør en erfaren bruker med kanskje 40 000 redigeringer så mye mindre egnet enn en med 300 redigeringer som oppfyller kravene. Like ulogisk synes jeg minstekravene er; dvs bare 200 redigeringer og registrert i minst to måneder. Hva gjør en så fersk person egnet til å delta i et slikt valg?

Mitt forslag er at vi fjerner kravet om blokkering eller øker antall blokkerte dager betydelig (kanskje 2-4 uker siste måned). Samtidig ønsker jeg å senke antall redigeringer til 10-15 siste 4 måneder. Minimumskravene derimot bør økes betydelig. Hvertfall til 1000 redigeringer og vært registrert i minst 6 måneder.--Ezzex (diskusjon) 23. nov. 2014 kl. 21:22 (CET)

Jeg er et godt stykke på vei enig med Ezzex, men er skeptisk til å senke kravene til aktivitet:
--- Å ekskludere de som, med større eller mindre rett, har vært blokkert syns jeg er problematisk. I konsekvens kan jo en administrator frata en opponent stemmeretten?
--- Å kreve kun 30 redigeringer siste to måneder åpner for tilfeldigheter. Det blir for enkelt for en passiv bruker å «skuffe inn» 30 redigeringer i en fei bare for å skaffe seg stemmerett. Samtidig kan sjøl aktive, stabile bidragsytere miste stemmeretten om de ikke har redigert de siste ukene. Det kan finnes mange, helt akseptable grunner til noen ukers uteblivelse; reiser, sykdom, jobbsituasjon etc. etc. Det bør kreves vesentlig flere redigeringer, men regnes over et noe lengre tidsrom. (For eksempel minst 120 redigeringer siste fire måneder?)
--- En fartstid på minst 6 måneder og minst 1000 redigeringer høres fornuftig ut. Kimsaka (diskusjon) 23. nov. 2014 kl. 21:45 (CET)
Når det gjelder blokkering så kan jo dette også til en viss grad fremprovoseres av enkelte, nettopp i den hensikt å frata vedkommende stemmerett i forkant av slike valg.--Ezzex (diskusjon) 23. nov. 2014 kl. 22:20 (CET)
  • Her er gjeldene kriteriene og mine forslag til endringer i parantes:
    • har vært registrert i mer enn to måneder før avstemningen begynte (økes til 6 måneder)
    • har foretatt minst 200 redigeringer totalt (økes til 1000 redigeringer)
    • har foretatt minst 30 redigeringer de siste to månedene. (senkes til 20 redigeringer siste 4 måneder)
    • ikke har vært blokkert i mer enn to dager de siste to månedene (fjernes)
    • ikke er en bot. (samme)--Ezzex (diskusjon) 23. nov. 2014 kl. 22:41 (CET)
Ezzex kom meg litt i forkjøpet. Jeg tenkte at tiden var inne for en evaluering av hele åremålsordningen. Hovedspørsmålene som jeg mener trenger svar er:
  1. Hva var de(n) opprinnelige tanken(e) med ordningen?
  2. Fungerer den etter intensjonene? (Ezzex har et forbedringsforslag som virker bra uttenkt.)
  3. Hvis intensjonene ikke ansees oppfylt - hva så? Fortsetter vi i samme spor, eller tenker vi ut noe annet?
Slik ordningen funker per nå, er det som normalt avgitt ca. 40 stemmer per kandidat. Et betydelig antall av disse er de samme som ved tidligere avstemninger. Slik sett er WP selvkonserverende.
Jeg har lite lyst til å konkludere før andre har sagt noe til evalueringen. Kanskje det er for tidlig til å trekke sterke konklusjoner, men spørsmål bør stilles. --Bjørn som tegner (diskusjon) 24. nov. 2014 kl. 01:05 (CET)
En grense på 1000 redigeringer totalt er etter min mening for høyt. Jeg har vel knapt dette antallet selv!--Kristoffer hh (diskusjon) 24. nov. 2014 kl. 12:51 (CET)
Hensikten med stemmerettskriteriene var å prøve å sikre at de som avga stemme var rimelig innforstått med noWPs «indre liv» på flest mulige måter. Tallfesting var en måte å gi objektive kriterier på.Tallene kan alltids drøftes. Ikke bot er greit, men vi har gjemt sokkedukker. En sokkedukkeforsamling bør bare gis en stemmerett, mot at føreren evt. avstår. Men etter min mening er dette detaljer som en bør komme tilbake til etter en evaluering av hele prosessen, dersom en ønsker å fortsette. --Bjørn som tegner (diskusjon) 24. nov. 2014 kl. 14:36 (CET)

Marg:Jeg har lenge tenkt at disse administratorvalgene smått er en parodi. Som Bjørn som tegner påpeker avgis det kanskje rundt 40 stemmer per kandidat der godt over halvparten vel avgis av administratorkolleger/-venner, som dermed nesten gjør at administratorposten er selvkonserverende. Et nettsted som er basert på at man er kritisk ved det man gjør, oser av ukritiskhet når det gjelder valg av hvem som skal få bestemme på nettstedet. Det er for-stemmer fra alle kanter, og enigheten er vel aldri så stor her som ved disse valgene. Når en og annen mot-stemme tikker inn, så virker det som om det skal lages store diskusjoner av det, slik at man knapt tør ha egne meninger - og det kan virke som om det tryggeste er å stemme for alle, slik at man sikrer seg selv for-stemmer ved neste valg (det er jo stort sett bare administratorer som stemmer, som sagt).

Vi så et lite eksempel på at saker kan få administratorer ut ved forrige valg, der en alvorlig sak i forkant nok avgjorde deler av valget. Jeg tror administratorvalgene fungerer perfekt for administratorene, og reglene er vel laget av administratorer for administratorer. Hvilke regelendringer som burde gjøres skal jeg ikke komme inn på, men jeg mener det er vel så viktig å få opp oppmerksomheten rundt valgene:

Selv for meg, som følger med, er det nesten bare tilfeldig at jeg får med meg at det er administratorvalg, og jeg vil tro at her er mange brukere som ikke får det med seg, i og med at man kanskje ikke følger med på Torget/Tinget så alt for mye. Hvis folk derimot får det med seg, må jo noe være veldig galt i og med at interessen for valgene virker å være fullstendig død bortsett fra hos administratorer selv og et fåtall andre brukere. Jeg foreslår at man lager en mal:administratorvalg, som en bot sender ALLE registrerte brukeres brukerdiskusjonssider en uke eller noe før alle administratorvalg. Malen burde kort forklare administratorers rolle, viktigheten ved å stemme, hvordan og når man stemmer, en link til hvor man kan få mer informasjon og en link til hvor man kan sjekke om man er stemmeberettiget. TorbjørnS (ʦ) 24. nov. 2014 kl. 17:49 (CET)

Den opprinnelige tanken ved ordningen er at det både internt og eksternt tar seg svært dårlig ut at noen utnevnes for livstid. Dette mener jeg er det viktigste grunnlaget for åremålsvalg av administratorer. I tillegg kommer det at en nå faktisk har en mulighet for å få en administrator ut, enten ved at vedkommende stemmes ut, eller ved at en usikker kandidat trekker seg før valget.
Kriteriene for hvem som kan stemme må gjerne forenkles og listen gjøres lavere. Skal vi få større interesse for valget så bør vi kanskje se på om det skal kjøres sitenotice (melding som vises øverst på alle sider, som ved årlig innsamling), det ser jo alle. Ulf Larsen (diskusjon) 24. nov. 2014 kl. 18:18 (CET)
Systemet er kanskje ikke optimalt, men etter min mening fungerer administratorkorpset nå bedre enn for noen år siden, og det skyldes ikke minst at noen administratorer som var mer emosjonelt involvert enn godt var nå er ute. Sånn sett har ikke ordningen vært direkte mislykket, men det er mulig at vi kaster noen utmerkede administratorkandidater ut med badevannet, enten fordi de har trukket seg eller ikke ønsker å ta vervet fordi de finner de tilbakevendende avstemmingene ubehagelige. Forslaget om å gjøre åremålsvalgene mer synlige synes jeg er svært bra, og Ezzex' forslag om bedre kriterier for stemmeberettigede er absolutt verd å diskutere. --Kaitil (diskusjon) 24. nov. 2014 kl. 18:31 (CET)
Jeg er glad at flere enn meg synes dette burde diskuteres. Uansett synes jeg at blokkeringskriteriene burde fjernes, og i motsatt ende burde alle som deltar ha vært registrert i minst 5-6 måneder (for hva i all verden gjør en bruker med kun 2 måneders fartstid egnet til å delta i et slikt valg?).--Ezzex (diskusjon) 24. nov. 2014 kl. 18:55 (CET)
Intensjonene bak administratorgjenvalg er forsåvidt enkle:
  1. Sørge for at vi som er admin har vårt mandat fra de menneskene som utgjør nettsamfunnet i dag, ikke fra de som var her før. Evigvarende administratorer ville gitt et enda sterkere inntrykk av de negative «selvforsterkende klikk»-anklagene som også luftes ovenfor her.
  2. Sørge for at nettsamfunnet kan avsette admin som man ikke har tillit til. Tillit er ferskvare.
Ordningen slik den er i dag, fungerer greit i forhold til begge disse intensjonene. Sånn sett er den en suksess.
Stemmerettsreglerer nødvendige for å unngå at aktører med en agenda kan tromme sammen tilfeldige venner og kjente for å kuppe valgene. Dagens grenser kan selvsagt justeres, men etter min mening er dagens grenser bedre enn forslaget til Ezzex. Den samlede effekten av Ezzex' forslag er at gamle helter som nesten ikke er aktive lenger kan hentes ned fra hornet på veggen for å stemme, mens bidragsytere som har blitt med det siste året/halvåret blir holdt utenfor. Det er vel ikke helt heldig, i alle fall ikke hvis intensjonen er å unngå et inntrykk av at det bare er den gamle garde som stemmer på seg selv? Mvh M O Haugen (diskusjon) 24. nov. 2014 kl. 19:10 (CET)
Du har et poeng anng. gamle inaktive brukere, men det må kunne være rom for endinger på andre områder.--Ezzex (diskusjon) 24. nov. 2014 kl. 19:22 (CET)
Ja, vanligvis ligger jo kompromissene midt i mellom et sted :-) Mvh M O Haugen (diskusjon) 24. nov. 2014 kl. 19:26 (CET)
Ironi??--Ezzex (diskusjon) 24. nov. 2014 kl. 19:33 (CET)
Nei, bevares. En velment invitasjon til å finne løsninger. Mvh M O Haugen (diskusjon) 24. nov. 2014 kl. 20:04 (CET)

Her er gjeldene kriteriene og forslag til endringer fra Ezzex, med begrunnet nytt forslag fra Dyveldi:

  • har vært registrert i mer enn to måneder før avstemningen begynte (Ezzex foreslo: økes til 6 måneder)
    • Enig i 6 månder
  • har foretatt minst 200 redigeringer totalt (Ezzex foreslo: økes til 1000 redigeringer)
    • Synes 1000 er for mye og 200 er lite. Det passer bedre med 500 som er det samme som nedre grense for når en bruker kan bli autopatruljert. Det går også an å si at vedkommende skal være autopatruljert. Dette fordi innimellom kan det vel være brukere som har passert 500, men som fortsatt skal patruljeres på grunn av kvaliteten på bidragene. Det er fornuftig å ha samme grense som for autopatruljert.
  • har foretatt minst 30 redigeringer de siste to månedene. (Ezzex foreslo: senkes til 20 redigeringer siste 4 måneder)
    • Synes ikke dette skal senkes, kravet er ikke høyt.
  • ikke har vært blokkert i mer enn to dager de siste to månedene (Ezzex foreslo: fjernes)
    • Synes dette bør fortsatt stå, men det kan kanskje endres til «ikke mer enn tre dager de siste tre månedene.» Det er administratorene som blokkerer og de har som hovedregel god kontroll og blokkerer ikke uten grunn selv om det er for å gi brukeren en kort tenkepause. At en bruker både skal bli blokkert og så etterpå gis anledning til å stemme over en administrator som har blokkert vedkommende synes jeg ville være ganske støtende. Oppstår en slik situasjon så får heller brukeren ta opp saken på Tinget eller administratorenes oppslagstavle og be om å få blokkeringen underkjent av andre. Synes kravet godt kan heves fra 2 til 3 dager, 3 mistenker jeg er en ganske vanlig tall når det gis blokkeringstenkepause, men heves det til 3 dager så bør lengden det telles blokkeringsdager over også heves fra 2 til 3 måneder. Men det er jo viktig at administratorene er klare over at blir det for lange eller for mange blokkeringer så tar de fra en bruker stemmeretten (midlertidig). De bør imidlertid slippe å være særskilt varsomme og redde for motreaksjoner når situasjoner oppstår de siste månedene før et valg, det vil kunne føre til at de ikke fungerer godt som administratorer i tiden før et valg og det vil være feil.
  • ikke er en bot. (Ezzex foreslo: samme)
    • Grei å beholde.

På engelsk har de såvidt jeg vet ikke valg, men de har vel også andre regler for å avskilte en administrator som ikke fikser rollen. Vi har valg og valget er ikke hemmelig. Når vi først har valg så må vi ha et minimum av regler som hindrer sokkedukker eller sovedukker i å stemme ved valgene. Vi kan ikke gi oss til å IP-kontrollere alle som har avgitt stemme for å sjekke for mulige sokkedukker. Det bør heller ikke være mulig å mobilisere til nyregistrering av støttespillere kort før et valg og så bli valgt eller stemt ut på et slikt grunnlag. Det bør være et minimum av aktivitet på en konto samt et minimum av seriøsitet (autopatrolled) for å kunne stemme, brukeren bør være litt kjent med Wikipedia.

Det som forbauser meg ved valgdeltagelsen er at forholdsvis få administratorer deltar. Det er tross alt dem kjenner de andre administratorene i rollen som administrator best og har best grunnlag for å mene noe ved gjenvalg. Grensen for å bli valgt er minimum 25 stemmer for og ingen mot og da er jeg ikke så bekymret for at omkring 40 deltar. Det hadde selvfølgeig vært ønskelig med flere og en sitenotice tror jeg kan være en god idé. Jeg tror også at etterhvert vil det at kandidatene lager en kort egenpresentasjon vil gjøre det lettere å stemme, da har de sagt noe som de som stemmer kan gi sin støtte til. Men når kandidatene får inn omkring 40 stemmer så er det jo ikke akkurat noen tvil om at de har Wikipedia samfunnet sin støtte og det kan jo hende at mange ikke stemmer fordi de tenker at det ikke er nøvendig, at det ikke spiller noen rolle om det kommer inn 40 eller 41 stemmer. Dyveldi ☯ prat ✉ post 24. nov. 2014 kl. 20:21 (CET)

Ved slike avstemninger er der egentlig tre alternativer. Man kan stemme for, mot, eller avstå å stemme for en enkelt kandidat. Alle tre har vært brukt også denne gang.
Jeg prøver å tenke alternativt: Finnes der andre måter å løse samme problemet på? Det er ikke bare morsomt å stille til valg der en må regne med motbør, så saken har en personlig side for den enkelte administrator som er på valg. Det er trolig lettere å la være å flagge meninger i saker som kan være viktige.
Jeg tenker at WP har så mange som har meningspotensiale og ikke nødvendigvis i tråd med gjeldende måte å forholde seg til ting på. Så lenge en klarer å avstemme seg i tråd med konsensus bør det være selvsagt at en kan framføre meninger, støtte meninger og argumentere mot hvem det skulle være uten å være redd for å bli blokkert eller ostrakisert så lenge en holder et rimelig saklighetsnivå og ikke bruker hersketeknikker.
Kan det for eks. tenkes at det holder med en botoperasjon et par ganger i året som spør den enkelte admin-kandidat om hvordan det står til: Trengs adminverktøyet og er ståpåviljen (fortsatt) tilstede?
For ekstreme tilfeller av surr, er der regler for hvordan de-sysope. Riset bak speilet finnes derfor okke som.
For mange - kanskje de fleste - oppleves nok adminvalget som en grei måte å få fornyet tillitsvotumet på. Greit nok det - men trengs det hvis en aldri har gjort noe som administrator, som har møtt saklig kritikk eller motbør via de kanaler vi har?
Som en bemerket om meg: «litt kontroversiell» for: ja jeg har gjort feil av og til, men har nå også mottatt en del meldinger jeg har satt pris på, om at en del av det jeg gjør oppleves som litt verdifullt for WP. Men bare så det er nevnt: Jeg vurderte å trekke meg. Så tungt tok jeg forventningene om motbør og ikke-gjenvalg.
Ut fra dette gjentar jeg spørsmålet: Kan vi finne et bedre svar på utfordringene som åremålsvalget er ett av trolig flere mulige svar på? --Bjørn som tegner (diskusjon) 24. nov. 2014 kl. 22:34 (CET)
Jeg har ingen sterke meninger om administratorer og valg/gjenvalg av dem, men jeg tillater meg å være mot noe som flere har nevnt som et virkemiddel for økt valgdeltakelse: annonsering gjennom site-notice. Vi bør ikke forstyrre den allmenne bruker av leksikonet med interne prosedyrer. Hilsen --GAD (diskusjon) 24. nov. 2014 kl. 23:04 (CET)
Beklager, det har du selvfølgeig helt rett i GAD, jeg tenkte ikke langt nok. Eventuell annen annonsering enn på Ting og Torg må nok foregå på brukersidene hvis det finnes en metode/bot som kan varsle alle som har redigert siste år (eller alle som har stemmerett). --Dyveldi ☯ prat ✉ post 24. nov. 2014 kl. 23:39 (CET)
Her et mulig alternativ (jeg har forsøkt før, uten unntak møtt med talende taushet): et system med rent åremål, dvs at alle som har vært administrator en viss tid må ha en periode som menig bidragsyter før de eventuelt stiller til administratorvalg på ny. Dermed kan de opprivende utstemmingene erstattes med opprivende innstemminger, vel, i det minste får de som frykter utstemminger anledning til å gi seg helt ubemerket. En annen hensikt med forslaget er å forsøke å motvirke tendensen til den typen korpsånd som kan utvikle seg i organisasjoner som må slutte rekkene mot en truende omverden (eksempelvis politi, yrkesmilitære, administratorer), ved at administratorene får en oppfriskning av hvordan tilværelsen som menig bidragsyter arter seg. Jeg innser at problemene med å skaffe nok administratorer gjør at dette alternativet kanskje har best av å ligge helt stille akkurat nå, men det går an å ha det i bakhodet. Det løser noen problemer, men skaper også nye. --Kaitil (diskusjon) 24. nov. 2014 kl. 23:16 (CET)
Dette er med en avsporing av debatten og jeg vil be både deg og andre om å holde dere til det som er debatten.--Ezzex (diskusjon) 24. nov. 2014 kl. 23:34 (CET)
Flere har tenkt den tanken du nevner, men jeg er enig i at det nok vil være vanskelig å gjennomføre i praksis. Blue Elf (diskusjon) 24. nov. 2014 kl. 23:42 (CET)
Hmm! her var det i hvertfall en tanke som er kreativ. Kanskje det kunne gjøre det lettere for noen å melde seg? To år går i hvertfall ganske fort.
Men å oppleve livet som «menig bidragsyter» er ikke vanskeligere enn å opprette seg en sokkedukke eller glemme å logge seg inn, og ta en titt på verden slik den da virker. Jeg tenker meg at det i undervisningsøyemed kan være greit å kunne demonstrere både endringer sett med bidragsyter-, patruljør- og administratorskjermbilder ved bruk av egne sokkedukker. Da er det allerede lagt opp for en forsøksvirksomhet på egen hånd. Men backloggen på ca 2000+ røde utropstegn tilsier at patruljører og adminer med patruljeringslyst er litt mangelvare.
Jeg har litt problemer med innvendingen mot site-notice. WMFs årlige kronerulling er da en form for «verdensintern prosedyre». Admin-valg er både internt og berører samtidig flere enn de involverte. Om forsiden og et par andre utvalgte sider får slik melding kan jeg forsvare det. Notis på absolutt alle sider vil jeg ha problemer med. Da måtte det være som brukermeldinger der en bot hadde avklart at vedkommende hadde stemmerett. Det er mulig at også et par fire IPer ville ha fått slik melding. --Bjørn som tegner (diskusjon) 25. nov. 2014 kl. 00:01 (CET)
Et alternativ er å informere i toppen av overvåkningslista; på enwiki står det p.t. diverse info der. Hilsen Nording/Dugnad 25. nov. 2014 kl. 01:29 (CET)
Ikke spre urelatert info på spesialsider, det reduserer deres nytteverdi. Det finnes bedre måter å varsle på, og flere kommer, så varsling er ingen problem. — Jeblad 25. nov. 2014 kl. 02:47 (CET)
Ved ettertanke er endrer jeg mening og støtter GAD og Jeblad når det gjelder bruk av sitenotice, det blir alt for lite treffsikkert.
Det enkleste er ofte det beste, hva med å si at stemmerett har den som har oppnådd autopatrol eller tilsvarende? Ut fra statistikksiden så har vi da rundt 900 som kan stemme. Ulf Larsen (diskusjon) 25. nov. 2014 kl. 09:08 (CET)
Hvis vi bruker autoconfirmed som krav så kan siden for avstemming være halvbeskyttet for å sile ut de som kan stemme. Det tror jeg er en god idé. Det kan imidlertid bli et problem å avsløre stemmejuks hvis vi ikke har krav om nylig aktivitet. Dette kravet kan godt være mye videre enn dagens, 10 bidrag siste 6 måneder og ikke blokkert når stemme avgis for eksempel. Dette tror jeg vil gi antall stemmeberettigede i samme størrelsesorden som kolonne C i Zachtes statistikk. Litt flere bidrag over litt lengre tidsrom, antakelig 400-500 brukere.
Det finnes også en utvidelse for avstemminger som er satt opp på alle prosjekter, også her. Bruker vi denne så kan vi muligens redusere eller fjerne kravet til nylig aktivitet. Ulempen med denne modulen er at den er litt vanskelig å bruke, og vi ender antakelig opp med å be om hjelp hver gang vi skal gjøre en avstemming. Kanskje lar den seg forenkle noe (i praksis ha en spesialside for å sette opp avstemminger), men da må vi ha noen on wiki som vi har tilstrekkelig tiltro til som kan organisere avstemminger (muligens en byråkrat eller en egen rolle).
Det er også mulig å lage drop through-avstemminger, hvor admins beholdes hvis det ikke er tilstrekkelig mange som ønsker å stemme over dem. Ellers finnes det et utall alternative løsninger, kanskje vi skulle se mer på dem og ikke låse oss i åremål. — Jeblad 25. nov. 2014 kl. 10:08 (CET)

Trekker inn':Jeg tror vi har godt av å gå gjennom kriteriene, og Ezzex skal ha takk for å ta opp saken. Jeg tror ikke alle forslagene til Ezzex er helt der jeg vil ha dem, men med noe flikking blir det nok bra. Når det gjelder kravet om blokkering, er jeg i utgangspunktet enig med Ezzex i at dette bør vekk, men jeg ser også Dyveldis poenger. Hva med en slags "klausul" om at en blokkering kan føre til tap av stemmerett om dette blir tatt opp i sak på Tinget i sammenheng med blokkeringen. Dette vil sjeldent være aktuelt, men i saker som "Luken-saken" er det naturlig. (Og la oss ikke ta diskusjonen om den nå. Jeg bruker den som illustrasjon, da det som blir hevdet om Luken [sant eller usant er opp til leseren] gjør det naturlig at tap av stemmerett ville være relevant [og jfr. sokkedukke-politikken].)
Når det gjelder TorbjørnS' kritikk mot valgene mener jeg den ikke treffer. Flere administartorer har blitt avsatt, ofte med mange motstemmer fra andre administratorer (jeg har selv vært en av disse). At det ikke var slik denne gangen var kanskje et utslag av at vi har gått noen runder og blitt ferdig med de fleste av disse sakene? Jeg vet ikke. Uansett mener jeg åremålsvalgene fungerer bedre enn TorbjørnS gir uttrykk for. Mvh 3s (diskusjon) 25. nov. 2014 kl. 11:05 (CET)

Merk at kravet om blokkering ikke bare gjelder for blokkering på to dager, men det gjelder også for siste to måneder. Det vil si at vi har ingen regel om blokkering som har gått ut for mer enn to måneder siden, såsant den har gått ut innen de to første dagene av siste to-månedersperiode. Jeg tror ikke det egentlig spiller noen rolle om noen har vært blokkert såsant vedkommende er avblokkert i løpet av stemmeperioden. Akkurat det er en forutsetning for å kunne stemme. — Jeblad 25. nov. 2014 kl. 13:48 (CET)
Til Jeblad. Ja du tror, men det holder ikke her.--Ezzex (diskusjon) 25. nov. 2014 kl. 18:22 (CET)
Fra Wikipedia:Administratorer som er gjeldende reglement:
Stemmeberettiget er brukere som:
  • har gjort minst 200 redigeringer totalt.
  • har vært registrert i mer enn to måneder før avstemningen begynte.
  • ikke har vært blokkert i mer enn to dager de siste to månedene.
  • har hatt minimum 30 redigeringer de siste to månedene.
  • ikke er en bot.
Tror det er udiskutabelt at regelen om blokkering gjelder for to dager og de to siste månedene. — Jeblad 25. nov. 2014 kl. 18:32 (CET)
Men det farlige er at noen administratorer kan tenkes å forsøke å blokkere enkelte andre ene og alene for å forhindre at de får stemme. Man prøver kanskje å blokkere for tre dager eller mer. Kanskje man fremprovoserer ting. Onde hensikter. Hilsen Besøkende--85.166.156.163 25. nov. 2014 kl. 18:46 (CET)
Ingen grunn til å gjøre slike antagelser IP-adresse. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 25. nov. 2014 kl. 19:04 (CET)
Jeg har ingen spesiell grunn til å tro at slikt misbruk av blokkering har forekommet, men jeg forstår bekymringen og vil støtte at regelen som stopper blokkerte tas ut av kravene til de som skal være stemmeberettigede. Blue Elf (diskusjon) 25. nov. 2014 kl. 22:49 (CET)
Enig i mye av det 3s uttrykker. Viktigste for meg er å fjerne blokkeringskriteringene. Det er også helt meningsløst å gi en med 200 redigeringer, og kun to måneders erfaring, stemmerett (hvilken forutsetninger kan en slik fersk bruker ha). Dette bør økes til minst 4 måneder og kanskje 500 redigeringer.--Ezzex (diskusjon) 25. nov. 2014 kl. 18:20 (CET)
Beklager Ezzex, men jeg er ikke enig i at blokkeringskriteriene skal fjernes. Men jeg synes det godt kan økes til 3 dager. 3 fordi 3 har en tendens til å være et litt "magisk" "tenk på et tall" tall. Det er lettere å velge 3 enn 2 selv om regelen burde være det kortere valget. Øker vi til 3 vil én blokkering på 3 dager være innenfor og ikke føre til tap av stemmeretten. Men jeg synes nok at brukerne bør gjøre sitt beste for ikke å bli blokkert (det er tross alt ikke noe administratorene gjør lettvint og sånn uten videre) og øker vi til 3 dager synes jeg at en periode på 3 måneder er passe lang.
Når det gjelder 200 redigeringer så synes jeg det er lite og at godkjenning som autopatruljert er passe. Autopatruljert skal jo heller ikke automatisk komme ved 500 redigeringer, men det skal vurderes om brukeren er tilstrekkelig erfaren til at det ikke er nødvendig å passe på hvilke bidrag som kommer. Og nei jeg synes ikke det er meningsløst å sammenligne, blokkeringer har som sagt som alt overveiende hovedregel gode grunner og da kan godt brukeren få lov å vente til neste valg med å stemme.
Hos oss er det jo også slik at vi tillegger stemmen vekt. På engelsk så tillegger de argumentene vekt og der stemmes det ikke, det diskuteres om den foreslåtte administrator er skikket, og de ser på argumentene som fremmes, men har ingen absolutt regel om antall «oppose» og «support» selv om de som regel ligger på mellom 70-80% for. Kandidatene får dessuten en rekke spørsmål de må svare på (Eksempler her: en:w:Wikipedia:Requests for adminship, en:w:Wikipedia:Requests for adminship/Northamerica1000 2 en:w:Wikipedia:Requests for adminship/I JethroBT en:w:Wikipedia:Requests for adminship/Jackmcbarn en:w:Wikipedia:Requests for adminship/Dodger67 en:w:Wikipedia:Requests for adminship/Jacobfeliciano1 en:w:Wikipedia:Requests for adminship/Vladimirrizov2 og sammenligner vi disse diskusjonen med de kommentarene som noen få kommer med i våre valg så er forskjellen stor. Hos oss kommer det kommentarer i tillegg til stemmen til få av kandidatene og våre kommentarer er stort sett svært begrenset sammenlignet med det som gjøres på engelsk. Hadde en bruker som var blokkert forsøkt seg på å kommentere admnistratoroppnevninger på engelsk så regner jeg med at blokkeringen ville blitt kommentert og veid (i tillegg til resten som diskuteres) og kanskje ikke så fristende for den tidligere blokkerte å utsette seg for. Såvidt jeg kan se er alternativet til valg det engelske systemet og det er kanskje litt voldsomt.
Jeg tror heller ikke at det bør være obligatoriske pauser mellom åremålene slik Kaitil lufter. Jeg synes det er viktig å ta vare på erfaring og at det er viktig med kontinuitet. Jobber du ikke med admnistratoroppgaver i det hele tatt i ett år eller to så er det mye erfaring som går i glemmeboka underveis og jeg tror at fler enn nødvendig ikke vil stille til nyvalg hvis det innebærer en av/på tilværelse som admnistrator. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 25. nov. 2014 kl. 19:04 (CET)

250 UA - 1036 totalt[rediger | rediger kilde]

2 - blå.svg5 - blå.svg0 - blå.svg

I og med at Strilekrigen ble godkjent som Utmerket artikkel i dag, har vi nådd 250 UA-artikler. I tillegg har vi 637 AA og 149 (snart 150!) GL/GP; tilsammen 1036 stjerneartikler. Alt i alt er dette en imponerende innsats. Det gjør at Wikipedia kan være nyttig for leserne våre på mange ulike måter, alt fra de som skal sjekke en idrettsprestasjon eller en skuespillers alder, til alle som trenger en grundigere, reflekterende tekst.

Takk til 3s som har skrevet om Strilekrigen, og til alle andre som har skrevet, flikket og bidratt til de 250 og de 1036. Wikipedia trenger mange typer ferdigheter og engasjement for å fungere: teknikere, patruljører, breddeskrivere, hurtigskrivere, dybdeskrivere. Alle disse stjernene er et tegn på at vi gjør noe riktig, tror jeg. Overfladisk sett kan det se ut som om det er en gjeng gjengangere som skriver mange av artiklene, men det er tidligere dokumentert at svært mange har vært innom med en eller flere kandidatvurderte artikler/lister. I dag kan vi tenne ei kake med 250 lys (steng røykvarsleren først....) og klappe hverandre på skuldrene for en liten milepæl. Mvh M O Haugen (diskusjon) 24. nov. 2014 kl. 09:31 (CET)

Facebook like thumb.pngLiker Kjersti L. (diskusjon) 24. nov. 2014 kl. 09:42 (CET)
Facebook like thumb.pngLiker Og så må det i denne sammenhengen rettes en stor takk til M O Haugen som i alt for stor grad blir stående nesten alene med ansvaret for dette viktige arbeidet. Morten gjør en kjempejobb med dette. Takk, Morten! Mvh 3s (diskusjon) 25. nov. 2014 kl. 11:07 (CET)
Det er imponerende tall, syns jeg! Signerer også 3s. Haakon K (diskusjon) 26. nov. 2014 kl. 04:46 (CET)